Utkast til sensorveiledning

Eksamensoppgave nr. 1 ‑ praktikum, første avdeling/grunnfag, Universitetet i Tromsø, våren 1991

Dette utkastet til sensorveiledning er utarbeidet før eksamen og uten at jeg har lest noen besvarelser. Oppgaven ber kandidatene drøfte og avgjøre 10 spørsmål, som alle ligger innenfor faget næringsrett. Jeg antar at alle spørsmål har god dekning i anbefalt litteratur og at de er berørt i undervisningen. Samtaler med lærere som har undervist i de delene av faget som jeg ikke selv har undervist i, har bekreftet dette inntrykket. De færreste spørsmålene ar særlig vanskelige. Og ikke mange av spørsmålene, i hvert fall ikke i del 11, innbyr til omfattende drøftelser. Men samlet sett dekker oppgaven en stor del av faget næringsrett, slik at den krever god oversikt.

Del I gjelder avtalerett og kjøpsrett.

Sp. l: Tilbakekall av aksept, jfr. avtl. § 7. For at Peder ikke skal være bundet av sin aksept, må hans tilbakekall være kommet "frem til" Lars senest samtidig med at tilbudet var kommet til Lars kunnskap, jfr. Bråthen (red.): Foretaksrett (2. utg. Oslo 1990) s. 117 jfr. s. 114‑115. Problemet er at Peders aksept er sendt til kontoradressen, mens tilbakekallet er kommet til kontoradressen. Problemstillingen er ikke direkte omtalt i anbefalt litteratur. Men på forelesningene er det nevnt at juridisk teori, med støtte i avtalelovens forarbeider, har formulert det avgjørende kriterium som et spørsmål om tilbakekallet (påbudet) er bragt under slike ytre forhold at avgiveren etter livet alminnelige regel kan regne med at tilbyderen umiddelbart blir kjent med den, slik at det beror på ham selv om dette skal skje eller ikke. (Se Hov: Avtalerett (Oslo 1980) s. 66‑67.) Studentene må på denne bakgrunn ta stilling til om tilbakekallet er kommet tidsnok frem til Lars.

SP. 2: Det første problemet er om det foreligger en mangel, jfr. kjl. kap. IV.

Det avgjørende blir en avveining av ansvarsfraskrivelsen mot kil. § 19 (1) bokstav (c), jfr. Wyller: Kjøpsretten i et nøtteskall (2. rev. utg., Bergen 1988) s. 103. Ansvarsfraskrivelsen medfører neppe at det ikke foreligger en mangel. Det neste problemet blir da om mangelen gir Peder rett til å heve kjøpet, jfr. kjl. § 39 (1). Når båten hadde en sprekk i skroget slik at den sank, må det foreligge en vesentlig mangel, jfr. Rt. 1966 s. 996, som visstnok skal være nevnt på forelesningene våren 1991. At selger ikke ga opplysninger om sprekken og reparasjonen, må vel også kunne trekkes inn i vurderingen.

Sp. 3: At det foreligger et erstatningsmessig tap, er ikke tvilsomt. Det første problemet gjelder ansvarsgrunnlaget. Hovedregelen i kjl. § 40 jfr. § 27 er kontrollansvaret. Men dette ansvarsgrunnlaget omfatter ikke slikt indirekte tap som er nevnt i kjl. § 67 (2). Tap av kameraet dekkes av kjl. § 67 (2) bokstav (d). Derfor blir problemet om ansvarsgrunnlag et spørsmål om det foreligger culpa fra selgers side, jfr. kjl. § 40 (3) bokstav (a). At selger ikke nevnte skaden og reparasjonen i forbindelse med salget kan gi grunnlag for erstatning, jfr. Rt. 1966 s. 996. Et annet, prosedabelt grunnlag kunne vere et objektiv ansvar for "kjerneegenskaper", jfr. kjl. § 40 (3) bokstav (b) sml. RG 1976 s. 105 (Drammen byrett) (dommen er nevnt hos Knophs Oversikt over Norges Rett (9. utg. Oslo 1987) s. 392) og lagstrøm, TfR 1987 s. 761. (Også kontrollansvaret ville nok ført frem om dette hadde vært det riktige ansvarsgrunnlag. Misligholdt opplysningsplikt omfattes av kontrollansvaret, jfr. Wyller s. 125.) Det neste problemet blir om kravet til adekvat årsakssammenheng er oppfylt, jfr. kjl. § 67 (1) annet pkt. Wyller s. 127 jfr. s. 87 nevner problemstillingen, men gir få holdepunkter for en drøftelse. På bakgrunn av hvilke fag som er pensum til 1. avd./grunnfag og anbefalt litteratur, kan det neppe stilles særlig store krav til drøftelser på dette punktet.

Del II gjelder arbeidsrett.

Sp. 4: Annonsen er i strid med likestill. § 4 første ledd, sml. Gundersen og Svendsen: Bedrifts‑ og personalrett (4. utg. 1991) s. 40‑41. Forøvrig ‑eiser annonsen neppe problemer.

Sp. 5: Løsningen følger av aml. § 57 nr. 1.

Sp. 6: Oppsigelsesfristen i prøvetid er 14 dager, jfr. aml. § 58 nr. 6. forutsetningen for at oppsigelsesfristen er så kort, er imidlertid at det er inngått skriftlig avtale om prøvetid, sml. Gundersen og Svendsen s. 67.

Siden det her ikke er inngått skriftlig avtale, gjelder derfor den vanlige regel i aml § 58 nr. 1.

Sp. 7: Oppsigelsesvern i prøvetid er regulert i aml. § 63. Men forutsetningen for at særregelen om prøvetid kommer til anvendelse er også i denne forbindelse at det er inngått skriftlig avtale om prøvetid. Oppsigelsesadgangen må derfor vurderes i forhold til de vanlige regler, Det avgjørende er om oppsigelsen er saklig, jfr. aml. § 60 nr. 1. Gundersen og Svendsen s. 64 berører spørsmålet om arbeidsgiverens forhold.

Sp. 8: Også her må vurderingen skje i forhold til de vanlige regler om oppsigelsesvern, jfr. aml. § 60 nr. 1. Det foreligger neppe saklig grunn for oppsigelse, sml. Gundersen og Svendsen s. 63. At annonsen krevde at medarbeideren måtte være "edruelig" medfører ikke at oppsigelsen var saklig.

Sp. 9: Spørsmålet er om det kunne avtales midlertidig tilsetting, jfr. aml. § 58 nr. 7 annet ledd. Svaret er trolig positivt, sml. Gundersen og Svendsen s. 43‑44 som gir grunnlag for vurderingen. I såfall kreves det ikke oppsigelse iht. aml. § 57, sml. Gundersen og Svendsen s. 51. Sp. 10: Løsningen følger av aml. § 58 nr. 1.

Del I reiser trolig vanskeligere spørsmål enn del Il. Hvis det er alminnelig enighet om dette, bør det vel gjenspeiles i karaktersettingen.

Ad sensorveiledning eksamensoppgave nr.1, praktikum, første avdeling/grunnfag, Universitetet i Tromsø våren 1991.

Jeg viser til mottatt utkast til sensorveiledning fra førsteamanuensis. Denne er etter mitt skjønn tilstrekkelig som en veiledning til sensorene, og jeg har for min del heller ikke vesentlige motforestillinger mot utkastet. Jeg har derfor , også av tidsmessige grunner funnet å ville begrense meg til enkelte tilføyelser/suppleringer på bakgrunn av den gjennomgang av praktikumsbesvarelsene som jeg sa langt har hatt anledning til å foreta.

Sp.l: Her må det formentlig ha skjedd en "speilvending" av posisjonene ved det som uttales innledningsvis. Såvidt jeg kan forstå må det her være meningen å si flg. etter den første setningen: "For at Lars ikke skal være bundet av sin aksept, må hans tilbakekall være kommet "frem til" Peder senest samtidig med at aksepten var kommet til Peders kunnskap ,jfr. s.114‑115."

Sp.2: På bakgrunn av opplysningen i oppgaveteksten om at Peder besiktiget båten før han sendte sitt tilbud, har en del kandidater reist spørsmål om Peder har tapt retten til å påberope sprekken i skroget, jf kjøpel. § 20 nr. 2. Det kan eller mitt skjønn ikke være noe i veien for å si noen ord om dette, men løsningen må nokså klart være at innsigelsen ikke er gått tapt på et slikt grunnlag.

Enkelte kandidater forankrer drøftelsen av mangelsspørsmålet i kjøpel. § 19 (1) litra b. Dette må være greit som et alternativ til litra c som er nevnt i sensors utkast. Valg av hjemmel for denne del av drøftelsen bør ikke få betydning for løsningen.

Noen kandidater velger en avtalerettslig innfallsvinkel til problemstillingen og knytter drøftelsen til avtalelovens §§ 33 og 36. Slik oppgaven er formulert, er det mest nærliggende å velge en rent kjøpsrettslig innfallsvinkel, jf også sensors utkast. Under ingen omstendighet hører avtalelovens § 36 med i denne diskusjonen. Skal man først tenke i slike baner, ligger nok § 33 da nærmere. Det bør neppe føre til trekk dersom dette drøftes på en fornuftig måte, men da som en alternativ eller supplerende drøftelse til den rent kjøpsrettslige. Det må føre til trekk dersom kandidatene på denne måten manøvrerer unna de grunnleggende kjøpsrettslige problemstillinger som oppgaven reiser.

Sp.4: En rekke kandidater tar her opp til drøftelse annonsens forhold til bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 55a. Dette må være greit, men selvsagt ikke hvis det skjer på bekostning av likestillingsloven. Og drøftelsen bør gjøres kort og helst munne ut i at annonsen er uproblematisk i relasjon til denne bestemmelsen.

Bergen 12.6.1991