som de fleste arbeidstagere oppfatter som ganske rimelige, kan nå
også bli innført for vitenskapelige ansatte ved våre universiteter.
Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø har allerede gjort det.
Der må forskerne møte frem på jobben hver dag. Finner de ut at de heller
vil bli hjemme, og jobbe derfra, må de ha en god grunn. Dreier det seg om
flere dager, må de spørre om lov på forhånd. Og ikke nok med det: De må
også fortelle sjefen sin hva de driver med.
Nå vurderes det å innføre ordningen på hele Universitetet i Tromsø,
melder internavisen Tromsøflaket.
Ikke så lett
Det har vært sagt at professor er det
vanskeligste å bli, men det letteste å være. Bakgrunnen er at en
vitenskapelig ansatt har "forskningsfri" halvparten av arbeidstiden. Det
vil si at for eksempel en professor eller en amanuensis bare skal bruke
halvparten av arbeidstiden til undervisning og veiledning av studenter.
Resten av tiden er han eller hun fri til å forske.
Men ved juridisk fakultet i Tromsø vil de bort fra begrepet
"forskningsfri", og heller snakke om forskningsplikt, eller
forskningsrett. Halvparten av arbeidstiden er nemlig ikke til fri
disposisjon til å gjøre hva man vil, hvor man vil. Da skal det forskes.
Fortrinnsvis på egen arbeidsplass.
Som andre i staten
Rektor Tove Bull ved Universitetet i
Tromsø slår fast at vitenskapelig ansatte har samme arbeidsplikt som andre
i staten.
- Men de har stort sett fått gjøre som de vil, så lenge de gjennomfører
den undervisningen, og utfører de administrative oppgavene, de er satt
til, sier Bull.
Hun mener dette blant annet fører til en urettferdig arbeidsbelastning
fordi de som tilbringer mye tid på arbeidsplassen, må ta seg av en
uforholdsmessig stor andel av henvendelsene utenfra.
- Det svekker også universitetenes legitimitet som samfunnsinstitusjon
at de ansatte ikke er å få tak i på arbeidsplassen, mener Bull.
Ved juridisk fakultet er erfaringene med ordningen som har vært
praktisert i ett år, delte. Mange oppfatter reglementet som en fordel,
fordi det fastslår retten til å forske.
Men det har også ført til heftige protester - fra det fakultetsledelsen
betegner som et lite mindretall. Reglementet oppfattes av dem som en
innskrenkning av den frie forskningen.
Ved Universitetet i Oslo er kontrollen med den enkelte ansatte overlatt
til instituttene. Universitetsdirektør Tor Saglie mener det ikke er behov
for sentrale regler utover den avtalen Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (KUF) har inngått med det vitenskapelige
personalets organisasjoner.
Mer formalisert
Han mener arbeidsforholdene er blitt mer
formalisert de siste årene. Blant annet er instituttbestyrernes ansvar som
arbeidsledere nå klart presisert.
- Men fortsatt opplever man ved henvendelse til Universitetet at
instituttene ikke vet hverken hvor ansatte er, hvordan man kan få tak i
dem, eller når de er tilbake på plass?
- Dersom det skjer, er det brudd på de bestemmelsene vi har, sier
Saglie.
Nyvalgt leder i Norsk Forskerforbund, professor Kolbjørn Hagen ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), sier han ikke har
noen innsigelser mot reglementet ved juridisk fakultet i Tromsø, så lenge
de ansatte ikke har noe imot det.
- Men jeg vil advare mot ordninger som fører til mer byråkratisk arbeid
som stjeler tid fra forskningen, sier Hagen.
