Eksamensoppgave nr. 1 ‑
praktikum, første avdeling/grunnfag, Universitetet i Tromsø, våren 1991
Dette utkastet til
sensorveiledning er utarbeidet før eksamen og uten at jeg har lest noen
besvarelser. Oppgaven ber kandidatene drøfte og avgjøre 10 spørsmål, som alle
ligger innenfor faget næringsrett. Jeg antar at alle spørsmål har god dekning i
anbefalt litteratur og at de er berørt i undervisningen. Samtaler med lærere
som har undervist i de delene av faget som jeg ikke selv har undervist i, har
bekreftet dette inntrykket. De færreste spørsmålene ar særlig vanskelige. Og
ikke mange av spørsmålene, i hvert fall ikke i del 11, innbyr til omfattende
drøftelser. Men samlet sett dekker oppgaven en stor del av faget næringsrett,
slik at den krever god oversikt.
Del I gjelder avtalerett
og kjøpsrett.
Sp. l: Tilbakekall av
aksept, jfr. avtl. § 7. For at Peder ikke skal være bundet av sin aksept, må
hans tilbakekall være kommet "frem til" Lars senest samtidig med at
tilbudet var kommet til Lars kunnskap, jfr. Bråthen (red.): Foretaksrett (2.
utg. Oslo 1990) s. 117 jfr. s. 114‑115. Problemet er at Peders aksept er
sendt til kontoradressen, mens tilbakekallet er kommet til kontoradressen.
Problemstillingen er ikke direkte omtalt i anbefalt litteratur. Men på
forelesningene er det nevnt at juridisk teori, med støtte i avtalelovens
forarbeider, har formulert det avgjørende kriterium som et spørsmål om
tilbakekallet (påbudet) er bragt under slike ytre forhold at avgiveren etter
livet alminnelige regel kan regne med at tilbyderen umiddelbart blir kjent med
den, slik at det beror på ham selv om dette skal skje eller ikke. (Se Hov:
Avtalerett (Oslo 1980) s. 66‑67.) Studentene må på denne bakgrunn ta
stilling til om tilbakekallet er kommet tidsnok frem til Lars.
SP. 2: Det første
problemet er om det foreligger en mangel, jfr. kjl. kap. IV.
Det avgjørende blir en
avveining av ansvarsfraskrivelsen mot kil. § 19 (1) bokstav (c), jfr. Wyller:
Kjøpsretten i et nøtteskall (2. rev. utg., Bergen 1988) s. 103.
Ansvarsfraskrivelsen medfører neppe at det ikke foreligger en mangel. Det neste
problemet blir da om mangelen gir Peder rett til å heve kjøpet, jfr. kjl. § 39
(1). Når båten hadde en sprekk i skroget slik at den sank, må det foreligge en
vesentlig mangel, jfr. Rt. 1966 s. 996, som visstnok skal være nevnt på
forelesningene våren 1991. At selger ikke ga opplysninger om sprekken og
reparasjonen, må vel også kunne trekkes inn i vurderingen.
Sp. 3: At det foreligger
et erstatningsmessig tap, er ikke tvilsomt. Det første problemet gjelder
ansvarsgrunnlaget. Hovedregelen i kjl. § 40 jfr. § 27 er kontrollansvaret. Men
dette ansvarsgrunnlaget omfatter ikke slikt indirekte tap som er nevnt i kjl. §
67 (2). Tap av kameraet dekkes av kjl. § 67 (2) bokstav (d). Derfor blir
problemet om ansvarsgrunnlag et spørsmål om det foreligger culpa fra selgers
side, jfr. kjl. § 40 (3) bokstav (a). At selger ikke nevnte skaden og
reparasjonen i forbindelse med salget kan gi grunnlag for erstatning, jfr. Rt.
1966 s. 996. Et annet, prosedabelt grunnlag kunne vere et objektiv ansvar for
"kjerneegenskaper", jfr. kjl. § 40 (3) bokstav (b) sml. RG 1976 s.
105 (Drammen byrett) (dommen er nevnt hos Knophs Oversikt over Norges Rett (9.
utg. Oslo 1987) s. 392) og lagstrøm, TfR 1987 s. 761. (Også kontrollansvaret
ville nok ført frem om dette hadde vært det riktige ansvarsgrunnlag.
Misligholdt opplysningsplikt omfattes av kontrollansvaret, jfr. Wyller s. 125.)
Det neste problemet blir om kravet til adekvat årsakssammenheng er oppfylt,
jfr. kjl. § 67 (1) annet pkt. Wyller s. 127 jfr. s. 87 nevner
problemstillingen, men gir få holdepunkter for en drøftelse. På bakgrunn av
hvilke fag som er pensum til 1. avd./grunnfag og anbefalt litteratur, kan det
neppe stilles særlig store krav til drøftelser på dette punktet.
Del II gjelder
arbeidsrett.
Sp. 4: Annonsen er i strid
med likestill. § 4 første ledd, sml. Gundersen og Svendsen: Bedrifts‑ og
personalrett (4. utg. 1991) s. 40‑41. Forøvrig ‑eiser annonsen
neppe problemer.
Sp. 5: Løsningen følger av
aml. § 57 nr. 1.
Sp. 6: Oppsigelsesfristen
i prøvetid er 14 dager, jfr. aml. § 58 nr. 6. forutsetningen for at
oppsigelsesfristen er så kort, er imidlertid at det er inngått skriftlig avtale
om prøvetid, sml. Gundersen og Svendsen s. 67.
Siden det her ikke er
inngått skriftlig avtale, gjelder derfor den vanlige regel i aml § 58 nr. 1.
Sp. 7: Oppsigelsesvern i
prøvetid er regulert i aml. § 63. Men forutsetningen for at særregelen om
prøvetid kommer til anvendelse er også i denne forbindelse at det er inngått
skriftlig avtale om prøvetid. Oppsigelsesadgangen må derfor vurderes i forhold
til de vanlige regler, Det avgjørende er om oppsigelsen er saklig, jfr. aml. §
60 nr. 1. Gundersen og Svendsen s. 64 berører spørsmålet om arbeidsgiverens
forhold.
Sp. 8: Også her må
vurderingen skje i forhold til de vanlige regler om oppsigelsesvern, jfr. aml.
§ 60 nr. 1. Det foreligger neppe saklig grunn for oppsigelse, sml. Gundersen og
Svendsen s. 63. At annonsen krevde at medarbeideren måtte være "edruelig"
medfører ikke at oppsigelsen var saklig.
Sp. 9: Spørsmålet er om
det kunne avtales midlertidig tilsetting, jfr. aml. § 58 nr. 7 annet ledd.
Svaret er trolig positivt, sml. Gundersen og Svendsen s. 43‑44 som gir
grunnlag for vurderingen. I såfall kreves det ikke oppsigelse iht. aml. § 57,
sml. Gundersen og Svendsen s. 51. Sp. 10: Løsningen følger av aml. § 58 nr. 1.
Del I reiser trolig
vanskeligere spørsmål enn del Il. Hvis det er alminnelig enighet om dette, bør
det vel gjenspeiles i karaktersettingen.
Ad sensorveiledning
eksamensoppgave nr.1, praktikum, første avdeling/grunnfag, Universitetet i
Tromsø våren 1991.
Jeg viser til mottatt
utkast til sensorveiledning fra førsteamanuensis. Denne er etter mitt skjønn
tilstrekkelig som en veiledning til sensorene, og jeg har for min del heller
ikke vesentlige motforestillinger mot utkastet. Jeg har derfor , også av
tidsmessige grunner funnet å ville begrense meg til enkelte
tilføyelser/suppleringer på bakgrunn av den gjennomgang av
praktikumsbesvarelsene som jeg sa langt har hatt anledning til å foreta.
Sp.l: Her må det
formentlig ha skjedd en "speilvending" av posisjonene ved det som
uttales innledningsvis. Såvidt jeg kan forstå må det her være meningen å si
flg. etter den første setningen: "For at Lars ikke skal være bundet av sin
aksept, må hans tilbakekall være kommet "frem til" Peder senest
samtidig med at aksepten var kommet til Peders kunnskap ,jfr. s.114‑115."
Sp.2: På bakgrunn av
opplysningen i oppgaveteksten om at Peder besiktiget båten før han sendte sitt tilbud,
har en del kandidater reist spørsmål om Peder har tapt retten til å påberope
sprekken i skroget, jf kjøpel. § 20 nr. 2. Det kan eller mitt skjønn ikke være
noe i veien for å si noen ord om dette, men løsningen må nokså klart være at
innsigelsen ikke er gått tapt på et slikt grunnlag.
Enkelte kandidater
forankrer drøftelsen av mangelsspørsmålet i kjøpel. § 19 (1) litra b. Dette må
være greit som et alternativ til litra c som er nevnt i sensors utkast. Valg av
hjemmel for denne del av drøftelsen bør ikke få betydning for løsningen.
Noen kandidater velger en
avtalerettslig innfallsvinkel til problemstillingen og knytter drøftelsen til
avtalelovens §§ 33 og 36. Slik oppgaven er formulert, er det mest nærliggende å
velge en rent kjøpsrettslig innfallsvinkel, jf også sensors utkast. Under ingen
omstendighet hører avtalelovens § 36 med i denne diskusjonen. Skal man først
tenke i slike baner, ligger nok § 33 da nærmere. Det bør neppe føre til trekk
dersom dette drøftes på en fornuftig måte, men da som en alternativ eller
supplerende drøftelse til den rent kjøpsrettslige. Det må føre til trekk dersom
kandidatene på denne måten manøvrerer unna de grunnleggende kjøpsrettslige
problemstillinger som oppgaven reiser.
Sp.4: En rekke kandidater
tar her opp til drøftelse annonsens forhold til bestemmelsen i
arbeidsmiljølovens § 55a. Dette må være greit, men selvsagt ikke hvis det skjer
på bekostning av likestillingsloven. Og drøftelsen bør gjøres kort og helst
munne ut i at annonsen er uproblematisk i relasjon til denne bestemmelsen.
Bergen
12.6.1991