Sensorveiledning: Undersøkelser av det udekkede rettshjelpbehov

 

Pensumdekning: St. meld. 16 Om offentlig rettshjelp s 19‑29. Det samme stoffet er atskillig mer utførlig behandlet i Jon T. Johnsen Retten til juridisk bistand s. 255‑381.

 

Oppgaven gjelder sentralt pensumstoff, som har vært relativt grundig gjennomgått forelesningene. Disposisjonen i pensum kan i hovedsak følges. Oppgaven hører likevel ikke til de letteste pgra stoffets vanskelighetsgrad.

 

1 BEGREPER

 

Kandidatene bør kort definere hva de legger i begrepene "rettshjelpbehov" og "udekket". "Rettshjelp" er bistand fra en juridisk kyndig for å utnytte rettslige posisjoner. Kand kan også utdype begrepet ved å angi hovedelementene: regelkunnskap, anvendelseskunnskap og strategisk kunnskap. "Rettshjelpbehov "foreligger når rettshjelp kar føre til en positiv endring i den enkeltes situasjon. Slik innsikt kan godt forme seg elementær for en jurist. Velferdsforbedringen behøver ikke være spesielt stor. Avklaring av juridisk usikkerhet eller korreksjon av juridiske feiloppfatninger går også Inn under begrepet. At behovet er "udekket", vil si at problemet er aktuelt på undersøkelsestidspunktet og at probleminnehaveren ikke har fått effektiv rettshjelp annet steds.

 

2 OVERSIKT OVER UNDERSØKELSENE

 

Det er fire undersøkelser som forventes omtalt, Rettshjelp 71, Troms, Århus og Ullersmo. På forelesningene har jeg også kort omtalt en fersk undersøkelse Rettshjelp 91‑ utført av Juss‑Buss, se Hefte for Kritisk juss nr 1.1992 s 15. Det er ikke noe krav at kandidatene skriver om metode, uten de som gjør det bør honoreres. Dersom kandidatene skriver noe om aksjonsforskningsmetoden i undersøkelsene, er det bra. De bør i sd fall nevne at et rettshjelptilbud inngikk som et sentralt ledd i arbeidet med å skaffe data. Sammenlikner de med intervjumetodikken 1 undersøkelser utenom Skandinavia, er dette utmerket. Kandidater som sier noe om utvalget i forskningsprosjektene og representativiteten av disse bør også honoreres.

 

3 HOVEDRESULTATER

 

3.1 opplegg

 

Hovedvekten i oppgaven bør ligge på en fremstilling av hovedresultatene i undersøkelsene. I pensum er undersøkelsene ikke behandlet enkeltvis. Det fokuseres på utvalgte trekk i det registrerte rettshjelpbehovet, .og undersøkelsenes resultater behandles samlet for å belyse hvert enkelt trekk. Men undersøkelsene kan også fremstilles hver for seg. Et slikt opplegg bør godtas, så fremt kandidatene likevel viser evne til Å se resultatene i sammenheng.

 

Det forlanges ikke at kandidatene skal huske de eksakte fordelingene i undersøkelsene, men de bør ha fått tak i hovedtrekkene.

 

3.2 Utbredelse og sosial fordeling

Kandidatene bør få fram hvor stor andel av respondentene i undersøkelsene som hadde udekket rettshjelpbehov og at det er en tendens til opphopning. De bør vite at gjennomsnittsfrekvensen ‑ inklusive de uten udekket behov ‑ varierer mellom 1.4 og 3.2.

 

Det bør redegjøres for de viktigste forskjellene og likhetene i fordeling mht. inntekt, kjønn, utdanning og trygdestatus.

 

3.3 Rettslig karakter

 

Kandidatene bør også kjenne hovedtrekkene i den rettslige fordelingen av det udekkede rettshjelpbehovet. Undersøkelsene frembyr atskillige forskjeller her. Kandidatene bør også kjenne hovedtrekkene i disse forskjellene. Kandidater som i tillegg kan gi rimelige forklaringer på disse, bør premieres.

 

Kandidater som gir synspunkter på hva som skaper udekket rettshjelpbehov på rettsområdene arv og familie, fast eiendom og bolig, trygde‑ og sosial rett, skatt og avgift, straffe‑ og fengselsratt, samt eventuelle andre rettsområder, bør også premieres

 

3.4 Andre trekk.

 

Det ber også premieres om kandidatene kjenner undersøkelsenes data om motparter, hva slags bistand det var behov for og potensialet for rettstap.

 

4 GENERELLE TREKK

4.1 Generalisering

 

Kandidatene bør kjenne til de generelle anslagene som gjøres i pensum rnht rettshjelpbehovets størrelse på landsbasis og over tid, og i hvilken grad resultatene kan generaliseres.

 

4.2 Utviklingstrekk

Kandidatene bør også kunne redegjøre for de hovedforklaringer på utviklingen av det store udekkede rettshjelpbehovet som gis i pensum, knyttet til industrialisering og markedsøkonomi samt til økt offentlig styring og velferdsapparat.

 

Dersom kandidatene klarer å trekke linjer til andre deler av rettssosiologi‑pensum bør dette klart premieres.

 

5 RETTSPLITISKE SYNSPUNKTER

 

Det er et viktig mål å lære studentene å utnytte rettssosiologiske kunnskaper i juridiske og rettspolitiske sammenhenger. Oppgaven ligger ikke særlig vel til rette for å trekke inn juridiske spørsmål. Men kandidater som knytter rimelig fornuftige rettspolitiske synspunkter mht. offentlig rettshjelp, advokatprofesjonens ansvar, osv. til gjennomgangen av undersøkelsene, bør premieres.

 

Bedømmelse

Ved bedømmelsen bør hovedvekten legges på pkt 3, særlig pkt 3.2 og 3.3. Siden det dreier seg om en halvdagsoppgave, bør det ikke kreves for mye på de øvrige punkter.

 

Sensorveiledningen er skrevet uten at jeg har hatt tilgang til besvarelser.

 

Sensorveiledning. avdeling våren 1992 ‑ Teoretisk oppgave nr. 2: Rettspraksis som rettskildefaktor.

 

1. Jeg viser til forespørselen om å skrive sensorveiledning. Jeg gjør denne meget kort, idet jeg vedlegger kopi av de sider i Andenæs' bok som omhandler spørsmålet. Hovedtyngden ligger på side 85‑89. Noe sies imidlertid også på side 109 og 110.

 

2. Jeg mener at kandidatene må systematisere stoffet og disponere oppgaven noe annerledes enn det som fremgår av Andenæs' fremstilling. I selve fremstillingsteknikken ligger en viktig prøve som viser om kandidatene har forstått og fått oversikt over problemene. Jeg synes det er greit at mange studenter begynner med å redegjøre generelt for rettskildefak­torene og definere begrepene rettskildefaktor og rettspraksis.

Dermed plasserer man rettspraksis i forhold til bl.a. ordlyden og forarbeidene. Dernest vil det være systematisk korrekt å drøfte hensyn pro & contra anvendelsen av rettspraksis om rettskildefaktor. Studentene bør se 2‑3 hensyn som går hver sin vei. Ut over dette er det tre forhold som kan og bør tas opp:

 

Det første knytter seg til hvilken vekt rettspraksis har i seg selv. Her må kandidatene komme inn på instansordningen, dissensenes betydning, de ulike rettsområders stilling og vurdere dommenes alder.

 

For det annet bør kandidatene skrive noe om på hvilken måte en dom (prejudikat) kan få betydning utenfor saken selv. Man bør i alle fall sondre mellom likhetsbetraktningen og ratio decidendi‑betraktningen. Den tredje metoden, å konstruere en ratio decidendi, lærer ikke studentene mye om til 1. avdeling.

 

For det tredje bør studentene drøfte hvordan rettspraksis knytter seg til andre rettskildefaktorer når det gjelder skrevne lovtekster og hvilken betydning rettspraksis har som skaper av rett når man er utenfor den skrevne rettens område.

 

3. Etter å ha lest ca. 10 besvarelser, ser jeg at kravene ikke       kan stilles svært strengt. De aller fleste synes å dispo­nere svakt, og de skriver mye generelt om domstolenes arbeids­måte, instansordningen og om domstolenes forhold til andre statsorganer. Det siste ligger på siden av oppgaven. Jeg trekker også betydelig for dem som ikke kommer ut over "prate­stadiet" når det gjelder å fremstille domstolenes funksjon.

Derimot er det grunn til å honorere dem som har disponert oppgaven og som i alle fall skriver noe om hensyn, vektprob­lemer og metodeproblemer. Det er såpass stor variasjon mellom oppgavene at jeg ikke tør antyde hvor grensen skal gå for henholdsvis stryk og laud.

 

Oslo, den 3. juni 1992