SENSORVEILEDNING 1 AVDELING. UNIVERSITETET I TROMSØ HØSTEN 1993.

TEORI 2 .

OPPGAVE 1:

"Gi en oversikt over de forskjellige fullmaktstyper som er regulert i avtaleretten".

Pensum: Tore Bråthen: Foretaksrett, Ad Notam forlag 2. utg. 1990, s. 88-92.

· Knophs oversikt over Norges rett. Universitetsforlaget 1993 (10.utg.) § 53 (s. 373 382) ‑ tilleggslitteratur.

1.Innledning

Forklare eller definere hva en fullmakt er.

· Opptrer i fullmaktsgiverens navn og for hans regning.

• Stifter rett og forplikter fullmaktsgiveren.

· Handler på en annens vegne. fullmektigen blir ikke selv bundet (men kan bli ansvarlig etter avtl. § 25) .

2. Begrunnelse.

• praktisk
• Fullmaktsgiveren frigjøres for andre oppgaver
• Fullmektigen den sakkyndige.

3. Avgrensing.

Det må avgrenses mot andre mellommannsforhold.

• Kommisjonær
• Agent
• Megler
• Forhandler

II. Fullmaktstypene

A. Selvstendige fullmakter.

1. Stillingsfullmakt, avtl. § 10, annet ledd.

Foreligger som regel en ansettelsesavtale, eks. ekspeditør, kundebehandler.

2. § 13 , fullmakt. "frasagnsfullmakt".

Forutsetter en erklæring fra fullmaktsgiveren til tredjemann/medkontrahenten (brev, tlf. telefax o.l.).

3. § 14 , fullmakt.

Kunngjøring av fullmakten.

4. § 16 , fullmakt.

En skriftlig fullmakt, et fullmaktsdokument.

Felles for de selvstendige fullmaktene er at forskjellige ytre forhold gir beskjed om fullmakten.

B. Oppdragsfullmakt.

Avtl. § 18. Fullmaktsgiveren har bare meddelt fullmakten til fullmektigen.

III. Rett og legitimasjon.

Rett , Betegner forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektig om hvor langt fullmektigen er bemyndiget til å gå (instrukser).

Legitimasjon , Betegner forholdet utad om hvor langt fullmektigen er legitimert til å gå.

Legitimasjonen kan gå lengre enn fullmektigens rett.

Den avgjørende forskjellen mellom selvstendig fullmakt og oppdragsfullmakt er at ved selvstendig fullmakt kan legitimasjonen gå lengre enn fullmektigens rett, mens rett og legitimasjon faller sammen ved oppdragsfullmakt.

Begrunnelse: De selvstendige fullmakter gir fullmektigen en posisjon overfor medkontrahenten som han bør kunne stole på. Ved oppdragsfullmakt foreligger ingen ytre manifestasjon av fullmaktsforholdet som medkontrahenten kan stole på.

Det kan også redegjøres noe for tilbakekall av fullmakter (må være kort), og eventuelt et avsluttende kapittel med vurderinger.

ANMERKNINGER:

Dette skal være en oversiktsoppgave over fullmaktstypene. Det skal derfor ikke gis en generell oversikt over hele fullmaktslæren. Kandidatene bør ha fått med samtlige fullmaktstyper, og især sondringen mellom selvstendig fullmakt og oppdragsfullmakt.

De forskjellige typene bør illustreres med eksempler og konstruerte situasjoner som viser at kandidaten har forstått innholdet i fullmaktstypene. Det er relativt enkelt å konstruere egne eksempler fra dagligliv og forretningsliv.

Etter min oppfatning bør det redegjøres for forholdet mellom rett og legitimasjon, fordi dette viser den avgjørende forskjellen mellom de to hovedtypene av fullmakter.

Alt i alt bør kandidaten få en del ut av dette utover en ordinær oppramsing av reglene i avtaleloven. På den annen side er dette bare en halvdagsoppgave som er ganske "tynt" behandlet i pensum.

OPPGAVE 2.

"Ytringsfriheten i Stortinget".

Pensum:

‑Johs. Andenæs: Statsforfatningen i Norge. (7. utg. 1990) s. 141 ‑ 145.

‑Mads T. Andenæs og Ingeborg Wilberg: Grunnloven. kommentarutgave 1983, § 66. Tilleggslitteratur.

1.INNLEDNING

Kandidatene bør relativt raskt komne frem til Gr.l. § 66 . som gir særrettigheter til stortingsrepresentantene.

Det er § 66 første punktum siste del som det særskillt skal redegjøres for. Arrestfriheten skal ikke behandles.

Kandidatene må peke på at denne bestemmelsen går lengre enn Gr.l. § 100. Videre må det bemerkes at den ikke gir representantene full immunitet slik som i endel andre land. men bare en beskyttelse for ytringer.

2. BEGRUNNELSE

Skal den parlamentariske og konstitusjonelle kontroll kunne virke etter forutsetningene, må Stortingsrepresentantene gis et særskillt vern mot etterfølgende ansvar. Det kan vises til at Gr.l. § 66 gir representantene full materiell ytringsfrihet, dvs. frihet til å komme med ytringer uten å bli trukket til ansvar.

Bestemmelsen har en særlig viktig rolle som vern om opposisjonen på stortinget. små og ytterliggående partier vil ha et særskillt behov for å bli beskyttet mot ansvar for sine ytringer i debatter mv.

3. GJELDENDE RETT.

Drøftelsen kan ta sitt utgangspunkt i de forskjellige ord og uttrykk i lovteksten.

3.1. "Repræsentanterne"

Uttrykket omfatter de faste representanter og deres varamenn. Også tidligere representanter vil være beskyttet, under forutsetning av at de var vernet i sin representanttid.

3.2. "drages til Ansvar"

Også her kan det nevnes at det er den materielle' ytringsfrihet som er vernet. Ansvar omfatter såvel straffansvar som erstatningsansvar utenfor Stortingets forsamlinger, for de alminnelige domstolene. Kandidatene bør også komme inn på spørsmålet om representantene kan unngå mortifikasjonssak. Det må. gis et pluss dersom kandidaten vet hva mortifikasjon er og gjerne gir eksempler på dette. Det er også et pluss dersom kandidaten viser til Rt. 1957 s. 33 "Havlærsaken". Denne dommen anebærer at også mortifikasjonssøksmål er utelukket p.g.a. ansvarsfriheten etter § 66. Andenæs synes imidlertid allikevel å være i noe tvil.

3.3. "udenfor Storthingets Forsamlinger"

Kandidatene må peke på at de ordinære domstolene ikke tilhører Stortingets forsamlinger.

Videre må det redegjøres for at representantene kan dras til ansvar innenfor Stortingets forsamlinger.

Dette innebærer for det første at ansvar med hjemmel i forretningsordenen er tillatt etter § 66, jfr. forretningsordenen §§ 38 og 42. Denne løsningen kan også sies å følge forutsetningsvis av § 66 annet punktum. For det annet kan det presiseres at en billighetserstatning fra Stortinget til skadelidte er tillatt.

Kandidaten bør også drøfte om Riksretten kan sies å være utenfor eller innenfor Stortingets forsamlinger. Andenæs nevner at Riksretten ikke kan karakteriseres som en av Stortingets forsamlinger.

Dette er imidlertid diskutabelt, og den gode kandidat vil drøfte hvorvidt Riksretten omfattes av bestemmelsen. Grunner som kan tilsi at Riksretten omfattes er Lagtingsmedlemmenes dominerende stilling i Riksretten,samt behovet for å kunne straffe taushetsbrudd og røping av forsvarshemmeligheter.

3.4. " for deres der ytrede meninger"

Ordet "der", viser tilbake på utrykket Stortingets forsamlinger. Uttrykket omfatter i alle fall ytringer som fremsettes i Stortinget i plenum. i Odelstinget og Lagtinget. Også komitemøtene omfattes. Mer tvilsomt er det om partigruppemøter, korridorene, stortingsrestauranten og parlamentarikerkongresser i utlandet omfattes.

Det må helt klart gå frem at ærekrenkelser fremsatt av Stortingsrepresentanene utenfor Stortingsbygningen kan straffes på vanlig måte.

3.5. "ytrede meninger"

Skriftlige og muntlige uttalelser omfattes, uansett om det er en mening i saklig forstand, en påstand, en opplysning eller et følelsesutbrudd. Det er mulig at man må kreve at det er en naturlig sammenheng mellom uttalelsen og det emnet som behandles.

ANMERKNINGER:

Kandidatene bør ha fått med seg det meste av det jeg har nevnt ovenfor. Med utgangspunkt i lovteksten skulle Ikke dette vare så vanskelig. Selv om ikke Andenæs skriver så mye om dette, bør kandidatene kunne gi enkelte kommentarer til teksten. Det er videre forelest sæskilt om dette emnet. Også dette er en halvdagsoppgave, og tiden tillater således ikke en omfattende redegjørelse.

De to oppgavene skal telle likt ved bedømmelsen.

Jeg har foreløpig ikke rettet noen oppgaver, og mottar gjerne kommentarer til veiledningen.

Oslo 7. des 1993