HØSTEN
1991
UNIVERSITETET
I TROMSØ
SENSORVEILEDNING
TIL EKSAMENSOPPGAVE NR. 1 ‑ PRAKTIKUM
I.
Eksamenskrav, litteratur, undervisning
Eksamenskravet i
forvaltningsrett I er "Kjennskap til grunnbegreper og hovedprinsipper i
forvaltningsretten. Kjennskap til reglene om saksforberedelse i
forvaltningssaker. Grundig kjennskap til reglene om habilitet, forhåndsvarsel,
forvaltningens ansvar for opplysning av saker, partsoffentlighet, begrunnelse
og klage."
Tilrådd litteratur i faget er Torstein Eckhoff:
Forvaltningsrett, 3. utgave 1989, kap. 1‑6, 17‑23 og 26‑27.
Av annen litteratur kan nevnes Arvid Frihagen:
Forvaltningsrett II, 1977, Geir Woxholt : Forvaltningsloven (kommentarutgave),
1986 og Arvid Frihagen: Forvaltningsloven (kommentarutgave), 1986.
Alle spørsmål som reises i oppgaven faller inn under
de deler av forvaltningsretten som kandidatene ifølge eksamenskravet skal ha
grundig kjennskap til.
II. De enkelte spørsmål
la. Får habilitetsreglene i forvaltningsloven
anvendelse?
Det er ikke tvil om at forvaltningsloven får
anvendelse. Teknisk etat og bygningsrådet er kommunale organ, og dermed også
forvaltningsorgan, jfr forvaltningslovens (heretter fvl) § 1 andre punktum.
Loven gjelder all virksomhet som drives av forvaltningsorgan, jfr fvl § 1
første punktum. Ingen av unntakene i fvl § 4 er relevante.
Habilitetsreglene finnes i lovens kap. II. Det følger
av fvl § 3 jfr fvl § 1, at kap. II ikke bare får anvendelse i saker som gjelder
enkeltvedtak, men for all virksomhet som drives av forvaltningsorgan. Det er
dermed ikke nødvendig å ta stilling til om saken gjelder et enkeltvedtak.
Det bør også slås fast at Jørgen Berg er å anse som
en offentlig tjenestemann i hht fvl § 2 første ledd bokstav d, og at inhabilitetsbestemmelsene
dermed gjelder for ham, jfr fvl § 6 første ledd. Det er ikke nødvendig å komme
inn på fvl § 10.
Habilitetsbestemmelsene får anvendelse for offentlig
tjenestemann som treffer avgjørelse i en sak og for offentlig tjenestemann som
tilrettelegger grunnlaget for avgjørelsen i saken, jfr fvl § 6 første ledd. Det
bør dermed under spørsmål 1a tas stilling til om Jørgen Dahl, ved å utrede
faktum og rettsreglene samt ved å gi råd til teknisk sjef, er med på å
tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen i saken, slik at
habilitetsbestemmelsene får anvendelse for ham.
Dersom det legges til grunn at Jørgen Dahl's
utredning av faktum og rettsreglene legges fram for bygningsrådet, er det helt
klart at han ved å utarbeide saksframstillingen for bygningsrådet er med på å
tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen i saken.
Dersom det legges til grunn at utredningen ikke
følger saken til bygningsrådet, må svaret bli det samme. Tjenestemenn eller
organer som avgir innstilling eller uttalelse i en sak, her teknisk sjef, anses
for å være med på å tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen i saken. Den som
utreder en sak for og/eller gir råd til en tjenestemann som avgir innstilling i
saken, må også anses for å være med på å tilrettelegge grunnlaget for
avgjørelsen i saken, jfr Eckhoff side 431‑432.
Fvl § 6 fjerde ledd får ikke anvendelse i saken.
Bestemmelsen får kun anvendelse for regelbundne vedtak, se Eckhoff side 441‑442.
Spørsmål la må sies å være et enkelt spørsmål.
Antakelig vil mange kandidater kun ta stilling til om forvaltningsloven får
anvendelse, jfr fvl § 1. Spørsmålet er imidlertid om habilitetsreglene i
forvaltningsloven får anvendelse. Det er ikke tilstrekkelig å ta stilling til
forvaltningslovens anvendelsesområde for å besvare dette spørsmål. Det må kreves
at kandidatene er oppmerksomme på at ytterligere vilkår må være oppfylt for at
habilitetsreglene får anvendelse. Kandidatene må ta stilling til om
bestemmelsene gjelder for Jørgen Dahl som ansatt i Lillevik kommune og på
bakgrunn av den befatning han har hatt med saken. Det beste vil selvfølgelig
være at kandidatene ser at dette er et spørsmål om habilitetsbestemmelsene får
anvendelse, og dermed tar stilling til vilkårene under spørsmål 1a. Det må
likevel aksepteres at vilkårene behandles under spørsmål lb.
lb. Var Jørgen Dahl inhabil?
Ingen av inhabilitetsgrunnene som nevnes i § 6 første
ledd er aktuelle.
Spørsmålet er om det foreligger "andre særegne
forhold... som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet", slik
at det foreligger inhabilitet etter fvl § 6 andre ledd.
Kandidatene må drøfte om de to ulike
motsetningsforhold er av en slik karakter at det foreligger særegne forhold som
er egnet til å svekke tilliten til Jørgen Dahl's upartiskhet. Kandidatene kan
også vurdere om forholdene samlet medfører inhabilitet.
At motsetningsforhold kan være et særegent forhold
som er egnet til å svekke tilliten til en tjenestemanns upartiskhet, er det
ikke tvil om. Utgangspunktet må imidlertid være at bare et skarpt og direkte
motsetningsforhold fører til inhabilitet.
På bakgrunn av de opplysninger som framkommer i
oppgaveteksten, kan ikke Dahl's aktive motstand mot menigheten sies å være et
særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.
Motsetningsforholdet er ikke tilstrekkelig skarpt og direkte. Det framgår av
Eckhoff side 437‑438 at uenighet om faglige eller politiske forhold ikke
er nok. Det samme må gjelde for uenighet om trosspørsmål, selv om forholdet er
kommet til uttrykk offentlig.
Motsetningsforholdet mellom Dahl og Arvid Mo er det
mer tvil om. Selv om nabokrangelen ikke synes å ha vart spesielt lenge, og
heller ikke ser ut til å være direkte skarpt, foreligger det et nokså klart
motsetningsforhold.
Kandidatene må imidlertid være oppmerksomme på at
avgjørelsen i saken ikke gjelder Arvid Mo direkte. Det er ikke et krav etter §
6 andre ledd at den tjenestemannen har nær tilknytning til, er part i saken. På
den annen side må Mo ha en spesiell interesse i sakens utfall for at
motsetningsforholdet skal medføre inhabilitet. Som et av de fremste medlemmene
i menigheten må man anta at Mo har felles interesser med menigheten i
byggesaken, selv om avgjørelsen i saken ikke vil medføre noen direkte fordel
eller ulempe for Mo. På den annen side er vel ikke hans indirekte interesser i
saken noe særlig nære og håndfaste.
Selv om inhabilitetsbestemmelsen i § 6 første ledd
bokstav e ikke er direkte relevant, kan det dras momenter fra denne ved
tolkningen av § 6 andre ledd. Ifølge § 6 første ledd bokstav e, foreligger det
bare inhabilitet der en selv er leder osv i en forening som er part i saken.
Det er et poeng at nært slektskap med en som er leder osv i foreningen, ikke er
en automatisk inhabilitetsgrunn etter denne bestemmelse, men kun medfører
inhabilitet der det foreligger særegne forhold etter § 6 andre ledd, f.eks. at
det i tillegg er tale om særlige personlige fordeler eller ulemper av
saksutfallet, at saken har vesentlig betydning for foreningen eller det er tale
om en direkte interessekonflikt med andre private interesser, se Arvid Frihagen
"Inhabilitet etter forvaltningsloven", 1985, side 187‑188. De
samme betraktninger kan gjøres gjeldende der det dreier seg om et
motsetningsforhold til en som er leder osv i foreningen. I tillegg kommer at
Arvid Mo ikke innehar styreverv el i foreningen, men kun er et framtredende
medlem.
Hvorvidt Jørgen Dahl var inhabil på grunn av
motsetningsforholdet til Arvid Mo må avgjøres på grunnlag av en skjønnsmessig
helhetsvurdering der motsetningsforholdets styrke, interessefellesskapets
styrke og sakens art tillegges vekt.
Inhabilitetsinnsigelsen fra menigheten, kan kun
vektlegges i tvilstilfelle.
For egen del er jeg av den oppfatning at heller ikke
dette motsetningsforhold rammes av § 6 andre ledd. Det bør likevel være rom for
begge løsninger, slik at drøftelsen her bør tillegges avgjørende vekt.
Kandidatene kan eventuelt også drøfte om de to
motsetningsforhold samlet sett må anses som "andre særegne forhold ...som
er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet...". Også her må
drøftelsen tillegges avgjørende vekt.
Spørsmål ib er sentralt stoff, og åpner for
interessante drøftelser. Ved bedømmelsen bør det legges vekt på at
problemstillingene er klart presisert og fornuftig drøftet. Kandidater som
foretar en fornuftig drøfting av interessefelleskapet mellom Arvid Mo og
menigheten bør honoreres.
2. Skulle Astrid Berg fått varsel om saken?
Den aktuelle bestemmelse her er fvl § 16 om
forhåndsvarsling. Bestemmelsen er plassert i lovens kap. IV, som ifølge § 3 kun
får anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak.
Kandidatene må dermed først ta stilling til om saken
gjelder et enkeltvedtak. At saken vil munne ut i enkeltvedtak i hht
definisjonen i fvl § 2 første ledd bokstav a og b, er klart.
Det er parter som har krav på forhåndsvarsel etter
fvl § 16 første ledd. Kandidatene må dermed ta stilling til om Astrid Berg er
part i saken, dvs om avgjørelsen i saken vil rette seg mot henne eller om saken
ellers direkte gjelder henne, jfr fvl § 2 første ledd bokstav e.
På dette stadium i saken vet man ikke om søknaden om
byggetillatelse vil bli innvilget. Søknaden kan bli imidlertid bli innvilget,
og dette må legges til grunn ved vurderingen av om Astrid Berg skal anses som
part i saken.
At Astrid Berg har interesse i sakens utfall er helt
klart. Det må drøftes om hennes interesse er stor nok til at saken kan sies å
gjelde henne direkte. Eckhoff uttaler på side 426‑42'7 at dersom et
tiltak vil hindre rettsutøvelse, må rettighetshaveren antakelig anses som part.
Det er klart at vedtaket vil kunne få direkte konsekvenser for utøvelsen av
beiteretten. Særlig for det tilfelle at eiendommen er liten og store deler av
den kan bli bebygget, vil vedtaket kunne få store konsekvenser for Astrid Berg.
Hensynene bak reglene om forhåndsvarsel taler også utvilsomt for å betrakte
Astrid Berg som part i allefall i denne forbindelse.
Konklusjonen på drøftelsen av partsbegrepet bør bli
at Astrid Berg er part i saken.
Dersom kandidatene kommer til at Astrid Berg ikke er
part i saken, slik at det ikke foreligger plikt til forhåndsvarsel etter fvl §
16 første ledd, bør de drøfte om det følger en plikt til å varsle henne av de
uskrevne prinsipper om forsvarlig saksbehandling eventuelt av fvl § 17 første
ledd.
Det kan drøftes om Astrid Berg hadde krav på
forhåndsvarsel på dette tidspunkt i saken. Av loven framgår det kun at varsel
skal gis før vedtaket treffes, og i så god tid forut for vedtaket at parten får
"høve til å uttale seg". I forarbeidene er det uttalt at hensynet til
parten tilsier at varsel gis på et meget tidlig stadium. Hensynene bak
bestemmelsen taler i samme retning.
Det følger av fvl § 16 første ledd første punktum og
tredje ledd, at forhåndsvarsel i visse tilfelle kan unnlates. Dersom det legges
til grunn at Astrid Berg skulle ha mottatt varsel på et tidligere tidspunkt enn
14 dager før avgjørelsen i saken, vil ingen av unntaksbestemmelsene få
anvendelse. Dersom det derimot legges til grunn at forhåndsvarsel kunne skje på
et senere tidspunkt, vil unntaket i fvl § 16 første ledd første punktum få
anvendelse.
Under spørsmål 2 må det kreves at kandidatene drøfter
om saken gjelder et enkeltvedtak og om Astrid Berg er part i saken. De
kandidatene som får fram at varslingsplikt også kan følge av ulovfestede
prinsipper og fvl § 17 første ledd bør honoreres. Dersom kandidatene finner at
unntaksbestemmelsen i fvl § 16 første ledd første punktum eller § 16 tredje
ledd bokstav c får anvendelse, må det kreves at de har klart for seg at dette
forutsetter at forhåndsvarsel kunne gis på et senere tidspunkt enn 14 dager før
vedtak skulle treffes.
3. Skulle menigheten fått uttale seg om rasfaren før bygningsrådet
avgjorde saken?
Reglene om forvaltningens plikt til å forelegge
parten opplysninger underveis i saken, finnes i fvl § 17. De uskrevne
prinsipper om forsvarlig saksbehandling kan også medføre en slik plikt.
Fvl § 17 får kun anvendelse i saker som gjelder
enkeltvedtak, jfr fvl § 3. Fvl § 17 andre og tredje ledd gjelder videre kun for
partene i saken. At menigheten er part i saken ifølge definisjonen i fvl § 2
første ledd bokstav e, er klart.
Hvorvidt det er fvl § 17 andre ledd eller tredje ledd
som er den korrekte bestemmelsen, kan umiddelbart synes uklart. Andre ledd
gjelder opplysninger om parten eller den virksomhet han planlegger, mens tredje
ledd gjelder opplysninger forøvrig. Etter andre ledd skal parten forelegges
opplysningene, mens opplysninger som faller inn under tredje ledd i visse
tilfelle bør forelegges parten. Årsaken til at parten skal forelegges
opplysninger som faller inn under andre ledd, er blant annet at han har særlige
forutsetninger for å kunne supplere eller korrigere opplysninger om seg selv
eller sin virksomhet. Opplysningene om snøskredfaren er faktiske opplysninger
som vil kunne få betydning for den planlagte virksomhet, men kan ikke sies å gjelde
virksomheten direkte. Den korrekte bestemmelse må dermed være fvl § 17 tredje
ledd. Mange kandidater ser ut til å ha lagt til grunn at opplysningene faller
inn under andre ledd uten å ha drøftet grensegangen mellom andre og tredje
ledd. Dette tyder på at de ikke er oppmerksomme på andre ledds
anvendelsesområde og begrunnelse, og heller ikke at det kan få betydning for
resultatet om andre eller tredje ledd anvendes.
Under forutsetning av at fvl § 17 tredje ledd
anvendes, må kandidatene drøfte om opplysningene om snøskredfare er av
vesentlig betydning og om menigheten har grunnlag og interesse for å uttale seg
om opplysningene. Kandidatene bør også slå kort fast at menigheten har rett til
å gjøre seg kjent med opplysningene etter fvl §§ 18 og 19. Selv om kandidatene
etter dette kommer til at vilkårene er oppfylt, hadde menigheten ikke uten
videre krav på å bli forelagt opplysningene. Det framgår av fvl § 17 tredje
ledd at partene "bør" gjøres kjent med opplysningene. Det framgår
videre at det avveiningen av om partene skal gjøres kjent med opplysningene,
skal legges vekt på om en rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten
er tilstrekkelig ivaretatt på annen måte. Kandidatene bør også få fram at fvl §
17 første ledd og de ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling kan medføre
en plikt til å forelegge opplysningene for menigheten.
Det må være klart at menigheten burde blitt forelagt
opplysningene til uttalelse ifølge fvl § 17 tredje ledd.
De av kandidatene som legger til grunn at fvl § 17 andre
ledd får anvendelse, bør slå kort fast at menigheten har krav på å gjøre seg
kjent med opplysningene etter fvl §§ 18 og 19. Ingen av unntakene som nevnes i
§ 17 andre ledd er aktuelle.
Ved bedømmelsen av spørsmål 3 bør det legges vekt på
hvilken hjemmel kandidaten har anvendt. Det bør også legges vekt på at det er
mer krevende å vurdere varslingsplikt etter fvl § 17 tredje ledd enn etter
andre ledd.
4.
Forelå det andre feil ved saksbehandlingen?
Spørsmålet peker tilbake på det foregående spørsmål,
dvs om det forelå andre feil ved saksbehandlingen enn at menigheten ikke fikk
uttale seg om rasfaren før bygningsrådet avgjorde saken.
Kandidatene kan kort komme inn på de evt.
saksbehandlingsfeil som ble drøftet under spørsmål lb og 2. De bør imidlertid
ikke begi seg inn på noen ny drøftelse av disse feil, men derimot vurdere om
det i tillegg foreligger andre feil.
Det forhold som ligger klarest opp i dagen, og som
det bør kreves at kandidatene drøfter, er at bygningsrådet avslår søknaden på
grunn av snøskredfare uten å ha undersøkt forholdene nærmere. Spørsmålet er om
saken var så godt opplyst som mulig før vedtaket ble truffet, jfr fvl § 17
første ledd. Bygningsrådet bygger ved sin avgjørelse på en uttalelse fra et av
medlemmene om at eiendommen lå svært utsatt til for snøskred, og at hennes
farfar hadde fortalt at det hadde gått flere skred over eiendommen. Denne
uttalelsen trenger ikke å medføre riktighet, og det synes klart at
bygningsrådet burde ha sørget for en nærmere avklaring av snøskredfaren for de
tok avgjørelse i saken.
En del av kandidatene kommer inn på at teknisk etat
ikke forberedet saken tilstrekkelig før den ble lagt fram for bygningsrådet,
idet de ikke hadde påpekt snøskredfaren i området, og at dette er en feil ved
saksbehandlingen ifølge fvl § 17 første ledd. Dette forhold alene må vel
imidlertid anses avhjulpet, idet snøskredfaren ble tatt opp i bygningsrådet før
avgjørelsen ble truffet.
Kandidatene kan også vurdere om Astrid Berg, ifølge
fvl § 17, burde ha blitt forelagt til uttalelse opplysningene fra menigheten om
at planene ikke fullstendig ville fortrenge beiteretten. Det kan også vurderes
om hun, ifølge fvl § 17, burde fått adgang til å uttale seg om rasfaren før
bygningsrådet avgjorde saken.
Selv om det ikke legges direkte opp til det i
oppgaven, vurderer enkelte kandidater om kravene til begrunnelse av
enkeltvedtak i fvl §§ 24 og 25 er oppfylt. Dette må aksepteres.
Spørsmål 4 ser ut til å gi et godt grunnlag for å
skille mellom kandidater som på egen hånd finner fram til de relevante
juridiske problemstillinger, og de øvrige kandidater.
5. Hadde fylkesmannen
adgang til å ta opp feil ved saksbehandlingen som menigheten ikke hadde
påberopt seg?
Det kan innledningsvis slås kort fast at vilkårene
for å behandle klagen er oppfylt.
Det følger av fvl § 34 andre ledd at klageinstansen
kan prøve alle sider av saken, og at den kan ta opp forhold som ikke er berørt
av klageren. Fylkesmannen hadde dermed adgang til å ta opp feil ved
saksbehandlingen som menigheten ikke hadde påberopt seg.
Spørsmål 5 er svært enkelt.
Det må kreves at kandidatene finner fram til den aktuelle bestemmelse, og at de
besvarer spørsmålet korrekt.
6. Hadde Peder Ås krav på å få se rapporten eller
deler av den?
Innsynsrett kan følge av fvl §§ 18 og 19 og/eller av
reglene i offentlighetsloven (heretter offl). Reglene i fvl får kun anvendelse
i saker som gjelder enkeltvedtak, jfr fvl § 3, og gir kun rett til innsyn for
partene i saken, se § 18 første ledd. Reglene i offl gjelder derimot ikke bare
for enkeltvedtak, og gir innsynsrett til andre enn partene, se offl § 2 første
og andre ledd. Kandidatene må vurdere innsynsrett etter begge regelsettene.
Innsynsrett etter fvl §§ 18 og 19 forutsetter at
saken gjelder et enkeltvedtak, jfr fvl § 3, og at den som krever innsyn er part
i saken. Kandidatene må her være oppmerksomme på at dokumentene ikke innhentes
i forbindelse med den pågående byggesak, men i forbindelse med en ny sak.
Kandidatene må dermed ta stilling til om denne saken gjelder et enkeltvedtak i
henhold til definisjonen i fvl § 2 første ledd bokstav a og b, og om Peder Ås
kan anses som part ifølge fvl § 2 første ledd bokstav e.
Uttrykket "saker som gjelder enkeltvedtak"
tolkes slik at det omfatter saker som kan resultere i enkeltvedtak, se Eckhoff
side 485. Når det gjelder partsbegrepet, må også dette forstås slik at det
omfatter personer som et vedtak vil kunne gjelde direkte. Eckhoff sier på side
494: "Det er vanskelig å si noe mer presist om dette enn at det må
foreligge en relativt nærliggende mulighet for at det kan bli truffet et
enkeltvedtak som er rettet til vedkommende person eller direkte gjelder ham,
for at han skal kunne kreve dokumentinnsyn."
Hvorvidt det er en relativt nærliggende mulighet for
at det kan bli truffet en avgjørelse som faller inn under fvl § 2 første ledd
bokstav a og b, og som direkte vil gjelde for Peder Ås, er et tvilsomt
spørsmål. Begge løsninger må aksepteres.
Under forutsetning av at saken gjelder et
enkeltvedtak og Peder Ås anses som part i saken, vil han ha innsynsrett etter
fvl regler med mindre dokumentet eller opplysningene er unntatt fra
offentlighet etter fvl § 18 eller § 19, jfr fvl § 18 første ledd første
punktum.
Den aktuelle unntaksbestemmelse er fvl § 18 andre
ledd andre punktum bokstav b. Det er klart at rapporten faller inn under denne
bestemmelse, se Eckhoff side 497‑498 og side 467‑468.
Kandidatene må videre drøfte om Peder Ås likevel har
rett til å gjøre seg kjent med rapporten i sin helhet eller deler av den, i
medhold av fvl § 18 tredje ledd. Når den gjelder den del av rapporten som
består i en utredning av rasfaren, må vel denne antas å bestå av faktiske
opplysninger eller bearbeidelse av faktiske opplysninger. Det er rom for større
tvil når det gjelder den del av rapporten som består i en vurdering av om eventuelle
sikringstiltak burde iverksettes. Dersom kandidatene kommer til at Peder Ås
ikke har krav på innsyn etter tredje ledd, bør det vurderes om han likevel bør
gis rett til innsyn.
Fvl § 18 fjerde ledd er ikke relevant.
Innsynsrett etter offl må drøftes under forutsetning
av at saken ikke gjelder et enkeltvedtak.
Kandidatene kan slå
kort fast at offl får anvendelse ifølge offl § 1, og at innsyn i utgangspunktet
kan kreves i medhold av offl § 2 første og andre ledd jfr offl § 3.
Den aktuelle unntaksbestemmelse her er offl § 5 andre
ledd bokstav b, som har samme innhold som fvl § 18 andre ledd andre punktum
bokstav b.
Det er et vesentlig poeng at offl ikke gir rett til
innsyn i faktiske opplysninger i interne saksdokument. Kandidatene bør drøfte
om Peder Ås bør gis innsyn etter prinsippet om meroffentlighet, som er nedfelt
i offl § 2 tredje ledd.
Spørsmål 6 er omfattende og til dels vanskelig. Under
spørsmål 6 må det kreves at kandidatene ser at dette er ny sak, og at de
vurderer om denne saken gjelder et enkeltvedtak. Det må videre kreves at de
drøfter innsyn både etter fvl og offl, og finner fram til de relevante
unntaksbestemmelsene.
III.
Sluttbemerkning
Som nevnt innledningsvis faller alle spørsmål inn
under de deler av forvaltningsretten som kandidatene ifølge eksamenskravet skal
ha grundig kjennskap til. Dette bør tillegges vekt ved vurderingen av
besvarelsene.
Under de enkelte spørsmål har jeg forsøkt å få fram
hva kandidatene må og hva de bør ha med. Spørsmål 1a, 2, 3 og 5 er forholdsvis
enkle, mens spørsmål 1b, 4 og 6 er mer krevende. Dette bør vel gjenspeiles i
karaktersettingen. For å få bestått må det vel kreves at kandidaten finner fram
til nesten alle de relevante bestemmelser, og at de finner fram til de mest
sentrale problemstillingene. Den nærmere grensen mellom haud og laud må
fastsettes på grunnlag av drøftelsenes kvalitet.
Jeg har gått gjennom en del av besvarelsene, men
regner likevel ikke med å ha full oversikt over alle de problemer som kan reise
seg. Det er selvfølgelig også en risiko for at veiledningen innholder feil og
unøyaktigheter. Jeg er takknemlig for å bli meddelt eventuelle kommentarer
umiddelbart