SENSORVEILEDNING

EKSAMEN 1. AVDELING/JUS GRUNNFAG, UNIVERSITETET I TROMSØ

HØSTEN 1995

Teori II

1. Tolkning og utfylling av kontrakter.

2. De materielle vilkår for avskjed i arbeidsforhold.

Oppgavene skal telle likt ved bedømmelsen.

1. Tolkning og utfylling av kontrakter.

Pensum:

Knophs oversikt over Norges rett, Universitetsforlaget 1993 (10. utgave) § 57 1‑II side 541 ‑ 548 og VII side 570 ‑ 577.

Tore Bråthen, red.: Foretaksrett, Ad Notam forlag 2. utgave 1990 kap. IV side 92 ‑ 94.

Temaet er ganske utførlig behandlet i pensum, særlig i Knoph. Dette gjør at det må forventes at kandidaten kan en del om dette. I Knoph er det også vist til omfattende rettspraksis, slik at kandidatene kan gi eksempler på de fleste forhold.

Besvarelsen faller naturlig i to deler etter en generell innledning, hvor begrepene forklares og sammenstilles.

A. Innledning.

Det bør i innledningen presiseres hva tolkning og utfylling er, og redegjøre kort for likheter og ulikheter.

Tolkning Hvilken betydning av ord, uttrykk eller bestemmelser i kontrakten som er relevant når dens rettsvirkninger skal fastlegges. Man tar altså utganspunkt i de ord, uttrykk eller bestemmelser kontrakten inneholder. En tolkning er en etterfølgende presisering av kontraktens innhold, hvorved det fastslås hvilken måte å lese kontrakten på som er den riktige.

Utfylling: Utfylling innebærer at avtalen suppleres på punkter hvor den er ufullstendig. En kontrakt vil bare sjelden kunne inneholde en fullstendig regulering av alle sider av det rettsforholdet den skal skape.Der hvor kontrakten er ufullstendig, kommer således utfyllingsreglene inn. Når det gjelder utfylling m.h.t. innholdet i kontrakten, kan det være vanskelig å skille utfylling fra tolkning. Enkelte bruker derfor uttrykket "tolkning" i vid forstand om det å fastlegge kontraktens innhold.

Begrepene glir således noe over i hverandre, men i kjerneområdene av de to begrepene, er det klare skiller som kandidatene bør få frem og behandle hver for seg.

B. Tolkning.

1.1. Tolkningsprinsipper:

Her kan kandidaten gjerne gi en liten historisk gjennomgang av tolkningsteoriene fra viljesteorien hvor det sto sentralt hva den erklærende hadde ment (den subjektive tolkningsteori), utviklingen til mer å ta hensyn til adressatens interesser og over i tillitsteorien. Endelig om utviklingen frem til erklæringsteorien, hvor det rettslig relevante er det objektiv tilgjengelig innhold i de erklæringer som inngår i kontrakten.

Kandidaten må så få frem at det er den objektive tolkningsteori som i dag gjelder i kontraktsretten. Som eksempel kan det vises til kjøpslovens § 89 annet punktum.

Etter dette tolkningsprinsippet er formålet med tolkningen å finne frem til en objektivt sett rimelig og fornuftig mening i kontraktenes bestemmelser. Utgangspunktet er ordenes alminnelige mening etter vanlig språkbruk i det livsforhold som kontrakten gjelder.

1.2. Tolkningsdata:

Tolkningen skal ha forankring i de konkrete omstendigheter ved det enkelte kontraktsforhold. Det skal tas hensyn til alle de forhold som kan belyse hva som er en rimelig og fornuftig forståelse av kontrakten.

Momenter som bør være med i besvarelsen: ‑ Kontraktenes ordlyd er utgangspunktet. ‑ Bransjeuttrykk må normalt gis den mening som er sedvanlig i bransjen. ‑ Søke veiledning i hele avtalesituasjonen. Tolkning av spesielle bestemmelser i sammenheng med kontraktens øvrige vilkår. ‑ Uttalelser og forhold i forhandlinger som gikk forut for kontraktsslutningen. ‑ Partenes formål med kontrakten. ‑ Vederlagets størrelse. ‑Partenes tidligere forretningsforbindelser. ‑ Partenes adferd etter kontraktsslutningen.

Disse punkter bør nevnes og behandles, og det er også i pensum gitt henvisning til en del rettspraksis som gjør at kandidatene kan gi eksempler.

1.3. Tolkningsregler:

Tolkningsreglene er på mange måter å anse som veiledende synspunkter og anvisning på aksepterte juridiske begrunnelsesmåter. Disse er ofte begrunnet utifra alminnelig rettferds‑ og rimelighetsbetraktninger eller hva som utfra reelle hensyn fremtrer som en fornuftig løsning.

‑Det skrevne går gjerne foran det trykte kontraktsformular.

‑De spesielle bestemmelser går foran de generelle bestemmelser.

‑Man tolker gjerne vilkårene slik at motsetningene mellom dem så vidt mulig forsvinner.

‑Tolkningstvil løses gjerne mot den part som hevder at kontrakten avviker fra lovens normalordning.

‑Det må kreves tydelig tale dersom kontrakten skal sette lovens regler til side.

‑Man legger ofte til grunn det tolkningsaltemativ som er minst tyngende for løftegiveren. Og det er gjerne også slik at den som betinger seg en særlig rett eller fordel må sørge for at både innhold og rekkevidde fremgår av kontrakten.

‑ Uklarhetsregelen. ‑ En kontakt må i tvilstilfelle tolkes mot den som etter forholdene burde ha uttalt seg tydeligere. ‑ Tolke vilkårene til ugunst for den som har forfattet vilkåret. ‑ Tolke vilkåret til ugunst for den som har ønsket vilkåret og gjort det til en del av kontrakten. ‑ Tolkes mot den som på grunn av dyktighet, økonomi e.l. har hatt særlig sterk forhandlingsposisjon. ‑ Tolkes mot den som har særlig oppfordring til å sørge for at kontrakten er klart utformet. ‑ Slike synspunkter gjør seg særlig gjeldende ved tolkningen av forbrukerkontrakter. ‑ Uklarhetsreglene benyttes også ofte som grunnlag for en innskrenkende tolkning.

C. Utfylling.

Her kan kandidaten med fordel si noe om rettstradisjonen i Norge hvor rettsreglene skal utfylle kontraktene. I tillegg har vi de preseptoriske regler.

Her kan man trekke sammenligningen til engelsk/amerikansk rett, hvor holdningen er en annen.

Kontrakten kan bare utfylles på punkter hvor den er ufullstendig. Når det gjelder utfylling av innholdet av en kontraktsforpliktelse, ville man i de fleste forhold ta utgangspunkt i alminnelige lojalitetskrav.

Utfyllingen vil skje på grunnlag av lovfestede og ulovfestede regler for kontraktsforhold av den type tvisten måtte gjelde.

‑Utfyllende rettsregler for en bestemt type kontraktsforhold.

‑Regler som antas normalt å stemme med partenes gjennomsnittlige interesser i slike kontraktsforhold.

‑Den regel som gir en rimelig og balansert løsning i kontraktsforhold av den type det gjelder.

‑Legge til grunn den regel som etter eget skjønn gir det rimeligste resultat.

‑Alminnelig rimelighets‑ og rettferdighetsbetraktninger.

‑Kontraktspraksis på området.

‑Handelsbruk.

‑En dommer vil ofte søke å begrunne sitt regelvalg på en måte som viser at dette er godt i samsvar med det som ellers gjelder.

‑Det bør utvises adskillig forsiktighet.

‑Man må søke å forankre regelvalget i det gjeldende regelverk.

Det er også vanlig å trekke en analogi fra regler som gjelder på tilsvarende områder. Slik sett vil kjøpslovens regler ofte kunne anvendes analogisk feks. i entreprisekontrakter.

Lovbestemmelsene kan benyttes som argument og ikke direkte.

Det vises også ofte til alminnelige kontraktsrettlige regler. Dette er sammenfattende formuleringer av regler eller synspunkter som er anerkjent på de viktigste områder av kontraktsretten. Reglenes utbredelse gir særlig tyngde til argumentasjonen.

Hensynet til konsekvens og harmoni tilsier at alminnelige kontraktsregler har relativ stor betydning for utviklingen av det kontraktsrettslige regelverk.

‑Der sikre utfyllende rettsregler mangler kan man også avgjøre saken helt konkret uten å oppstille noen bestemt regel.

Utifra rettspraksis kan man legge til grunn at domstolene lettere utfyller en kontrakt når det gjelder å oppstille begrensninger i en ubegrenset forpliktelse eller rettighet enn å tillegge en part særlige rettigheter som han ikke har noen klar hjemmel for i kontrakten.

2. De materielle vilkår for avskjed i arbeidsforhold.

Pensum:

Fritjof Frank Gundersen og Yngve Svendsen: Bedrifts og Personalrett (5. utg. 1995) Fr. Fr. Gundersen forlag, side 88 ‑ 90 og 73 ‑ 77. Tore Bråten (red.) Foretaksrett, Ad Notam forlag 2. utg. 1990 s. 234 ‑ 235.

Her spør man klart om de materielle vilkår, og kandidatene bør derfor med en gang avgrense mot de formelle/prosessuelle vilkår. Kandidatene kan selvfølgelig vise til arbeidsmiljølovens § 66 pkt. 2, 3, 4 og 5 samt § 57. Det vil imidlertid være galt å gå nærmere inn på bestemmelsene i disse paragrafer.

Den sentrale hjemmelen er således arbeidsmiljølovens § 66 nr. 1 samt tjenestemannslovens § 15.

Med avskjed menes at arbeidsforholdet bringes til opphør med øyeblikkelig virkning og arbeidstakeren kan derfor pålegges å forlate arbeidsstedet med en gang.

Kandidaten bør påpeke at avskjed i realiteten er en hevning av arbeidsavtalen.

Vilkåret og skjønnstemaet i arbeidsmiljølovens § 66 nr. 1 er at: `'.... dersom denne (arbeidstakeren) har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen." (Min uthevning i parentes.)

Det kan også presiseres at en tilsvarende handling fra arbeidsgiverens side innebærer at arbeidstakeren kan kreve å fratre fra sin stilling øyeblikkelig.

I pensum er det nevnt at skjønnstemaet ved avskjed er det samme som ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold, men med den forskjell at arbeidstaker må ha begått et mer klanderverdig forhold. Kandidatene kan derfor trekke på kunnskap vedrørende oppsigelse med grunnlag i arbeidstakers klanderverdige forhold.

Selve avskjedsbestemmelsen er behandlet svært kortfattet i pensum, men forfatteren har vist til noe rettspraksis, og jeg legger derfor ved kopi av disse korte utdragene fra rettspraksis i pensum. Jeg går utifra at kandidatene vil knytte besvarelsen i stor grad til disse dommene.

Kandidatene bør gjennomgå betingelsene og vise skjønnstemaet, og ved eksempler vise forskjellige avskjedsgrunner.

Som eksempler kan nevnes:

‑Gjentatt beruselse i tjenesten

‑Nektelse av å utføre ordre

‑Slagsmål

‑Tyveri og underslag av arbeidsgivers midler

‑Respektløs opptreden av graverende art

‑Grove brudd på lojalitetsplikten

‑I noen tilfelle hvor man gjentatte ganger på tross av advarsel ikke møter frem til arbeid i rett tid eller forlater arbeidsplassen uten tillatelse.

Kandidatene bør således klart få frem at vilkåret for avskjed er at det foreligger graverende forhold fra arbeidstakers side. Videre at det skal relativt mye til for å kunne avskjedige en arbeidstaker.

Det kan også foretas en drøftelse av avskjedsregelen i forhold til oppsigelse p.g.a. klanderverdige forhold. Det er også et moment at arbeidsgiveren i disse tilfellene kan velge oppsigelse fremfor avskjed, og at det dermed foreligger et alternativ.

Jeg har foreløpig ikke rettet noen oppgaver, men etter min oppfatning er oppgave 1 både mer omfattende og vanskelig en oppgave 2. 1 tillegg er oppgave 1 relativt omfattende behandlet i pensum mens oppgave 2 bare er behandlet på noen få sider.

Etter min oppfatning bør sensorene ta et visst hensyn til dette, men i oppgaven står det at de teller likt ved bedømmelsen.

Oslo 8. desember 1995

3.3.8.1 Eksempler pd avskjed i rettspraksis

Kristiansand byretts dom av 17. januar 1980

To ansatte i et mindre håndverksfirma inngav i konkurranse med arbeidsgiver et anbud som de visste var lavere enn hans og i konkurranse med dennes anbud. Anbudet skulle hemmeligholdes overfor arbeidsgiver. Avskjed ble ansett rettsmessig.

Dissens ‑ én legdommer mente at vilkårene for oppsigelse, men ikke avskjed, forelå.

Sør‑Gubrandsdals herredsretts dom av 7. januar 1980

Ansatt i restaurant tok med mat hjem. Dette var i strid med arbeidsreglementet ‑ han hadde rett til mat, men den skulle inntas på arbeidsstedet. Retten godtok ikke det passerte som avskjedsgrunn.

Stavanger byretts dom av 3. september 1980

Uteblivelse fra arbeid (fremmøte til avreise til oljeplattform) ansett godtgjort å skyldes beruselse som var selvforskyldt. Avskjed ble av retten ansett rettmessig. Det ble lagt vekt på bestemmelsene i arbeidsreglementet og de særlige krav arbeide i Nordsjøen stiller.

Dissens ‑ mindretallet mente det var reagert for raskt og at det burde vært gitt skriftlig advarsel.

Oslo byretts dom av 6. februar 1980

Ansett på det rene at en servitør hadde handlet i strid med instrukser ved utstedelse av en håndskrevet kvittering, og det ble ansett godtgjort at han først hadde slått beløpene inn på kassen når kassakvitteringen ble etterlyst Avskjed ble ansett rettmessig.

Høyesterettsdom inntatt i Rt. 1965, side 1075

Nektelse av å utføre overtidsarbeid ansett som rettmessig avskjedsgrunn.

Oslo byretts dom av 2. juli 1984

En arbeidstager ble oppsagt etter å ha unnlatt å møte på jobb de 4‑5 første ukene etter ferien. Byretten kom til at det var tale om et langt og uhjemlet fravær som innebærer et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Oppsigelsen ble ansett saklig og arbeidsgiveren frifunnet. Retten uttalte at avskjed kunne vært gitt.

Arbeidsrettsdom referert i AR‑D. 1986 s. 165 flg.

Hovedtillitsvalgt Håkon Høst fikk beskjed om at han ‑ pga. nærmere angitt forhold ‑ ville bli forflyttet fra tapperiet til et annet arbeidssted ved bedriften. Han nektet å godta dette og ble deretter avskjediget fra sin stilling. Arbeidsretten uttalte at Høst var ansatt som ufaglært arbeider, og at han således kunne omplasseres innenfor de rammer som fremgikk av tariffavtale og individuell arbeidsavtale. I og med at han var ufaglært måtte man kreve at de nevnte avtaler inneholdt klare bemerkninger om at forflytning fra tapperiet til materiallageret ikke kunne skje. Slike bemerkninger fantes ikke, og således kunne Vinmonopolet omplassere Håkon Høst uten at dette kunne anses som en oppsigelse. Når han deretter nektet å godta en lovlig omplassering, måtte det karakteriseres som grovt pliktbrudd som gir grunnlag for avskjed. A/S Vinmonopolet ble frifunnet. To av dommerne mente Vinmonopolet burde nøyd seg med oppsigelse i stedet for avskjed.

Oslo byretts dom av 20. juni 1984

En salgskonsulent opprettet eget firma (i ektefellens navn) i samme bransje som arbeidsgiveren. Han forsøkte å frata arbeidsgiveren kunder via firmaet, og ble avskjediget. Byretten fant at avskjeden var rettmessig