Oppgaven:
1.
Tolking og utfylling av avtaler.
2. I hvilke tilfeller er
Stortingets samtykke nødvendig ved avslutning av traktater. (Grl. § 93 skal
ikke
behandles.)
Begge oppgaver skal besvares. Ved sensuren vil oppgave
1 telle 2/3 og oppgave 2 telle 1/3.
2. Eksamenskrav:
a)
Næringsrett: "Kjennskap til reglene om
kontrakter med hovedvekt på reglene om kjøp . ..."
b)
Statsforfatningsrett: "Kjennskap til
hovedtrekkene i forfatningsutviklingen og reglene om statsborgerne. Grundig
kjennskap til reglene om statsterritoriet og reglene om organisering av og
virksomheten i de øverste statsorganer, samt reglene om det konstitusjonelle
ansvar."
3. Om oppgave 1 ‑ Tolking og utfylling av
avtaler.
3.1 Emnet er behandlet i følgende tilrådde
litteratur: Knophs oversikt over Norges
rett (9. utg. 1987) § 57, særlig s. 438‑439, 442‑447 og 460‑467.
‑ Wyller: Kjøpsretten i et nøtteskall (2. rev. utgave 1988) s. 17‑18.
Det kan ikke forventes at studentene kjenner
fremstillingene til Hov: Avtalerett, eller Huser: Avtaletolking.
3.2 Emnet ble gjennomgått i
forelesninger av undertegnede både høsten 88 og våren 89. Dessuten ble emnet
gjennomgått i seminar våren 89. I den forbindelse ble også Rt. 1986 s. 1386
gjennomgått mhp. å vise hvordan hvordan Høyesterett kan bruke
tolkningsmomenter, tolkningsregler m.v. Undervisningen har lagt større vekt på
tolkningsprosessen enn på (de vanskeligere) spørsmålene som ofte behandles
under synsvinkelen utfylling.
3.3 Om emnet henvises til den anbefalte litteratur
m.v.
Kandidatene må vise at de vet hva tolking og
utfylling er. De bør vise at de vet at det er forskjell på tolking og
utfylling, men det kan ikke kreves at de går nærmere inn på grensen mellom
tolking og utfylling. Om kandidatene anlegger en vid synsvinkel på hva som skal
regnes som tolkning, og behandler tolking og utfylling under ett, så behøver
ikke dette å være galt, jfr. Knophs oversikt s. 466.
I sin behandling av tolkingslæren bør kandidatene
behandle tolkingsprinsipper, tolkingsmomenter (tolkingsdata) og tolkingsregler,
med hovedvekt på tolkingsmomenter og tolkingsregler. Kandiatene bør få frem hva
det kan være aktuelt å utfylle med og si noe om hvordan utfyllingen foregår. Ut
fra undervisning og tilrådd litteratur, vil det muligens være mest nærliggende
at kjøpslovens deklaratoriske regler blir omtalt som eksempler i denne
forbindelse.
3.4 Oppgaven må betraktes som sentral, og alle bør få
til noe. Men for 1. avd. studenter vil den nok være vanskelig. Den er av svært
teoretisk art og forutsetter innsikt og oversikt som 1. avd. studenter sjelden
har. Det bør derfor neppe stilles for strenge krav til selvstendighet i
besvarelsene. Kandidater som viser at pensum er lest og at hovedtrekkene er
forstått, bør få laud. Ut fra undervisningen og emnets vanskelighet, bør det
godtas at kandidatene legger størst vekt på tolkningslæren.
Det er vanskelig å si noe om hvor den nedre grensen
for stå‑karakter bør gå. Trolig vil de svakeste besvarelsene bære sterkt
preg av at de er for tynne, i tillegg til at fremstillingen er for dårlig. For
å få stå‑karakter, må kandidatene få til noe mer enn bare en forklaring
på hva tolking og utfylling er, og en konstatering av at utgangspunktet er
avtalen. Hvor mye mer som må kreves, må som vanlig avgjøres ut fra besvarelsens
innhold, fremstillingen og dens uttrykk for kandidatenes forståelse.
4. Om oppgave 2 ‑ I hvilke tilfeller er
Stortingets samtykke nødvendig ved avslutning av traktater.
4.1 Emnet er behandlet i den tilrådde litteratur hos
Andenæs: Statsforfatningen i Norge (6. utg. 1986) S 40, særlig s. 300‑302.
Andenæs s. 306‑307 henviser til det som ble
skrevet av Eckhoff, Andenæs og Fleischer i forbindelse med IEA‑saken, men
studentene kan neppe forventes å kjenne til disse fremstillingene.
4.2 Emnet er gjennomgått i forelesninger.
4.3 Emnet er formulert slik at det bare spørres etter
grl. § 26 annet ledd før første komma.
Hovedvekten må legges på en forklaring og utdyping av
samtykkekriteriene i grl. § 26 annet ledd, altså hva som er (1) traktater "angaaende Sager af særlig
Viktighed", (2) traktater "hvis Iværksættelse efter Konstitutionen
nødvendiggjør en ny lov" og (3) traktater "hvis Iværksættelse efter
Konstitutionen nødvendiggjør ... Storthingsbeslutning".
Som bakgrunn for redegjørelsen for samtykkekriteriene,
vil det muligens være naturlig at det knyttes noen mer generelle bemerkninger
til forholdet mellom Stortinget og regjeringen på utenriksforvaltningens
område. Det bør muligens også sies litt om forholdet mellom folkerett og norsk
rett (særlig om det dualistiske prinsipp). En større redegjørelse for slike
spørsmål (eller grl. § 93) faller imidlertid utenfor oppgaven.
Slik oppgaven er formulert forutsetter der. vel at
det skal foreligge en traktat. Men hvis kandidatene redegjør for
traktatbegrepet, bør ikke dette være grunnlag for trekk.
4.4 Emnet knytter seg direkte til bare noen få sider
i Andenæs bok. Forsåvidt vil oppgaven bære et visst preg av å være en
kunnskapsprøve. Men det er et emne som kan vise at kandidatene behersker
grunnlovstolkning, og også om de klarer å trekke inn mer alminnelig kunnskap i
statsforfatningsrett.
5. Det er vanskelig å skrive sensorveiledning på
forhånd uten å ha lest en eneste besvarelse. Trolig vil det være behov for å
utvide og justere sensorveiledningen i løpet av sensuren. Hvis det skulle være
ønskelig å omarbeide sensorveiledningen eller diskutere punkter i den, står jeg
naturligvis til disposisjon.