CAND.JUR. EKSAMEN 1. AVD HØSTEN 2002
SENSORVEILEDNING
TEORI
Oppgaveteksten
Litteratur:
Oppgavens tema er i pensumlitteraturen dekket i Torstein Eckhoff, Forvaltningsrett (6. utg. 1997, Ved Eivind Smith) (kapittel 17 og 23 er spesielt relevante).
Det er første gang en oppgavetekst til teorioppgave er formulert på ovennevnte måte. Selv om oppgaveteksten er delt inn i to adskilte oppgaver, har oppgavene en nær sammenheng. På mange måter kunne oppgavetekstene like gjerne vært forent og formulert som: Om forvaltningens ansvar for sakens opplysning (utredningsplikten) ved enkeltvedtak. En god besvarelse av en slik oppgave ville gjerne inneholdt en redegjørelse for forvaltningslovens formål (dog i en mindre utstrekning enn oppgave 1 inviterer til) før innholdet i utredningsplikten beskrives og utdypes ved å vise til begrunnelser, herunder hvordan lovens relevante hensyn gjør seg gjeldende.
Erfaring viser at de fleste kandidater mangler den litt brede tilnærmingen til oppgavens tema og jevnt over er fokusert på å fremstille innholdet i lovtekst fremfor å vise forståelse gjennom en redegjørelse for lovens formål, hensyn og begrunnelser.
Oppgaveutvalget har derfor valgt å dele temaet i to oppgaver med sikte på å "tvinge" kandidatene til å fokusere på formål og hensynene bak reglene og begrunnelser for reglene i tillegg til en beskrivelse av reglenes innhold. For kandidatene kan formuleringen av oppgaveteksten ha skapt utfordringer, i det oppgavene på et punkt glir over i hverandre. Jeg kommer tilbake til denne problemstillingen underveis.
Det er naturlig å starte med en kort redegjørelse for forvaltningslovens anvendelsesområde. Det er fint om kandidaten presiserer at forvaltningsloven som et utgangspunkt gjelder for forvaltningens virksomhet uavhengig av virksomhetens art, men at enkelte regler bare gjelder for nærmere angitte deler av forvaltningens virksomhet. Bakgrunnen for at loven gis begrenset anvendelsesområde for enkelte regler, er at de hensyn reglene skal ivareta gjør seg gjeldende i ulik grad for ulike deler av forvaltningens virksomhet. (Dette blir noe generelt – men etter min mening er det et poeng å understreke at hensynenes varierende vekt har gitt utslag i reglenes innhold og rekkevidde.) Dette er et poeng kandidaten gjerne kan komme tilbake til ved redegjørelsen for hvordan utredningsplikten bidrar til å fremme forvaltningslovens formål.
Det bør ikke være nødvendig å redegjøre for de sentrale begrepene som forvaltningsloven er bygd rundt (vedtak, enkeltvedtak, part m.m.) Men om dette kort nevnes, ser jeg ingen grunn til å trekke for dette. Dersom kandidaten gjør et poeng av enkelte av lovens hensyn gjør seg særskilt gjeldende ved enkeltvedtak, er det fornuftig å redegjøre for dette begrepet innledningsvis.
Kandidaten bør ganske raskt komme inn på forvaltningslovens formål og de ulike hensyn som gjør seg gjeldende. Det er spesielt viktig å trekke frem det overordnede formål om å sikre en forsvarlig saksbehandling og at dette formålet må balanseres mot formålet om å oppnå en effektiv forvaltning. Dette bør utdypes og jeg nøyer meg med å nevne noen sentrale stikkord:
- Rettsikkerhetshensynet kan omtales som et samlebegrep for en rekke hensyn: riktige avgjørelser, grundighet, kontradiksjon, konfidensialitet (vern om privatlivet og forretningshemmeligheter), raske avgjørelser, forutberegnelighet, saklighet, objektivitet, likebehandling, mulighet for private til å ivareta sine interesser, overprøvingsmulighet
- I tillegg til å sikre en faktisk forsvarlig forvaltning, er det viktig å fremheve at forvaltningen er avhengig av tillitt til at virksomheten utføres i tråd med nevnte prinsipp. Her kan kandidaten gjerne nevne taushetspliktsreglene som et eksempel på regler hvor dette hensynet i seg selv er ivaretatt.
- Ovennevnte formål må balanseres mot formålet om en effektiv forvaltning, som er nødvendig for å realisere offentlige mål og effektiv og riktig bruk av offentlige ressurser og makt.
Det bør ikke kreves at kandidaten utdyper hensynene ved bruk av eksempler/redegjørelse for regler ut over å gjøre et forsøk på å redegjøre for hvordan utredningsplikten bidrar til å fremme forvaltningslovens formål. (Ellers ville oppgaven lett bli altomfattende – det er først og fremst utredningsplikten som er oppgavens tema.) Ved dette punkt i besvarelsen blir det spørsmål om hva som skal behandles under oppgave 1 og hva som skal "gjemmes" til oppgave 2, i det kandidaten lett vil komme inn på innholdet i utredningsplikten. Etter min oppfatning bør det ikke være avgjørende hvilken oppgave kandidaten plasserer redegjørelsen dersom kandidaten totalt sett får frem de viktige poenger. En kort behandling av utredningsplikten i oppgave 1 bør ikke trekke dersom tråden tas opp i oppgave 2.
Besvarelsen vil nødvendigvis bli preget av at kandidaten nettopp har redegjort for forhold som gjerne hører med i en innledning til oppgave 2. Det er derfor fornuftig om kandidaten går mer "rett på" enn vanlig, og ikke gjentar innledningen til oppgave 1. Her er det imidlertid naturlig å gå videre og definere begrepet "enkeltvedtak". (Her bør det være tilstrekkelig at kandidaten holder seg til en presentasjon av vilkårene i fvl. § 2 første ledd litra a og b evt. en henvisning til lovbestemmelsen – en utdypning av vilkårene vil lett sprenge rammene for oppgaven). Partsbegrepet bør også kort defineres. Det er fint om kandidaten presiserer at enkelte av de hensyn som er presentert i oppgave 1 gjør seg særlig gjeldende ved enkeltvedtak, og begrunner særlige saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.
Kandidaten bør deretter ganske raskt komme inn på de sentrale sider av utredningsplikten. Det er naturlig å ta utgangspunkt i fvl. § 17 som pålegger forvaltningen å "påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes". Den flinke kandidat har gode muligheter til å dokumentere metodekunnskaper ved å ta utgangspunkt i en tolkning av ordlyden og trekke inn relevante hensyn som tilsier en modifisering av lovens ordlyd. Dette bør også utdypes ved å redegjøre for avveiningen av de ulike hensyn, samt gi eksempler på hvordan utredningsplikten kan oppfylles. (Undersøkelser, innhente uttalelser fra sakkyndige m.m) Det er også naturlig å forsøke å konkretisere grensene for utredningsplikten (hvor partens opplysningsplikt, sakens art og viktighet er noen argumenter). I pensumlitteraturen (s. 476) reises det bl.a. spørsmål om i hvilken grad forvaltningen er forpliktet til å kontrollere sakens opplysninger. (Dette nevnes uten at det bør oppstilles noe krav til at denne problemstillingen behandles særskilt).
Kandidaten kan videre vise til at utredningsplikten ivaretas gjennom flere andre bestemmelser:
- fvl. § 16 første ledd – varslingsplikten. Her er det viktigere å vise til begrunnelsen for regelen og hvordan forhåndsvarling bidrar til sakens opplysning enn å gi en utførlig redegjørelse for kravene til innhold i varselet og unntakstilfeller.
- fvl. § 17 annet ledd – plikten til å forelegge opplysninger til uttalelse, samt informasjonsplikten etter fvl. § 17 tredje ledd. En balansert fremstilling vil legge større vekt på å få frem betydningen av regelen enn en redegjørelse for forutsetningen om at parten har innsynsrett (jf. henvisningen til fvl. §§ 18 og 19) samt unntakene i litra a-c (selv om dette bør nevnes).
- Ovennevnte bestemmelser er de mest sentrale for oppgavens tema, men også veiledningsplikten etter fvl. § 11 er viktig for sakens opplysning – og bør behandles. En redegjørelse for reglene for partsinnsyn vil imidlertid lett falle utenfor oppgavens rammer. Kandidaten kan med fordel vise til at utredningsplikten gjelder tilsvarende ved forberedelse av klagebehandling, jf. fvl. § 33.
Oppgaven er totalt sett meget omfattende – og berører svært mange problemstillinger som det ikke vil være mulig å gi en uttømmende redegjørelse for innenfor rammene av en teoribesvarelse. De kandidater som velger å bruke spalteplass på oppgavens sentrale tema bør få uttelling for dette, tilsvarende bør det trekkes dersom kandidaten prioriterer å behandle mindre sentrale problemstillinger (for eksempel omfattende redegjørelse for partsbegrepet, innsynsretten og lignende). Bedømmelsen må som ellers bero på kvaliteten i besvarelsen, og jeg finner det ikke hensiktsmessig å forsøke å oppstille kriterier for bedømmelsen. Ved denne vurderingen bør det legges stor vekt på om kandidaten evner å vise forståelse og kunnskap i metode, fremfor å vektlegge om kandidaten rekker å behandle samtlige problemstillinger. Oppgaveteksten inneholder ingen regulering av vektingen av de to oppgaver. Sensorene står derfor i utgangspunktet fritt, og på grunn av den nære sammenheng mellom oppgavene ser jeg større grunn til å legge til grunn en totalvurdering av begge oppgaver og for eksempel ikke legge avgjørende vekt på om utredningsplikten er tynt behandlet i oppgave 1 dersom besvarelsene samlet er tilstrekkelig utfyllende.
Oslo, 20. desember 2002