UNIVERSITETET I TROMSØ

DET JURIDISKE FAKULTET

CAND.JUR.-EKSAMEN

1. AVDELING HØSTEN 2002

Praktisk oppgave onsdag 4. desember 2002 kl 09.00-17.00

Foreningen De Gamles Venner (DGV) er en ideell organisasjon som har til hovedformål å bedre leveforholdene for eldre mennesker. Foreningens økonomiske fundament er basert på dugnad og gaver. Organisasjonen driver blant annet leilighetsbygget Freden, hvor eldre mennesker tilbys leiligheter til en relativt lav leie.

Marte Ruud har i flere år arbeidet for DGV. Hun har i sin alderdom hatt stor glede av å hjelpe andre mennesker, og ønsker å bidra til at DGV kan drive Freden også inn i fremtiden. Marte har levd et forsiktig liv, og er derfor noe bemidlet. Hun bestemmer seg for at DGV skal få en gave på kroner 100.000, og donerer beløpet til foreningens konto med påtegningen ”til mine venner i DGV – skal benyttes til drift av Freden”.

En uke etterpå orienterer Marte sine arvinger om gaven. Arvingene overtalte Marte til å forsøke å omgjøre beslutningen. Marte tar umiddelbart telefonisk kontakt med daglig leder av Freden, Lars Berg.

Berg sier at han ikke er kjent med at hun har donert en gave, siden hennes donasjon nok har gått direkte inn på kontoen til Freden. Han kan imidlertid opplyse at det i den senere tid har vært stor bevegelse på kontoen fordi Freden er blitt pusset opp. Hennes donasjon har nok derfor gått inn i ”det store regnskapet”. Marte blir irritert over denne opplysningen, siden det var hennes mening at donasjonen skulle brukes til løpende drift av stedet, og dermed til beboernes umiddelbare beste. Hun opprettholder derfor kravet om at pengene må tilbakebetales, noe Berg mener hun ikke kan gjøre.

Spørsmål 1: Kan Marte tilbakekalle gaven?

I forbindelse med oppussingen av Freden hadde Berg på vegne av DGV inngått avtale med Lars Lycke i firmaet Fønster AS om levering av nye vinduer til bygget. Bygget var av eldre dato, og det fantes derfor ikke standardløsninger for DGV sine behov. I valget mellom særskilt produserte vinduer og tilpassede standardvinduer, falt DGV ned på den siste løsningen, som også var den rimeligste. Det ble avtalt en pris på til sammen kr.120.000,-.

Etter avtalen mellom partene skulle DGV betale hele kontraktssummen forskuddsvis. Fønster AS ønsket denne løsningen, fordi selskapet måtte sette bort tilpassingen av vinduene til et annet firma, Glass AS. Det ble avtalt at Fønster AS skulle betale et vederlag på kroner 30.000 til Glass AS som betaling for jobben med tilpassingen. Av avtalen fremkom det for øvrig at vinduene skulle leveres ferdig montert den 1. august 2002. Det ble fra DGV sin side understreket at leveringstidspunktet ble valgt for å unngå nok en vinter med trekkfulle vinduer og høye fyringskostnader. Fønster AS skulle gjøre monteringen selv. De beregnet at monteringsarbeidet ville utgjøre kr. 20.000,- av kontraktssummen.

I juni 2002, midt under tilpassingen av de nye vinduene, gikk Glass AS konkurs. Dette ledet naturlig nok til at arbeidet med leveransen til DGV midlertidig opphørte. Fra konkursboets bestyrer mottok imidlertid Lycke signaler om at driften snart kom til å bli gjenopptatt med nye eiere. Han foretok seg derfor intet i håp om at leveransen likevel kunne bli ferdig til avtalt tid. Når Fønster AS fortsatt ikke hadde hørt noe ved inngangen til juli, tok Lycke på ny kontakt med bobestyreren. Han kunne da opplyse at det beklageligvis ikke kom i stand ny drift hos underleverandøren, og at leveransen derfra ikke kunne fullføres. Fønster AS igangsatte etter dette søk etter alternative underleverandører, og mot slutten av juli var ny avtale om tilpassing av vinduene på plass. Lycke måtte imidlertid innse at de etter dette ikke kunne makte å levere overfor DGV innen konktraktsfristen, og varslet derfor DGV om at deres ytelse ville bli noe forsinket.

Hos DGV ble meldingen om forsinket levering møtt med skuffelse. Høsten hadde allerede meldt sin ankomst, med kalde netter. Berg og hans kolleger drøftet hva de skulle gjøre. De kom frem til at den raskeste vei mot ferdigstilling tross alt ville være å finne igjennom fortsatt samarbeide med Fønster AS. I samtale med Lycke ble det derfor avtalt at leveransen skulle fortsette.

Den 15. september 2002 meddelte Lycke at Fønster AS var klar til montering av vinduene. Ved første monteringsforsøk viste det seg imidlertid at tilpassingen ikke hadde vært vellykket, og at det derfor var behov for ytterligere tilpassing. Mangelen bestod i at vindusrammene jevnt over var levert noen centimeter for tynne. En justering av denne mangelen ville etter Lycke sin oppfatning kreve ytterligere fem ukers innsats. Som følge av øvrige oppdrag, kunne Fønster AS etter dette ikke fullføre leveransen før utpå nyåret.

Tålmodigheten til folkene i DGV var nå strukket til det ytterste, og etter et nytt møte ble det besluttet å avslutte samarbeidet med Fønster AS. Samtidig ble det inngått kontrakt med en ny leverandør som kunne både skaffe nye vinduer, tilpasse og montere de før jul.

Berg tok etter dette kontakt med Lycke og meddelte at DGV hadde besluttet å heve kontrakten, og at Fønster etter dette hadde å betale forskuddsbeløpet tilbake. Lycke bestred at det forelå grunnlag for heving. Han henviste til at DGV hadde akseptert en utsettelse og de ikke etter dette kunne påberope seg forhold som lå forut for aksepten.

Selv om det likevel skulle vise seg at det kunne legges vekt på, måtte DGV i alle tilfelle anses å ha reklamert for sent i relasjon til disse forholdene. For øvrig var det etter Lyckes oppfatning et tilvirkningskjøp en stod overfor, og derved ville adgangen til å heve være begrenset etter kjøpslovens bestemmelser.

Berg bestred at det forelå et tilvirkningskjøp, og henviste til at Fønster AS ikke hadde tilpasset vinduene selv. Dessuten var det bare tale om mindre tilpassinger av ellers standardiserte vinduer. Til sist pekte Berg på at Lycke ikke skulle være så sikker på at kjøpsloven kom til anvendelse på dette tilfellet, all den tid avtalen bestod av såvel et tjeneste- som et tingsytelseselement.

Avslutningsvis fremsatte Berg krav om erstatning for de merkostnader DGV var påført som følge av forsinkelsen i form av fortsatt høye fyringskostnader ved Freden. Lycke mente det ikke kunne være grunnlag for et slikt krav all den tid hovedårsaken til forsinkelsen var å finne hos Fønster AS sin underleverandør. Et slikt forhold måtte anses å ligge utenfor Fønster AS sin kontroll. I alle tilfelle kunne det ikke være en påregnelig sammenheng mellom det eventuelle ansvarsgrunnlaget og tapet.

Spørsmål 2: Kommer kjøpsloven til anvendelse på avtalen mellom DGV og

Fønster AS?

Forutsatt at kjøpsloven gjelder:

Spørsmål 3: Kan DGV heve avtalen?

Spørsmål 4: Kan DGV kreve erstatning for fyringskostnadene?

Oppussingen av Freden hadde kostet DGV mye penger. Det hadde derfor vært stor bevegelse på kontoen til foreningen. Etter oppussingsarbeidene var avsluttet foretok foreningen en foreløpig gjennomgang av de samlede kostnadene for oppussingen, og fant i denne forbindelse ut at det var noe i regnskapene som ikke helt stemte. Lars Berg, som hadde hatt ansvaret for kostnadssiden ved oppussingen, blir så bedt om å forklare seg om avvikene.

Han kan ikke gi noen fullgod forklaring, og foreningen bestemmer seg derfor for å koble inn politiet. Etter noen dagers etterforskning blir Berg siktet, og politiet foretar ransakelse hjemme hos Berg og på hans kontor. Det blir tatt beslag i harddisken i såvel hjemme- som kontordatamaskinen til Berg. Gjennom media uttaler politiet at etterforskningen etter deres oppfatning har avdekket forhold som må gjøres til gjenstand for ytterligere undersøkelser.

I foreningen DGV er ledelsen sjokkert over siktelsen av Berg. De bestemmer seg for at Berg skal meddeles oppsigelse. De ønsker med dette å gi uttrykk for at foreningen DGV, som baserer sin virksomhet på dugnad og gaver, har lav toleranse overfor utro tjenere.

Under drøftelsesmøtet bestrider Berg at det er grunnlag for oppsigelse. Han mener foreningen har tatt en forhastet beslutning og bedyrer sin uskyld. Han henviser også til at en oppsigelse vil virke urimelig all den tid han nettopp har tatt opp et stort lån for kjøp av bolig, og at han snart venter sitt tredje barn.

Spørsmål 5: Kan Berg lovlig sies opp?

Tromsø, 4. desember 2002