Samerett:

Gjenreising av et folk

Med utgangspunkt i oppbyggingen av sametinget samt at man i norsk rett prøver å rehabilitere samene som folk, tilbyr Institutt for rettsvitenskap undervisning og eksamen i samerett. Samerett som spesialfag er spesielt for Universitetet i Tromsø, sier Ánde Somby, stipendiat i rettsvitenskap. Tiden vi er inne i med tanke på EU og Barentsregionen gjør samerett til et spennende og engasjerende emne.

Institutt for rettsvitenskap (IRV) tilbyr, foruten spesialfagene havrett og international trade law, samerett.
Bakgrunnen er at universitetet har et særlig ansvar for utdanning og forskning i spørsmål som er av interesse for samene. Spesialfag er faglig fordypning på 4. avdeling, jus, og det er ikke obligatorisk. Samerett berøres også på 3. avdeling under tingsrett, og det inngår dessuten som en del av urbefolkningsrett på 4. avdeling.

Hva er samerett?

Samerett er i følge Ánde Somby en ny rettsdisiplin hvor juridiske spørsmål særskilt for samer inngår. Faget består av 4 elementer, forvaltningsrett, en rettshistorisk del, en tingsrettslig del og språkrettigheter.
Forvaltningsrett omfatter temaer som kompetanse og valgregler angående sametinget, for eksempel spørsmålet om hvilken bestemmende myndighet sametinget kan tenkes å ha. Den rettshistoriske delen dreier seg om samenes rettshistorie, og samenes historiske rettigheter, forklarer Ánde Somby.
Videre spør Somby "Hvem eier Finnmarksvidda?" og svarer i samme åndedrag:
Da kommer vi inn på den tingsrettslige delen som vedrører samiske bruksrettigheter både på vidda og ellers i landet, f.eks. fiskerettigheter.
Språkrettigheter handler om hvilken status det samiske språk skal ha. Eksempler er spørsmål om hvorvidt forvaltningsorganer må besvare henvendelser på samisk og hvordan samiskundevisning i grunnskolen skal gjennomføres.

Få studenter

Samerett hadde 9 studenter i fjor og 5 i år.
Det er altså forholdsvis få studenter som fordyper seg i emnet, og det blir dermed nær kontakt mellom foreleser og studenter, smiler Somby og legger til at samiske studenter er den primære målgruppen.

Visjoner

Samerett har utgangspunkt i at sametinget er under oppbygning og at det dermed er behov for jurister med spesialkompetanse. Dette gjelder i følge Somby for eksempel påtalemyndighet, hvor samisk rettsoppfatning prøves mot fortolkning av norsk lovbestemmelse.
Bakgrunnen er at man i norsk rett prøver å rehabilitere samene som folk og at man da må se nærmere på rettslige problemstillinger som springer ut fra at samene har en genuin kultur, sier Somby.

Samisk rettsoppfatning

Den samiske rettsoppfatningen er spesiell fordi samene har hatt en muntlig kultur. Rettsoppfatningen er ikke nedskrevet i lovparagrafer, samene har med andre ord ikke noen lovtekst å forholde seg til, forteller Ánde Somby. Den samiske rettsoppfatning kan komme til uttrykk i beretninger og joiketradisjon.
Vi trenger derfor en kompetanse til å supplere den mangelen som det tradisjonelle norske rettslige begrepsapparat har for å møte samene som muntlig kultur.

Retten til land og vann

Samiske områders rettslige beskyttelse er aktuelt nå angående saken med Rio Tinto Sink.
Er de samiske områder "fritt vilt" for ethvert gruveselskap? undrer Somby. Dette kommer inn under den tingsrettslige delen av samerett og berører samerettsutvalgets nylige innstilling og Den Norske Stats forhold til samene.
Man står her overfor to kulturer med hver sine anskuelsesformer og med hver sine grunnleggende ideologier, sier Somby.

Verdikonflikt

Spørsmålet om eiendomsretten til jorden reiser et grunnleggende spørsmål om forholdet mellom mennesket og jorden. I den vesteuropeiske tekningen anses jorden som et objekt som det gjelder å legge under seg og utnytte på mest mulig lønnsom måte. At jorden også kan anses som subjekt, kjenner vi fra atskillige naturfolks kulturer. Et subjekt, en mor, kan du ikke uten videre legge under deg og ha som mål å starte en mest mulig lønnsom utnytting av henne. I tradisjonell samisk kultur søkte man eksempelvis om byggetillatelse fra jordens folk (de underjordiske) for man oppførte sin gamme eller sitt fjøs, så det kan med andre ord ha vært forbundet med store problemer å markere eierskap over jorden. Jorda har autonomi og kan dermed ikke eies. Jeg tror det er nødvendig å drøfte slike ting for å kunne ta stilling til om staten kan anses som eier eller om samene burde få forvaltningen over land og vann i Finnmark, sier Ánde Somby.

Indianernes erfaringer

Somby har i sommer vært i Oklahoma og holdt innlegg i et symposium om urbefolkningers suverenitet.
Jeg fortalte om den rettslige situasjonen i Norge med hensyn på samenes autonomi, altså i hvilken grad sametinget innebærer sjølstyre for samer, forteller Somby.
På spørsmål om indianerne har mye å lære av samene svarer Somby at det kanskje er omvendt; indianerne har kommet mye lenger med å forholde seg til en egen rettserfaring.
Og med dette som bakrunn er det bare å konkludere med at samerett er et viktig og spennende fag i tiden.