Joikende villplante

Ánde Somby er nå halvveis ferdig med doktorgradsavhandlingen "Juss som retorikk', som han begynte med høsten -92.

Jeg er glad i prosjektet og de som jeg arbeider sammen med på Institutt for rettsvitenskap her ved Universitetet i Tromsø, sier han. Avhandlingen handler om hva som gjør at juridiske argumenter blir overbevisende.

Tilnærmingen til dette spørsmålet skjer ved hjelp av den klassiske retorikk; strategien om hvilke midler en tar i bruk og hvordan en påvirker medmennesker gjennom overbevisning.

Alta-dommen

- Juss som retorikk viser seg best i samerettslige diskusjoner. Her kommer både politisk og internasjonal juridisk retorikk inn. For eksempel hadde Alta-dommen en enorm politisk virkning, og all motstand mot vannkraftutbyggingen døde ved den. Alta-dommen viser også hvilken enorm retorisk sprengkraft dommer fra høyesterett har.

Han mener at det er fem ting som har betydning for om juridiske argumenter har overbevisende kraft: Hvem som argumenterer, at f. eks. herredsretten og høyesterett har ulik autoritet. Innholdet i argumentene har betydning, og også måten de presenteres på, f. eks. muntlig eller skriftlig.

I samisk rettstradisjon har en muntlige kilder. Norsk rettstradisjon er basert på tekstmateriale som er mer kronglete, men også mer presist.

Hvor en snakker har også betydning, jamfør et julebord kontra en rettssal.

- Det aktiviserer en delteori om at rettslige uttrykk blir supplert med ikke-tekstbaserte uttrykk. For eksempel er det ikke tilfeldig at dommeren har svart kappe og at en må reise seg for ham i rettssalen. En kan trekke sammenligninger mellom rettssalen og kirken. Fellestrekk er at en tror på noe og at en skiller allmuen fra presten eller dommeren.

Hvem en snakker til har også betydning, og det er stor forskjell på om du snakker til høyesterett eller at høyesterett sier noe til deg.

Ánde Somby var ferdig jurist fra Universitetet i Oslo våren -87. Han fulgte undervisning i samerett, og tok juss og EDB som spesialfag. Deretter jobbet han som førstekonsulent i Kommunal- og Arbeidsdepartementet i et år.

- Det var et morsomt år, og vi hadde et flott arbeidsmiljø på kommunalavdelingen. Folk var hyggelige, og jeg hadde noen å være barnslig sammen med, smiler han.

Etter Oslo bar det til Narvik og jobb som dommerfullmektig i Ofoten herredsrett. Så var det Vadsø som stod for tur, og her arbeidet Ánde Somby i tre år som advokatfullmektig og senere advokat- blant annet med samerett.

- Jeg ble stipendiat her i Tromsø i 1992, og må si som ho bestemor at jeg fikk stikkpenger. Så jeg blir dr. juris. når jeg er ferdig, ja kanskje til og med dr. Iuris...

Ánde Somby er fra Tana, nærmere bestemt ved den store elv eller Deatnu som stedet heter på samisk. Familien drev med reindrift, og anskaffet seg hus for første gang da Ánde var liten. Han er yngst av fire søsken.

Sommerboplassen var på Nordkynnhalvøya og vinterboligen var i Tanadalen. Der bodde familien i lavvu eller lånte hus hos kjenninger.

- Jeg var den minste i en storfamilie, og det er nok den beste oppveksten du kan få på den vestlige halvkule. Alle er glade i deg og fine mot deg, og de forteller historier. Det er veldig flott.

Men møtet med skolen ble jævlig tøft, som Ánde Somby uttrykker det. Han gikk på barneskolen i Sirma, og fikk konfrontasjoner ned skolen som system fra første dag. Han tror at en av årsakene til dette er at han var vant til å bli Iyttet til, mens han nå ble møtt av et mer vestlig, autoritært system hvor regelen var at unger skulle holde kjeft. Han ble kjent som en drop out-elev til i midten av 9. klasse.

- Da ble jeg samepolitisk engasjert og fant ut at det var få jurister blant samene. Jeg begynte å konsentrere meg om skolearbeidet, og tok 10. skoleår før jeg begynte på gymnaset i Karasjok.

Som samepolitisk aktivist var han fort mann for Sameungdomsforeningen i Karasjok som hørte til Norske Samers Riksforbund. De hadde knapt med penger, og vedtok derfor å la være å sende en representant til kong Olavs 70-årsdag. Det gjorde de kongevennlige i foreningen arge, og som en reaksjon stiftet de Samenes Landsforbund.

Men jeg rettet dette opp da jeg joiket for det norske og svenske kongeparet og det finske presidentparet på Treriksrøysa for ett år siden.

Stipendiaten fikk også anledning til å "gjøre det godt igjen" da Tromsø hadde offisielt statsbesøk i oktober. Rektor Ole D. Mjøs inviterte ham til a joike under mottakelsen av det finske presidentparet og kong Harald på Universitetet.
President Martti Ahtisaari fikk dermed sin egen personjoik, som er et uttrykk for ære i den samiske kulturen.

- Nå er jeg ikke samepolitisk aktiv, men lappjævelen har jeg ennå i meg i høyeste grad. Med lappjævel mener jeg at jeg driver med tradisjonell joik på halvprofesjonelt plan, og at dette til dels fungerer som en kommentar i politisk sammenheng.

Politikk, ja. Ánde Somby er kritisk til hvordan Sametinget fungerer. Han mener at mangfoldet ikke er representert, og at de kopierer storsamfunnet med sitt byråkrati og sitt byråkratiske språk.

- Noe dør kanskje i alle disse firkantene mener han, og joiker:

- Sånn sett innebærer Sametinget at en går inn i et firkantet rom i motsetning til en lavvo som er rund.

Joik er viktig for Ánde Somby, og et slags Iivsprosjekt for ham er å få joiken inn i så mange rom som mulig. Joik må ikke isoleres i konsertsaler, men tas i bruk f. eks. på møter og kafeer. Selv joiker han på telefonsvareren, før han snakker inn beskjeden pa samisk, norsk og engelsk.

- Jeg bruker også joik i foredragssammenheng, og startet med en åtte minutters joik da jeg hadde forelesning om urbefolkningsrett. Jeg brukte denne innledningen for a illustrere kulturforskjellene, sier ÁndeSomby, som forteller at studentene ble temmelig overrasket der de satt klare til å notere...

Han har opptrådt siden han var 17 år, og har tidligere reist rundt og joiket sammen med Nils-Aslak Valkeapää. Han har planer om å utgi en egen CD med joik etter doktorgraden, og har også Iyst til å jobbe mer sammen med kor når han starter "livet etter doktorgraden".

- Jeg lager nye joiker i tradisjonell stil, og jobber videre med joiken som uttrykk. Går det an a joike med motorsag, har jeg spurt om, og har funnet en joik som passer.

Ulvejoiken som han framfører av og til, er egentlig tradisjonell. Men ÁndeSomby har laget en ny framføring, hvor han tar i bruk dramatiske elementer.

- En kan gå inn i melodiske og harmoniske elementer, som er fine og vakre. Men noe går tapt, og jeg har derfor gått den andre veien med dramatiske elementer.

Han designer kofter og jakker, og mener at dette har noe til felles med joiking. Poenget er at han verken ønsker at samiske kofter eller joik skal dø, og ende opp pb "lite de parade" på museum. Han mener at den norske bunaden er død i og med at det er faste regler for hvordan den skal være. Kofta er ennå i live siden en kan variere med farger og materialer. Selv eksperimenterer han med ulike samiske kofter, og har f. eks. en i lilla skinn. Amuletter, som tidligere ble brukt på nunebommer, fester han i beltet, og i tillegg designerer han smykker, øredobber og lisseslips.

Ánde Somby hadde også gleden av å utforme "skulpturen" til Aillohas-prisen, som ble opprettet i forbindelse med Nils-Aslak Valkeapääs 50 årsdag i fjor. Prisen går til en samisk kunstner eller kulturarbeider, og det var filmskaperen og skuespilleren Nils Gaup som fikk "skulpturen".

- Det var morsomt a lage den fordi ingen kan plassere den, ler han. Prisen var kort sagt Valkeapääs diktsamling "Solen min far" utformet som en runebomme. Boka hentet Ánde Somby på Universitetsbiblioteket, og avrundet den i kantene ved hjelp av sag, fil og sandpapir. En CD ble så fommet til en sol og en låwo ved hjelp av et sviapparat, og hengt i en tørr kvist med amuletter av en otertann. Det hele ble seende ut som et samisk alter, ifølge ÁndeSomby, som for øvrig karakteriserer Nils Gaup som en kunstner som går gjennom flere elementer som en oter.

Steller hjemme

- For øyeblikket er jeg i situasjonen "mannen som steller hjemme".

Kona Nanny Westerfjell er på sosialantropologisk feltarbeid på New Zealand, og han har dermed hovedansvaret for sønnen Láwra på 15 år og datteren Anna Cicilie på seks år.

Ellers har Ánde Somby knyttet internasjonale kontakter gjennom gjesteopphold på universiteter i USA og Kanada. Der han har besøkt "Native law"-avdelinger for å ha gjesteforelesninger og få informasjon om hva de driver med. På et suverenitetssymposium i Tulsa i Oklahoma holdt han foredrag om samerettens utvikling.

- Det reiser seg en rekke grunnleggende rettsfilosofiske spørsmål når det gjelder samene, mener han, og setter også spørsmålstegn ved hva samiske akademikere skal gjøre. Han peker på fire varianter; å kopiere den norske storsamfunnet, gå tilbake til det samiske eller finne på nye hjul og være kreativ. Den fjerde varianten er å shoppe mellom det norske og det samiske, noe som fører til at en hele tida må reflektere over det en gjør.

- Vi kan ikke ta utgangspunktet for gitt slik nordmenn gjør. Det er mange parallelle problemstillinger mellom samene og kvinnene her på akademiet. Vi har mange av de samme grunnleggende spørsmålene, mener Ánde Somby.

Selv har han trukket ut erfaringer som indianske jurister har hatt med indiansk rett i Nord-Amerika. Han peker også på at indianerne nere har ført en aktiv rekrutteringspolitikk for å få indianere til å ta akademisk utdanning, og mener at en må utvikle en strategi for å få flere samer til å søke Universitetet i Tromsø.

- Det har vært problemer med å få samiske studenter hit, men i høst fikk vi tidenes rekord med 23 søkere på Institutt for rettsvitenskap.

Han betegner forøvrig universitetet som akademiet fordi han oppfatter at det er strikte regler for hva som er akademisk og hvordan en oppfatter normer for vitenskapelighet.

- Alle resonnementer her i akademiet er nokså firkantete. Selv vil jeg karakterisere meg som en villplante i motsetning til en prydplante. Bare se hvordan naturen er beklippet og betvunget i rette rader utenfor universitetet her. Det oppfatter jeg som en disiplinering av naturen.