SENSORVEILEDNING

UNIVERSITETET I TROMSØ

1. AVDELING VÅREN 1997. TEORI 2

1. GRUNNLOVENS § 17

Pensum: Johs. Andenes, Statsforfatningen i Norge (7. Utg. 1990) særlig s. 250‑259 (vedlagt).

Provisoriske anordninger er også behandlet i annen litteratur, særlig vil jeg nevne Frede Castberg, Norges Statsforfatning II 3. Utg. 1964 s. 31 fl. og Karnovs Norsk kommenterte lovsamling 1996 s. 5‑6.

Jeg har laget en punktvis fremstilling av sensorveilcdningcn og lagt ved kopi av det relevante pensum.

Oppgaven er sentral i statsretten, er en kapitteloverskrift midt i pensum i tillegg til at kandidatene har grunnlovsteksten å forholde seg til.

Forslag til disposisjon:

1. Innledning

Hva er provisoriske anordninger?

Innledningsvis bør kandidaten kort gi en beskrivelse hva Grunnlovens § 17 dreier seg om. Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gi bestemmelser som etter sitt innhold er av midlertidig karakter og som er nødvendige for å fremme borgernes velferd. Kongen har altså på visse vilkår utferdige bestemmelser som pga sitt innhold normalt skulle kreve lovs form.

Kandidaten bør videre nevne behovet for provisorisk myndighet og at det faktisk er praktisk også i dag, særlig under løsning av arbeidskonflikter ved tvungen lønnsnemnd, hvor regjeringen kan broke en provisorisk anordnings myndighet tit å etablere tvungen lønnsnemnd dersom en arbeidskonflikt bryter ut når Stortinget ikke er samlet.

2. Området for den provisoriske anordningsmyndighet

Anordningsmyndigheten er begrenset til et bestemt saklig området. De provisoriske anordningene kan bare angå "Handel, Told. Næringsveie og Politi

Kandidaten bør her drøfte hvert enkelt uttrykk. Særlig er det viktig at kandidaten får vist at "Politi:" ikke kan forstås slik vi i dag tenker på uttrykket, men på hele statens virksomhet for å fremme borgernes materielle velferd.

3. Tidspunkter da en provisorisk anordning kan utstedes

Grunnlovens § 17 bestemmer at provisoriske anordninger kun gjelder i den tid Stortinget ikke er samlet. I dette ligger altså en forutsetning om at en provisorisk anordning ikke kan utstedes når Stortinget sitter sammen.

Det avgjørende her er om Stortinget rent faktisk sitter sammen.

4. Provisoriske anordningers gyldighetstid

Her bør kandidaten drøfte innholdet i "de gjælde provisorisk til næste Storthing". Her er det viktig å få frem at det ikke er meningen med dette at anordningen skal tre ut av kraft når Stortinget trer sammen. Videre er det viktig å få frem at Kongen selv kan oppheve en provisorisk anordning for Stortinget trer sammen.

Stortinget kan selvfølgelig også selv ved plenumsbeslutning oppheve anordningen. Videre kan Stortinget gi en formell lov til avløsning av anordningen.

Dersom Stortinget hverken gjør det ene eller andre, faller anordningen bort ved Stortingets neste oppløsning.

Et omstridt spørsmål i denne sammenheng er om Kongen har rett til å oppheve en provisorisk anordning etter at Stortinget har trådt sammen, men før det har tatt standpunkt til spørsmålet.

Castberg hevder at spørsmålet da er ene og alene Stortingets mens Andenæs inntar motsatt standpunkt.

5. Forholdet til formelle lover

Det heter i Grunnlovens § 17: "dog maa de ikke stride mot Konstitusjonen og de af Storthinget givne love".

Forholdet mellom lov og provisorisk anordning har vært oppe i flere rettsavgjørelser herunder bl.a. Rt 1926 s. 886 (bestemmelse i provisorisk anordning om straff og visse forberedende handlinger til smugling var ikke i strid med straffelovens g 49 om forsøk), Rt 1940 s. 500 (bruk av "urimelig pris" i provisorisk anordning var ikke i strid med "utilbørlig pris" i lov), Rt 1945 s. 13 (om bruk av provisorisk anordningsmyndighet under krig), Rt 1959 s. 306 (om streikeforbud for bl.a. polititjenestemenn var ikke i strid med lov som ved begrenset ansettelsesmyndighetens adgang til å pålegge tjenestemenn å stå i tjeneste), Rt 1955 s. 439 (tap av statsborgerskap etter provisorisk anordning var ikke i strid med statsborgerlovens regler om tap av statsborgerskap), RT 1949 s. 23 (reglene i lov 17. februar 1939 om gjeldsbrev måØ pga okkupasjonen stå tilbake for provisorisk anordning). ,

Nevnes bør også at mens formell lov danner en skranke for anordningsmyndigheten, gjelder etter Andenæs' mening neppe det samme for bestemmelse som er gitt i kraft av delegasjon.

2. ARBEIDSTAKERBEGREPET I ARBEIDSMILJØLOVEN

Pensum: Svendsen og Gundersen, Bedrifs‑ og personalrett 5. Utg. særlig s. 28‑33 (vedlegges).

Av annen litteratur hvor temaet er omtalt, men som ikke er pensum er Arne Fanebust, Innføring i arbeidsrett, Universitetsforlaget 1997 s. 20‑27 og Henning Jakhelln, Oversikt over Arbeidsretten, 2. Utg. 1996 s. 24‑34.

Jeg vedlegger kopi av sidene i Bedrifts‑ og personalrett som er pensum.

Som det fremgår er oppgaven direkte berørt i dette kapittelet

1. Innledning.

Kandidatene bør innledningsvis nevne at arbeidstaker er definert mange steder rundt i lovverket, bl.a. i arbeidsmiljølovens § 3, ferielovens § 2, skadeserstatningslovcns § 2 og dekningslovens § 9‑3.

Definisjonene har det til felles at de definerer en arbeidstaker som en som utfører arbeid i annens tjeneste.

Kandidaten bør se at arbeidstakerbegrepet ikke nødvendigvis tolkes helt likt i de forskjellige lover selv om begrepet i hovedsak innebærer det samme 1 de forskjellige lovene.

Det er altså arbeidstakerbegrepet slik det er definert i arbeidsmiljølovens § 3 som er det sentrale i denne oppgaven.

Kandidaten bør også innledningsvis nevne betydningen av at man omfattes av arbeidstakerbegrepet. Det er bare den som er arbeidstaker som har krav på oppsigelsestid og som ellers nyter godt av lovreglene om oppsigelsesvernets fortrinnsrett i arbeidsmiljøloven.

Innledningsvis bør det til slutt også nevnes at det ikke er avgjørende om forholdet er formalisert. Om det foreligger et arbeidsforhold vil som utgangspunkt bero på det materielle innhold av det forhold som etableres, og ikke på hvilke former som benyttes.

2. Drøftelse av begrepet

Det er etter min mening fullt forsvarlig å ikke ha noen nærmere disponering enn en innledning og så en hoveddel hvor man drøfter begrepet som sådan og særlig trekker grensen mot selvstendig næringsvirksomhet.

Her bør kandidaten være innom momentene som er nevnt hos Svendsen og Gundersen på s. 30:

‑ Arbeidstakeren har p1ikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning.

‑ Arbeidstakeren har p1ikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.

‑ Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendig for arbeidets utførelse.

‑ Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.

‑ Arbeidstakere får vederlag i en eller annen form for lønn.

‑ Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister.

Kandidatene bør også vise at spørsmålet har vært behandlet i praksis. Jeg viser til vedlagte pensum hvor flere dommer er nevnt.

Til slutt bør kandidaten konkludere. Fanebust konkluderer med at det som synes å være avgjørende "er således om avtalen samlet sett har så mange fellestrekk med ordinære arbeidsavtaler at den bør følge de regler som gjelder for disse. Dersom dette er tilfelle, vil nok avtalen bli regnet som en arbeidsavtale selv om det er avvik på enkelte og kanskje også sentrale punkter".

Det viktige blir her altså om kandidatene nevner de ovenfor nevnte momenter, og får noe ut av drøftelsene, av disse.

KARAKTERFASTSETTELSE

Det er oppgitt at som veiledende norm gjelder at begge oppgaver skal telle likt ved bedømmelsen.

Jeg vil tro at dette vil være oppgaver hvor det er lite stryk, da det i begge oppgavene bør være mulig å skrive noe.

For å bestå må det kreves at kandidatene får frem hovedtrekkene i Grunnlovens § 17, og sier noe utover det som står i lovteksten i arbeidsmiljølovens § 3.

For å få laud må det kreves en grundigere gjennomgang av Grunnlovens § 17, og for del 2 at kandidaten nevner og drøfter momenter av betydning for om man har med en arbeidstaker å gjøre eller ikke.

Oslo, den 9. juni 1997