UNIVERSITETET I TROMSØ.  TEORI N 2, 1. AVD.

JUS VÅR 1993

 

Del I

 

Oppgavetekst:

 

"Gjør rede for arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers lydighetsplikt."

 

Pensum:

 

Fridtjof Frank Gundersen og Yngve Svensen, bedrifts‑ og personalrett 4. utgave særlig s. 92 til 101. For å få full forståelse for de problemer oppgaven reiser. er det imidlertid nødvendig også å ha en viss bakgrunn fra mange av de øvrige kapitler i boken.

 

Nærmere om emnet:

 

Oppgaven er helt sentral og er godt dekket i pensum.

 

Kandidatene bør først definere hva styringsretten er. I pensum er styringsretten definert som arbeidsgivers rett til å lede, fordele, kontrollere og organisere arbeidet, samt ansette og si opp arbeidstakere.

 

Kandidatene bør også forklare hva lydighetsplikten er, dvs. motstykket til arbeidsgivers rett og plikt til å lede arbeidet.

 

Hjemmel for styringsretten er ulovfestet rett. Styringsretten er imidlertid forutsatt i en rekke dommer i Arbeidsretten.

 

Begrunnelsen for styringsretten er erkjennelsen av at rasjonell drift forutsetter at en mengde løpende avgjørelser må treffes, tildels raskt, og at et sted må avgjørelsesmyndigheten ligge. Det er naturlig at myndigheten ligger hos arbeidsgiveren som har det økonomiske ansvar for bedriften.

 

For den videre drøftelse bør kandidatene skille mellom styringsrettens betydning på tariffrettens område og på området for den personlige arbeidsavtale.

 

På tariffrettens område har styringsretten betydning for omfanget av fredsplikten.

Styringsretten er forutsatt i tariffavtaler, og dette Innebæ­rer at aksjoner i tariffperioden med sikte på å påvirke avgjø­relse som omfatter arbeidsgivers styringsrett, er brudd på fredsplikten.

Kandidatene kan her godt kort trekke inn og forklare hva fredsplikt er. Fredsplikt er altså det at det ikke er

anled­ning til å benytte kampmidler med sikte på å vinne frem i rettstvister, jfr. pensum s. 112.

For så vidt gjelder styringsretten og den personlige arbeids­avtale. bør kandidatene se at her er det arbeidsavtalen som er avgjørende dersom det Ikke er inngått noen tariffavtale mellom partene. Kandidatene bør se at utgangspunktet beror på en tolking av arbeidsavtalen og bør også drøfte hva arbeidsgiver kan gjøre i kraft av sin styringsrett dersom det ikke kan innfortolkes begrensninger i den aktuelle avtale.

I dette tilfellet står arbeidsgiver i utgangspunktet fritt til å pålegge arbeidstaker ethvert arbeid som faller innenfor virksomheten. Kandidaten kan også her drøfte i hvilken utstrekning en ar­beidstaker må tåle overflytting til annet arbeidssted og endring i skiftordninger.

Til slutt bør kandidaten også drøfte virkningene av brudd på lydighetsplikten og hva dette kan føre til. Her bør ikke kandidatene gå for dypt, faen kort nevne at sanksjonene kan bli oppsigelse eller avskjed.

 

Del II

 

Oppgavetekst

 

"Gjør rede for deltakernes og selskapets ansvar for selskapsdelen i ansvarlig selskap (ANS) og (DA). Gjør også rede for reglene om regress for en deltaker som har måttet selskapets forpliktelse."

 

Pensum:

 

Bråthen (red.): Foretaksrett (2. utg., Oslo 1990) særlig s. 61 til 62. Problemstillingen er i tillegg nevnt på s. 40. 56, 62. 68, 72 og 101.

 

Oppgaven må betraktes som sentral og gjelder det helt grunnleggende kjennetegn ved ansvarlig selskap.

 

Gjeldsansvaret i ANS og DA er først og trelast regulert gjennom selskapsloven (lov ar. 83/1985‑sel.) § 2‑4, mens regresspørsmålene reguleres av § 2‑5.

 

Ansvarlig selskap (ANS) og (DA) kjennetegnes ved at deltakeren har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, jfr. sel. § 1-2 (1) bokstav (b) sml. § 1-1. I et ANS‑selskap er ansvaret "udelt", jfr. sel. § 1-2 (1) bokstav (b), mens det i DA selskap er et ansvar "for deler". Det vil være naturlig og fullt ut akseptabelt om kandidatene legger størst vekt på ANS‑selskapet, bl.a. fordi dette er den mest brukte formen for ansvarlig selskap.

 

I et ANS selskap, er ansvaret altså solidarisk, dvs. at kreditor kan søke dekning hos den av deltakerne som han ønsker, jfr. sel. § 2‑4 (1). Før kreditor kan søke dekning hos deltakerne, må han imidlertid som hovedregel søke dekning hos selskapet, jfr. sel. 2‑4 (2) første pkt.. Fra denne hovedregelen gjør sel. § 2‑4 (2) annet pkt. visse unntak.

 

Dom mot selskapet kan også tvangsgjennomføres hos deltakerne. Jfr. tvangsfullbyrdelsesloven (lov nr. 86/1992) § 4‑10. Denne regelen, som er ny med tvangsfullbyrdelsesloven av 1992, er naturlig nok ikke omtalt i en lærebok fra 1990. Det bør neppe stilles strenge krav til kandidatene på dette punkt.

 

Deltaker som har oppfylt en selskapsforpliktelse, kan søke regress hos selskapet. jfr. sel. § 2‑5 (1). oppnås ikke dekning fra selskapet, kan han søke dekning hos de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2‑5 (2) første sml. tredje pkt. Hvor stor andel som kan kreves dekket av den enkelte deltaker, beror på °selskapsforholdet", dvs. normalt hva som er avtalt i selskapsavtalen. Kan en deltaker ikke betale, fordeles hans andel på dem som kan, i samme forhold som de har avtalt ansvar for selskapsforpliktelsene, jfr. sel. § 2‑5 (2) annet pkt. Regressreglene er deklatoriske jfr. sel. § 2‑5 (3).

 

Ved endringer i deltakerforholdet regulerer sel. § 2‑4 (1) annet pkt. ansvaret for ny deltaker som tas opp i selskapet (antallet deltakere utvides fra f.eks. fire til fem). Det kas avtales at nye deltaker ikke blir ansvarlig for eldre selskapsforpliktelser, jfr. sel. § 2‑4 (3). Slik avtale får virkning overfor kreditor uten registrering. Ved overdragelse av selskapsandel reguleres gjeldsansvaret av sel. § 2‑30 (2), (3) og (d). Det finnes adskillige eksempler på at det strenge ansvaret er kommet som en ubehagelig overraskelse for erverver av selskapsandel som har vart deltaker bare en kort periode. Gjeldsansvaret ved uttreden iht. sel. § 2‑32 reguleres av 2-35.

 

Bestemmelsen gjelder tilsvarende ved utelukkelse, jfr. sel. § 2‑36 (5). Overfor kreditor som ikke har fått dekning i forbindelse med selskapets oppløsning og avvikling, gjelder sel. § 2‑42. Den gode kandidat bør nok berøre spørsmålet om gjeldsansvaret ved endringer i deltakerforholdet. Men fordi det dreier seg om en halv dags oppgave. kan det neppe kreves en særlig uttømmende redegjørelse.

 

Kreditor til et DA‑selskap kan bare kreve den enkelte deltaker for den del av selskapsforpliktelsen som deltakerne har påtatt seg å hefte for, sml. sel. § 1‑2 (1) bokstav (b). For at ansvaret skal være delt. må dette være avtalt i selskapsavtalen, sml. sel. § 2‑4 (3). Det må dessuten som hovedregel være registrert i Foretaksregisteret at ansvaret skal vare delt. jfr. sel. § 2‑4 (3), sml. foretaksregisterloven § 3‑4 nr. 2. Det må videre fremgå av selskapets firma at ansvaret er del. sml. firmaloven § 2‑2 annet ledd pkt. Regelen om registrering av ansvaret i Foretaksregisterloven bør absolutt nevnes, mens det kanskje er noe mindre grunn til å kreve omtale av regelen i firmaloven.

 

Også for DA‑selskap gjelder regelen i sel. § 2‑4 (2) om at selskapskreditor somt hovedregel først må rette sitt krav mot selskapet.

 

En deltaker i et DA‑selskap som har oppfylt en selskapsforpliktelse. kan søke regress hos selskapet iht. sel. § 2‑5 (1). Fordi den enkelte deltaker i et DA‑selskap utad er ansvarlig for deltakernes andel av forpliktelsen, er regressregelen i sel. § 2‑5 (2) derimot lite aktuell. Normalt gir det nok uttrykk for manglende forståelse av hva et DA‑selskap er. hvis en kandidat trekker inn regressregelen i sel. § 2‑5 (2) i tilknytning til DA‑selskaper. Det kan imidlertid være avtalt at deltakerne seg imellom kan hefte for en annen del av selskapsforpliktelsene enn de gjør overfor selskapskreditorene, men dette er nok lite vanlig. En kandidat som trekker ikke regressregelen i sel. § 2‑5 (2) i tilknytning til DA‑selskap. må gjøre rede for denne nokså spesielle forutsetningen. På den annen side må det være fullt ut akseptabelt om kandidatene overhodet ikke tar opp regressregelen i sel. § 2‑5 (2) i forbindelse med DA‑selskapet.

 

III Bedømmelsen.

 

Med hensyn til vurdering av oppgavene står det allerede i oppgaven som er gitt til kandidatene at begge oppgaver som veiledende norm skal telle likt ved sensuren.

 

Begge oppgaver er også svært sentrale og av de oppgaver jeg har gått gjennom er det svært få som ikke kan si noe fornuftig

 

Imidlertid synes det å være oppgaver som det også kan være vanskelig å skrive godt om slik at det blir svært mange "midt på treet" oppgaver.

 

For å få laud må det kunne kreves at kandidatene i oppgave I kan gi god definisjon av begrepene, begrunne hvorfor man har arbeidsgivers styringsrett og videre kunne se og si noe fornuftig om forholdet både til tariffretten og den enkelte arbeidsavtale.

 

For så vidt gjelder del II, må kandidaten gi uttrykk for forståelse av begrepene og finne de relevante bestemmelser i loven og knytte om ikke mange så i hvert fall enkelte drøftelser til disse.