Denne sensorveiledningen kommer i stedet for min
foreløpige veiledning av 7. desember 1995. I forhold til den foreløpige
veiledningen er det ikke så store endringer, ut over noen tillegg om min
erfaring så langt, og avslutningsvis sies litt mer om karaktervurderingen.
Tillegg og endringer er markert med strek i margen.
Oppgaven er todelt, med slik at del II egentlig også er delt i to ved å ha spørsmål fra både kjøps og foretaksrett. Del I gjelder forvaltingsrett (og litt selskapsrett), og 5 av de i alt 7 spørsmålene er knyttet til denne delen.
Ut fra dette bør del I telle mer enn del II. Særlig
spørsmål 6 i del II er imidlertid ganske omfattende, og bør telle mer enn de
øvrige. Dessuten bør det relativt sett trekke mer ned hvis de siste spørsmålene
avslører større hull innen kjøpsrett eller selskapsrett. Totalinntrykket fra
hele eksamensdagen får avgjøre. Se for øvrig veiledningens siste avsnitt.
Pensumlitteratur innen forvaltningsrett er Torstein
Eckhoff: Forvaltningsrett, 5. utg 1994, ved Eivind Smith, kap 1‑6, 17‑23
og 26‑27 (Eckhoff&Smith). I pensumlisten er det også oppgitt en del
tilleggslitteratur. Har kandidatene med seg det som står i pensumboken, er de
godt rustet i forhold til oppgavens spørsmål. Jeg minner imidlertid om at
Eckhoffs intensjonsdybde ofte er større enn det førsteavdelingsstudenter får
med seg.
Pensumlitteratur innen kjøpsrett er begitt under ett med kontraktsrett. Det som spesielt gjelder kjøpsrett, er Chr. Fr. Wyller Kjøpsretten i et nøtteskall , 2. rev. utg. 1988, Erling Selvik: Kjøpsrett til studiebruk, (materialsamling) 1993, samt et avsnitt om "Kontraktsbrudd" i Tore Bråthen red: Foretaksrett 2.utg. 1990, s 133 ‑ 135. Særlig Wyllers bok skulle være grei å forholde seg til for førsteavdelingsstudenter, og samlet sett bør pensum gi et nokså godt grunnlag for innsikt. Sensorene bør imidlertid huske på at de mest dyptgående Fremstillinger om kjøpsrett ikke er med i pensum.
Pensum for selskapsrett er Tore Bråthens bok om
foretaksrett kap II (Offentligrettslig rammelovgivning for virksomhet) og kap
III (Eierformer). Aksjeselskap behandles spesielt s 73 – l00. Innen angitt
tilleggslitteratur; Knophs oversikt over Norges rett, 10. utg. 1993, § 90 ‑
97, er omtalen av aksjekjøp på s 889 ‑ 899. Kravet til kunnskap og
innsikt i aksjeselskapsrett ber tilpasses disse relativt begrensede
sideantallene.
DEL I
1.
Er Lillevik Elkraft AS et
forvaltningsorgan ?
Se Eckhoff&Smith s 397-401, særlig s 399.
Problemstillingen bør raskt knyttes til fvl §1,
"organ for ... kommune".
Kandidatene bør ta som utgangspunkt at et kraftselskapet med en organisasjonsform som aksjeselskap, ikke uten videre kan regnes som del av kommunen. Kandidatene bør her også kunne trekke litt på sine kunnskaper innen selskapsrett. Ut fra pensum bør kandidatene videre kjenne til at det likevel ikke er absolutt utelukket å regne selvstendige rettssubjekter som forvaltningsorganer, men at dette i så fall krever nærmere grunner. Blant mine kandidater er det skuffende få som presiserer dette utgangspunktet.
Når det gjelder momenter som taler for at
kraftselskapet likevel er et forvaltningsorgan, er det en del å si. Det kan
kanskje vare fare for generell teoretisering her, og de kandidater som likevel
klarer en god sammenkobling med faktum, bør premieres.
Hovedrettesnoren for spørsmålet er hvor nært
kraftselskapet er knyttet til den "egentlige" forvaltning, og om det
er god grunn/reelle grunner kil å la reglene i forvaltningsloven gjelde for
kraftselskapet, når også mothensyn tas med.
Av momenter for
spørsmålet om tilknytning kan nevnes
‑tilblivelseshistorie:
Her er oppgaven egentlig taus
‑eierskap:
Alle aksjer eid av Lillevik kommune, kommunen har den økonomiske interesse.
‑styring
: Full styring for kommunen på generalforsamling, derimot uvisst hvem som er
styremedlemmer, bortsett fra ordfører som styreformann. Med mindre dette er
vedtektsfestet e.L har dette begrenset vekt i tillegg til at kommunen eier alle
aksjer.
‑tradisjonelt
offentlig oppgave: Også her er oppgaven egentlig taus, men strømforsyning til
alle innbyggere har tradisjonelt vært sett som et offentlig ansvar (service).
‑myndighetsutøvelse:
i tillegg til å skaffe kommunen inntekter ønskes en sosial fordeling av
betalingsbyrden, jf spm 2.
‑monopolstilling.
rettslig eller faktisk: Oppgaven må forstås som at det foreligger faktisk
monopolstilling.
Når
det gjelder spørsmålet om "god grunn/relle grunner, bør kandidater som
overhodet har dette eller noe lignende med som er overordnet spørsmål,
premieres. Av mulige finere poeng her er at forvaltningsloven jo uansett vil
gjelde i den grad det er snakk om virksomhet som består i å treffe enkeltvedtak
eller utferdige forskrift. Det er følgelig først og fremst i tilknytning til
den forretnings‑ og servicemessige delen av virksomheten det har
betydning om forvaltningsloven gjelder, og her vil det bare være reglene i fvl
kap II
og
III som er aktuelle. Spørsmålet blir derfor egentlig hvor viktig det er å la
forvaltningslovens ihabilitets‑, veilednings‑ og
taushetspliktregler gjelde.
Av mothensyn som bør nevnes er den mulige
forstyrrelsen det blir for den forretningsmessige driften å la loven gjelde. På
grunn av manglende faktisk konkurranse, blir dette neppe tungtveiende her.
I pensum, s 399, er det spesielt nevnt at det kan
være grunn til å la kommunale e‑verk komme inn under forvaltningsloven
p.g.a. rettslig eller dask monopolstilling. Personlig går jeg inn for samme
konklusjon, men på grunn av liberalisering og øket konkurranse innen e‑sektoren
er dette kanskje ikke like klart som det engang var.
Blant mine kandidater er det flere som nøyer seg med
å konstatere at e‑verket er fullt ut eid av kommunen, og dermed slutter
at det er et organ for kommunen. Det trekker jeg en del for. På den annen side
gir jeg god uttelling til dem som er på sporet av, eller til og med får frem,
den mer sammensatte problemstillingen som er nevnt ovenfor.
2.
Er Lillevik Elkraft AS' styrevedtak et vedtak i forvaltningslovens forstand ?
Se spesielt i Eckhoff & Smith s 457-465 om hva
enkeltvedtak er, og s 535‑540 om hva forskrift er.
Styrevedtaket det dreier seg om er vedtagelsen av
prissystemet (strømtariffen).
Kandidatene må ta utgangspunkt i fvl § 2 første ledd
bokstav a, og straks se at et hovedspørsmål er hvorvidt det er tale om
offentlig myndighetsutøvelse, i motsetning til forretnings‑ eller
servicevirksomhet.
Utgangspunkt bør tas i at strømleveranse har preg av
forretnings (og service) virksomhet (I pensum på s 539 er det uttrykkelig
uttalt at bla. fastsetting av generelle foretningsvilkår for e‑verk i
alminnelighet ikke kan anses som myndighetsutgivelse.)
Skal det likevel kunne være tale om offentlig
myndighetsutøvelse, må det være på grunn av (om)fordelings‑ og
subsidieringselementer i tariffen‑ Slike elementer finnes, og det må
vurderes om dette er tilstrekkelig. Spørsmålet er etter mitt skjønn vanskelig,
og kandidatene bør derfor unngå for raske og kategoriske svar.
Jeg har ikke noe fasitsvar, men heller til at selve
vedtagelsen i styremøtet ikke er offentlig myndighetsutøvelse, og dermed heller
ikke noe vedtak. Senere avgjørelser i enkelttilfeller der det er søkt om eller
for øvrig ligger til rette for "billig" tariff, vil jeg derimot se
som enkeltvedtak. En slik relativisering av fvl § 2 første ledd bokstav a i
forhold til enkeltvedtak og forskrift, er omtalt i teorien, men det kan ikke
kreves at kandidatene skal komme inn på dette.
Noen av mine
kandidater sier at fordi e‑verket er å anse som et forvaltningsorgan, vil
tariffastsettelsen måtte anses som offentlig myndighetsutøvelse. Dette er antagelig
en begrepsforvirring som vitner om sviktende forståelse.
I tillegg til spørsmålet om offentlig
myndighetsutøvelse, må det aksepteres (som et pluss ?) om kandidatene også
reiser spørsmål om tariffen kan regnes som "bestemmende" . Relevansen
av dette avhenger av hvordan oppgaven må forstås. Teksten kan gi en
forestilling om at det bare er ved inngåelse av fremtidige abonnementsavtaler
vilkårene vil komme inn. I så fall kan det reises spørsmål om tariffen kan
oppfattes som en intern instruks om hvilke vilkår som først senere skal
"bestemmes" for den enkelte kontrakt. En naturlig forståelse vil
imidlertid også være at tariffen umiddelbart skal gjelde for etablerte
abonnementer. Det bør derfor ikke trekkes om ingenting av dette tas opp.
3. Forutsatt at dette er et vedtak i
forvaltningslovens forstand, hva slags vedtak er det ?
I pensum finnes omtale av forskjellen mellom enkeltvedtak og forskrift på s 463‑64. Se ellers pensumhenvisninger under spm 2.
Kandidatene må ta utgangspunkt i fvl § 2 fyrste ledd
bokstav b og c, og ta stilling til om strømtariffen (vedtaket) gjelder
"bestemte" personer og er enkeltvedtak, eller en "ubestemt antall eller ubestemt
krets" og er forskrift.
Oppgavens faktum legger opp
til at dette skal drøftes for så vidt gjelder de syv kundene som må betale
høyere pris. Spørsmålet favner imidlertid egentlig videre, jf nedenfor.
Som utgangspunkt bør det
konstateres at tariffen er formulert uten individualiserte adressater. En
står dermed ikke allerede av den grunn overfor et enkeltvedtak. Spørsmålet blir
derfor om tariffen reelt sett likevel bare rettes seg mot et fåtall, som like
gjerne kunne vært individualisert. På grunn av at tariffen vil gjelde over tid,
hvor det kan variere hvem som har mer enn 10 millioners omsetning, er svaret
ganske klart at selve tariffvedtagelsen ikke er et enkeltvedtak.
I forhold til andre adressatgrupper for tariffen
(alminnelig abonnenenter og sosialklienter), er det også klart ikke tale om noe
enkeltvedtak når en ses på selve tariffvedtagelsen.
Det som kanskje kan forvirre noen, er hvis en går videre og ser på det enkelte inngåtte strømabonnement. I pensum på s 461 er det spesielt nevnt at avtaler inngått i henhold til e‑verks forretningsvilkår, neppe kan anses som enkeltvedtak. Som jeg har antydet ovenfor, kan dette stille seg anderledes der det skjer en vurdering av om de gunstigere sosialklient‑vilkårene skal gjelde. Strengt tatt må imidlertid forutsetningen for spm 3 være at en bare vurderer den umiddelbare effekt av selve tariffastsettelsen jf. ovenfor. Selv om jeg vil akseptere omtale av det som er nevnt her, kan det derfor neppe kreves.
Mine kandidater konkluderer begge veier, men et
flertall ser ut til å mene at det foreligger et enkeltvedtak. Premissene mer
enn konklusjonen bør avgjøre hvorvidt det skal trekkes.
4. Kan beslutningen om ny strømtariff påklages ‑
og hvem er eventuelt klageinstans ?
Se pensum s 498‑501 om hvilke avgjørelser det
kan klages over.
Utgangspunda må tas i fvl §
28 første ledd, hvor det fremgår at enkeltvedtak kan påklages
av parter og andre med
rettslig klageinteresse.
Ut fra det jeg oppfatter som de mest nærliggende konklusjoner under foregående spørsmål (om at i høyden forskrift), skulle klage være avskåret.
Dersom det forutsettes at vi står overfor et
enkeltvedtak, vil klagerett være avhengig av om det overhodet kne regnes å være
noe overordnet organ, eller om Lillevik Elkraft AS har en for selvstendig
stilling.
Jeg forventer meg ikke så mye utfyllende av de av
kandidatene som ser denne problemstillingen. Skal mer sies, kan det f.eks.
vises til at når det her forutsettes å foreligge et enkeltvedtak, så må det
vare i henhold til offentlig myndighet utledet av (delegert fra) Lillevik
kommune. Videre kan det hevdes at en kommune ikke uten lovhjemmel kan
organisere seg bort fra forvaltningslovens klagerett. I så fall må det kunne
klages til kommunen.
Ved fravær av interndelegering, eventuelt opprettelse
av særskilt klagenemnd, må det være kommer selv som i så fall må avgjøre
klagene. (Dersom noen reiser spørsmål om hva som i tilfelle vil gjelde for
klager fra abonnementer i nabokommunen, er det skarpsindig.)
Etter oppgavens faktum er det de tre offentlige
institusjonene nevnt der som vurderer å klage. Normalt gjelder ikke
forvaltningslovens klageregler offentlige organer i mellom, og det bør derfor
vises til fvl § 2 siste ledd om at offentlige organer kan ha samme stilling som
private. For lillevik kommune som klager til seg selv, blir det imidlertid et
problem (må Fylkesmannen inn ?).
I tillegg kommer spørsmålet om disse institusjonene
kan regnes som parter eller på annet grunnlag ha klagerett. Da må en tilbake
til en del av de innledende forutsetninger om hva slags vedtok
tariffastsettelsen er, herunder hvilke berørte private som kan begrunne at
fastsettelsen anses som et enkeltvedtak. De kandidater som holder "tungen
bent i munnen" og kan si noe fornuftig her, bør premieres
De fleste av mine kandidater får lite ut av dette
spørsmålet.
5. Var Holm inhabil da tariffen ble behandlet ?
Se i Echoff&Smith s 407‑424, særlig s 409‑411.
For så vidt gjelder aksjelovens inhabilitetsbestemmelse, så er denne bare vist
til i pensum (Bråthen s 89).
Det er naturlig å starte med forvaltningslovens
inhabilitetsbestemmelse i § 6, jf § 10. Som en innledende forutsetning bør det
presiseres hvorvidt fvl antas å gjelde. Dette kan enten være fordi Lillevik
Elkraft AS er et forvaltningsorgan, jf spm 1, eller fordi tariffastsettelsen
uansett regnes som å treffe vedtak, jf fvl § I siste punktum, sml spm 2.
For øvrig vil aksjelovens inhabilitetsbestemmelse i §
8‑11 uansett gjelde. Drøftelsene etter disse to ulike grunnlagene vil
omfatte de samme momentene, men bør etter min mening likevel helst tas hver for
seg. For øvrig er det nesten ingen som får med seg aksjelovens bestemmelser.
Etter fvl § 6 kan et
naturlig første spørsmål ut fra første ledd bokstav b, være om Kari Vold,
søsteren til svigersønn av ordfører og styreformann Holm, er part, jf fvl § 2
første ledd bokstav e. Jeg leser oppgaven som at hun er sosialklient, og derfor
vil nyte godt av den billigste strømmen.
Ved denne drøftelsen må kandidatene holde rede på
hvilke forutsetninger de drøfter under. En forutsetning om at selve
tariffastsettelsen er et enkeltvedtak i forhold til sosialklientgruppen, er
imidlertid så vidt lite skjønnsom at det bør utstå.
I ethvert annet tilfelle bør konklusjonen bli at Vold
ikke er "part", og at en dermed faller utenfor første ledd bokstav b.
Det er imidlertid ikke bra hvis kandidatene uttrykker seg som om det samme må
bli en nødvendig følge av at det ikke anses å foreligge et ev enkeltvedtak,
d.v.s. at de ikke har fått med seg at § 6 også gjelder andre
forvaltningsavgjørelser enn vedtak.
Imidlertid bør det raskt fastslås at Vold uansett er
utenfor gruppen som § 6 første ledd bokstav b omfatter, idet bare
tjenestemannens barns ektefeller, og ikke også disse ektefellenes søsken,
faller innenfor.
Dersom alternativet i § 6 første ledd bokstav e i det
hele tatt nevnes, må det bare helt kort påvises at delte alternativet bare
ville kommet inn ved en eventuell behandling i kommunen, og ikke som her i e‑verkets
styre.
Etter dette blir det en "alminnelig"
drøftelse etter § 6 annet ledd. Et rettslig poeng er at så lenge Vold faller
utenfor første ledd bokstav b, bør hun også fall utenfor annet ledd så lenge
ikke spesiellc forhold kommer i tillegg_ Oppgavens faktum tyder ikke på at noe
slikt foreligger.
Når det gjelder drøftelsen i forhold til aksjeloven §
8‑11, bør kandidatene bl.a. ut fra en sammenligning med formuleringene i
forvaltningsloven se at det svært vanskelig kan bli tale om inhabilitet etter
dette alternativet.
DEL II
6. Hvilke krav kan Lillevik Elkraft AS gjøre gjeldende mot
Lars Holm, og hvilke krav kan føre fram ?
Oversikt over mulige mangelssanksjoner fremgår i kjl
§ 30.
Det bør innledningsvis drøftes om det foreligger en mangel Det kan diskuteres noe hva mangelen i så fall består i; om det er det forhold at det likevel ikke var original lakk, om det i seg selv var den omstendighet at bilen hadde vært kollisjonsskadet, og/eller om det var at bilen ikke var helt forskriftsmessig utbedret (og dermed bla. mer utsatt for rustangrep ?).
Antagelig er det best å se dette samlet. I så fall vil det kunne vises til kjl § 18 første ledd (feilopplysning i taksten), og § 19 første ledd bokstav c (som gjelder desto mer der her hvor det ikke er tatt "som det er"‑forbehold). Det bør her fremkomme at Holms subjektive viten er uten relevans. (Skulle en alene vurdert det forhold at bilen hadde vart kollisjonsskadd, ville dette kunne stilt seg anderledes, sml § 19 første ledd bokstav b).
Mange
viser til kjl § 17 første ledd, og gjør gjeldende at bilen ikke var i samsvar
med avtalen fordi taksten ikke sa noe om omlakkering men tvert om opplyser om
original lakk. Jeg ser det som noe anstrengt at det dermed skal være "avtalt"
original lakk, og foretrekker i stedet innfallsvinkelen via § 18 om
feilopplysninger. Direkte trekk for å brukt § 17 vil jeg imidlertid fraråde.
Det kan også helt kort nevnes at tidligere
reklamasjon antagelig vanskelig kan kreves, jf § 32 første ledd, jf riktignok §
31 første ledd da det ikke er tale om forbrukerkjøp.
Under forutsetning av at det foreligger rettidig
påberopt mangel, vil Lillevik Elkraft AS kunne prøve seg med følgende krav:
Spørsmålet her er om en rettingsplikt vil volde Holm
urimelig kostnad eller ulempe. For så vidt gjelder kostnad, er spørsmålet om kr
150.000 i rettingskostnad blir urimelig mye i forhold til bilens reduserte
omsetningsverdi og bruksverdi (når dette ses i forhold til både Holm og
Elkraft). Urimelig ulempe går på hvilke forutsetninger Holm som privatperson
(forbruker) har for å tilrettelegge en utbedring.
Jeg antar at i alle fall det sistnevnte bør lede til
at rettingsplikt ikke foreligger.
Omlevering er uaktuelt.
Vilkårene for prisavslag er til stede i og med at det
forutsettes en mangel som representerer et verdiminus. Det bør også sies noe om
størrelsen. (Under forutsetning av verdi 350' uten mangel, og 300' med, blir
avslaget ca 57.000)
Her må det diskuteres
om det foreligger vesentlig
kontraktsbrudd, og kandidatene må få frem den relativt sammensatte vurdering
dette er ut fra. både objektive og subjektive/individuelle forhold.
Konklusjonen er antagelig relativt åpen. (Personlig er jeg mest i favør av at
heving ikke kan skje.)
De særskilte reklamasjonsvilkårene i annet ledd må
forutsettes overholdt, men det er i seg selv et moment ved
vesentlighetsvurderingen at det er gått noe lang tid.
Spørsmålet er om det foreligger kontrollansvar. Det
vil det ikke gjøre dersom Holm klarer å godtgjøre at hans egen uvitenhet var
unnskyldelig, jf § 27 første ledd. Som en ikke‑profesjonell kjøper, som
har fått seg forelagt en takst med en positivt uriktig opplysning, antar jeg
Holm har en relativt god sak.
Under forutsetning
av ansvar bør det sies noe om omfanget. Her kan det vises til § 67 første ledd,
og gjerne drøftes noe i forhold til § 70 første og annet ledd om
tapsbegrensning og lemping dersom det er utbedringsomkostningen på kr 150.000
Holm avkreves.
Kandidatene bør få frem hvilke krav som utelukker
hverandre.
Blant mine kandidater er det en tendens til å unnlate
å ta konkret stilling til hvilke av de mulige kravene som bør kunne føre frem.
Jeg minner derfor om at spørsmål 6 spør direkte også etter dette, og det må
derfor trekkes for en slik unnlatelse. Muligens er årsaken for en del tidsnød.
7. Kunne generalforsamlingen fatte vedtak med
slikt innhold ?
Utgangspunkt bør tas i aksjeloven § 9‑1 om
generalforsamlingens kompetanse. Det er antatt at generalforsamlingen også
etterfølgende kan godkjenne styrebeslutninger, så langt tredjemannsinteresser
ikke er til hinder.
Videre er det først og fremst spørsmål om kandidatene
klarer å finne mulige grunner til at generalforsamlingen likevel ikke kunne
fatte slikt vedtak.
Den viktigste problemstillingen under dette, er om
generalforsamlingen i henhold til aksjeloven § 9‑l6 kan fatte vedtak med
slikt innhold som Holm ber om, eller om dette vil være et vedtak som er egnet
til å gi ham en urimelig fordel på andre aksjeeiere eller selskapets
bekostning. Det er ikke sikkert alle kandidater ser denne problemstillingen. I
pensum er § 9‑16 helt kort omtalt på s 84.
Oppgavens opplysning om at det var flere bud på bilen
kan brukes som argument for at budet på kr 400.000 ikke ga Holm noen urimelig
fordel i forhold til om bilen var solgt til andre.
Noen er også innom aksjeloven § 8‑20 fjerde
ledd annet punktum jf første punktum, som § 9‑1 første ledd annet punktum
viser til. Av dette følger av generalforsamlingen ikke kan overprøve styrets
beslutninger om investeringer av betydelig omfang. Det vitner om dårlig skjønn
å se det aktuelle bilkjøpet som en slik investering.
Muligens vil noen også ta opp spørsmålet om Holm, i
egenskap av styreformann, hadde anledning til å bringe det aktuelle spørsmålet
opp for generalforsamlingen. Forutsatt at det inn sies noe direkte galt må
dette aksepteres.
***
Selv om det er en kort oppgavetekst, skulle det ha
fremgått at det er rom for å ta opp ganske mye. Det kan imidlertid bli et
problem for kandidatene å gjennomføre forutsetningsdrøftelser, da mye av det
interessante helst bør bli subsidiært. En del av forutsetningene vil dessuten
kunne gi nokså viktige premisser for videre drøftelser. Sensorene ber derfor se
etter, og premiere, god orden og indre konsistens.
Del I blir etter dette både enkel og vanskelig,
avhengig av hvor dypt kandidatene prøver å gå. Etter min mening må det
aksepteres at kandidatene stort sett beveger seg på overflaten (ikke sondrer
mellom tariffastsettelse som sådan og konkretisering av vilkår i forhold til
den enkelte), så lenge det ikke blir grovere svikt ut fra en slik basis.
For kandidater som prøver å gå mer i dybden kan det
imidlertid bli problematisk. Her vil jeg oppfordre sensorene til å se etter, og
premiere, de gode forsøk, selv om selve gjennomføringen ikke blir helt
vellykket. Skulle noen kandidater også få til en god gjennomføring, bør det
virkelig kunne åpne for et bra resultat.
Del II spørsmål 6, bør som nevnt innledningsvis veie
tungt ved totalbedømmelsen. Dersom. det svikter helt her, bør det spøke for
totalresultatet. I spørsmål 7 er det viktig at kandidatene ikke avslører totalt
manglende oversikt over aksjeloven. For øvrig tillegger jeg dette spørsmålet
mindre vekt.
Så langt har jeg relativt lite stryk, men det
forekommer. Dessuten har jeg mange besvarelser som er dårligere enn
"sperregrensen", men heldigvis også noen laudable. De helt gode
laudene har jeg ennå ikke kommet over.
Oslo,
27. desember 1995