OPPGAVEN DEL I

Pensumlitteratur: Echoff/Smith: Forvaltningsrett (6 utg 1997) kap 1-6, 17-26.1 og 28-29.

Tilleggslitteratur: Graver: Forvaltningsprosessen (1996)

Woxholt: Forvaltningsloven, kommentarutg (2 utg 1993)

Frihagen: Forvaltningsrett I, kap 1-3, og Forvaltningsrett II (5 utg 1992)

Forvaltningsloven og kommunal saksbehandling (6 rev utg 1992)

Spørsmål 1: Det første spørsmålet. oppgaven reiser er om offentlighetsloven gjelder for Reiselivsrådet. Det avgjørende her er om Reiselivsrådet er "et organ for ... kommune[n]", jf offentlighetsloven § 1. Kandidatene er kanskje ikke direkte drillet på offentlighetslovens anvendelsesområde; de kjenner best til forvaltningsloven. Anvendelsesområdet er imidlertid tilnærmet helt ut det samme som etter forvaltningsloven. I forhold til oppgaven her kan kandidatene således trekke på det de kjenner til om temaet fra forvaltningsloven.

På bakgrunn av det som sies om opprettelsen av rådet, kan det neppe anses som en organisatorisk del av kommunen. Dette utelukker likevel ikke at offentlighetsloven kan gjelde for rådet. Det må vurderes om rådet for øvrig har en så vidt sterk tilknytning til kommunen at det må anses som et organ for kommunen De forhold som her trekker i retning av å anse Reiselivsrådet som et organ for kommunen, er at kommunen har oppnevnt tre av rådets fem medlemmer, at kommunen stiller sekretær til rådets disposisjon, at kommunen stiller lokaler til rådets disposisjon og at den har ytet midler til rådet. På den annen side er rådets tilknytning til næringslivet sterk; det har oppnevnt 2/5 av rådets medlemmer og har bidratt økonomisk i samme grad som kommunen. Konklusjonen her er etter min mening nokså åpen. Det viktige er at kandidatene foretar en fyllestgjørende drøftelse av spørsmålet ut fra de opplysninger oppgaven gir.

Spørsmål 2: Her reises det to spørsmål: a) Innsynsrett i forhold til det brev rådet har sendt til Peder Ås. b) Innsynsrett i det brev som er sendt til kommunen.

Forutsetningen for begge spørsmålene er at offentlighetsloven gjelder for rådets virksomhet.

I forhold til begge dokumentene bør kandidatene få fram hovedregelen i offentlighetsloven § 2 første ledd om at forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Det er greit om kandidatene også nevner § 2 annet ledd, selv om oppgaven for så vidt ikke inviterer spesielt til dette. Videre bør kandidatene komme inn på offentlighetsloven § 3 om lovens dokumentbegrep. Her bør kandidatene få fram at rådets brev anses utferdiget når de er avsendt, jf § 3 annet ledd, og at dette er avgjørende for når innsynsretten utløses, jf § 2.

Nærmere om a), brevet til Peder Ås: Reiselivsrådet har avslått innsyn her, og i oppgaveteksten s 2 andre egentlige avsnitt kan det synes som om rådets leder mente at det er grunnlag for å unnta dette dokumentet etter offentlighetsloven § 5. Dette bør kandidatene avvise uten videre. § 5 gir adgang til å unnta fra innsynsrett "organinterne" dokumenter (første ledd) samt korrespondanse mellom nærmere angitte organer/personer (annet ledd). Korrespondansen med Peder Ås faller klart ikke inn under noen av disse unntakene. Det er heller ikke annet grunnlag for å unnta brevet fra innsynsrett verken etter, § 5 a eller § 6. Vilkårene for utsatt offentlighet etter § 4 er heller ikke oppfylt.

Nærmere om b), brevet til kommunen Dette er et vanskeligere spørsmål. Forutsetningen for spørsmålet er altså at rådet er et organ for kommunen, jf § 1. Spørsmålet blir så om rådet har en slik tilknytning til kommunen at det kan anses som en del av kommunen. I så fall kan korrespondansen unntas etter offentlighetsloven § 5 første ledd. Det generelle utgangspunktet jo at en organisasjon som utad framstår som en selvstendig enhet, må regnes som ett forvaltningsorgan. Dette har den konsekvens at dersom rådet ikke anses å utgjøre en slik selvstendighet enhet i forhold til kommunen, men i stedet anses som en del av kommunen, så kan korrespondanse mellom rådmannskontoret og rådet unntas med grunnlag i § 5 første ledd. Bortsett fra den tilknytning som er mellom rådet og kommunen ved at kommunen har stilt sekretær og lokaler til disposisjon, synes ikke tilknytningen å være så nær at det er naturlig å anse rådet som en del av kommunen. Se også kommentarene til spørsmål 1, hvor jeg la til grunn at det var lite naturlig å se rådet som en organisatorisk del av kommunen. Konklusjonen må være at det ikke er grunnlag for unntak etter § 5 første ledd.

Det spørsmål som i så fall må drøftes er om det er grunnlag for unntak etter § 5 annet ledd. Det aktuelle grunnlaget for unntak her er annet ledd bokstav a. I forhold til denne bestemmelsen er det to vilkår som må være oppfylt for at det skal være grunnlag for unntak. For det første må det dreie seg om korrespondanse mellom et overordnet og et underordnet organ. Oppgaven gir få opplysninger om de organisatoriske forhold mellom rådet og kommunen her, slik at kandidatene har få faktiske opplysninger å bygge på ved denne vurderingen. I tillegg kommer at de; ut i fra pensumdekningen heller ikke har særlige forutsetninger for noen teoretisk drøftelse av problemstillingen. Det må derfor tilstrekkelig at kandidatene peker på problemstillingen her. Den mest naturlige konklusjon er å anse rådet som et underordnet organ for kommunen.

At rådet er et underordnet organ i forhold til kommunen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å unnta brevet fra innsynsrett. For å kunne unnta dokumentet, må det dreie seg om et dokument utarbeidet for kommunens "interne saksforberedelse". Her har rådet sendt et brev av eget tiltak til kommunen i anledning den forestående behandling av søknaden om skjenkebevilling. Rådet er ikke gitt noen formell rolle i forbindelse med skjenkebevillingssaker. Brevet kan derfor vanskelig ses å være et dokument for kommunens interne saksforberedelse. Det er derfor neppe grunnlag for unntak etter § 5 annet ledd bokstav a.

Noen kandidater drøfter om rådet kan anses som særlig rådgiver eller sakkyndig, jf § 5 annet ledd bokstav b. Det er greit at spørsmålet reises, men noen lengre drøftelse av dette er ikke særlig skjønnsomt. Det er klart at særlig rådgiver eller sakkyndig er rådet ikke.

Spørsmål 3: Journalisten henvendte seg til rådmannskontoret for å få uttalelsen som politimesteren hadde avgitt i anledning bevillingssaken. Spørsmålet som her reises er om rådmannskontoret kunne unnta uttalelsen fra innsynsrett fordi den inneholdt taushetsbelagte opplysninger. Kandidatene bør her få fram at offentlighetsloven § 5 a gir forvaltningen en plikt til å unnta opplysninger fra innsynsrett i den utstrekning de er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Den taushetspliktsbestemmelse som her er aktuell, er forvaltningsloven § 13 første ledd nr 1 om personlige forhold. Uttalelsen fra politimesteren - slik denne er beskrevet i oppgaven inneholder opplysninger om at Peder As er straffedømt for overtredelse av alkohollovgivningen og at As var anmeldt og under etterforskning for alvorlige brudd på skattelovgivningen i forbindelse med bevertningsvirksomheten. I tillegg inneholdt uttalelsen politimesterens vurdering av om tillatelse burde gis, herunder om As' egnethet til å inneha bevilling. Kandidatene bør behandle alle disse delene av uttalelsen.

Lovens kriterium er at opplysninger om "noens personlige forhold" er underlagt taushetsplikt. I at noe er "personlige" ligger at det må dreie seg om noe som det er vanlig å ønske og holde for seg selv. Når det gjelder det forhold at Ås tidligere er straffedømt, er det i praksis noe usikkert om dette skal anses som personlig forhold. Rett nok er dette noe det er vanlig å ønske og holde for seg selv. På den annen side kan den omstendighet at straffesaksbehandlingen er offentlig være ett moment som tilsier at opplysningen ikke lenger representerer en slik "hemmelighet" at det er grunn til at: de skal være taushetsbelagt. Brudd på taushetsplikt er belagt med straff, og det kan være lite rimelig å straffesanksjonere det å gi opplysninger fra dommer avsagt i offentlig rettsmøte.

Derimot må det være klart at opplysninger om at Ås er anmeldt og at han er under etterforskning er opplysninger om personlige forhold og som ikke kan gis videre. Når det gjelder selve vurderingen fra politimesteren om at Ås ikke er ansett som egnet til å ha bevilling, kan dette vanskelig anses som et personlig forhold. Kommer man imidlertid til at både opplysningene om at Ås tidligere er straffedømt og at han er under etterforskning er taushetsbelagt, vil veien være kort til å unnta hele dokumentet fra innsynsrett etter offentlighetsloven § 5 a annet ledd.

Overraskende få - om noen - kandidater drøfter/problematiserer ant opplysningene vedrørende Peder Ås i det hele tatt er å anse som opplysninger om "noens personlige forhold ". De få som måtte ha drøftet dette, bar honoreres.

Spørsmål 4: Dette spørsmålet gjelder kommunens utrednings- og informasjonsplikt forut for vedtaket. Grunnlaget for plikten er forvaltningsloven kapittel IV, særlig § 17, som bare gjelder ved enkeltvedtak, jf § 3 første ledd og § 2 første ledd. Dette bør kandidatene få fram innledningsvis. En lengre utredning om det her foreligger enkeltvedtak er unødvendig.

Kandidatene bør finne fram til § 17 annet ledd, som pålegger forvaltningsorganet en p1ikt til å forelegge parten nærmere angitte typer opplysninger. Det må her være klart at det ikke var noen feil ikke å forelegge Peder Ås uttalelsen som var avgitt fra helse- og sosialstyret.

Uttalelsen fra politimesteren inneholder imidlertid opplysninger som i utgangspunktet skulle vært forelagt Ås, jf § 17 annet ledd. Kandidatene bør raskt fastslå dette. Deretter bør de drøfte om opplysningene var av en slik karakter at de kunne vært unntatt fra partsinnsyn etter §§ 18 eller 19. 1 så fall hadde kommunen llikevel ingen plikt til å forelegge Peder Ås opplysningene.

Kommunen anfører at opplysningene var underlagt taushetsplikt, og at de av den grunn ikke skulle vært forelagt Ås. Dette er ikke holdbart. Det er ikke hjemmel for unntak på dette grunnlag, verken etter § 18 eller § 19. Taushetsplikten er for øvrig ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for den de gjelder, jf § 13 b nr 1. Det eneste tenkelige grunnlag for unntak er § 18 annet ledd bokstav b - om at uttalesen er avgitt av særlig rådgiver. Politimesteren kan imidlertid ikke anses som særlig rådgiver i forhold til slike uttalelser, så heller ikke dette kunne frita kommunen fra plikten til å oversende politimesterens uttalelse til Ås - eventuelt orientere ham om innholdet på annen måte. Dersom kandidatene mener at politimesterens uttalelse må anses avgitt av en "særlig rådgiver", bør de se at de faktiske opplysninger i uttalelsen skulle vært oversendt/formidlet til Ås, jf § 18 tredje ledd.

Spørsmål 5: Kandidatene bør to utgangspunkt i § 10 om at habilitetsreglene gjelder for alle som utfører tjeneste eller arbeid for forvaltningen. Dette innebærer at habilitetsreglene gjelder for kommunestyrerepresentantene, herunder Lars Holm. Det er et pluss om kandidatene aller først viser til kommuneloven § 40 nr 3.

Kandidatene bør raskt fastslå at det ikke foreligger forhold som tilsier inhabilitet etter § 6 første ledd. Derimot må det drøftes om det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, j f § 6 annet ledd. Ut fra oppgaveteksten er det særlig to forhold som peker seg ut. Det ene er Holms engasjement i saken forut for kommunestyrebehandlingen, ved at han som medlem (leder) i Reiselivsrådet åpenbart tok stilling i skjenkevbevillingssaken Forut for kommmunestyrebehandlingen. Dette kan nok i seg selv ikke være et slikt særegent forhold som kan medføre inhabilitet. Det andre er Holms egen interesse i at kommunestyret har en positiv innstilling i skjenkebevillingssaker. Holm er jo selv innehaver av et bevertningssted. Dersom Ås gis skjenkebevilling, kan det være vanskelig for kommunen å nekte Holm bevilling ved en eventuell søknad fra ham. Oppgaven gir nokså få opplysninger å spille på her så noen inngående drøftelser av dette kan man neppe forvente uten at det blir mye spekulasjon. Det er imidlertid svært ja kandidater som har drøftet om dette siste gir grunnlag for (eventuelt er et moment som taler for) inhabilitet.

Etter min mening kan vel være tvilsomt om Holms "egeninteresse" alene er tilstrekkelig til å statuere inhabilitet. Ser man de to forhold samlet, må det imidlertid være fullt forsvarlig å konkludere med at Holm er inhabil, selv om svaret her ikke er opplagt.

OPPGAVEN DEL II

Pensumlitteratur: Hov: Avtaleslutning og ugyldighet (1998) kap 1-12 og kap 16

Martinussen: Kjøpsrett etter kjøpsloven av 1988 (3 utg 1996)

Tilleggslitteratur: Wyller: Kjøpsretten i et nøtteskall (3 utg 1997)

Gaarder/Stordrange: Forelesninger i kjøpsrett (10 utg 1992)

Knophs oversikt over Norges rett: (10 utg 1993) §§ 54 og 55

Spørsmål 6: Det foreligger her reelt sett en avbestilling fra Peder Ås' side. Spørsmålet er om Restaurantinenør kunne motsette seg avbestillingen, men om firmaet kunne fastholde kjøpet. Kandidatene bør her finne fram til kjøpsloven § 52 annet ledd, som er den relevante bestemmelsen. Det er et vilkår for at bestemmelsen kommer til anvendelse at det foreligger et tilvirkningskjøp, jf kjøpsloven § 2. Kjøpet av bardisken må i dette tilfellet klart anses som et tilvirkningskjøp. Slik faktum i saken framstår, er det vurderingen av om avbestillingen ville føre med seg betydelig ulempe for firmaet som blir sentral. Mange kandidater peker på at den omstendighet at bardisken var spesialtilpasset, innebærer at det kan bli vanskelig for firmaet å selge den og at firmaet derved kan lide tap. Til dette er det imidlertid å si at en avbestillingsrett for kjøper innebærer en p1ikt for denne til å holde selger skadesløs. Noe økonomisk tap vil selgeren som utgangspunkt ikke lide uansett. Det er ikke opplysninger i oppgaven som gir kandidatene særlig grunnlag for å drøfte om selger kan motsette seg avbestillingen fordi dette vil representere "risiko for at han ikke får erstattet tap som avbestillingen medfører", jf § 52 annet ledd første punktum.

Kandidater som også reiser spørsmål om "avbestilling" kan foretas ut fra reintegrabetraktninger, jf avtaleloven § 39, bør ikke trekkes. Derimot bør de trekkes dersom de går inn på en lengre drøftelse av dette, idet det er åpenbart at Peder Ås ikke kan nå fram på dette grunnlaget.

Spørsmål 7: Det dreier seg her om et sendekjøp etter kjøpsloven § 7 (2) annet punktum. Varene anses levert når de "mottas av kjøperen". Leveringstidspunktet er avgjørende for risikoens overgang, jf kjøpsloven §12 annet ledd. Varene kan neppe anses mottatt i ,§ 7' forstand. Naboen var ikke bemyndiget til på noen måte å handle på Ås' vegne. Det er heller ikke holdepunkter for at Restaurantinteriør oppfattet det slik. I denne situasjonen kan neppe firmaet med ' frigjørende virkning" levere varene til naboen. Rett nok hadde Peder Ås sagt at varene kunne leveres "når det måtte være ". Selv om Ås her kan bebreides å ha skapt forventninger om at han ville være tilstede for å motta varene i hele perioden fram til I juni, kan dette likevel ikke medføre at varene anses mottatt av kjøperen.

-000

Generelt om bedømmelsen/karakterfastsettelsen: Oppgaven angir ikke hvor mye hver av de to delene skal telle. Tekstemengde, fordelingen av spørsmål samt det oppgaven gir grunnlag for å drøfte, tilsier etter min mening at forvaltningsdelen nok bør telle i overkant av 2/3 og kjøpsrettsdelen noe under 1/3. Det er likevel slik at oppgaven må vurderes samlet. Det er derfor lite naturlig å fastsette karakter til et matematisk snitt for de to delene.

Er det stryk på forvaltningsdelen, kan man neppe redde seg med en god kjøpsrettsdel. Det motsatte kan derimot tenkes.

5 januar 2000