S E N S 0 R V E I L E D N I N G

S E N S 0 R V E I L E D N I N G

PRAKTISK OPPGAVE 1. AVDELING I JUS

HØSTEN 1990

UNIVERSITETET I TROMSØ

SPØRSMÅL 1:

Dette spørsmålet beror på en tolkning av forvaltningslovens § 6.

Oppgaven slår selv fast at forvaltningslovens inhabilitetsregler får anvendelse, og viser til kommunestyrelovens § 15 (1). Den gode kandidat vil imidlertid se at selv om ordføreren ikke faller inn under begrepet "offentlig tjenestemann" § 2, 1. ledd litra d, vil inhabilitetsreglene få anvendelse i medhold av lovens § 10, jfr. § 6, 1. ledd. Oppgaven innbyr ikke til denne drøftelse, slik at de av kandidatene som ikke ser dette neppe kan trekkes.

Ordfører Vold har presentert saken, og vært ordstyrer for kommunestyret. Han må derfor antas å ha tilrettelagt grunnlaget for sakens avgjørelse i henhold til § 6, 1. ledd, jfr. Eckhoff, side 431.

A/S Robo er utvilsomt part i saken, forvaltningslovens § 2, 1. ledd litra e, men det kan reises spørsmål om Vold som aksjonær i selskapet kan identifiseres med dette, jfr. § 6, 1. ledd litra a.

Volds eierposisjon og tilknytning for Øvrig er så vidt beskjeden og fjern at han ikke uten videre oppnår partsstatus etter lovens § 2, 1. ledd litra e. Et tilleggsmoment kan være at selskapsformen nettopp tar sikte på å etablere selskapet som et eget rettssubjekt uavhengig av interessentene. Vold innehar ingen fullmakter til å representere selskapet utad, og kan ikke identifiseres med selskapet.

Selv om det her kunne reises argumenter til stette for en identifikasjon mellom Vold og selskapet, vil spørsmålet ikke være nødvendig idet forholdet likevel faller inn under særregelen i § 6, 2. ledd.

Neste alternativ for inhabilitet vil være § 6, 1. ledd litra e. Som utgangspunkt kan en si at litra e må tolkes antitetisk slik at tilknytning til selskapet som er mindre direkte enn det som er regnet opp i bestemmelsen ikke uten videre fører til inhabilitet, sml. Frihagen, kommentarutgave I, side 150, Eckhoff, side 434 ‑ 435.

Det er et poeng at litra e antas å være et objektivt vilkår for inhabilitet selv om f.eks. et styremedlem overhode ikke har Økonomiske og/eller personlige interesser i sakens avgjørelse.

Resultatet skulle etter dette bli at ordfører Vold ikke er inhabil etter vilkårene i § 6, 1. ledd.

Spørsmålet blir så om det foreligger andre "særegne" forhold som er egnet til å svekke tilliten til Volds upartiskhet, jfr. § 6, 2. ledd.

Det faktum at Vold er aksjonær og varamedlem i styret er ikke uten videre et særeget forhold i lovens forstand. Kandidaten må her respektere lovgivers sondring mellom 1. og 2. ledd, og drøfte om Volds tilknytning til selskapet innebærer noe mer i lys av 2 ledds Øvrige vilkår. Dersom Vold faller utenfor 1. ledd litra e, vil det ifølge Eckhoff, side 437, være illojalt overfor lovgiver om man omgår lovens positive avgrensning ved å erklære inhabilitet etter 2. ledd bare fordi aksjeselskapet er part i saken.

Det særegne forhold vil kunne være at Vold, i kraft av sin eierposisjon i selskapet, får en sterk interesse i sakens avgjørelse. Selv om dette kan tenkes, vil en imidlertid måtte legge vekt på hans beskjedne eierandeler. Det er videre et poeng at Volds engasjement i A/S Robo ikke var motivert ut fra investerings‑ eller utbyttehensyn, men bare rett og slett at han var fascinert av prosjektet.

En drøftelse av § 6, 4. ledd vil ikke være aktuelt i dette tilfellet, idet denne er ment brukt på regelbundne vedtak, jfr. Frihagen, kommentarutgave I, side 164 ‑ 165.

oppgaven åpner her for interessante drøftelser, hvor kandidatene også kan få bruk for sine kunnskaper i næringsrett. Det må imidlertid kreves at drøftelsen er rettslig fundert, og avgjøres i nær tilknytning til de vilkår for inhabilitet som er reist i § 6, 1. og 2. ledd.

Endel kandidater ser poenget med å vise til fvl § 10 ved siden av komml. § 15. Gjennomgående er det likevel at dette utelates. Kandidatene har videre en tendens til å legge svært stor vekt på fvl § 6, 1 ledd bokstav e (tildels bokstav a), og avgjøre spørsmålet på dette grunnlag. Det må imidlertid fordres at det foretas en gjennomgående drøftelse også av 2 ledd. Det bør i tillegg kreves at sondringen mellom 1 og 2 ledd kommer frem. I hvert fall kan det ikke tolereres at kandidaten i mangel av argumenter foretar en kummulasjon av de relevante momenter i 1 og 2 ledd, for så å konkludere med inhabilitet. Dette er sentralt stoff hvor det bør kunne stilles strenge krav.

SPØRSMÅL 2: BEGRUNNELSESPLIKT.

Innledningsvis under dette spørsmålet må det avklares hvorvidt DU er forvaltningsorgan, jfr. § 1, og om innvilgelse av lånesøknad er et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jfr. § 2, 1. ledd litra b, jfr. litra a, og § 3, 1. ledd.

Det sentrale spørsmål vil være om DU's utlånsvirksomhet er utøving av offentlig myndighet i forvaltningslovens forstand. Tildeling av økonomiske midler fra det offentlige til private i alminnelighet antas å være offentlig myndighetsutøvelse så lenge tildelingen ikke er styrt ut fra rent forretningsmessige prinsipper, se Frihagen, kommentarutgave I, side 49.

Her vil muligens en del kandidater legge vekt på at DU's virksomhet er av en slik art som også kan utøves av private finansinstitusjoner. Det er også på det rene at lånet fra DU betinger en gjenytelse fra den private part, i dette tilfellet betaling av renter.

I motsatt retning trekker imidlertid det faktum at DU's utlånsvirksomhet har preg av å være støttetiltak, jfr. DU‑lovens § 1. Det kan være delte meninger om hvor grensen mellom støttetiltak og forretningsmessige lån skal trekkes, jfr. Eckhoff, side 482 med henvisning til rundskriv fra 1967 (Justisdepartementet). Det må aksepteres at kandidatene via DUlovens formålsangivelse i § 1 kommer til at de distriktspolitiske hensyn veier tyngre enn de rent forretningsmessige, og derved slutter seg til at DU utøver offentlig myndighet.

De mest oppmerksomme kandidater vil ha merket seg at Eckhoff på side 482 henviser til forskrifter til DUloven av 08.02.85, § 17, hvor DU er fritatt fra forvaltningslovens bestemmelser om plikt til å begrunne enkeltvedtak og klagerett. Dette er imidlertid nedfelt i et petitavsnitt under kapittel 21 I, begrepet "enkeltvedtak". I kapittelet om begrunnelse side 509 flg. er det ikke nevnt etter det jeg kan se. Det vil derfor være for strengt å kreve at kandidaten skal ha detaljerte kunnskaper om dette, tross eksamenskravet.

Oppgaven forutsetter imidlertid at kandidatene løser spørsmålet på grunnlag av en tolkning av forvaltningslovens § 24, hvor hovedregelen er begrunnelsesplikt, jfr 1 ledd.

DU's tildeling av lån er ikke en slik virksomhet som er beskrevet i forvaltningslovens § 24, 2. ledd, 2. punktum. Det er ikke snakk om midler som er begrenset på en slik måte at flere parter i innbyrdes konkurranse om tildeling vil utelukke hverandre forholdsmessig med hensyn til beløpenes størrelse etc. Det er følgelig unntaket i § 24, 2. ledd 1 punktum som i tilfelle vil føre til at hovedregelen om begrunnelsesplikt må vike.

Det må her legges vekt på at A/S Robo i sin søknad har inntatt et uttrykkelig ønske om 5 års rente‑ og avdragsfrihet. Dette fører til at DU vil ha plikt til å begrunne vedtaket, idet søkeren nok ikke ville bli fornøyd med en kortere rente‑ og avdragsfrihet, jfr. § 24, 2. ledd, 1. punktum.

Det vil for øvrig være veiledende for tolkningsresultatet at lovgiver i forskrifter til DU‑loven har funnet grunn til å regulere fravær av begrunnelsesplikten uttrykkelig. Det har derfor formodningen for seg at det uten slik forskrift ville ha vært alminnelig pliktbegrunnelse der hvor unntakene i § 24, 2. ledd ikke kommer til anvendelse.

Svært mange kandidater utelater helt eller delvis å drøfte om det er utøvelse av offentlig myndighet i dette tilfellet. Det kan ikke være tilfredstillende å bare vise til fvl.'s ordlyd i § 2, 1 ledd bokstav b og a, for så å gå direkte til § 24. Her må en imidlertid ta i betraktning at dette spørsmålet nok kan være en smule komplisert for kandidatene, og bedømme besvarelsen ut fra dette. Det må imidlertid kunne stilles adskillig strengere krav til drøftelsen av § 24, 1 og 2 ledd. Kandidatene må her få frem at A/S Robo faktisk ikke har fått det de har søkt om, og etter min mening konkludere med at det skulle vært gitt samtidig begrunnelse. Flere kandidater drøfter dete, og faller ned på en konklusjon hvoretter A/S Robo gis rett til etterfølgende begrunnelse. Detter er ikke holdbart etter oppgavens ordlyd.

SPØRSMÅL 3 A: OMGJØRING.

Spørsmålet er om DU hadde adgang til å redusere perioden for rente‑ og avdragsfrihet til 2 år.

Slik oppgaven er formulert må det forutsettes at A/S Robo hadde adgang til å påklage vedtaket i medhold av hovedregelen i forvaltningslovens § 28.

Spørsmålet blir etter dette om DU hadde kompetanse til slik omgjøring etter at vedtaket var påklaget. Forvaltningslovens § 33 regulerer saksforberedelsen i klagesak, og i medhold av 2. ledd har underinstansen (her DU) kompetanse til å endre vedtaket i klagerens favør dersom den finner klagen begrunnet, jfr. Eckhoff, side 533. I dette tilfellet endrer imidlertid DU vedtaket til A/S Robos skade. Denne omgjøringsadgangen tilkommer imidlertid bare klageinstansen i de tilfeller det er påklaget, jfr. forvaltningslovens § 34, 2. ledd. Resultatet skulle derfor bli at DU ikke hadde adgang til å redusere perioden.

Det tør fremgå av oppgaven at DU fremstår som førsteinstans ved vedtaket, og således får fvl. § 33, 2 ledd anvendelse. Likevel drøfter svært mange kandidater § 34, 2 ledd, og foretar en avveining mellom private og offentlige interesser. Dette er ikke i samsvar med hverken lovens ordlyd eller oppgaveteksten, og bør etter min mening føre til trekk. Likevel bør en nok ta i betraktning at DU som forvaltningsorgan er ukjent for mange, og kanskje se gjennom fingrene med denne misforståelsen. Dette forutsetter imidlertid at kandidaten tar et bevisst standpunkt til hvorfor § 34 skal få anvendelse i dette tilfellet.

Det er også de av kandidatene som anvender fvl § 35 på dette spørsmålet. Dette er også reist som en mulighet fra en av sensorene. Til dette vil jeg bemerke at lovgivers kompetansedeling mellom underordnet organ og klageorgan i tilfeller hvor vedtaket er påklaget må aksepteres. Etter min mening følger det av sammenhengen mellom §§ 33,34 og 35 at det i tilfelle av klage skal foretas en toinstans behandling, dog med den reservasjon at førsteinstansen kan endre til klagerens gunst etter § 33,2 ledd. Dersom førsteinstansen fritt skal kunne endre til klagers skade i medhold av § 35 når det er klaget, vil klageinstituttet miste sin mening.

SPØRSMÅL 3 B: KLAGE.

Kunne A/S Robo klage over en slik avgjørelse?

Med "slik avgjørelse" menes omgjøringsvedtaket.

Det er sikker rett at omgjøring av vedtak som ikke fattes av klageinstansen etter forutgående klage, er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jfr. § 2, 1. ledd litra b, jfr. a. Når vedtaket er endret uten klageinstansens medvirkning, følger det av § 28, 1. ledd, 1. punktum, jfr. 2. punktum at vedtaket kan påklages, sammenlign Eckhoff, side 533.

Løsningen av dette spørsmålet vil være avhengig av hva kandidaten kommer til under det foregående spørsmål. De av kandidatene som finner å bruke § 34, vil naturlig legge til grunn at endringsvedtaket ikke kan påklages under henvisning til § 28, 1 ledd if. Det må i hvert fall kreves logisk sammenheng mellom disse spørsmålene.

SPØRSMÅL 4: INNSYNSRETT.

Ved løsning av dette spørsmålet må sensorene ta hensyn til eksamenskravet som er grundig kjennskap til reglene om partsinnsyn. Offentlighetslovens regler kan derfor bare vurderes ut fra et krav om kunnskap om reglene. Det samme gjelder for forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Journalist Graf er ikke part i saken, eller for øvrig i en slik posisjon at han har dokumentinnsyn etter forvaltningslovens § 18. Hjemmel for innsyn må da søkes i offentlighetsloven. Offentlighetslovens § 2, 1. ledd gir som hovedregel at innsyn skal tillates, for så vidt dette ikke er unntatt i lov eller i medhold av lov. I denne forbindelse vil det være nødvendig å drøfte om offentlighetsloven selv, eller forvaltningsloven setter skranker for journalistens innsyn.

Vedrørende A/S Robos vedlegg, er det aktuelt å drøfte offentlighetslovens § 5 a, jfr forvaltningsloven § 13, 1 ledd nr. 2. Spørsmålet er om hele, eller deler av A/S Robos vedlegg inneholder momenter som vil være unntatt fra innsyn. Kandidatene må drøfte hvert punkt i vedlegget særskilt, og ta standpunkt til om disse er av konkuransemessig betydning i lovens forstand. Veiledende vil kunne være de opplysninger lovgiver har funnet å kunne unnta etter forvaltningslovens § 19, 1 ledd litra b, dog slik at det poengteres at denne gjelder partsinnsyn.

DU's avgjørelse inneholder imidlertid ingen slike opplysninger som nevnt, forutsatt dette ikke henviser til vedlegget på en slik måte at ovennevnte regler får anvendelse. Slik oppgaven er formulert, er det imidlertid ingen grunn til å hevde unntaksrett, og offentlighetslovens hovedregel i § 2 får gjennomslag.

Etter det jeg erfarer er det slett ikke alle som ser forholdet mellom offl. § 5a og fvl § 13. Flere går veien om offl § 5a, og hjemler nektelse av innsyn i fvl § 19, 1 ledd bokstav b. I tilfelle dette begrunnes med at journalisten i hvert fall ikke kan gis større innsynsrett enn en part ville hatt, må det etter min mening være rom for en smule smidighet i bedømmelsen. Resultatet vil imidlertid måtte bero på kandidatens drøftelse og begrunnelse.

SPØRSMÅL 5: VILKÅR.

Jeg viser innledningsvis til Eckhoff, side 353 ‑ 354 (petiavsnittet), hvor det henvises til Boes fremstilling i boken "Distriktenes Utbyggingsfond", side 369 ‑392. Boe drøfter hvilke vilkår DU kan sette for sine lån og tilskudd, og Eckhoff er langt på vei enig med Boe. Han viser til at vilkår må kunne settes når de harmonerer med lovens vilkår, jfr. § 1.

Kandidaten må etter dette løse spørsmålet etter en tolkning av DU's vilkår i lys av DU‑lovens § 1. Det er klart at slik premissene for vilkåret er satt frem i oppgaven, tyder det på at DU har hatt sysselsettingshensynet i tankene. Det er imidlertid ikke uten videre gitt at dette vilkåret harmonerer med opplæringstilskuddets formål, og jeg viser til at DU har stilt øvrige vilkår om hhv. godkjenning av opplæringsprogram samt gjennomføring av opplæring i samsvar med godkjente planer, hvilket synes å harmonere bedre med selve tildelingen av tilskuddet.

Jeg vil imidlertid ikke gå nærmere inn på disse skjønnsmessige vurderingene av drøftingstemaet, men avslutter med å henvise til at vilkårssetting også kan være gjenstand for en saklighetsvurdering på samme måte som nyttet i misbrukslæren generelt.

De fleste kandidater ser poenget med å relatere vilkårene til DU lovens § 1. Imidlertid må det i tilegg kunne kreves at også saklighetsvurdering av vilkåret sett i relasjon til tilskuddets art drøftes.

SPØRSMÅL 6: OMGJØRING UTEN KLAGE.

Spørsmålet er så om DU hadde adgang til å bestemme at tilskuddet

likevel ikke skulle utbetales direkte til A/S Robo.

DU har allerede avsagt et vedtak om opplæringstilskudd, som er gjort kjent for A/S Robo. En endring sort, foreslått av DU vil utvilsomt være til skade for A/S Robo. Det foreligger ikke klage over vedtaket, og DU's omgjøringsadgang hjemles i forvaltningslovens § 35.

Omgjøring kan ikke finne sted i medhold av denne bestemmelses 1. ledd av de hensyn som er nevnt ovenfor. DU er videre å anse som første instans, eller underinstans, slik at den utvidede adgang til omgjøring i § 35, 3. ledd ikke kan nyttes av DU. Dette innebærer forøvrig at tidsaspektet som beskrevet i oppgaven ikke får betydning for løsningen. På den annen side må det tas i betraktning at oppgavens utforming på dette punkt kan være egnet til å lede kandidatene på feilt spor.

Omgjøringsadgangen må etter dette søkes i § 35, siste ledd. Jeg kan ikke se at det er inntatt i verken lov eller vedtak at slik omgjøring som her nevnt skal kunne skje.

Avgjørelsen av dette spørsmålet må bero på en ren interesseavveining mellom partene. Det er antatt at omgjøring vil kunne skje dersom tungtveiende almenne hensyn taler for dette. I dette tilfellet er det etter mitt skjønn ikke opplysninger som taler for omgjøring på dette grunnlag.

Det er imidlertid opplysninger som taler for at omgjøring vil kunne skje på bakgrunn av endringer i faktiske forhold etter at vedtaket er truffet. DU vil kunne anføre at A/S Robos Økonomiske utvikling er en relevant bristende forutsetning, og som sådan gir grunnlag for omgjøring etter § 35, 4 ledd.

A/S Robo hevder videre at det ikke ble gitt varsel før omgjøringen fant sted. Det er på det rene at de alminnelige regler for saksbehandling får anvendelse også ved slik omgjøring, idet dette er å anse som et nytt enkeltvedtak, jfr. Eckhoff s. 551. Kandidatene må derfor drøfte om det er saksbehandlingsfeil ved omgjøringen, og i tilfelle om dette har fått innvirkning på vedtakets innhold, jfr. forvaltingslovens § 41.

Her drøfter mange kandidater fvl § 35, 1 ledd bokstav a, og bare denne. Dette kan ikke aksepteres, like lite som det uten videre kan aksepteres at kandidatene drøfter og løser spørsmålet etter § 35, 3 ledd. Om dette henvises forøvrig til ovenfor under spm. 3a. Etter min mening bør det kreves at kandidatene ser 4 ledd, og drøfter dette. Dog må det tas i betraktning at dette er en relativt vanskelig del av omgjøringsproblematikken.

SPØRSMÅL 7:

Dette spørsmålet, med den forutgående beskrivelse av faktum, legger opp til en drøftelse av den forvaltningsrettslige misbrukslære.

Spørsmålet forutsetter at A/S Robo har rett i sin antakelse om tidligere praksis. Kandidatene må derfor drøfte om det foreligger myndighetsmisbruk gjennom usaklig forskjellsbehandling. Det er lagt til grunn i teorien at forskjellsbehandling bare betraktes som myndighetsmisbruk når det mangler saklig grunn eller virker sterkt urimelig eller urettferdig, jfr. Eckhoff, side 240. De klareste eksempler på forskjellsbehandling foreligger derfor når en ikke kan anføre noen som helst grunn til at praksis skal fravikes. I dette tilfellet foreligger det imidlertid faktiske omstendigheter som etter alt å dømme kan gi DU grunnlag for å hevde at tidligere praksis må fravikes.

A/S Robo påberoper seg også at den alternative løsning ville være sterkt urimelig, hvilket er både et selvstendig vilkår for myndighetsmisbruk, samtidig som det er et moment i vurderingen av om forskjellsbehandling foreligger. Jeg viser til det som er sagt om urimelighet hos Eckhoff, side 267 flg. Hovedinntrykket av rettspraksis er at det skal svært meget til for at domsstolene vil underkjenne forvaltningsavgjørelse med den begrunnelse at avgjørelsen er urimelig.

Endelig legger DU vekt på at A/S Robo har oversittet fristen for å innsende årsregnskap til Brnnøysundregistrene. Dette reiser spørsmålet om DU her har lagt til grunn et utenforliggende hensyn for sin avgjørelse. Jeg viser her til Eckhoffs fremstilling, side 258 flg. Det sentrale i vurderingen av om det foreligger utenforliggende hensyn, vil være et krav om saklighet mellom avgjørelsen og de hensyn som denne hviler på. Det vil i denne forbindelse være veiledende å ta hensyn til DU‑lovens formålsangivelse i § 1, og drøfte om de hensyn DU har lagt vekt på i dette konkrete tilfelle er i samsvar med DU‑loven.

De aller fleste ser anvendelsen av misbrukslæren under dette spørsmålet. Likevel er drøftelsene av svært varierende karakter. Også dette hører til de deler av forvaltningsretten som krever mye av kandidatene på dette nivået, noe som bør has i erindring når drøftelsene vurderes.

Ovennevnte er et forsøk på å gi sensorene en viss veiledning i hvor de skal finne hjelp til å vurdere kandidatenes besvarelser. Det er beklagelig at veiledningen er blitt noe lang, noe som i hovedsak skyldes behovet for å gi endel utdypelser der hvor DU er underlagt særlige regler. Disse regler forventes imidlertid ikke kjent av kandidatene, og kan ikke telle med dersom de er utelatt.

Det er dessverre fortsatt vanskelig å vurdere hva som skal til for å bestå denne oppgaven. Etter min vurdering bør kandidatene i det minste få med seg en drøftelse av fvl § 6 1 og 2 ledd, hvor det ytes noe mer enn ren avskrift av lovteksten, eller anvendelse av rimelighetshensyn alene. Under spm 2 må § 24 drøftes utfyllende og korrekt mht. unntaket i 2 ledd 1 setning. Spm 3 a og b er noe vanskeligere idet mange misforstår og anvender § 34, dog vil jeg trekke for dette, og forutsette at § 33, 2 ledd og § 28, 1 ledd if skal nyttes. I spm 4 bør det vises rimelig oversikt over offentlighetslovens regler, det må i hvert fall kreves at kandidaten ser at partsinnsynsreglene ikke uten videre får anvendelse. Spørsmål 5 og 7 må avgjøres konkret på bakgrunn av drøftelsene innhold, med det minimumsvilkår at kandidaten ser at det her dreier seg om ulovfestede forvaltningsrettslige regler. Spørsmål 6 fordrer bruk av § 35 1 og 4 ledd, hvor løsningen forutsetningsvis bør søkes i 4 ledd. Dog med de reservasjoner som er nevnt ovenfor under spm 3.

De finere sondringer mellom haud og laud har jeg dessverre ikke fått vurdere, men forutsetter at kandidatene for å få laud må ha med seg alle de aktuelle bestemmelser. Den nærmere ansettelse beror på drøftelsene overbevisningskraft.

UTFYLLING AV SENSORVEILEDNING

1 AVDELING JUS UITØ ‑ PRAKTIKUM HØST 90

Til sensorene

Jeg viser til min sensorveiledning av 05.12.90, som jeg med dette ønsker å knytte endel kommentarer til. Disse er kommet etter egen gjennomgang av de fleste praktikumer i to grupper, samt kommentarer fra en sensor.

Innledningsvis vil jeg vise til at en stor del av de momenter jeg har nevnt i veiledningen ikke har vært gjenstand for drøftelse av kandidatene. I de hele tatt så er nivået så langt temmelig svakt, og avspeiler etter min mening enten alminnelig kunnskapssvikt, eller en for vanskelig oppgave hensett til nivået.

Til spm 1. Endel kandidater ser poenget med å vise til fvl § 10 ved siden av komml. § 15. Gjennomgående er det likevel at dette utelates. Kandidatene har videre en tendens til å legge svært stor vekt på fvl § 6, 1 ledd bokstav e (tildels bokstav a), og avgjøre spørsmålet på dette grunnlag. Det må imidlertid fordres at det foretas en gjennomgående drøftelse også av 2 ledd. Det bør i tillegg kreves at sondringen mellom i og 2 ledd kommer frem. _L hvert fall kan det ikke tolereres at kandidaten i mangel av argumenter foretar en kummulasjon av de relevante momenter i 1 og 2 ledd, for så å konkludere med inhabilitet. Dette er sentralt stoff hvor det bør kunne stilles strenge krav.

Til spm 2. Svært mange kandidater utelater helt eller delvis å drøfte om det er utøvelse av offentlig myndighet i dette tilfellet. Det kan ikke være tilfredstillende å bare vise til fvl.'s ordlyd i § 2, 1 ledd bokstav b og a, for så å gå direkte til § 24. Her må en imidlertid ta i betraktning at dette spørsmålet nok kan være en smule komplisert for kandidatene, og bedømme besvarelsen ut fra dette. Det må imidlertid kunne stilles adskillig strengere krav til drøftelsen av § 24, 1 og 2 ledd. Kandidatene må her få frem at A/S Robo faktisk ikke har fått det de har søkt om, og etter min mening konkludere med at det skulle vært gitt samtidig begrunnelse. Flere kandidater drøfter dete, og faller ned på en konklusjon hvoretter A/S Robo gis rett til etterfølgende begrunnelse. Detter er ikke holdbart etter oppgavens ordlyd.

Til spm. 3a Det tør fremgå av oppgaven at DU fremstår som førsteinstans ved vedtaket, og således får fvl. § 33, 2 ledd anvendelse. Likevel drøfter svært mange kandidater § 34, 2 ledd, og foretar en avveining mellom private og offentlige interesser. Dette er ikke i samsvar med hverken lovens ordlyd eller oppgaveteksten, og bør etter min mening føre til trekk. Likevel bør en nok ta i betraktning at DU som forvaltningsorgan er ukjent for mange, og kanskje se gjennom fingrene med denne misforståelsen. Dette forutsetter imidlertid at kandidaten tar et bevisst standpunkt til hvorfor § 34 skal få anvendelse i dette tilfellet.

Det er også de av kandidatene som anvender fvl § 35 på dette spørsmålet. Dette er også reist som en mulighet fra en av sensorene. Til dette vil jeg bemerke at lovgivers kompetansedeling mellom underordnet orgen og klageorgan i tilfeller hvor vedtaket er påklaget må aksepteres. Etter min mening følger det av sammenhengen mellom §§ 33,34 og 35 at det i tilfelle av klage skal foretas en toinstans behandling, dog med den reservasjon at førsteinstansen kan endre til klagerens gunst etter § 33,2 ledd. Dersom førsteinstansen fritt skal kunne endre til klagers skade i medhold av § 35 når det er klaget, vil klageinstituttet miste sin mening.

Til spm. 3b Løsningen av dette spørsmålet vil være avhengig av hva kandidaten kommer til under det foregående spørsmål. De av kandidatene som finner å bruke § 34, vil naturlig legge til grunn at endringsvedtaket ikke kan påklages under henvisning til § 28, 1 ledd if. Det må i hvert fall kreves logisk sammenheng mellom disse spørsmålene.

Til spm. 4 Etter det jeg erfarer er det slett ikke alle som ser forholdet mellom offl. § 5a og fvl § 13. Flere går veien om offl § 5a, og hjemler nektelse av innsyn i fvl § 19, 1 ledd boksatv b. I tilfelle dette begrunnes med at journalisten i hvert fall ikke kan gis større innsynsrett enn en part ville hatt, må det etter min mening være rom for en smule smidighet i bedømmelsen. Resultatet vil imidlertid måtte bero på kandidatens drøftelse og begrunnelse.

Til spm. 5 De fleste kandidater ser poenget med å relatere vilkårene til DU lovens § 1. Imidlertid må det i tilegg kunne kreves at også saklighetsvurdering av vilkåret sett i relasjon til tilskuddets art drøftes.

Til spm 6 Her drøfter mange kandidater fvl § 35, 1 ledd bokstav a, og bare denne. Dette kan ikke aksepteres, like lite som det uten videre kan aksepteres at kandidatene drøfter og løser spørsmålet etter § 35, 3 ledd. Om dette henvises forøvrig til ovenfor under spm. 3a. Etter min mening bør det kreves at kandidatene ser 4 ledd, og drøfter dette. Dog må det tas i betraktning at dette er en relativt vanskelig del av omgjøringsproblematikken.

Til spm. 7 De aller fleste ser anvendelsen av misbrukslæren under dette spørsmålet. Likevel er drøftelsene av svært varierende karakter. Også dette hører til de deler av forvaltningsretten som krever mye av kandidatene på dette nivået, noe som bør has i erindring når drøftelsene vurderes.

Det er dessverre fortsatt vanskelig å vurdere hva som skal til for å bestå denne oppgaven. Etter min vurdering bør kandidatene i det minste få med seg en drøftelse av fvl § 6,1 og 2 ledd, hvor det ytes noe mer enn ren avskrift av lovteksten, eller anvendelse av rimelighetshensyn alene. Under spm 2 må § 24 drøftes utfyllende og korrekt mht. unntaket i 2 ledd 1 setning. Spm 3 a og b er noe vanskeligere idet mange misforstår og anvender § 34, dog vil jeg trekke for dette, og forutsette at § 33, 2 ledd og § 28, 1 ledd if skal nyttes. I spm 4 bør det vises rimelig oversikt over offentlighetslovens regler, det må i hvert fall kreves at kandidaten ser at partsinnsynsreglene ikke uten videre får anvendelse. Spørsmål 5 og 7 må avgjøres konkret på bakgrunn av drøftelsene innhold, med det minimumsvilkår at kandidaten ser at det her dreier seg om ulovfestede forvaltningsrettslige regler. Spørsmål 6 fordrer bruk av § 35,1 og 4 ledd, hvor løsningen forutsetningsvis bør søkes i 4 ledd. Dog med de reservasjoner som er nevnt ovenfor under spm 3.

Jeg håper ovennevnte kan være til noen hjelp, tross den sene utsendelse. Dog vil jeg presisere at det synes noe underlig at det ikke er innkommet flere kommentarer til utkast til sensorveiledning. Om dette skal tolkes i positiv retning for dennes vedkommende, vil jeg ikke inngi meg på her.