S E N S O R V E I L E D N I N G

 

UNIVERSITETET I TROMSØ ‑ CAND.JUR.‑EKSAMEN

1. AVDELING ‑ HØSTEN 1994.

 

TEORI II: "VIRKNINGENE AV AT ET KJØP HEVES HELT ELLER DELVIS".

 

Pensum:

Chr. Fr. Wyller: "Kjøpsretten i et nøtteskall", eget forlag 1988 (andre reviderte utgave), kapittel 12 ‑ (side 149 ‑ 154) . Erling Selvig: "Kjøpsrett til studiebruk", tekst­ og materialsamling til den nye kjøpslovgivningen. 1988, side 128 ‑ 132.

 

I. Innledning.

 

I innledningen bør kandidatene gi visse definisjoner, presiseringer og avgrensninger. Det bør presiseres at dette gjelder kjøp, og kandidaten bør derfor avgrense mot andre typer kontrakter. Kandidaten bør også plassere hevning i forhold til andre misligholdsbeføyelser. videre bør han presisere at hevning innebærer, at man avviser å oppfylle kjøpsavtalen ved levering og, betaling.

 

De situasjoner som skal behandles, er når enten kjøper eller selger hever, samt situasjonen før og etter oppfyllelse og endelig både hel og delvis hevning.

 

Det må fremkomme klart som en forutsetning at hevningskravet er berettiget. Det kan nevnes at uberettigede hevningskrav ikke har noen virkning for plikten til å betale og levere.

 

Dersom kjøperen ikke oppfyller sin del av avtalen eller man uriktig hevder å ha hevingsrett, foreligger kontraktsbrudd. Kjøperen bærer altså selv risikoen for at man oppfatter situasjonen og loven korrekt.

Kandidaten kan også kort nevne betingelsene for hevning.

 

Hjemmel: Kjøpslovens kapittel IX, §§ 64 ‑ 66, samt § 71 og § 73.

 

Hovedregel: Restitusjonsoppgjør. Tilbakeføring av ytelsene.

 

Begrunnelse: Partene skal tilbake til situasjonen slik den var før avtalen ble inngått, dersom dette er mulig.

 

II. Gjeldende rett.

 

1. Hovedregel­

 

Kjøpslovens § 64 (1). Partenes plikt til å oppfylle kjøpet faller bort. I utgangspunktet gjelder dette samtlige oppfyllelsesplikter. Selgeren behøver altså ikke å levere varen, og kjøperen behøver ikke å betale. I de tilfelle hvor ingen av partene har oppfylt sin ytelse, medfører ikke selve hevningsoppgjøret noen spesielle problemer. Men det må presiseres at partene kan ha erstatningskrav i behold for det tap man er påført ved motpartens kontraktsbrudd.. Etter min oppfatning er det viktig at dette presiseres, men slik jeg tolker oppgaven er det sentrale her reglene om gjennomføring av selve hevingsoppgjøret. Ved delvis heving, må det presiseres at plikten til å oppfylle bare delvis er falt bort.

 

2: Tilbakeføring.

Kjøpslovens § 64 (2). Dersom det er helt eller delvis oppfylt gir bestemmelsen hver av, partene rett til å kreve at motparten gir tilbake det vedkommende har motatt før hevningen.

 

Det må kreves at kandidaten ser at dette i realiteten innebærer et tilleggsvilkår for heving. Nemlig at den som hever er i stand til å tilbakeføre det han har mottatt.

 

3. Unntak for kjøperens tilbakeføringsplikt.

 

Kjøpslovens § 66.

For selgeren innebærer tilbakeføringsplikten få problemer utover ren pengemangel..

 

For kjøperen kan imidlertid tilbakeføringen innebære en del problemer. og man har derfor enkelte særregler: Kjøperen har ikke en ubetinget plikt til tilbakelevering av kjøpsgjenstanden slik den var ved leveringen.

‑Det er tilstrekkelig med "i vesentlig samme stand og mengde".

 

Dette innbærer:

‑Kjøperen kan selvfølgelig tilbakelevere gjenstanden med de samme mangler som forelå ved levering.

‑Uvesentlige endringer har ikke betydning.

 

Eksempel: Dersom kjøperen spiste en bit av kaken før mangelen ble oppdaget.

‑§ 66 gir også rett til hevning selv om gjenstanden ikke kan tilbakeføres i vesentlig samme stand og mengde dersom:

                        

a) ‑ Forringelsen skyldes tingens egen beskaffenhet.

Eksempler: Ferskvarer som råtner før tilbakeleve­ring kan skje.

Tilfelle hvor tingen er beregnet til montering‑på et hus og hvor demontering nødvendigvis må skade tingen (Rt. 1935 side 497).

Tingen er forringet ved forhold som ikke beror på kjøperen. Dvs. forhold som ikke er en følge av kjøperens handling eller unnlatelse. .Eksempler: i ‑ Hvor årsaken er selgerens forhold i forbindelse med avhjelp av mangelen eller monteringsarbeid som selgeren utfører etter levering. ‑ Selgeren kan ha gitt feilaktig Instruksjon om bruken av tingen. Bestemmelsen omfatter også tilfelle som skyldes tredjemann..

 

Særskilt forringelse ved en tilfeldig hendelse, hvor f.eks. tingen brenner opp eller blir stjålet, uten at hverken selger eller kjøper kan lastes noe for dette. Når dette sammenholdes med kjøpslovens §§ 12 ‑ 16 innebærer bestemmelsen i ,praksis at selgeren har risikoen for tingen også . etter leveringen når det foreligger en hevnings

grunn for kjøperen.

 

b)  Varen ikke kan tilbakeleveres uendret hvis forandringen. skyldes nødvendig undersøkelse av varen. ‑ Eksempel: Emballasjen må ødelegges.

 

c) Solgt videre i vanlig omsetning. Først og fremst i de tilfelle hvor gjenstanden er kjøpt med tanke på videresalg, men også der man etter kjøpet har kommet frem til at man vil selge den.

 

Forbrukt eller forandret av kjøperen under forutsatt bruk. Uttrykket "forutsatt bruk" omfatter først og fremst normal bruk av tingen. Selgeren må alltid regne med at tingen blir brukt til slikt som den er beregnet og vanlig brukt til. I tillegg omfattes også de tilfelle der selgeren var kjent med at tingen skulle brukes til et mer spesielt for­mål. Som eksempel kan nevnes at en bil som er kjøpt ny. ganske raskt faller i verdi ved bruk.

Selv om verdireduksjonen er vesentlig når kjøpet heves, må altså selgeren finne seg i hevning. dersom kjøperen har brukt bilen slik det var forutsatt, jfr. Rt. 1965 side 91.

 

Både.i videresalgstilfellene og ved forutsatt bruk, er det en betingelse at salget eller bruken er skjedd før kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget den mangel som er årsak til avvisningen. Jfr. også Rt. 1985 side 562 og Rt. 1969 side 396.

I annet ledd gis det ytterligere en utvidelse for de tilfeller hvor tingen ikke kan leveres tilbake i samme stand og mengde og ikke bestemmelsene i punktene a) til   c) kommer til anvendelse. Etter denne bestemmelse kan kjøperen heve dersom han erstatter verdireduksjonen tingen har hatt.

Som eksempel kan nevnes at kjøperen ser seg nødt til å bruke tingen i en viss grad også etter at mangelen ble oppdaget eller burde ha blitt oppdaget, dette f.eks. fordi han er helt avhengig av den i sin virksomhet.

Bestemmelsen gjelder imidlertid uavhengig av hva som er årsak til verdireduksjonen. .

 

4. Tid og sted for tilbakeføring.

 

Det fremgår ikke av lovteksten hvordan restitusjonsoppgjøret rent praktisk skal skje. dvs. hvor partene skal tilbakelevere sine respektive ytelser og når dette skal skje.

 

Utgangspunktet er at kjøperen plikter å levere tingen tilbake der han har overtatt den. Men det kan i enkelte tilfelle være rimelig at kjøperen sørger for å sende tingen helt frem til selgeren selv om leveringen fant sted hos kjøperen. Kostnadene ved denne tilbakeføringen er i prinsippet en tapspost som den som hever kan kreve dekket etter de vanlige erstatningsregler.

 

Selgeren må som regel ha plikt til å betale tilbake kjøpesummen hos kjøperen.

 

Når det gjelder tidspunktet for tilbakeleveringen. har vi en regel i kjøpslovens § 64 (2) om tilbakeholdsrett. Samtidighetsprinsippet innebærer at kjøperen ikke plikter å returnere tingen uten at han samtidig får kjøpesummen tilbakebetalt, og selgeren kan unnlate tilbakebetaling hvis han ikke også får tingen i retur.. Tilbakeholdsretten gjelder også sikkerhet for krav på erstatning eller rente, og den omfatter også selgerens krav på erstatning etter § 65 for den nytte kjøperen har hatt av tingen. Tilbakeholdsretten etter tredje punktum gjelder dog ikke når motparten stiller betryggende sikkerhet for erstatnings‑ eller rentekravet. Ordlyden i bestemmelsen setter ikke noe vilkår om forholdsmessighet mellom krav og der, som holdes tilbake. I enkelte tilfelle kan dette virke urimelig, og i forarbeidene er det nevnt at det kan være naturlig å tolke bestemmelsen innskrenkende i tråd med prinsippet i kjøpslovens § 42.

 

5 .Vederlag for bruk, avkastning. rente.

 

Kjøpsloven § 65.

 

Hovedsynspunktet er at restitusjonsoppgjøret skal stille partene som om kjøpet ikke hadde vært gjennomført. Dette innebærer at kjøperen må avgi den avkastning han har hatt av tingen mens han disponerte den. Dette omfatter bare utbytte  som ikke skyldes kjøperens egen innsats. Ut over ren avkastning kan kjøperen ha hatt nytte av tingen, som i en viss grad skal godskrives selgeren. Her er imidlertid kravene strengere ved at det kreves "rimelig vederlag" og "vesentlig nytte". Begrunnelsen for dette er at hevingen kan komme nokså lenge etter at tingen ble overtatt, bl.a. ut fra bestemmelsene om 2 års reklamasjonsfrist for mangler. Man legger her til grunn en netto nyttevurdering. Det gjøres fradrag for nødvendig arbeid eller utgifter som kjøperen har hatt. Det må også tas hensyn til at kjøperen ham hatt en mangelfull ting. Ikke bare økonomiske faktorer har betydning. Men også andre ulemper som mangelen har påført kjøperen. Især ved forbrukerkjøp kan dette innebære at kjøperen slipper å betale vederlag for bruksnytten av tingen. I de tilfeller hvor vederlaget vil overstige verdireduksjonen på tingen, eller overstige kjøpesummen, må bestemmelsen forstås med den begrensning at erstatningen normalt ikke bør kunne bli større enn den verdireduksjon bruken har ført til.

 

Etter kjøpslovens § 65 (2) plikter selgeren å betale renter av kjøpesummen fra den dag han mottok betalingen. Dette er nytt og viktig at kandidaten påpeker videre har bestemmelsen en henvisning til kjøpslovens § 71, hvor det går frem at det er morarente som skal betales.

 

6 . Omsorgsplikt.

 

Etter min oppfatning bør kandidaten også relativt kort nevne kjøperens plikt til omsorg etter kjøpslovens § 73.

 

Etter første ledd har kjøperen en ubetinget omsorgsplikt dersom han, allerede har besittelsen av gjenstanden. Kjøperens omsorg skjer imidlertid for selgerens regning, jfr. § 75.

 

Etter andre ledd har han omsorgsplikt når han vil avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet. Ved transportkjøp må kjøperen på nærmere vilkår ha plikt til å ta vare på en ting som er på vei til ham og som kommer frem til ham etter at kjøperen fikk grunn til å avvise den. Kjøperen plikter imidlertid bare å ta vare på tingen dersom det kan gjøres uten å betale kjøpesummen, og uten å pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dersom selgeren eller en representant for selgeren kan ta seg av tingen på. bestemmelsesstedet, inntrer ingen omsorgsplikt for kjøperen. Dersom kjøperen forsømmer sin omsorgsplikt, kan dette etter §66 medføre at kjøperen mister sin hevningsrett. Manglende omsorg kan også utløse ordinære misligholdsvirkninger, f.eks. krav på erstatning etter § 57 (2).

 

                                                                                  ---000‑‑

 

Kandidatene kan også med fordel komme med en vurdering av reglene eller enkelte av disse. Jeg anser ikke dette for å være avgjørende. men vil ha betydning for de bedre besvarelsene.

 

                                                                                  ‑‑‑000‑‑­

 

Reglene om virkningene av heving, er sentral kjøperett som er relativt godt behandlet i pensum. Det finnes mye positivt lovstoff, og kandidatene bør kunne få mye ut av dette. Ved sensuren bør det kreves at alle ovennevnte bestemmelser er nevnt og behandlet. Det må kreves at hovedreglene klart kommer frem, at oppgaven er oversiktlig og godt disponert, hvilket ikke vil by på så store problemer med så vidt mange

lovbestemmelser.

 

Det som sannsynligvis vil skille kandidatene noe. er fremstillingen av detaljene, fremføring av egne eksempler, rettspraksis og i det hele tatt forståelse for detaljreglene.

 

Sannsynligvis vil alle kand. finne frem til noe lovstoff. Rent lovreferat kan ikke være tilstrekkelig til å passere, men de fleste vil vel klare noe her.

Sensorene bør pdas. kunne kreve en god struktur og selvstendig fremstilling av reglene for å gi en laudabel karakter.

 

Oslo, 13. desember 1994