Sensorveiledning 1. avd. IRV høsten 1991. Teorioppgaven:

Kjøperens prisavslagskrav

Jeg viser til at oppaven er todelt og at denne delen skal telle 2/3 ved bedømmelsen. Det bør bety at studentene skriver forholdsmessig mye mer om dette emnet enn om den andre delen.

Jeg har ikke lest noen besvarelser ennå. Studentene har stort sett lest Wyllers bok, Kjøpsretten i et nøtteskall eller selvigs studiehefte. Emnet er grundigere behandlet på forelesninger.

Nedenfor gjengir jeg de hovedpunkter som er relevante i besvarelsene. jeg velger å sende ut kopi av det manus jeg har brukt under forelesningene (og mottar gjerne kommentarer til det). Det kan ikke kreves at studentene har med alt som her nevnes. Jeg avstår foreløpig fra å si noe om hvordan kravene bør stilles:

1. Prisavslag er en beføyelse som bare får anvendelse ved mangler, ikke ved forsinkelse. Loven gir utrykkelig kjøperen rett til å beholde varen mot prisavslag jfr. § 38. Selv om selgeren sier at han heller vil la handélen gå om enn at kjøperen skal ha avslag, nytter det ikke hvis kjøperen vil beholde den mangelfulle varen mot redusert pris. Men selgeren kan verne seg mot prisavslagskravet ved å utbedre mangelen.

Dermed beskytter prisavslagsføyelsen viktige interesser som andre misligholdsvirkninger ikke kan ivareta. I tillegg til at krav om prisavslag verner kjøperen mot tap, virker det prosessbesparende, Det er lett å nå frem til kompromisser uten tvist ved å bruke prisavslag, og derfor ender få saker om prisavslag for domstolene (men ofte i FTU). Dessuten må prisavslagsbeføyelsen sees som et nødvendig tillegg til de andre misligholdsvirkningene. Uten prisavslag ville kjøperen være uten relevante krav der mangelen ikke er vesentlig eller der han ikke er interessert i å heve kjøpet og mangelen ikke lar seg utbedre.

At kjøperen bør ha rett til å beholde en mangelfull vare mot prisavslag, er kanskje ikke på forhånd så selvsagt, men loven har valgt denne løsning av hensyn til kjøperens interesser. Ofte er han i den situasjon at han trenger varen straks, og at han nok til nød kan greie seg med den vare han har fatt. Det ville da være urimelig om han skulle måtte velge mellom å gjøre seg selv opprådd ved å avvise varen og å beholde den til full pris (m.a.o. betale far noe han ikke får) .Adgangen til erstatning er nemlig knyttet til andre vilkår enn den blotte objektive kontraktsstridighet. At kjøperen beholder varen mot prisavslag, er i distansekjøp også regelmessig det beste for selgeren. Når varen er sendt til kjøperens sted, er det gjerne ønskelig for selgeren å ta seg av den , og skal han få sendt den tilbake, løper det på fraktutgifter, som særlig for grovere og større varer kan spille stor rolle. Dette fører ofte til at partene endog avtaler at selv vesentlig kvalitetsmangel ikke skal kunne begrunne hevning. bare prisavslag. således ved salg av trelast til utlandet.

2. Prisavslag kan brukes ved alle typer kjøp, og er særlig praktisk ved tilvirkningpkjøp, der hevningsvilkårene er strengere enn ellers. Loven sondrer heller ikke generelt mellom kjøp av nye eller brukte ting men dersom brukte ting kjøpes på auksjon, kan ikke beføyelsen anvendes se § 37(2). Dette er en spesiell form for as‑is kjøp, hvor kjøperen selv bestemmer prisen og hvor prisavslag. passer dårlig.

Retten til prisavslag er ikke etter loven betinget av at mangelen er vesentlig. Men i praksis vil man visstnok se bort fra rent bagatellmessige mangler. Det kreves heller ikke at selgeren har kjent eller burde kjent feilen (den kan også godt være "skult"), enda mindre at han skal ha garantert mot den (Rt.1954 s.177 ).

Retten til prisavslag kan som nevnt gjøres gjeldende også om selgeren har vært i god tro. Det partene har villet inngå handel om, er en mangelfri gjenstand, og på dette grunnlag er kjøpesummen fastsatt.

Det kreves undertiden også at prisavslagsbeføyelsen må virke som en fornuftig beføylse i forhold til den konkrete mangelen. Det er ikke nok at varen er mindre skikket til et spesielt formål som denne kjøper har anskaffet den til. Dette i motsetning til en feil som gir rett til hevning. ( eksempel: en bokhylle som er bestilt til å stå ved siden av en annen bokhylle og derfor skal være like høv, har like stor markedsverdi selv om den blir 10 cm høyere. Kjøperen kan ikke kreve prisavslag, men feilen gir rett til hevning.) Vilkåret om fornuftig beføyelse fører neppe lenger enn kravet om at mangelen må redusere tingens verdi.

Et spørsmål er om prisavslag er betinget av at ;varen har en mangel som reduserer dens økonomiske verdi. Prisavslag kan ikke brukes ved forsinkelse i kjøpsforhold (men derimot i leieavtaler ol.). Hvis mangelen ikke reduserer varens verdi, kan et prisavslagskrav vanskelig beregnes. Om kjøperen f.eks. får en rød skjorte av tilsvarende verdi som den blå han bestilte, er det vanskelig å. se hvordan mangelen kan repareres ved prisavslag.

1 slike tilfeller er det tvilsomt om et prisavslagskrav kan føre hjem. i fall det skal anvendes, må prisavslaget beregnes skjønnsmessig. Et skjønnsmessig prisavslagskrav må også brukes hvis mangelen består i at en maskin har mindre kapasitet enn forutsatt, bruker mer ener enn den skulle etter avtalen o.l. Men i slike tilfeller kan prisavslaget som utgangspunkt ikke settes lik kostnadene til reparasjon av mangelen. I så fall er man over på andre beføyelser (kjøperens selvhjelp etter §34 eller erstatning etter §40). hvor vilkårene er annerledes.

3. Prisavslaget skal være forholdsmessig, dvs. at det skal slås av en så storbrøkdel av kjøpesummen at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand, jfr. § 38, Hvis tingen ikke har omsetningsverdi, må man legge til grunn mangelens betydning for kjøperen dvs. finne ut hvor stort forholdsmessig verdiminus den representerer for bruksverdien, jfr. Ot. prp. nr. 80 s.. 90 og rt. 1926 s. 704, der verdien ble fastsatt ved skjønn. Eks.: En bil viser seg å være angrepet av rust, og dette antas å. sette ned dens verdi med 25 % Da skal det ‑ hvis kjøperen velger alternativet prisavslag slås av 25 % av kjøpesummen, enten denne er stor eller liten.

Etter ordlyden i § 38 skal prisavslaget fastsettes i forhold til tingens verdi på leveringstiden. Dette kan oppfattes slik at prisen på leveringstiden skal legges til grunn og ikke kontraktsprisen. Men det som menes, er åpenbart bane at selve mangelsvurderingen og fastsettelsen av mangelens omfang skal skje på. leveringstiden.

Den beregningsmåten for prisavslag som loven har valgt, medfører at den som har gjort et dårlig kjøp, vil få mer ut av prisavslagsbeføyelsen enn f.eks. erstatning. Hvis man feks. girr 20.000 kr for en bil som bare er verd 10.000 kr, og mangelen reduserer bilens verdi med 1000 kr, vil prisavslaget bli 2000 kr. Da vil

forholdet mellom nedsatt pris og verdi svare til forholdet mellom avtalt pris og, verdi. Hvis vilkårene for å kreve erstatning var oppfylt, ville kravet bare bli på 1000 i kr. ‑ Hvis kjøperen omvendt har gjort et ,godt kjøp, kommer han bedre ut av et erstatningskrav enn et prisavslagskrav.

Ofte kan prisl. § 18 også brukes når gjenstanden har mangel. I så fall vil prisen gjerne være urimelig høy i forhold til verdien.

Etter prisloven skal den urimelige prisen settes ned til det rimelige, og det betyr at kjøperen kan komme bedre ut av det ved å anvende prisloven enn prisavslag etter kjøpsloven. Hov (s,137) nevner som eksempel at kjøpesummen er 12.000 kr, verdien uten mangel 10.000 om med mangel kr. 7.500. Etter prisloven blir den rimelige prisen satt til 7,500 kr, altså ned med 4.500 kr. Etter kjøpsloven blir prisavslaget kr. 3.000. Omvendt vil kjøperen tjene på å bruke erstatningsreglene i kjøpsloven der han har gjort et godt kjøp.

4. Selv om kjøperen krever prisavslag, taper han ikke retten til å påberope seg andre misligholdsbeføyelser. Han kan i tillegg kreve erstatning hvis vilkårene er oppfylt og det foreligger ansvarsgrunnlag. Erstatningskravet kan ikke omfatte de poster som er dekket ved prisavslaget, men feks. utgifter kjøperen har hatt ved å konstatere mangelen. ‑ Også tilbakeholdsretten kan brukes for å legge forholdene til rette for et prisavslag, se kj 1. §§ 30 og 42.

Prisavslag kan også brukes etter at krav om mangelsutbedring ikke har ført frem, jfr. kjl. § 37 . Bestemmelsen omfatter både de tilfeller der vilkårene før mangelsutbedring ikke er oppfylt, tilfeller der partene ikke er interessert i mangelsutbedring, samt tilfeller der forsøkene på utbedring ikke fører frem. Hvis reparasjonen bare lykkes delvis kan kjøperen kreve prisavslag for "restmangelen" . Derimot kan ikke kjøperen kreve prisavslag hvis han avslår et tilbud om mangelsutbedring som han etter § 36 er pliktig å motta, jfr. kjl. § 37(1) annet punktum. Det følger av at selgeren alltid kan parere et prisavslagskrav (og hevningskrav) med å tilby reparasjon.

Utkast til sensorveiledning for oppgave:

"Begrunnelse for og hovedregler om ansattes medbestemmelsesrett i aksjeselskaper."

Oppgaven er forutsatt å være 1/3 oppgave for 2. dag.

Dette utkastet til sensorveiledning er skrevet før eksamen er avviklet, og således uten at jeg har lest noen besvarelser. Jeg er naturligvis villig til å bidra med eventuelle tilføyelser og presiseringer i sensorveiledningen hvis sensuren viser at det er behov for dette.

Anbefalt litteratur om emnet er Bråthen (red.): Foretaksrett (2. utg., Oslo 1990), særlig s. 73, 81, 8b‑89, 91.92. 1 oppgitt tillegg slitte;.atur i selskapsrett (Knophs Oversikt over Norges Rett (9. utg., Oslo 1987) 90‑97 er det ikke noe særlig av interesse, men noe stoff finnes i Bråthen (red.): Foretaksrett s. 247‑248, som er tilleggslitteratur i arbeidsrett.

Såvel i den anbefalte litteratur som i undervisningen i selskapsrett har hovedvekten vært lagt på en fremstilling av reglene. Begrunnelser for ansattes medbestemmelsesrett er ikke behandlet i særlig grad, slik at det muligens ikke bør stilles strenge krav på dette punkt.

Som begrunnelse for at ansatte bør ha medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass har bl.a. vært anført følgende synspunkter: (1) Demokratiske prinsipper bør også følges i arbeidslivet. De ansatte, som legger ned så mye innsats og tid i arbeidet, bør ha anledning til å øve innflytelse på de beslutninger som treffes på arbeidsplassen. Arbeid skal ikke bare gi rett til lønn, men også til medinnflytelse og utviklingsmuligheter. (2) Medbestemmelsesrett kan gi grunnlag for initiativ, kunnskap, innsats og tilhørighet hos de ansatte, og dette kan være til fordel for virksomheten, dens eiere, de ansatte selv og samfunnet forøvrig.

I den delen av besvarelsen som gjelder reglenes innhold bør det for det første gjøres rede for i hvilke selskapsorganer de ansatte kan ha rett til å være representert. I aksjeselskaper kan de ansatte ha rett til representasjon i styre (aksjeloven ‑ asl. § 8‑17) og bedriftsforsamling (asl. § 8‑18). Aksjeselskaper behøver ikke ha bedriftsforsamling annet enn i spesielle tilfeller (asl. § 8‑18 første ledd). Mens det før lovendringen i 1988 var obligatorisk med bedriftsforsamling i aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte i gjennomsnitt de tre siste regnskapsår, er det i slike selskaper nå adgang til å inngå avtale mellom selskapet og de ansatte (eller deres representanter) om at bedriftsforsamling likevel ikke skal opprettes eller opprettholdes.

For det annet bør det sies noe om omfanget av representasjonen. Retten til representasjon beror for det første på antall ansatte i selskapet de tre siste regnskapsår. I selskaper med inntil 30 ansatte gir aksjeloven ikke rett til representasjon. I selskaper med mer enn 30 ansatte i gjennomsnitt de tre siste regnskapsår beror omfanget av representasjonen på antall ansatte, og i visse tilfeller også på hvilket alternativ for representasjon det inngås avtale om, se asl. §§ 8‑17 og 818. En skjematisk oversikt finnes i Bråthen (red.): Foretaksrett s. 87.

For det tredje bør det sies noe om innholdet i representasjonen. De, ansatte har rett til å velge et mindretall av medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen. Også hvis bedriftsforsamlingen velger styret har de ansatte rett til representasjon i styret, jfr. asl. § 8‑20 første lodd. Alle medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen har som utgangspunkt de samme rettigheter og plikter, uansett hvem som står bak valget. Styret og bedriftsforsamlingen treffer beslutninger som flertallsvedtak, jfr. asl. §§ 8‑10 og 8‑21. 1 visse tilfeller har de ansatte i tillegg rett til å velge observatører (asl. § 8‑17 første og tredje ledd, og § 8‑18 fjerde ledd).

Observatørene har ‑ kort og litt unøyaktig sagt ‑ de samme rettigheter og plikter som styremedlemmene, bortsett fra stemmeretten. Denne forskjellen er naturligvis ikke uten betydning, Iht. forskrifter til aksjeloven fungerer observatørene som personlige reserver for styre og bedriftsforsamlingsmedlemmer, og trer inn i medlemmenes sted når disse har forfall. Varamedlemmene trer i såfall inn som observatører.

For å belyse innholdet i medbestemmelsesretten, kan det vevre av verdi om det også sies litt om styrets og bedriftsforsamlingens kompetanse, se særlig asl. §§ 8‑7 og 8‑20 jfr. § 9‑1 første ledd. Fremstillingen bør konsentrere seg om hovedregler og ‑prinsipper. De beste kandidatene vil kanskje nevne spesielt reglene om styrets kompetanse hvis det er inngått avtale om at bedriftsforsamling ikke skal opprettes (asl. §§ 8‑7 tredje ledd, 8‑20 fjerde ledd annet pkt. og 9‑1 første ledd).

Det bør ikke forventes at kandidatene skal gå inn på reglene om konsernrepresentasjon (as1. fl 8‑17 tredje og fjerde pkt. og 8‑18 femte ledd), eller reglene om frivillig bedriftsforsamling (asl. § 8‑23). Det kan heller ikke forventes at kandidatene kjenner til detaljer i forskriftene om ansattes medbestemmelsesrett.

Oppgaven gjelder et omfattende og tildels teknisk og komplisert regelverk. Det viktigste blir å få frem hovedtrekk i regelverket. Studenter med gode kunnskaper kan nok finne oppgaven omfattende, på bakgrunn av at den bare skal utgjøre 1/3 av prøven vedkommende dag.