S E N S O R V E I
L E D N I N G
UNIVERSITETET
I TROMSØ ‑ CAND.JUR.‑EKSAMEN
1.
AVDELING ‑ HØSTEN 1994.
TEORI II: "VIRKNINGENE AV AT ET KJØP HEVES HELT
ELLER DELVIS".
Pensum:
Chr.
Fr. Wyller: "Kjøpsretten i et nøtteskall", eget forlag 1988 (andre
reviderte utgave), kapittel 12 ‑ (side 149 ‑ 154) . Erling Selvig:
"Kjøpsrett til studiebruk", tekst og materialsamling til den nye
kjøpslovgivningen. 1988, side 128 ‑ 132.
I.
Innledning.
I innledningen bør kandidatene gi visse definisjoner,
presiseringer og avgrensninger. Det bør presiseres at dette gjelder kjøp, og
kandidaten bør derfor avgrense mot andre typer kontrakter. Kandidaten bør også
plassere hevning i forhold til andre misligholdsbeføyelser. videre bør han
presisere at hevning innebærer, at man avviser å oppfylle kjøpsavtalen ved
levering og, betaling.
De situasjoner som skal behandles, er når enten
kjøper eller selger hever, samt situasjonen før og etter oppfyllelse og endelig
både hel og delvis hevning.
Det må fremkomme klart som en forutsetning at
hevningskravet er berettiget. Det kan nevnes at uberettigede hevningskrav ikke
har noen virkning for plikten til å betale og levere.
Dersom kjøperen ikke
oppfyller sin del av avtalen eller man uriktig hevder å ha hevingsrett,
foreligger kontraktsbrudd. Kjøperen bærer altså selv risikoen for at man
oppfatter situasjonen og loven korrekt.
Kandidaten kan også
kort nevne betingelsene for hevning.
Hjemmel:
Kjøpslovens kapittel IX, §§ 64 ‑ 66, samt § 71 og § 73.
Hovedregel:
Restitusjonsoppgjør. Tilbakeføring av ytelsene.
Begrunnelse: Partene skal tilbake til situasjonen
slik den var før avtalen ble inngått, dersom dette er mulig.
II.
Gjeldende rett.
1.
Hovedregel
Kjøpslovens § 64 (1). Partenes plikt til å oppfylle
kjøpet faller bort. I utgangspunktet gjelder dette samtlige
oppfyllelsesplikter. Selgeren behøver altså ikke å levere varen, og kjøperen
behøver ikke å betale. I de tilfelle hvor ingen av partene har oppfylt sin
ytelse, medfører ikke selve hevningsoppgjøret noen spesielle problemer. Men det
må presiseres at partene kan ha erstatningskrav i behold for det tap man er
påført ved motpartens kontraktsbrudd.. Etter min oppfatning er det viktig at
dette presiseres, men slik jeg tolker oppgaven er det sentrale her reglene om
gjennomføring av selve hevingsoppgjøret. Ved delvis heving, må det presiseres
at plikten til å oppfylle bare delvis er falt bort.
2: Tilbakeføring.
Kjøpslovens § 64 (2). Dersom det er helt eller delvis
oppfylt gir bestemmelsen hver av, partene rett til å kreve at motparten gir
tilbake det vedkommende har motatt før hevningen.
Det
må kreves at kandidaten ser at dette i realiteten innebærer et tilleggsvilkår
for heving. Nemlig at den som hever er i stand til å tilbakeføre det han har
mottatt.
3.
Unntak for kjøperens tilbakeføringsplikt.
Kjøpslovens
§ 66.
For
selgeren innebærer tilbakeføringsplikten få problemer utover ren pengemangel..
For kjøperen kan imidlertid tilbakeføringen innebære
en del problemer. og man har derfor enkelte særregler: Kjøperen har ikke en
ubetinget plikt til tilbakelevering av kjøpsgjenstanden slik den var ved
leveringen.
‑Det
er tilstrekkelig med "i vesentlig samme stand og mengde".
Dette
innbærer:
‑Kjøperen
kan selvfølgelig tilbakelevere gjenstanden med de samme mangler som forelå ved
levering.
‑Uvesentlige
endringer har ikke betydning.
Eksempel:
Dersom kjøperen spiste en bit av kaken før mangelen ble oppdaget.
‑§
66 gir også rett til hevning selv om gjenstanden ikke kan tilbakeføres i
vesentlig samme stand og mengde dersom:
a) ‑
Forringelsen skyldes tingens egen beskaffenhet.
Eksempler:
Ferskvarer som råtner før tilbakelevering kan skje.
Tilfelle
hvor tingen er beregnet til montering‑på et hus og hvor demontering
nødvendigvis må skade tingen (Rt. 1935 side 497).
Tingen
er forringet ved forhold som ikke beror på kjøperen. Dvs. forhold som ikke er
en følge av kjøperens handling eller unnlatelse. .Eksempler: i ‑ Hvor
årsaken er selgerens forhold i forbindelse med avhjelp av mangelen eller
monteringsarbeid som selgeren utfører etter levering. ‑ Selgeren kan ha
gitt feilaktig Instruksjon om bruken av tingen. Bestemmelsen omfatter også
tilfelle som skyldes tredjemann..
Særskilt
forringelse ved en tilfeldig hendelse, hvor f.eks. tingen brenner opp eller
blir stjålet, uten at hverken selger eller kjøper kan lastes noe for dette. Når
dette sammenholdes med kjøpslovens §§ 12 ‑ 16 innebærer bestemmelsen i
,praksis at selgeren har risikoen for tingen også . etter leveringen når det foreligger en hevnings
grunn
for kjøperen.
b) Varen ikke
kan tilbakeleveres uendret hvis forandringen. skyldes nødvendig undersøkelse av
varen. ‑ Eksempel: Emballasjen må ødelegges.
c) Solgt videre i vanlig
omsetning. Først og fremst i de tilfelle hvor gjenstanden er kjøpt med tanke på
videresalg, men også der man etter kjøpet har kommet frem til at man vil selge
den.
Forbrukt
eller forandret av kjøperen under forutsatt bruk. Uttrykket "forutsatt
bruk" omfatter først og fremst normal bruk av tingen. Selgeren må alltid
regne med at tingen blir brukt til slikt som den er beregnet og vanlig brukt
til. I tillegg omfattes også de tilfelle der selgeren var kjent med at tingen
skulle brukes til et mer spesielt formål. Som eksempel kan nevnes at en bil
som er kjøpt ny. ganske raskt faller i verdi ved bruk.
Selv
om verdireduksjonen er vesentlig når kjøpet heves, må altså selgeren finne seg
i hevning. dersom kjøperen har brukt bilen slik det var forutsatt, jfr. Rt.
1965 side 91.
Både.i
videresalgstilfellene og ved forutsatt bruk, er det en betingelse at salget
eller bruken er skjedd før kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget den mangel
som er årsak til avvisningen. Jfr. også Rt. 1985 side 562 og Rt. 1969 side 396.
I annet ledd gis det
ytterligere en utvidelse for de tilfeller hvor tingen ikke kan leveres tilbake
i samme stand og mengde og ikke bestemmelsene i punktene a) til c) kommer til anvendelse. Etter denne
bestemmelse kan kjøperen heve dersom han erstatter verdireduksjonen tingen har
hatt.
Som
eksempel kan nevnes at kjøperen ser seg nødt til å bruke tingen i en viss grad også etter at mangelen ble oppdaget
eller burde ha blitt oppdaget, dette f.eks. fordi han er helt avhengig av den i
sin virksomhet.
Bestemmelsen
gjelder imidlertid uavhengig av hva som er årsak til verdireduksjonen. .
4. Tid og sted for tilbakeføring.
Det fremgår ikke av lovteksten hvordan
restitusjonsoppgjøret rent praktisk skal skje. dvs. hvor partene skal
tilbakelevere sine respektive ytelser og når dette skal skje.
Utgangspunktet er at kjøperen plikter å levere tingen
tilbake der han har overtatt den. Men det kan i enkelte tilfelle være rimelig
at kjøperen sørger for å sende tingen helt frem til selgeren selv om leveringen
fant sted hos kjøperen. Kostnadene ved denne tilbakeføringen er i prinsippet en
tapspost som den som hever kan kreve dekket etter de vanlige erstatningsregler.
Selgeren må som regel ha plikt til å betale tilbake
kjøpesummen hos kjøperen.
Når det gjelder tidspunktet for tilbakeleveringen.
har vi en regel i kjøpslovens § 64 (2) om tilbakeholdsrett.
Samtidighetsprinsippet innebærer at kjøperen ikke plikter å returnere tingen
uten at han samtidig får kjøpesummen tilbakebetalt, og selgeren kan unnlate
tilbakebetaling hvis han ikke også får tingen i retur.. Tilbakeholdsretten
gjelder også sikkerhet for krav på erstatning eller rente, og den omfatter også
selgerens krav på erstatning etter § 65 for den nytte kjøperen har hatt av
tingen. Tilbakeholdsretten etter tredje punktum gjelder dog ikke når motparten
stiller betryggende sikkerhet for erstatnings‑ eller rentekravet.
Ordlyden i bestemmelsen setter ikke noe vilkår om forholdsmessighet mellom krav
og der, som holdes tilbake. I enkelte tilfelle kan dette virke urimelig, og i
forarbeidene er det nevnt at det kan være naturlig å tolke bestemmelsen
innskrenkende i tråd med prinsippet i kjøpslovens § 42.
5 .Vederlag for bruk, avkastning. rente.
Kjøpsloven § 65.
Hovedsynspunktet er at restitusjonsoppgjøret skal
stille partene som om kjøpet ikke hadde vært gjennomført. Dette innebærer at
kjøperen må avgi den avkastning han har hatt av tingen mens han disponerte den.
Dette omfatter bare utbytte som ikke
skyldes kjøperens egen innsats. Ut over ren avkastning kan kjøperen ha hatt
nytte av tingen, som i en viss grad skal godskrives selgeren. Her er imidlertid
kravene strengere ved at det kreves "rimelig vederlag" og
"vesentlig nytte". Begrunnelsen for dette er at hevingen kan komme
nokså lenge etter at tingen ble overtatt, bl.a. ut fra bestemmelsene om 2 års
reklamasjonsfrist for mangler. Man legger her til grunn en netto
nyttevurdering. Det gjøres fradrag for nødvendig arbeid eller utgifter som
kjøperen har hatt. Det må også tas hensyn til at kjøperen ham hatt en
mangelfull ting. Ikke bare økonomiske faktorer har betydning. Men også andre
ulemper som mangelen har påført kjøperen. Især ved forbrukerkjøp kan dette innebære
at kjøperen slipper å betale vederlag for bruksnytten av tingen. I de tilfeller
hvor vederlaget vil overstige verdireduksjonen på tingen, eller overstige
kjøpesummen, må bestemmelsen forstås med den begrensning at erstatningen
normalt ikke bør kunne bli større enn den verdireduksjon bruken har ført til.
Etter kjøpslovens § 65 (2) plikter selgeren å betale
renter av kjøpesummen fra den dag han mottok betalingen. Dette er nytt og
viktig at kandidaten påpeker videre har bestemmelsen en henvisning til kjøpslovens
§ 71, hvor det går frem at det er morarente som skal betales.
6 . Omsorgsplikt.
Etter min oppfatning bør kandidaten også relativt
kort nevne kjøperens plikt til omsorg etter kjøpslovens § 73.
Etter første ledd har kjøperen en ubetinget omsorgsplikt
dersom han, allerede har besittelsen av gjenstanden. Kjøperens omsorg skjer
imidlertid for selgerens regning, jfr. § 75.
Etter andre ledd har han omsorgsplikt når han vil
avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet.
Ved transportkjøp må kjøperen på nærmere vilkår ha plikt til å ta vare på en
ting som er på vei til ham og som kommer frem til ham etter at kjøperen fikk
grunn til å avvise den. Kjøperen plikter imidlertid bare å ta vare på tingen
dersom det kan gjøres uten å betale kjøpesummen, og uten å pådra seg urimelig
kostnad eller ulempe. Dersom selgeren eller en representant for selgeren kan ta
seg av tingen på. bestemmelsesstedet, inntrer ingen omsorgsplikt for kjøperen.
Dersom kjøperen forsømmer sin omsorgsplikt, kan dette etter §66 medføre at
kjøperen mister sin hevningsrett. Manglende omsorg kan også utløse ordinære
misligholdsvirkninger, f.eks. krav på erstatning etter § 57 (2).
---000‑‑
Kandidatene kan også med fordel komme med en
vurdering av reglene eller enkelte av disse. Jeg anser ikke dette for å være
avgjørende. men vil ha betydning for de bedre besvarelsene.
‑‑‑000‑‑
Reglene om virkningene av heving, er sentral
kjøperett som er relativt godt behandlet i pensum. Det finnes mye positivt
lovstoff, og kandidatene bør kunne få mye ut av dette. Ved sensuren bør det
kreves at alle ovennevnte bestemmelser er nevnt og behandlet. Det må kreves at
hovedreglene klart kommer frem, at oppgaven er oversiktlig og godt disponert,
hvilket ikke vil by på så store problemer med så vidt mange
lovbestemmelser.
Det som sannsynligvis vil skille kandidatene noe. er
fremstillingen av detaljene, fremføring av egne eksempler, rettspraksis og i
det hele tatt forståelse for detaljreglene.
Sannsynligvis vil alle kand. finne frem til noe
lovstoff. Rent lovreferat kan ikke være tilstrekkelig til å passere, men de
fleste vil vel klare noe her.
Sensorene bør pdas. kunne kreve en god struktur og
selvstendig fremstilling av reglene for å gi en laudabel karakter.
Oslo, 13. desember
1994