FORELØPIG SENSORVEILEDNING

 

Juridisk 1.avdeling/grunnfag, Universitetet i Tromsø.

høsten 1992, teori 1.

 

Oppgavetekst:

 

"Forvaltningsorganets ansvar for sakens opplysning ved enkeltvedtak og forskrift, herunder plikten til å sørge for at berørte parter og andre får uttale seg."

 

Pensum:

T. Eckhoff, Forvaltningsrett, 4. utg. 1992, kap 1‑6, 17‑23 og 26‑27

 

Tilleggslitteratur:

G. Woxholth, Forvaltningsloven kommentarutgave, 1986, A. Frihagen, Forvaltningsrett I, 3. utg. 1991, kap 1‑3,,A. Frihagen, Forvaltningsrett II, 5. utg. 1992, A. Frihagen. Forvaltningsloven og kommunal saksbehandling,

6. rev. utg, 1992, (Dessuten material‑ og oppgavesamlinger)

 

Særlig relevant for oppgaven:

 

Eckhoff (1992) s 404‑405 (Uskrevne normer for god forvaltningsskikk), s 410‑414 (Myndighetenes plikt til å gi opplysninger, veilede og yte bistand), s 489‑491 (Forvaltningens plikt til å sørge for sakens opplysning), s 491‑495 (Forhåndsvarsel), s 509‑511 (Partsoffentlighet som forvaltningsorganet skal sørge for av eget tiltak) og s 568‑574 (Forberedelse av forskrifter).

 

Frihagen II (1992) s 15‑20 (Forsvarlig saksbehandling), s 20‑27 (Forvaltningens ansvar for sakens opplysning), s 2733 (Forvaltningens veiledningsplikt) og s 124‑133 (Partenes krav på varsel og å få uttale seg).

 

Ellers kan det særlig vises til omtalen av de relevante paragrafer i forvaltningsloven i Woxholths og Frihagens kommentarutgaver.

 

Generelt:

I utgangspunktet er dette en oversiktsoppgave hvor kandidatene må vise at de har oversikt over hvilke regler og prinsipper som er relevante. Å treffe et forsvarlig valg av hva som tas med og hva som holdes utenfor, blir en ikke uvesentlig del av kandidatenes prøve. (Avhengig av ev. begrunnelse kan det i ytterområdene variere litt hva som er "forsvarlig", jfr. nedenfor.)

 

De fleste vil antagelig gå nokså rett på de aktuelle paragrafer i forvaltningsloven, selv om helst også en del generelle prinsipper og hensyn, herunder den ulovfestede plikt til "forsvarlig saksbehandling", bør nevnes. også ulovfestede prinsipper er omtalt i pensum, selv om reglene i forvaltningsloven er gitt størst plass. De mest relevante paragrafer i forvaltningsloven er ikke flere og ikke mer kompliserte enn at det , til tross for at oppgaven er av oversiktstypen , bør bli en relativt nøye redegjørelse.

 

Jeg antar de fleste kandidatene vil si mest om reglene for enkeltvedtak, mens det blir tynnere om forskrifter. Sett hen til lovstoffet, pensumomtalen, og ikke minst hvilke spørsmål som har vært oppe i praksis, må en slik skjevhet langt på vei aksepteres. En absolutt forutsetning er imidlertid at det ikke blir blankt om forskrifter.

 

Jeg antar videre at de fleste kandidater vil velge en todeling av besvarelsen, en del om enkeltvedtak og en del om forskrifter (og gjerne i samme rekkefølge som forvaltningslovens paragrafer). For de fleste vil nok dette også være tryggest. Det går imidlertid også an å ta for seg reglene for enkeltvedtak og forskrifter knyttet til hvert av de ulike hovedtemaene. Dette kan bli mer elegant og gi større rom for å vise forståelse. Det bør derfor honoreres ekstra dersom det blir vellykket. Det bør dessuten vises en viss toleranse dersom det bare blir delvis vellykket. Dette bør derimot ikke gjelde kandidater som ikke har innsett sin egen begrensning slik at det bare er blitt rot.

 

Nærmere om avgrensningen:

 

Kandidatene bør avgrense mot særlovgivning og holde seg til forvaltningsloven og alminnelige prinsipper, rett nok slik at enkeltstående eksempler fra særlovgivningen selvfølgelig er tillatt. På bakgrunn av prioritetsangivelsen i forvaltningsloven § 1 bør denne avgrensningen skje uttrykkelig.

 

Bestemmelser i forvaltningsloven som må være med og behandles grundig, er for enkeltvedtak § 17 første ledd, § 16 og § 17 annet og tredje ledd, (se nærmere nedenfor). For forskrifter blir det viktigste forvaltningsloven § 37 første ledd og | 37 annet til siste ledd.

 

Det bør ikke være noen nøye redegjørelse for parts‑ og enkeltvedtaksbegrepene, selv om disse er meget sentrale for anvendelsen av de fleste av de relevante paragrafene. De problemer som knytter seg til innholdet i disse begrepene er ikke særegne for den aktuelle oppgaves tema. Den elegante besvarelse sier nettopp dette som begrunnelse for å sette strek etter en henvisning til forvaltningsloven § 3 første ledd, jfr. § 2 første ledd bokstavene a og b, og § 2 første ledd bokstav e.

 

Det alminnelige, ulovfestede prinsipp om forsvarlig saksbehandling/forsvarlig saksutredning bør nevnes.

 

På bakgrunn av oppgavetekstens avsluttende presisering, vil jeg også se det som positivt om forvaltningens veilednings og bistandsplikt (forvaltningsloven § 11 med forskrift av 16. desember 1977) er nevnt, og gjerne utdypet litt. (I Tromsø ‑ i motsetning til Bergen ‑ er dette dekket opp av pensum (Eckhoff s 410‑414.)) Også veiledningsforskriftens innhold er omtalt i pensum, men det bør ikke bli langt om denne. Jeg vurderer det heller ikke som noen stort savn dersom bistands‑ og veiledningsplikten/s 11 overhodet ikke er nevnt.

 

På bakgrunn av oppgavetekstens avsluttende presisering, er det mulig noen kandidater også vil komme inn på dokumentinnsynsreglene i forvaltningsloven §§ 18 til 21, og eventuelt også offentlighetsloven. Dersom dette er godt begrunnet ‑ f.eks. ved å vise til at plikten for forvaltningen til å gi dokumentinnsyn delvis har som siktemål at parten (eller andre) skal få grunnlag for å uttale seg i saken ‑ bør det etter min mening aksepteres at også dokumentinnsynsreglene nevnes. Men i så fall må det bli svært kort ‑ med mindre det allerede er sagt svært mye om det mer relevante. En behandling av dokumentsinnsynsreglene uten noen nærmere begrunnelse for hvorfor disse anses relevante, bør føre til trekk.

 

Jeg anser det som utenfor oppgaven å komme inn på reglene om begrunnelse og underretning, selv om dette i og for seg kan sees som en plikt for forvaltningen til å gi grunnlag for eventuelle uttalelser i forbindelse med klage.

 

Derimot kan det nevnes at i klagesaker gjelder det samme som ved førsteinstansvedtak, jfr forvaltningsloven § 33 første ledd. Dessuten vises oversikt hvis § 33 annet ledd første punktum (førsteinstansens undersøkelsesplikt) og tredje ledd (varsel til motparter) nevnes spesielt.

 

Hovedpoeng som bør være med: Som en "huskeliste" for hva vi bør se etter hos kandidatene, vil jeg foreslå:

 

I. Innledning

· Generelt om saksopplysning (undersøkelse/utredning) som    utslag av det alminnelige forsvarlighetsprinsipp.

· Sammenhengen med hovedprinsippene, rettssikkerhet, kontradiksjon, ...

· begrunnelse/hensyn for forvaltningens ansvar for saksopplysning            (‑ ev noe om forskjellen fra domstolsprosess)

· hensyn mot en omfattende plikt

 

II. Enkeltvedtak

 

Hovedregelen om saksopplysning, § 17 første ledd

 

Plikten til forhåndsvarsel, § 16

 

Informasjons‑/opplysningsplikten, § 17 annet og tredje ledd

· pliktens innhold

· vilkår for pliktens inntreden

· forskjellen på annet og tredje ledd

 

(Eventuelt om veiledningsplikten, § 11 og forskr. av 16 des. 1977)

 

Plikter ved klagesaksbehandling, § 33 første ledd

· spesielt om § 33 annet ledd første punktum og tredje ledd

 

III. Forskrifter

Hovedregelen om saksopplysning, § 37 første ledd

 

Plikten til forhåndsvarsel, § 37 annet til siste ledd

 

Andre aktuelle plikter for å oppnå forsvarlig saksbehandling ?

 

(IV. Avslutning

·  vurdering

·   "rettssikkerhet" kontra effektivitet)

 

Bedømmelsen:

 

Denne foreløpige veiledningen er skrevet før eksamen. Så langt har jeg derfor ikke noe godt grunnlag for å antyde særlig mye om bedømmelsen.

 

Ut fra alminnelig erfaring frykter jeg at en del kandidater vil besvare oppgaven ved å ramse paragrafer og referere lovtekst. I så fall bør de anses å være i faresonen. Dersom de (uten nærmere og god begrunnelse) har tatt med referat fra paragrafer som, ,er utenfor oppgaven, og/eller har utelatt noen av paragrafene 16, 17 eller 37, bør det ikke passere. Det samme gjelder dersom omtalen av hovedregelen i s 17 første ledd (og $ 37 første ledd) ikke gir noe som helst mer enn lovteksten selv.

 

For å passere den nå viktige 2.95 grensen, bør kandidaten ha funnet frem til de riktige bestemmelsene, ha fått til en viss utdypning/nyansering av plikten retter § 17 første ledd (og 37 første ledd), og dessuten ha fått frem hovedpoengene i de øvrige relevante bestemmelsene uten alvorlige misforståelser. Rett nok bør en huske at det ikke er lett å si så forferdelig mye generelt om § 17 første ledd.

 

Passering av laudgrensen bør forutsette ytterligere utdypning/nyansering av plikten etter § 17 første ledd og § 37 første ledd, samt at gjennomgangen også av de Øvrige relevante bestemmelser viser kunnskap og forståelse, bl a ved å ha innsikt ut over det som følger direkte av lovteksten.

 

Det vil muligens ikke være helt lett å skille seg så veldig mye ut i positiv retning ved besvarelse av denne oppgaven. Kandidatene kan f.eks. ikke forventes å ha særlig forutsetninger for å sammenligne med domstolsprosessen. Men også uten dette bør det være mulig å oppnå gode resultater. Det bør gi god uttelling om alt det ovennevnte er meget bra. Ekstra plusspoeng kan scores ved å si noe forstandig om forskjellene mellom reglene for enkeltvedtak og forskrifter (jfr. bl.a. ovenfor om den alternative systematikk), og f.eks. ved å si noe forstandig om hvordan de ulike bestemmelser kan knyttes til og sees som resultat av avveininger mellom mer overordnede prinsipper.

 

Tromsø den 29. november 1992.

 

EKSAMEN 1. AVDELING/JUS GRUNNFAG, HØSTEN 1992, SENSORVEILEDNING TIL TEORI 1 (FORVALTNINGSRETT)

 

Jeg viser til "foreløpig sensorveiledning" for ovennevnte oppgave.

 

Jeg har nå gjennomgått besvarelsene av denne oppgaven i mine kommisjoner. Jeg har ikke lykkes i å få fatt i andre sensorer som har sett på besvarelser av samme oppgave.

 

Den gjennomgangen jeg har foretatt har ikke gitt meg grunnlag for spesielle endringer i eller tillegg til den "foreløpige" sensorveiledningen. Denne blir derfor også å betrakte som min "endelige" veiledning.

 

Når det gjelder bedømmelsen av besvarelsene, kan likevel nevnes at jeg har satt en del stryk‑karakterer. Dette gjelder først og fremst de (heldigvis ganske få) kandidatene som ikke har skjønt at oppgavens hovedtema er undersøkings‑/utredningsplikten, og dermed fvl. § 17 første ledd/§ 37 første ledd. Det kan ikke være tilstrekkelig bare å behandle andre regler. Dessuten opprettholder jeg fra den foreløpige veiledningen at de kandidater som ikke så mye som forsøker å utdype og nyansere plikten etter § 17 første ledd/§ 37 første ledd, bør få problemer. Heldigvis har jeg også sett noen riktig gode besvarelser.