SENSORVEILEDNING

UNIVERSITETET i TROMSØ

1 AVD. ‑ VÅREN 1994

TEORI 2.

OPPGAVE 1.

"Avtalelovens § 7"

Pensum: Tore Bråten, red: Foretaksrett. Ad Notam forlag. 2. utg. 1990 kap. IV (især s. 82 ‑ 84).

Avtaleloven § 7 lyder:

"Kaldes tilbud eller svar paa tilbud tilbake, er tilbakekaldelsen virksom, hvis den kommer frem til den anden part før eller samtidig med.,at tilbudet eller svaret kommer til hans kundskap."

Kandidaten bør Innledningsvis definere eller forklare begrepene og dermed komme inn på løfter og påbud.

Tilbud: Et løfte.

Det skaper rett for mottakeren til å benytte seg, av tilbudet hvis hum ønsker det. og en plikt for avgiveren til å bli stående ved sitt tilbud. Men; et betinget. midlertidig forpliktende løfte (betinget av aksept innen akseptfristen).

Aksept: Både et løfte og et påbud.

Løfte: Fordi den gir mottakeren av aksepten (tilbyderen) rett til den motytelse som avgiveren av aksepten påtar seg, og pålegger avgiveren en korresponderende plikt.

Påbud: Fordi den gjør mottakeren av aksepten (tilbyderen) endelig (definitivt) forpliktet av sitt tilbud, og avgiveren av aksepten endelig berettiget.

Kandidaten må også få frem at avtl § 7 regulerer tre forhold: Tilbakekall av tilbud. Tilbakekall av aksept.

Og tilbakekall av avslag på tilbud.

Det kan være hensiktsmessig å dele opp fremstillingen i tre punkter, men siden reglene er like, kan det være like greit å behandle alt under ett. Det må da påses at kandidaten holder de forskjellige situasjonene klart fra hverandre.

Tidlig i besvarelsen bør det forutsettes at det foreligger et forpliktende tilbud. Det kan ikke godtas at kandidaten trekker inn for mye av annen avtalerett.

Avtl. § 7 gjelder direkte tilbakekall av tilbud mv. Kandidaten bør imidlertid få frem at paragrafen også angir fra hvilket tidspunkt tilbudet er bindende for angiveren. Tilbudet er først bindende når det er kommet til mottakerens kunnskap, fordi avtl. § 7 nevner at tilbakekallelsen er virksom hvis den kommer frem til den annen part før eller samtidig med at tilbudet kommer til hans kunnskap. Ved sensuren bør det legges vekt på at kandidaten har sett dette poenget.

Det må også kreves at kandidaten får frem begrunnelsen for regelen: Så lenge mottakeren av tilbudet ikke vet at han har fått et tilbud, kan hag heller ikke bli skuffet dersom tilbudet kalles tilbake. Først når han har fått kjennskap til tilbudet bør han være beskyttet.

Det må også nevnes at selve tilbakekallet er et påbud, fordi det gir angiveren en rett, nemlig retten til å la være å stå ved det tilbud han tidligere har avgitt.

Kandidatene bør også illustrere regelen med eksempler. Helst bør det gis egne eksempler, men læreboken gir flere eksempler (også fra rettspraksis) som kan refereres.

Praktiske situasjoner om når tilbakekallet er virksomt:

Brev: Når tilbakekallet er lagt i mottakerens postkasse eller postboks, senest samtidig med at tilbudet kommer til mottakerens kunnskap.

Telefon: Når mottakeren tar telefonen.

Telefax: Når faxen skrives ut hos mottakeren. (kan jo bekreftes med utskriften på egen fax).

I lovsamlingen er det en henvisning til avtl. § 39 annet punktum. Videre nevner læreboken denne bestemmelsen.

Det er antatt at tilbyderen i helt spesielle tilfeller kan kalle tilbake sitt tilbud også etter at det er kommet til mottakerens kunnskap.

Et vilkår er at mottakeren ikke har innrettet seg etter tilbudet. I tillegg må det foreligge særlige grunner som berettiger forsinket tilbakekall.

Ved sensuren er det viktig å påse at kandidaten får frem at avtl. § 39 ikke direkte omhandler tilbakekall. Såkallt tilbakekall "re integra" er ikke hjemlet i § 39, men bestemmelsen kan brukes analogisk.

Særskillt om tilbakekall av aksept ("svar paa tilbud"):

Aksepten er bindenåe for tilbyderen når den er kommet frem, mens den først er bindende for akseptanten når aksepten har kommet frem til tilbyderens kunnskap.

Særskilt om tilbakekall av avslag på tilbud ("svar paa tilbud"): Selve avslaget er et løfte fordi avtl. § 5 fritar tilbyderen selv om akseptfristen ikke er utløpt.

ANMERKNINGER:

Avtl. § 7 er bare behandlet på noen få sider i pensum. Dette medfører at kandidatene har lite å bygge på. På den annen side er bestemmelsen grei å forstå og det kreves ikke så mye lesing for å huske det meste.

Kandidatene bør ha med det meste av det jeg har nevnt ovenfor. Videre bør det honoreres for gode eksempler. Det er greit om det trekkes inn litt bakgrunnskunnskap fra andre deler av avtaleretten, men § 7 bør hele tiden være den sentrale bestemmelsen.

Enkelte kandidater har en tendens til å skrive for mye om §.39. Dette må det trekkes for. da det helt klart må fremgå at dette er en unntaksbestemmelse.

Det må kreves at begrepene er forklart riktig.

Alt i alt skulle ikke dette være noen vanskelig oppgave. men den krever at kandidaten har orden på begrepene og oversikt.

Dette er en halvdagsoppgave som skal telle likt med spm.2. .

Oslo 7.6.94

Oppgaveveiledning rettssosiologi våren 1994, IRV, Tromsø

Fra rettsssosiologien: Forskjellige teorier om rettens enhet.

1. Det viktigaste pensumstoffet. Det viktigaste pensumstoffet f6r att besvara uppgiften finns i Mathiesen (1992) s 216‑233 ("Debatten om rettens enhet"), och s 32‑34 dar Mathiesen skriver om "rettsbegrepet". Debatten om rettens enhet har också behandlats av mig på forelasninggarna april 1994 i Tromsø.

Uppgiften innebar att kandidaten skall redovisa de tre teorier om rettens enhet som Mathiesen presenterer på s. 216 flg.

Uppgiften âr enkel i och med att det relevanta stoffet âr konsentrert till ett avgrensat kapitel i lårobokan. For de kandidater som har låst den tidigare upplagan (Mathiesen 1984) âr uppgiften svår eftersom debatten om rettens enhet inte fanns med dâr. Mathiesen 1992 år pensum.

Uppgiften år begrånsad och passar gott som en halvdagsoppgave.

2. Innledande presiseringer/avgrensninger.

Inledningsvis âr det naturligt att kand. ger en kort presisering av vad som menes med "retten". Man kan hår skilja på ett formellt rettsbegrepp och det som Mathiesen kallar "et videre rettsbegrep" (s 33).

I râttsbegreppet ingår juridiske normer, râttsliga avgjørelser och rettsliga institusjoner. Vi finner en beskrivning av det råttsbegreppet hos Eckhoff och Sundby; med ordet râtt tânker de "i grove trekk på de juridiske normer, avgjørelser og institusjoner som utgjør et sentralt innslag i samfunnslivet ved å dirigere og sette grenser for menneskers adferd". Enligt det formelle râttsbegreppet skall de juridiska normerna vara formellt "vedtatt av autoritativa organer i samfunnet". F.eks. lover som âr beslutade av Stortinget och delegerad lagstiftning føreskrifter osv ‑ utfârdade av forvaltningen med stôd i lag. Också sedvanerâtt râknas hit. De rettsliga avgjørelsene handlar om "en anvendelse av juridiske normer. og som i den betydning utgjør rettsanvendelse". De institutioner som hôr till det formella råttsbegreppet âr fråmst domstolar och forvaltning.

Forklaringen till att man inom råttssociologin anvinder sig av ett vidare râttsbegrepp âr att man fôrsôker fånga in "også andre normative systemer med autoritativ kraft enn den formelle retten og den sedvanerett som er tett knyttet til denne" (s 33). I Mathiesens videre rettsbegrep ingår det formella râttsbegreppet som en kârna. Utôver formelle lagar och fôreskrifter och sedvaneritt också andre normative systemer med autoritativ kraft. Utover domstolars och forvaltnings anvåndning av normer också den råttsanvåndning som åger rum i banker och fôrsâkringssâllskap i næringslivet, i transportsektors osv. Utover de formella instititionerna domstolar, polis, fângelse och store delar av forvaltningen också andre typer institusjoner som har en slik kontrolloppgave (f. eks. sykehus, skoler og barnehager).

Kand. bôr alltså på en miniminivå inledningsvis definiera "rått" som bestående av de tre delarna; normer, avgjørelser och institusjoner. På nåsta nivå bôr kand. redovisa skilnaden mellan "juristers" och "råttssociologers" râttsbegrepp

Det som gôr en besvarelse god âr graden av preision och forståelse. Den helt godt besvarelse vill visa på att Mathiesens videre rettsbegrepp har sine problem., som t.ex. att grânsen fôr vad som år "râtt" blir något oklar.

3. De tre teorier om rettens enhet som Mathiesen presenterer âr:

‑ Den traditionellt juridiske, som talar om en râtt, ett râttsystem en râttskâllelâra, ett sâtt att argumentera innfør domstolen på. Domstolen står enligt denna uppfattningen centralt som modell. Den gode besvarelsen pekar på att det i domstolen finns varianter på argumentation; intresseavveining (feks. meglerrollen), formålsrasjonell argumentation (feks. i barnefordelingssaker) och subsumsjonslogisk argumentation (feks. vid bedømming av skyldspørsmålet i straffesaker).

"En avgrensning av rettsreglene, en oppfatning av rettskildelæren som én, og én avgrensning av den virkelig rettslige argumentasjonen, fører til sammen til den oppfatning at vi har ett rettssystem." (s 221)

‑ Den byråkratiske bilden, talar om att staten âr inte en, att det finns motstridande intressen inom staten, att inte bara jurister âr råttsanvåndare utan att också ekonomer, planlâggare socionomer m.fl. âr råttsanvåndare. Stickord fôr râttsanvândningen inom byråkratin âr att den år pragmatisk (rationell och effektiv), innehåller forhåndstolkninger och anvânder standardiserade uppslagsverk (f.eks Lignings‑ABC).

"Den byråkratiske formen passer, .... best som karakteristikk av sentralt organiserte forvalningssystemer som liknings‑ og trygdeforvaltningen. Her får generelle overordnete prinsipper og fremgangsmåter for saksbehandling tross alt anledning til å trenge gjennom. Andre sektorer som ikke er så sentralt organiserte ‑ eks forskjellige kommunale forvaltningsområder ‑ vil lettere bli preget av den specielle profesjonelle bakgrunnen, av den spesielle organisatoriske rammen for beslutningene, og av de folkevalgtes ikkefaglige regelanvendelse". (s 227)

Den gode besvarelsen har med både en beskrivning av den byråkratiske bilden och en fôrklaring till den.

‑ Rettplurallsme/Polysentri, handlar om att det har vuxit fram ulike rettskulturer, med forskjellige tradisjoner og vaner for saksbehandling. I fôrelasningarna har jag anvând begreppen rettspluralism och polysentri som synonyma begrepp.

Man kan skilja mellan två typer râttspluralism; den historiskt/kulturella rattspluralismen och den "moderne" râttspluralismen. Den fôrsta typen har man lânga observerat och kan enkelt exemplifieras med fôrhållandet mellan norsk och samisk râtt. Det âr den "moderne" râttspluralismen som kan likstållas med polycentrism. Hâr tiluker man frâmst på polycentri inom râttskâllelâran. Internationellt talar man om "different legal spaces", som inte âr synkroniserade. Det handlar om att olika râttsområden skapar sin egen râttskâllelâra och dogmatik. Forvaltningsretten kan beskrives som en splittring i separate delar; socialrått/ fôrfattningsrâtt/arbetsrâtt med sina egna unika râttskålleprinciper. Man talar också om en myndighetsspecifik râttskâllelâra. Inom polycentrin lâgger man vikt på "andre retsformer og retskilder som sedvaner, kutymer, forholdets natur og informel ret. Ret genereres ikke blot i et center ‑ i toppen af pyramiden, men i en rekke forskjellige centre eller fora" (s 231).

Rettspluraliame/Polysentri kan vara svårt att få grepp om. Det âr centralt att kand fôrstår att det handlar om olika râttskulturer med olika râttskâllelâror som inte styrs av ett centralt råttsligt centrum.

Den helt gode kandidaten visar till Mathiesens skepticisime till rettspluralismen. "Rettspluralismen kan,..., føre til at svake grupper møter en saksbehandling som i enda større grad er uforutsigbar og underminerande for deres rettigheter" (s 323) Vidare; "En rettspluralisme der ulike rettskulturer eller rettssystemer innefor vårt samfunn anerkjennes som likeverdige, kan i virkeligheten legitimere urett i en annan og normativ betydning" (s 233).

Det blir troligen under denna tredje teori som kandidaterma skiljer sig karaktermessig Det visar sig hår vilka som inget kan, vilka som mekaniskt upprepar bokens innehåll och vilka som farstår.

Den stora skillnaden mellan teorierna âr mellan den fôsta och de två andra. Jag uppfattar skilinaden mellan den byråkratiske bildon och råttspluralismen som en gradsskilnad.