SENSORVEILEDING 1 AVDELING JUS GRUNNFAG, UNIVERSITETET I TROMSØ, HØST 1994.

TEORI 1 ‑ DELOPPGAVE 1

"Hvem har klagerett i forvaltningssaker?"

Oppgaven er sentral, og de fleste bør etter min mening få noe ut av denne. Oppgaveteksten vil kanskje for noen reise visse avgrensningsproblemer. Skal man her bare drøfte klagerett i forhold til enkeltvedtak etter fvl 28, eller skal man også trekke inn mer særskilte klageordninger etter f eks fvl §§ 14, 15 og 21, etter offl § 9 og etter spesiallovgivningen? Og hva med klage til Sivilombudsmannen? Det sentrale er selvfølgelig en framstilling av adgangen til å klage til overordnet forvaltningsorgan etter fvl S 28, men dersom dan klarer å trekke linjer til andre klageregler ‑og får noe fornuftig ut av dette ‑ bør dette etter min mening honoreres.

Hvis vi ved rettingen tar utgangspunkt i at det er en framstilling av hvem som har klagerett etter fvl S 28 som må utgjøre den avgjorte tyngden i besvarelsen, er dette omhandlet i det alt vesentlige på to steder i pensum, ‑ nemlig i Eckhoff, Forvaltningsrett, 5 utg (1994), s 501‑503 og (mer indirekte) s 403‑406. (Det er så vidt jeg kan se ikke noe nytt her i forhold til 4 utg.) I tilleggslitteraturen har emnet fått mer omfattende omtale, f eks Woxholth, Forvaltningsloven, 2 utg (1993), s 405‑418 og (mer indirekte) s 61‑65. Av de besvarelsene jeg har lest så langt, synes det ikke å være noen som spesielt har bygget framstillingene på disposisjon og eksempler fra tilleggslitteraturen.

Etter min mening bør en god besvarelse inneholde følgende punkter:

1. Det bør være en innledning hvor man nærmere presiserer problemstillingen. F eks at det sentrale regelsett om klagerett i forvaltningssaker finnes i forvaltningsloven kapittel VI, at det ‑ etter dette kapitlet kun er enkeltvedtak som kan påklages. Noen nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forvaltningsloven, hva et enkeltvedtak er osv er etter min mening ikke noe pluss tvert i mot.

2. Det bør raskt fastslås at det er part og den med rettslig klageinteresse som har klagerett. Det bør begrunnes hvorfor lovgiver har valgt en slik avgrensning mht hvem som har klagerett. Her må man kunne forlange at kandidatene ser sammenhengen med domstolsprosessen selv om det selvfølgelig ikke kan forventes at de kan noe om domstolsprosess. Hvis kandidaten ikke ser sammenhengen med tvml § 54, er dette etter min mening et klart minus.

3. Det bør så redegjøres nærmere for hvem som er part (definisjonen i fvl § 2 første ledd bokstav e). Det har lett for å bli enkelte banale eksempler, men dette er heller ikke lett å gjøre elegant. Av de besvarelsene jeg har lest, synes jeg de kommer heldigst ut 4W som gir enkle (men riktige) eksempler, og som for øvrig sier at løsningen vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

4. Dernest må det redegjøres for rettslig klageinteresse. Om kandidaten ikke tidligere har omtalt forholdet til tvml § 54, bør det komme her.

Når det gjelder hva som skal til for å få rettslig klageinteresse, må kandidaten få fram at man må ha en viss tilknytning til saken. Eckhoff nevner her er enkelte typer tilknytningsforhold (s 502). Disse er: ‑ konkurranseforhold til en part‑ interessemotsetninger (f eks i naboforhold) ‑ interessefellesskap ‑ parts suksessor ‑ organisasjoner ‑ offentlige organer.

I hvert fall noen av disse tilknytningsforholdene bør nevnes hvis man skal få laud. Det kan imidlertid ikke være nok bare å ramse disse opp med stikkord, ‑ de må utdypes slik at kandidaten viser at han/hun forstår hva vedkommende skriver.

Enkelte avanserte kandidater vil kanskje drøfte om også parten må ha rettslig klageinteresse i det konkrete tilfellet for å få klagerett, eller om han får klagerett alene i egenskap av å være part. Dette er (så vidt jeg kan se) ikke omtalt hos Eckhoff, men er det i tilleggslitteraturen. Dersom noen ser problemstillingen bør dette være et klart pluss.

Generelt om oppgaven vil jeg si: Før jeg begynte å rette, så jeg på dette som en relativt enkel oppgave. Etter å ha lest halvparten av besvarelsene, kan det virke som kandidatene ‑ for ikke at oppgaven skal bli for kort ‑ skriver mye generelt om forvaltningsloven, enkeltvedtak, begrunnelse for klagerett osv. Selv om det ikke er særlig bra å skrive mye utenom oppgaven, er det min mening at vi nok bør se noe gjennom fingrene med dette dersom kandidaten får øvrig har med hovedpunktene for så vidt gjelder det oppgaven spør etter.

Tromsø, 12 november 1994.

SENSORVEILEDNING

Eksamen 1. avd. jus, Universitetet i Tromsø, H ‑ 94

Oppgavetekst:

2. Aksjelovens regel om fri omsettelighet av aksjer og vedtektsfestede og avtalte omsetningsbegrensninger

Litteratur: Relevant pensumlitteratur er Bråthen (red.): Foretaksrett (2. utg., Oslo 1990) særlig s. 79‑80 jfr. s. 74‑75, 83‑84, 86. Av en viss interesse er også s. 69‑70. Emnet er dessuten berørt i samme bok, s. 367, 368‑369, som ikke er pensum. I Knophs oversikt over Norges rett, som er oppgitt som tilleggslitteratur, finnes det relevant stoff særlig på s. 896‑897 jfr. s. 890‑891, 893 jfr. også s. 886. Emnet er forøvri behandlet hos bl.a. Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven (Oslo 1986) s. 86‑102, 114‑120, 319‑323, m.v., Skåre/Knudsen: Lov om aksjeselskaper (Oslo 1987) s. 62‑63, 71‑80, 88‑91, 228‑230, m.v., M. H. Andenæs: Aksjeselskapsrett (2. utg., Oslo 1992) s. 117‑166, 313‑315 og Lowzow & Reed: Aksjonæravtaler (Oslo 1993) særlig s. 213 flg. Studentene kan ikke forventes å kjenne denne litteraturen.

Undervisningen:

Emnet er relativt grundig gjennomgått i undervisningen.

Oppgaven:

(1) Oppgaven spør etter aksjelovens regler samt supplerende aksjonæravtaler. Børs‑ og verdipapirrettslige regler faller dermed utenfor, se imidlertid pkt. (5) nedenfor.

(2) Oppgaven spør ikke etter selskapslovens regler. Men hvis disse reglene trekkes inn for å vise forskjellen på selskapsformene og begrunnelsen for aksjelovens regler samt for eventuelle vedtektesfestede eller avtalte omsetningsbegrensninger, bør det vurderes positivt.

(3) Aksjelovens (asl.) hovedregel er § 3‑2, som bestemmer at aksjer er fritt omsettelige.

(4) Begrunnelsen for hovedregelen ligger bl.a. i formålet bak aksjeselskapsformen, nemlig å være et kapitalselskap som ikke legger v ekt på aksjonærenes egenskaper m.v., og som dermed kan gjøre det mulig å samle kapital fra en større, ubestemt krets. Hovedregelen kan også ses i sammenheng 1ned,aksjeselskapet som et selskap med begrenset deltakeransvar og med at aksjonærenes rett til å overføre aksjene sine til andre er en slags minoritetsbeskyttelse (‑ treffes det vedtak i selskapet som en aksjonær er uenig i, kan han for: forlate selskapet). Noe av dette bør kandidatene kunne få frem, men det kan neppe forventes så mye her.

(5) Som det fremgår direkte av asl. § 3‑2 første pkt, kan det i lov være fastsatt unntak fra hovedregelen. Noen vil kanskje oppfatte oppgaven slik at den ikke spør etter dette unntaket. Eksempler på unntak er bl.a. asl. § 7‑1 (selskapet kan ikke erverve egne aksjer) og verdipapirhandelloven § 5A jfr. § 5B og § 5C, og § 6 og § 6b. Det finnes også en rekke andre unntak.

(6) Som det videre fremgår direkte av asl. § 3‑2 annet pkt., tillates vedtektsfestet bare slike omsetningsbegrensninger som' er omhandlet i asl. § 3‑3 og § 3‑4. Det innebærer at bare tre slags omsetningsbegrensninger kan tas inn i vedtektene, nemlig løsningsklausuler (§ 3‑3), samtykkeklausuler (§ 3‑4) og personklausuler § (3‑4). Dette må kandidatene få frem.

(7) For VPS‑registrert aksjer gjelder det særregler, se asl. § 3‑11 og 3‑12. Kandidatene kan ikke forventes å gå nærmere inn på disse særreglene.

(8) Som det fremgår av § 3‑3 kan løsningsklausuler være av to slag; rett til å overta aksjer som "er" overgått, eller som "ønskes" overdratt. Dette bør kandidatene få frem. For øvrig kan det ikke forventes særlig kjennskap til detaljene i asl. § 3‑3. 1 forslaget til ny lov om aksjeselskaper (Ot. prp. 36 (1993‑94)) § 4‑17 nr. 1 og nr. 2 foreslås det ‑ neppe særlig heldig ‑ en ny deklaratorisk regel om rekkevidden av vedtektsfestede løsningsklausuler. Det kan ikke forventes av kandidatene kjenner til denne regelen, men det kan tenkes at noen har hørt om den.

(9) Samtykkeklausuler kan bare benyttes i forhold til frivillig overføring av aksjer. Dette følger av uttrykket "erverv av aksjer ved overdragelse", jfr. asl. § 3‑4 første ledd. Det er positivt om kandidatene får frem denne detaljen. Samtykke gis normalt av styret, jfr. asl. § 3‑4 annet ledd. Fristen for å gi samtykke løper fra meldingen av aksjeervervet, jfr. asl. § 3‑4 tredje ledd. Verdipapirhandelloven § 5 A tredje ledd opererer med en annen frist, men dette kan kandidatene ikke forventes å gå inn på. Samtykke kan bare nektes hvis det foreligger saklig grunn, jfr. asl. § 3‑4 tredje ledd tredje pkt. Det vil være positivt om kandidatene kan si roe om hva som regnes som saklig grunn. Vedtektene kan regulere kompetansen t.l å gi samtykke, jfr. asl. § 3‑4 annet ledd annet pkt. Følgene av at samtykke nektes f ‑emgår av asl. § 3‑4 tredje ledd. I forslaget til ny lov om aksjeselskaper (Ot. prp. 36 (1993‑94)) § 4‑15 nr. 5 bokstav c er det foreslått en ny ‑ og neppe særlig heldig ‑ regel cm følgene av at samtykke nektes. Det kan ikke forventes av kandidatene kjenner t 1 denne regelen, men det kan tenkes at noen har hørt om den.

(10) Som personklausuler regnes vedtektsbestemmelser om at "erverver av aksje s ,<al ha visse egenskaper m.v.", jfr. asl. § 3‑4 første ledd. Tilsvarende vilkår kan vedtektsfestes for eier av aksje, jfr. asl. § 3‑4 tredje ledd fjerde pkt. ("som etter vedtektene ikke kan ha aksjer i selskapet"). Friheten til å fastsette vilkår for erverver eller eier av aksje er temmelig stor.

(11) Innføring av vedtektsbestemte omsetningsbegrensninger i eksisterende selskapers vedtekter må skje iht. de ordinære regler om vedtektsendringer, jfr. asl. § 9‑8, § 9‑9, særlig tredje ledd annet pkt. og § 9‑10. Beslutningen må treffes med enstemmighet eller et spesielt stort flertall, jfr. asl. § 9‑15 første og annet ledd smi. den ordinære regel for vedtektsendringer i asl. § 9‑14.

(12) Ved aksjonæravtale kan aksjonærene seg imellom avtale en hvilken som helst omsetningsbegrensning, jfr. forutsetningen i asl. § 3‑2 første pkt. Avtalen kan omfatte alle aksjonærer eller noen av aksjonærene. Aksjonæravtaler er i prinsippet undergitt vanlige avtalerettslige regler. Det kan ikke forventes at kandidatene sier noe særlig om omsetningsbegrensninger i aksjonæravtale. Men kandidatene bør få frem at det er forskjell på virkningene av vedtekter og aksjonæravtaler. Vedtektsbestemmelser er bindende i forhold til enhver erverver av aksjer, mens aksjonæravtaler bare er bindende i forholdet mellom partene i avtalen. En overdragelse av aksjer i strid med en aksjonæravtale kan således være bindende både i forhold til selskapet og i forholdet til erververen. Hvorvidt dette gjelder både erverver som er i god tro og i ond tro, er kanskje ikke helt klart. Kandidatene har imidlertid ingen forutsetninger for å gå inn i denne problemstillingen.

Sensorveiledningen er skrevet uten at jeg har lest noen besvarelser. Det er derfor vanskelig å si noe om karaktersettingen. Kandidater som viser god oversikt må imidlertid honoreres. Det bør nok ikke stilles for store krav til kandidatenes kjennskap til detaljer om emnet.