Sensorveiledning

Universitetet i Tromsø

1. avd., våren 1997

Teori 1.

"Selgers rett og plikt til retting og omlevering av salgsgjenstanden".

Pensum: Roald Martinussen: Kjøpsrett (Cappelen Akademisk Forlag) 1996 s. 115‑122. (Vedlagt).

Oppgaven er sentral i kjøpsretten og er relativt godt behandlet i pensum. I tillegg bør kandidatene positivt lovstoff å forholde seg til.

Dette tilsier at det bør kunne stiller relativt høye krav til besvarelsene.

I tråd med hva vi tidligere bar diskutert på sensormøtene, bar jeg laget en punktvis fremstilling av sensorveiledningen og lagt ved kopi av det relevante pensum. En gjennomlesning av pensumsidene og benyttelse av veiledningen som huskeliste, skulle etter min oppfatning være tilstrekkelig for rettingen.

1 Innledning

Disponering av oppgaven

• Oppgaven bør avgrenses til å handle om løsørekjøp, som reguleres av kjøpsloven av 1988.

• Oppgaven kan naturlig deles i to: Selgers p1ikt til å avhjelpe mangelen dersom kjøperen krever det (§ 34), og selgers rett til å avhjelpe mangelen som en defensiv beføyelse mot kjøpers krav om prisavslag eller hevning (§ 36).

1.2 Mangel

Det er et vilkår for at disse reglene kommer inn at det foreligger en kjøpsrettslig ved salgsgjenstanden.

Ved avgjørelsen av om tingen har mangel, må man sammenligne tingens egenskaper med de krav til gjenstandens egenskaper som følger av avtalen, jfr. § 17(1), utfylt med prinsippet om "vanlig god vare", jfr. § § 17 ‑ 19.

Det er videre et vilkår at mangelen "ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side", jfr. 30 (1).

Endelig er det et vilkår at det er reklamert over mangelen "innen rimelig tid", og senest innen 2 eller 5 år, jfr. § 32.

1.3 Formålet med avhjelp

Formålet med avhjelp er at kjøper skal side igjen med en kjøpsgjenstand som er i kontraktsmessig stand, uten mangel.

2. Kjøpsloven § 34 ‑ kjøpers krav om avhjelp

Selger har som hovedregel p1ikt til å foreta avhjelp dersom kjøper krever det. Han kan altså ikke i steden velge å gi prisavslag el.

Selger har imidlertid rett til å velge å. foreta omlevering som defensiv beføyelse når kjøper krever retting, j(I. § 34 første ledd 2. p, jfr. pkt. 3 under.

Kjøper må ha gjort kravet om avhjelp gjeldende samtidig med reklamasjonen etter § 32, eller innen rimelig tid deretter, jfr. § 35. En generell reklamasjon er altså ikke tilstrekkelig.

2.1 Retting ‑ første ledd

Selger har p1ikt til å foreta retting når kjøper krever det, uten hensyn til mangelens størrelse (intet vesentlighetskrav) Selger skal foreta retting "for egen rekning", dvs. også betale nødvendige utlegg ved rettingen som f:eks. transportutgifler. Unntak: Selger har ikke plikt til å foreta retting der dette volder "urimelig kostnad eller ulempe".

2.2 Omlevering

Selger har p1ikt til å foreta omlevering når kjøper krever det dersom mangelen er vesentlig.

Unntak 1: Dersom det foreligger leveringshindringer (force majeure), jfr. § 23, har ikkc selger p1ikt til å omlevere

Unntak 2: Det er videre som hovedregel et vilkår at den allerede leverte gjenstand kan leveres tilbake i "vesentlig samme stand og mengde", jfr. § 66. Unntak fra unntaket finnes i § 66.

Unntak 3: Man kan ikke kreve omlevering dersom tingen ikke "med rimelighet kan erstattes av en annen''. Dette er aktuelt der salgsgjenstanden er en ikke‑fungibel gjenstand, en speiegjenstand (disse betegnelsene er ikke brukt i pensum).

2.3 Konsekvensen av at avhjelp ikke blir foretalt er at kjøper kan besørge manglene rettet av en annen for selgers regning, § 34, eller kreve prisavslag eller heve kjøpet etter § 38 eller § 39, jfr. § 37 (1).

3. Kjøpsloven § 36 ‑ avhjelp som defensiv beføyelse

Selgeren møter her kjøpers mangelskrav ved å tilby avhjelp (retting eller omlevering). Avhjelp skal også her skje for selgerens "egen kostnad" Dersom avhjelpen er vellykket, vil kjøper miste sitt evt krav på prisavslag eller hevning. Det er imidlertid tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal måtte Finne seg i avhjelp (hvorav to må sees i sammenheng):

3.1 "uten vesentlig ulempe for kjøperen" § 36 (1) innen rimelig tid" § 37 (1)

Dette er rettslige standarder, som må sees i sammenheng. Momenter må være kjøpers behov for gjenstanden, sammenholdt med selgers interesse i å lå foreta avhjelp. Videre har det betydning om selger har gjort mislykkede rettingsforsøk

3.2 "uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren"

Kjøper har ikke p1ikt til å to imot tilbudet om avhjelp dersom han f.eks. må legge ut transportutgiftene.

3.3 Unntak: Kjøperens egen rett til å besørge mangler rettet

Kjøper kan besørge manglene rettet på selgers bekostning dersom "det etter forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens retting eller levering § 36 (3).

1 et slikt tilfeile har altså selger mistet sin rett til å foreta avhjelp som defensiv beføyelse

3.4 Konsekvensen av at kjøper nekter å motta avhjelp som han har p1ikt til til å motta, er at kjøper mister sitt krav på

hevning / prisavslag, jfr. § 37 (1) antitetisk.

De fleste greier å finne riktige hjemler og få til en grei disposisjon ‑ dette må også være et minimumskrav.

Enkelte klarer ikke helt å skille regel og unntak og fremstillingen blir da noe rotete og vanskelig å forstå.

Det som skiller de gode og de dårlige besvarelsene er fremstillingcn/drøftelsen av de skjønnsmessige bestemmelsene, som

"urimelig kostnad"

"ulempe"

"innen rimelig tid"

"vesentlig samme stand og mengde"

"med rimelighet kan erstattes av en annen" m.v.

De gode besvarelsene viser forståelse i redegjørelsen av de skjønnsmessige begrepene og gir gode og "selvstendige" eksempler.

Jeg betrakter dette som en relativt enkel oppgave, sentral, brukbart dekket i pensum og loven. Det bør derfor kreves at alle sentrale elementer er med og at do er behandlet riktig i forhold tit hverandre.

Vi bør kunne stille relativt høye krav her.