SENSORVEILEDNING Praktikum høst 1998

Første avdeling juridisk embetseksamen ,Universitetet i Tromsø

Første utkast

Oppgaven berører fagene arbeids‑, kjøps‑ og avtalerett. Den er felles for både gammel og ny studiemodell. Allerede innledningsvis er det grunn til å peke på at den nye modellen her en bedre pensumdekning i avtalerett enn den gamle. Som jeg vil komme tilbake til nedenfor, må dette få noe betydning for bedømmelsen av de avtalerettslige drøftelsene. Forøvrig er pensumdekningen den i samme både etter den nye og gamle modell.

Spørsmål 1: Var kjøpet et forbrukerkjøp?

Her bør kandidatene se at det som må drøftes nærmere er om Holm må anses som yrkesselger, jfl kjl. § 4 annet ledd. Hva som ligger i dette uttrykket er noe presiert i bestemmelsens tredje ledd. Spørsmålet blir om Holm her opptrådt som yrkesselger.

Holm selger sin private motorsykkel. Spørsmålet blir om tilknytningen mellom Holms næringsvirksomhet og det salg vi står overfor, er så nær at Holm må anses å opptre som yrkesselger.

Det avgjørende må være om det foreligger slike omstendigheter ved kjøpet at det gir Kirkerud en berettiget forventning om at Holm opptrer som profesjonell, med de faglige og forhandlingsmessige kvalifikasjoner dette normalt innebærer.

Kirkerud er klar over at det er Holms private sykkel som selges. Kjøpekontrakten underskrives av begge parter hjemme hos Holm. Dette er momenter som med tyngde taler i retning av at Holm ikke opptrer som yrkesselger.

Det at Holm driver næringsvirksomhet og selger ca. 10 motorsykler i året, taler i motsatt retning. ; Motorsykkelsalget var imidlertid bare en mer begrenset del av omsetningen. Kirkerud hadde på forhånd ikke noen formening om at motorsykkelsalg var en sentral del av virksomheten. Dette fremkommer av hennes reaksjon da hun ringte det telefonnummer som var oppgitt i avisannonsen. Dette gjør at de forventninger Kirkerud kunne ha til Holms kvalifikasjoner på dette området, må anses mindre i forhold til hvis det hadde vært en ren motorsykkelforretning.,

At virksomhetens standardkontrakt ble brukt med logoen overstrøket, kan muligens tale noe for at Holm opptrer som yrkesselger. Det kan anføres at dette gir salget et noe profesjonelt preg.

I annonsen var det ikke oppgitt noe som ved umiddelbar lesing knyttet salget til en næringsvirksomhet. Det at det oppgitte telefonnummer var til Holms forretning, kunne kanskje sammenlignes noe på vei med et salg "for kunde", slik at forretningen opptrådte som representant for Holm privat. Etter min mening gir imidlertid ikke annonsen eller forholdene for øvrig tilstrekkelig grunnlag for eventuelt å trekke dette synspunktet særlig langt. j

Samlet taler vel det meste for at Holm ikke opptrådte som yrkesselger. Begge løsninger må imidlertid godtas. Ved bedømmelsen far det betydning i hvilken grad kandidatene ser de sentrale momenter. Her må det stilles noe krav til dem. Videre får det betydning i hvilken grad de klarer å formulere en problemstilling som momentene drøftes i forhold til, utover ordlyden. Det siste kan det ikke stilles for store krav til.

Uttrykket yrkesselger behandles av Martinussen på s. 25.

Spørsmål 2: Kunne Marte Kirkerud heve kjøpet?

Her må kandidatene starte med en drøftelse av om det foreligger en mangel.

Det er oppgitt i oppgaveteksten at kjøpskontrakten ikke inneholdt noen bestemmelse om at motorsykkelen ble solgt som den var. På bakgrunn av at det dreier seg om en bruktsalg, kan det likevel reises spørsmål om det ut fra tolking og utfylling av kontrakten må legges til grunn at ' sykkelen anses solgt som den er, slik at mangelsdrøftelsen skal foretas i forhold til kjl. § 19. Martinussen er inne på dette på s. 105. Det må honoreres for de som reiser denne problemstillingen.

Etter min mening kan det neppe legges til grunn at kontrakten må tolkes slik. Det er ikke oppgitt, noe i forbindelse med forhandlingene e.l., som gir holdepunkter for dette. Det at Holm er næringsdrivende, selv om han i dette salget ikke opptrer som yrkesselger, medfører at det må stilles noe strengere krav til han om uttrykkelig å få med dike forbehold i kontrakten Videre taler det mot å innfortolke en "solgt som den er"‑klausul i kontrakten, at det er Holm som har utformet

kontrakten. Klausulen som er nevnt nedenfor i forbindelse med spørsmål 3, kan ikke anses å gi tilstrekkelige holdepunkter for en slik tolking. Det at det er et bruktsalg kan ikke i seg selv være tilstrekkelig.

Mangelsvurderingen må etter dette skje etter kjl § 17. Utgangspunktet er avtalen. I mangel av konkrete holdepunkter i denne, må det i dette tilfellet foretas en såkalt abstrakt mangelsvurdering, det vil si en vurdering av om kjøper har fått "vanlig god vare", jf. Martinussen s. 86. Det må vurderes om de utslitte vippearmene og kamakslene gjør at Kirkerud ikke kan sies å ha fått vanlig god vare. Mot at det foreligger en mangel taler det at det er en slitasjefeil, som må påregnes før eller senere, og at sykkelen var 11 år. Normal levetid på disse delene er imidlertid ca. 50.000 km, mens de i dette tilfellet bare hadde gått 25.000 km. Dette taler i retning av mangel. Videre at reparasjonskostnadene var på hele 18.000,‑, det vil si ca. 28 % av kjøpesummen på kr. 65.000; . I slike bruktssalg må kjøperen kunne ha en berretiget forventning om at det ikke oppstår så omfattende utgifter så kort tid etter kjøpet som i dette tilfellet. Mye taler derfor for at dette utgjør en

mangel.

Holm kommer med en anførsel om at han ikke hadde noe ansvar for de feil som var oppstått, fordi motoren sluttet å gå først etter overleveringen. Dette gir kandidatene en foranledning til å drøfte kjl. § 21 første 1ledd. Det avgjørende i dette tilfellet må være at slitasjen var så omfattende på overleveringstidspunktet, at mangelen må anses å foreligge på dette tidspunkt. Det vises til at Kirkerud bare kjørte ca. 1000 km med sykkelen før den sluttet å gå. ,

Det foreligger etter dette en mangel som kan gjøres gjeldende. Spørsmålet blir så om den representerer et vesentlig kontraktsbrudd, jf. § 39.

Utgangspunktet her er mangelens omfang. Feilene førte til at sykkelen ikke kunne brukes på to måneder og måtte repareres for kr. 18.000; . Dette er relativt omfattende i forhold til kjøpesummens størrelse, som var normalpris. Her må det imidlertid tillegges noe vekt at Kirkerud ville ha fått disse utgiftene på et senere tidspunkt Videre må det legges vekt på at Kirkerud ikke kunne bruke motorsykkelen på feriereisen. Denne reisen var klarlagt forut for kjøpet, og må anses motiverende for at Kirkerud kjøpte seg motorsykkel før ferien. Dessuten var Holm klar over denne. Den må derfor i utgangspunktet anses som en relevant omstendighet. Det at tidspunktet for ferien ikke kan utsettes fordi de andre ikke har mulighet til å reise senere, gjør at det er en særlig ulempe for Kirkerud å utsette sin reise. Det må her godtas at hun ønsker å dra sammen med de andre, slik at hennes interesser ikke kan avvises med den begrunnelse at hun selv kan dra alene senere når sykkelen er reparert. Martinussen er inne på dette med feriereiser i forbindelse med reglene om erstatning, jf. s. 160 hvor blant annet dommen i Rt. 1992 s. 1469 omhandles.

Ingen av partene kan klandres i forbindelse med mangelen. Når det gjelder styrkeforholdet mellom dem, må det muligens i Holms disfavør legges noe vekt på at han driver en næringsvirksomhet, og er vant til å inngå avtaler. Når det gjelder motormessige forhold, må det antas at partene står noenlunde likt selv om ~ ikke vet noe om Martes kunnskaper her.

Når det gjelder alternative misligholdsbeføyelser, vil Kirkeruds interesser bli relativt godt ivaretatt gjennom erstatningsreglene. Hun vil kunne kreve erstattet utgiftcne til reparasjon av vippearmene og kamakslene. Videre vil hun nok i dette tilfellet kunne få erstattet utgiftene til leie av en motorsykkel i forbindelse med ferien.

Videre må det trekkes inn at det dreier seg om et bruktkjøp, hvor heving generelt er uheldig for selgeren. For Holm gjør dette momentet seg ikke fullt så sterkt gjeldende siden han er vant til å selge slike sykler i sin virksomhet. s Det kan kanskje synes som om Kirkerud blir såvidt godt hjulpet gjennom de alternative beføyelser at. kontraktsbruddet ikke er vesentlig. Spørsmålet er imidlertid tvilsomt og begge løsninger må godtas. Spørsmål 2 er det mulig å gjøre en del ut av. Mangelsdrøftelser er meget sentralt stoff, slik at det forventes at kandidatene er innom de sentrale momenter i forhold til § 17 og § 39. De gode kandidater bør også se problemstillingen i forhold til § 21.

Spørsmål 3: Pliktet Holm å erstatte Kirkerud sine ugifter?

Her kan det først slås fast at klausulen kommer til anvendelse, siden vi er innenfor 3 måneders perioden og vi står overfor en motorskade. Videre vil det ha betydning om vi står overfor et forbrukerkjøp eller ikke. De kandidater som har kommet til at det foreligger et forbrukerkjøp, vil raskt kunne konkludere med at Holms tolking av avtaleklausulen er i strid med kjl. § 40 om at kjøperen kan kreve erstattet hele sitt tap, slik at den i såfall må settes tilside etter § 4 første 1edd.

Disse kandidater bør drøfte subsidiært situasjonen hvis det ikke foreligger et forbrukerkjøp.

Utenfor forbrukerkjøp blir spørsmålet hvordan klausulen skal tolkes.

Utgangspunkt må tas i ordlyden. Ordlyden kan sies å være noe tvetydig. På den ene side kan det at selgeren i en 3 måneders periode skal dekke 50 % av utgiftene ved motorskader, tale for at dette er hans hele og fulle ansvar. Det kan anføres at partene her har fordelt ansvaret blant annet med sikte på skjulte mangler. På den annen side er uttrykket "garanti" brukt. Ut fra en vanlig språklig forståelse innebærer dette uttrykket at selgeren påtar seg et ansvar utover det han ellers plikter.

På bakgrunn av det sistnevnte taler en rent språklig fortolkning samlet sett mest for at klausulen ikke er en ansvarsbegrensning. men at selgeren innenfor en periode på 3 måneder påtar seg et utvidet ansvar.

Denne løsningen forsterkes når man tar i betraktning den såkalte uklarhetsregelen, det vil si at et uklart utsagn skal tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått. I dette tilfellet er det Holm, siden han har stått for kontrakten.

Løsningen forsterkes videre ved at følgene av at klausulen må tolkes som en ansvarsfraskrivelse er at Holms ansvar er begrenset til 50 % i 3 måneder, deretter har han ikke noe ansvar for motormessige skader. (Det vil være helt meningsløst å gjøre gjeldende at ansvaret ved utløpet av 3 måneders perioden skal øke til 100 %.) Dette er en relativt sterk begrensning i ham ansvar i forhold til det som ellers gjelder, og peker i retning av at en slik begrensning vil være lite rimelig.

Selv om spørsmål 3 umiddelbart virker kort og greit, har kandidatene muligheter for å gjøre en del ut av dette, og vise at de behersker kontraktstolking. Det sentrale ved bedømmelsen blir om kandidatene ser åe ulike tolkingsmomenter, og i hvilken grad de klarer å holde dem fra hverandre. Kontraktstolking er bedre dekket i pensum etter den nye modellen. Det må derfor stilles noe strengere krav til de studenter som går opp etter denne. De forholdene jeg har vært inne på ovenfor er imidlertid også omhandlet i pensumet til den gamle modellen (i Knoph) på en slik måte at det gir gode muligheter for å få til en bra drøftelse.

Spørsmål 4: Var Peders oppsigelse bindende etter arbeidsmiljølovens regler?

Den eneste bestemmelsen arbeidsmiljøloven har som regulerer arbeidstakerens oppsigelse, er § 57 nr. 1 om at oppsigelsen skal være skriftlig. Dette skriftlighetskravet er imidlertid en ren ordensforskrift og har dermed ikke betydning for oppsigelsens gyldighet. Dette imotsetning til det som gjelder for arbeidsgiverens oppsigelse, jf. § 57 nr. 2 tredje ledd siste punkt. Peders oppsigelse var derfor bindende.

I farten kan jeg ikke se at kravene til arbeidstakers oppsigelse er nevnt i læreboken. Når man tar i betraktning de reelle hensyn som gjør seg gjeldende på arbeidsrettens område, samt de særlige krav til arbeidsgiverens oppsigelse som fremgår for øvrig av § 57 og ærlig ugyldighetsregelen i § 57 nr. 2 tredje ledd siste pkt, bør kandidatene komme til den konklusjon som er nevnt ovenfor.

Etter min mening er dette et av de få tilfeller hvor kandidatene bør trekkes hvis de ikke kommer til riktig konklusjon.

Spørsmål 5: Måtte Peders oppsigelse settes til side?

Spørsmålet her blir om det at det etter Peders oppsigelse viser seg at det ikke foreligger et underslag, gjør at det er urimelig å gjøre oppsigelsen gjeldende, til tross for det dispositive utsagn som foreligger og de skritt arbeidsgiveren har foretatt seg. Vurderingen blir mye likt den vurdering som må foretas etter re‑integra regelen i avtl. § 39 annet punktum, og det bør honoreres for de kandidater som påpeker dette. Vurderingen etter § 36 er imidlertid bredere, blant annet må det antas at det vil være større adgang til å sette utsagnet tilside til tross for arbeidsgivers innrettelse.

Innledningsvis vil kandidatene kunne si litt generelt om tolkingen av § 36. Den klassiske uttalelsen fra forarbeidene om at det ikke skal være kurant å kunne sette en avtale tilside etter bestemmelsen, er noe som kan trekkes frem. Videre kan det sies litt generelt om anvendelsen av bestemmelsen på arbeidsrettens område. Ut fra de økonomiske og sosiale hensyn som gjør seg gjeldende i favør av arbeidstaker, og det skjeve styrkeforholdet mellom, må det generelt kunne sies at det relativt sett skal mindre til for at bestemmelsen får anvendelse på dette området (når det er til arbeidstakerens fordel), enn det som gjelder på andre kontraktsområder. Det er nevnt en del om den generelle tolkingen av § 36 i pensum både til den gamle og den nye modellen (bl.a. i Knoph, som er pensum i begge), og det må honereres til dels sterkt til de kandidater som får til noe om dette.

Når det gjelder vurderingen konkret kan det på den ene side fremholdes at det ikke foreligger en sterk kritikkverdig opptreden fra arbeidsgivers side. Peder blir konfrontert med de faktiske forhold, men blir ikke (i hvert fall ikke uttrykkelig) stilt overfor det klassiske ultimatum om å si opp selv eller å bli sagt opp av Medikament. Møtet kan ses på som et naturlig 1edd i Medikament sin behandling av spørsmålet om hvorfor det ikke har skjedd betaling til selskapet. Peder hadde solgt varer til kundene og hadde også et ansvar for å sjekke om kundene betalte i tide. På den annen side vil det å bli konfrontert med en mistanke om underslag virke opprivende på de fleste. Arbeidsgiver burde derfor ha ventet med å fremsette disse mistankene i hvert fall til legene hadde sjekket saken nærmere.

I en slik situasjon vil det ikke komme helt oversakende på arbeidsgiver om det senere skulle vise seg at det ikke forelå underslag. Dette medfører at Peders senere "tilbakekall" av oppsigelsen ikke kommer helt uforberedt på Medikament.

Medikament har i en viss utstrekning innrettet seg etter oppsigelsen, ved å begynne prosessen med å finne Peders etterfølger. Noen bindende avtale er imidlertid ikke inngått. Selskapet kan ikke sies å rammes særlig hardt hvis oppsigelsen settes tilside. Medikament er videre den sterke part i avtaleforholdet.

Når Peder reagerer rimelig raskt og en oppsigelse vil ramme han hardt, taler det meste for at oppsigelsen må settes tilside etter § 36.

Etter å ha vært sensor ett par ganger på 3. avdeling, har det vist seg at kandidatene normalt har problemer med å få til gode drøftelser av avtl. § 36. Ofte ender det med en slavisk gjennomgang av momentene i bestemmelsens annet ledd, uten at man får til noe særlig utover ordlyden Ett annet trekk er at mange studenter legger for mye i uttalelsen i forarbeidene om at det ikke skal være kurant å få satt tilside en avtale etter bestemmelsen. De tolker den ofte så strengt at den så å si aldri kommer til anvendelse. Når dette gjaldt på 3. avdeling er det enda større grunn til å frykte at dette vil gjelde på 1. avdeling. Ved bedømmelsen bør man derfor være oppmerksom på at det kan være vanskelig å f°a til gode drøftelser av § 36, slik at det ikke stilles for strenge krav. På den annen side vil en drøftelse på arbeidsrettens område muligens være noe enklere, fordi det ofte er lettere å se' de relevante momenter. Det gjenstår imidlertid å se.

Ved bedømmelsen må det videre stilles noe strengere krav til studentene etter den nye modellen. Pensumet her er Knoph og Jo Hov, som behandler ugyldighetslæren og § 36 grundigere en pensumet i den gamle (Knoph i tillegg til Bråtens Foretaksrett).

Spørsmål 6: Var avskjeden rettmessig?

Dette må drøftes ut fra aml. § 66. Spørsmålet blir om de to avskjedsgrunner arbeidsgiveren anfører, hver for seg eller samlet, representerer et grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av, arbeidsavtalen. Avskjed er en meget alvorlig og stigmatiserende reaksjon fire arbeidsgivers side, Det skal derfor mye til før vilkårene er oppfylt.

Når det gjelder bi jobber som dørvakt, bør kandidatene få frem at arbeidstakeren står til arbeidsgivers disposisjon i arbeidstiden. I utgangspunktet kan han gjøre hva han vil på fritiden. Arbeidstakeren plikter imidlertid lojalt å iverata arbeidsgiverens interesser. Dette medfører at arbeidsgiver må kunne stille krav om at arbeidstakeren ikke forholder seg slik på sin fritid at dette reduserer hans arbeidsprestasjon i arbeidstiden. Her kan kandidatene trekke inn dommen i Rt. 1959 s. 900, som er nevnt i pensum på s. 123. Her fant Høyesterett at det ikke var rimelig til å anta at en sveiser som påtok seg sveiseoppdrag på fritiden mellom kl. 18.00‑22.00, 3‑4 ganger i uken i til sammen 3 uker, ville redusere sin arbeidsinnsats i arbeidstiden. Oppsigelsen ble derfor satt tilside som usaklig.

I vårt tilfelle er det vel rimelig grunn til å tro at Peders arbeidsinnsats i hvert fall vil bli noe redusert ved de vaktene han påtar seg i ukedagene. når det tas i betraktning at det var en permanent ordning. Det kan derfor legges til grunn at det foreligger et mislighold. Det kan imidlertid neppe betegnes som særlig graverende.

Når det gjelder den andre bi jobber bør kandidatene få frem at det vil være i strid med lojalitetsplikten dersom arbeidstakeren, som selvstendig næringsdrivende eller ansatt hos en konkurrent, driver i konkurranse med arbeidsgiveren. Peder anførte at Medikament ikke hadde noe å gjøre med salget for konkurrenten, sides salget skjedde utenfor det salgsdistrikt hen hadde for Medikament. Et salg innenfor Peders eget distrikt ville værte sterkt illojalt av Peder, siden det ville kunne medføre at han solgte legemidler fra det konkurrerende firmaet til leger som han betjente for Medikament. Dette hadde vært avskjedsgrunn Siden Medikament var et landsdekkende legemiddelfirma, vil Peders salg i Trøndelag skje i konkurranse til selskapets selgere i det distrikt. Dette er derfor illojalt av Peder og i strid med arbeidsavtalen. Dette kontraktsbruddet er imidlertid mindre graverende, enn om salget hadde skjedd i eget distrikt. Det er noe tvilsomt om

kontraktsbruddet alene er så graverende at det ikke blir rom for en helhetsvurdering.

Samlet sett er det noe tvilsomt om de to forhold medfører at vilkårene i § 66 er oppfylt.

Andre momenter kan derfor trekkes inn. Kandidatene bør komme inn på betydningen av at advarsel ikke ble gitt. I hvert fall i forhold til dørvakt jobben, er det spørsmål om ikke advarsel hadde vært det adekvate reaksjonsmiddel i første omgang. Salget for det konkurerende firmaet, kvalifiserer nok til oppsigelse, slik at advarsel bare får den betydning at det hadde vært skjerpcnde dersom advarsel hadde vært gitt.

Videre drøftet ikke Medikament avskjeden på forhand med Peder. Dette er i strid med § 66 nr. 2 jf. § 57 nr. 1 annet ledd. Dette medfører ikke uten videre at avskjeden er urettmessig. Det er imidlertid et moment i helhetsvurderingen. Dersom det er mulig at denne feilen her virket inn på at avskjeden ble gift: vil avskjeden måtte settes tilside. En slik drøftelse med Peder ville medført at hen ville kunne gjøre reds for hvordan hen ble rammet av en avskjed. Og siden hen rammes hardt økonomisk særlig siden han nettopp hadde tatt opp et boliglån, er det mulig at arbeidsgiver hadde nøyet seg med en advarsel dersom Peder hadde kuttet ut de to bi jobbene. Dette er imidlertid noe tvilsomt og begrenser den vekt det kan legges på dette. Det kan ikke forventes at kandidatene får for mye ut av det sistnevnte.

Spørsmål 7: Hadde Peder rett til å stå i stillingen?

Dette reguleres av § 66 nr. 3. Utgangspunktet er at arbeidstakeren ikke har rett til å stå i stillingen, men retten kan gjøre unntak ved kjennelse. Ut fra ordlyden i bestemmelsen kan det ved første øyekast se ut som at det er helt overlatt til rettens frie skjønn å bestemme om det skal gjøres unntak. Det er derfor mulig at noen kandidater stopper allerede her. De gode kandidatene bør vel komme frem til at det ikke er slik.

Kandidatene kan søke god veiledning i bestemmelsen i § 61 nr. 4 som gjelder ved oppsigelse, men hvor utgangspunktet er at arbeidstakeren har rett til å stå i stillingen. § 66 nr. 3 må tolkes tolkes at det må foretas en avveining mellom arbeidtakers interesse i å stå i stillingen og arbeidsgivers interesse i at han skal fratre.

Sentralt i denne avveiningen blir hovedsaken sannsynlige utfall. I dette tilfellet er det en rimelig mulighet for at avskjeden står seg. Videre er det forhold på arbeidstakers side som er årsak til avskjeden (selvfølgelig). Det siste trekkes frem fordi det i forarbeidene til § 61 nr. 4 uttales at utgangspunktet ved oppsigelse begrunnet med arbeidstakerens forhold, er at arbeidstakeren ikke har rett til å stå i stillingen. Dette er uttrykkelig nevnt i Gundersen/Svendsen på s. 86. Det skal derfor mer til for å stå i stillingen ved avskjeder, som ikke umiddelbart må anses som helt grunnløse. Det siste og utgangspunktet i bestemmelsen om ikke rett til å stå i stilling en, gjør at det meste taler mot at Peder får stå i stillingen.

Av de gode kandidatene bør det forventes at de ser paralellen til § 61 nr. 4, og at det skal mere til for å få stå i stillingen etter § 66 nr. 3 enn etter § 61 nr. 4.

Litt om bedømmelsen av besvarelsene 1

Dette føste utkastet er skrevet før noen av besvarelsene er lest.Oppgaven berører sentrale emner innenfor fagene kjøps‑, arbeids, og avtalerctt. Den må muligens anses som arbeidskrevende, og gir forhåpentligvis de gode kandidater mulighet til å få vist sine kunnskaper gjennom grundige drøftelser, samtidig som den gir de øvrige kandidater en mulighet for å komme hederlig fra det. Etter min mening bør drøftelsene av spørsmål 1,2,5 og 6 veie tyngst ved bedømmelsen. For å få laud bør kandidatene komme rimelig fra det særlig på disse spørsmål. For å passere bør det kreves at kandidatene er innom det relevante i de fleste spørsmål og ikke gjør for mange feil eller viser store hull i enkelte av fagene.

Utover dette vises det til det som er sagt underveis.

Etter å ha rettet de fleste oppgavene i mine to kommisjoner synes resultatet å bli en jevn spredning, fra et par på 2.60 tallet til foreløpig bare en i faresonen. Flertallet ligger mellom 2.85‑2.95. Jeg vil i det følgende komme med noen tilleggsbemerkninger til hvert enkelt spørsmål.

Spørsmål 1: De fleste kandidatene ser de sentrale momenter, og kommer ofte bedre fra det på dette spørsmål enn resten av oppgaven. Det som særlig skiller kandidatene er hvorvidt de uttrykkelig far frem noe om de enkelte motnenters vekt i forhold til hverandre. Bare noen få formulerer en problemstillingen utover ordlyden. Disse må honoreres for dette.

Spørsmål 2: Her foretar de fleste mangelsdrøftelsen i forhold til § 17. Mange foretar den ut fra annet ledd bokstav a. Det kan diskuteres om dette er helt treffende, siden motorsykkelen vil kunne brukes som normalt når den er reparert. Ved bedømmelsen bør det imidlertid ikke være noe særlig poeng om drøftelsen forankres i denne bestemmelsen. eller på mer generelt grunnlag i prinsippet om alminnelig god vare. Det avgjørende er hvorvidt de sentrale momenter behandles. Noen kandidater går rett i § 19 c, og begrunner dette med at motorsykkelen er brukt. Det bør vel heller ikke trekkes noe særlig for dette i sag selv.

I forbindelse med mangelsdrøftelsen inneholder oppgaven opplysninger som kan virke noe forvirrende. Det siktes her til opplysningen om at hele motoren måtte skiftes ut, som følge av at kamakslene og vippeannene var utslitt. Dette kan virke forvirrende siden det er opplyst at disse delene normalt må skiftes ut rundt 50.000 km, mens motoren normalt kan kjøres 150.000‑200.000 km før den må skiftes ut. Når en motor som bare er gått 25.000 km må skiftes ut, vil konklusjonen lettere bli at det foreligger en mangel når sammenligningsgrunnlaget er 150.000‑200.000 km, i forhold til bare 50.000 km. I de besvarelser jag har rettet har kandidatene lagt enten det ene eller det andre sammenligningsgrunnlaget til grunn, noe som må anses fullt forsvarlig. I sensorveiledningen er mangelsvurderingen foretatt i forhold til den normale levetid til vippearmer og kamaksler. på 50.000 km.

En dal kandidater overser § 21, noe det må trekkes for. Når det gjelder vesentlighetsvurderingen er det overraskende mange (i forhold til før) som behandler i hvilken grad Kirkerud blir avhjulpet gjennom alternative misligholdsbeføylelser. Det er positivt og gir pluss. En del berører ikke de ulemper Kirkerud blir påført siden hun måtte avlyse ferieturen. Dette må det trekkes for.

Spørsmål 3: Så å si ingen kandidater tar opp spørsmålet om Hvorvidt det er avtalt en ansvarsfraskrivelse eller ikke. De fleste legger til grunn at klausulen er en ansvarsfraskrivelse, og drøfter forholdet til kjl. § 4 og om vilkårene for erstatning er oppfylt. Tolkingsspørsmålet synes å være mar skjult enn på forhand antatt, både for kandidatene etter den nye og gamle,. modellen. Etter min mening bør det derfor ikke trekkes så mye for å ha oversett denne problemstilling. De som har sett den bør imidlertid honoreres. Dessuten bør det gis et pluss til de som tar opp rimeligheten av ansvarsfraskrivelsen i forhold til avtl. § 36. Disse har tross alt sett at det også ut fra avtalerettslige regler kan reises spørsmål ved klausulen. Videre må det forventes at kandidatene tar opp forholdet til § 4. At vilkårene for erstatning ut fra kontrollansvaret er oppfylt, er rimelig klart.

Spørsmål 4: De fleste finner § 57. Overraskende mange kommer til at oppsigelsen ikke er bindende fordi den er muntlig. Noen unnlater å begrunne dette nærmere, utover en ran henvising til ordlyden. Etter min mening må det trekkes for dette. En dal kandidater får frem at bestemmelsen først og fremst er begrunnet ut fra hensynet til arbeidstakeren, og at dette hensynet ikke slår til med hans egen oppsigelse. Likevel kommer de til at skriftlighet er et gyldighetsvilkår også med oppsigelse fra arbeidstakeren, og begrunner dette med hensynet til likevekt i kontraktsforholdet Dette er en relevant argumentasjon, slik at disse kandidatene ikke bør trekkes så mye for feil konklusjon.

Det forhold at Peder ikke overholder lovers oppsigelsesfrist, har ikke betydning for om oppsigelsen er bindende. De som hevder dette kan ikke få full uttelling. Mange drøfter om Peder, som følge av beskyldningene mot han, kunne heve arbeidsavtalen. Dette kan ikke gi særlig uttelling, sides dette ikke er regulert i arbeidsmiljøloven.

Spørsmål 5: De fleste kommer relativt bra fra det på dette spørsmålet

Spørsmål 6: Her er det mange som trekker inn at avskjeden ble gitt muntlig, og at dette er i strid med § 66 nr. 2 jf. § 57. Dette kan etter min mening ikke tillegges særlig vekt med vurderingen av om det foreligger et grovt pliktbrudd. De som trekker frem at avskjeden ble gitt muntlig, bør også få frem at skriftlighet ikke er et gyldighetsvilkår med avskjed, sides § 57 nr. 2 tredje ledd ikke kommer til anvendelse.

De fleste har fått med seg den såkalte sveiser‑dommen. Det som skiller kandidatene er i hvilken grad de klarer å få frem noe på det prinsipielle plan vedrørende de to bi jobbene, og i hvilken grad de klarer å foreta en drøftelse i Iys av dette.

Spørsmål 7: Som ventet er det mange som bare viser til ordlyden i § 66 nr. 3 og slår fast at Peder ikke har rett til å stå i stillingen, sides retten ikke har bestemt det motsatte. De ser ikke at de må stille seg "i rettens sted", og foreta den vurdering som retten må foreta. Dette gir ikke full uttelling Det er imidlertid mange som foretar en drøftelse, og kommer bra fra det med at de får frem hensynene på begge sider.

Bedømmelsen. Jeg er fortsatt av den oppfatning av at spørsmål 1, 2, 5 og 6 bør veie tyngst med bedømmelsen og at kandidatene må komme rimelig bra fra det på disse spørsmål for å oppnå laud. Det er et kjennetegn med de besvarelsene jeg har rettet og som har havnet i sjiktet 2.85‑2.95, at de er ujevne på disse spørsmål. Samtidig blir det relativt tynt om det sentrale i spørsmålene 3, 4 og 7. Ofte følger ujevnhetene faggrensene.

For øvrig viser jeg til sensorveiledningen.