Foreløpig sensorveiledning 1. avd Praktikum v 1997

 

Pensum: Kjøp: Wyller, Kjøpsrett i nøtteskall Forvaltningsrett: Eckhoff, Forvaltningsrett

 

Spørsmål 1

De aktuelle mangelsforhold er rust og lekkasje i tankene samt det forhold at det tekniske sertifikatets gyldighets tid gikk ut kort tid etter at avtalen ble inngått, uten at selger opplyste eksplisitt om dette. Kandidatene må behandle disse forhold hver for seg.

 

Kandidatene må innledningsvis raskt komme til at det er avtalt et "som det er kjøp" og at kjl § 19 kommer til anvendelse. Det fremgår av oppgaven at selger til kjøpers takstmann har opplyst at "båten er uten vesentlig feil ..... Enkelte kandidater vil nok generelt ta opp spørsmålet om kjøper ved dette har påtatt seg et videre mangelsansvar enn det som følger av kjl § 19. (Det bør være klart at det ikke er snakk om garantiansvar.) Betydningen av selgers uttalelser bør uansett tas opp ved den konkrete tolkning/subsumsjon av kjl § 19.

 

Spørsmålet er om det foreligger en mangel etter kjl § 19, samt om kjøper etter kjl § 20 er avskåret fra å gjøre de gjeldende.

 

Kandidatene vil trolig både to opp spørsmålet om selger har gitt uttrykk for opplysninger om båten som den senere har vist seg å mangle eller forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold og spørsmålet om skipet er i vesentlig dårligere stand.

 

Rust‑lekkasje i tankene

 

Antagelig vil de kandidatene som konsentrerer drøftelsen rundt kjl § 19 c og kjl § 20 2. ledd komme best ut av det.

 

Kandidatene bør se at ut fra skipets alder, opplysningene om rust og opplysningene i rapporten my knyttet det seg en visa risiko til kjøpet. Kandidatene må ta opp spørsmålet om kjøper burde gjort mer for å avdekke skadene på tankene, samt spørsmålet om selger har oppfyllt sin undersøkelses og opplysningsplikt. Enkelte av kandidatene vil muligens behandle spørsmålet om hvem av partene som var nærmest til å avklare om det var rust/lekkasje på tankene. I Norsk Kjøpsrett av Kai Kruger behandles forholdet mellom kjøper og selgers uaktsomhet på s 154.

 

De beste kandidatene vil muligens behandle spørsmålet om kjøper i forhold til kjl § 20 skal hefte for det som ihvertfall Marine Ekspert burde oppdaget jfr kjl § 20. Det kan her ikke kreves mye. Det bør honoreres om kandidatene ser problemstillingen. Spørsmålet kan ikke sees behandlet i pensum. I Kjøpsloven med kommentarer behandles dette på s 119 hvor det konkluderes med at kjøper ikke uten videre vil hefte for det som oppdragstager burde oppdaget med mindre han selv ved en undersøkelse ville oppdaget det. Denne problemstilling er kun aktuell hvis en kommer til at kjøper ikke burde oppdaget rust ‑ lekkasjen i tankene.

 

Fartsertifikatet­

 

Utgangspunktet er at det er ingen opplysninger om at selger ga uriktige opplysninger om sertifikatets utløp eller presiserte når det gikk ut. Det sentrale er at kjøper selv kunne kontrollere når det gikk ut jfr kjl § 20. Det er positivt at kandidatene behandler spørsmål om selger burde ha opplyst uttrykkelig om forholdet dersom han forsto ‑måtte forstå at kjøper baserte seg på en villfarelse.

 

Enkelte kandidater vil nok trekke parallell til kjl § 17 3. ledd. også i denne drøftelsen er kjøpers undersøkelsesplikt og selgers opplysningsplikt sentral. Begge konklusjoner er vel akseptable men etter min mening vil kjøpers uaktsomme undersøkelse av sertifikatene bli utslagsgivende.

 

ved vurderingen på dette spørsmålet må det sees hen til at det byr på relativt vanskelige avveininger og at det er relativt mye fakta knyttet til spørsmålene.

 

I "Kjøpsretten i et nøtteskall" s 109 behandles rådighetsmangel.

 

Spørsmål 2

 

Det naturlige utgangspunktet for begge drøftelsene blir kjl § 39 nr 2 og kandidatene må behandle de to forhold hver for seg. Reklamasjonsfristen etter kjl § 39 nr 2 innebærer et særskilt reklamasjonskrav ved siden av kjl § 32. I og med at reklamasjonsspørsmålet ikke er direkte knyttet til spørsmålet om heving vil nok enkelte også to opp spørsmålet mer generelt og behandle først om reklamasjonen er rettidig etter kjl § 32 .

 

Kandidatene må to utgangspunkt i når selger "burde fått kjennskap..". Dette må sammenholdes med kjøpers undersøkelsesplikt etter kjl § 31.

 

Rust mv

Selv om kandidatene har lite direkte holdepunkter for hva som er "god skikk i bransjen" jfr kjl § 31 er det opplysningene i oppgaven som tilsier at kjøper burde oppdaget rustskadene relativt raskt etter levering. Når det gjelder spørsmålet om "rimelig tid" bør kandidatene få frem betydningen av at dette er et næringskjøp samt selgers behov for avklaring ‑ bli ferdig med kjøpet og hvor åpenbar manglene er. Begge konklusjoner er vel her akseptable

 

Sertifikatet

Når det gjelder sertifikatet er det naturlig å to utgangspunkt i tidspunktet for faktisk kunnskap ved fristberegningen og det er da reklamert i tide.

 

Spørsmål 3.

Kandidatene har muligens et noe mangelfullt grunnlag til å få til en god drøftelse og deler av drøftelsen vil nok bære preg av gjentagelser fra de tidligere drøftelser. Det er vel naturlig å innledningsvis behandle de to manglene hver for seg, deretter ut fra en totalvurdering,

 

Spørsmålet om alternative beføyelser til å heve kjøpet, som avhjelp og erstatning, må tas opp.

Selv mener jeg at det ikke er grunnlag for å heve kjøpet. Dette spørsmålet bør kunne besvares kort.

 

Spørsmål 4

 

Kandidatene bør ta utgangspunkt i fvl § 17 1. ‑ 2. ledd.

 

Ved behandlingen av fvl § 17 2. ledd er det naturlig å først ta stilling til om Hansen er part i saken se § 2 b jfr § 17 2. ledd. Det er nok naturlig å anse Hansen som part men dette er forøvrig ikke avgjørende. Varsel etter fvl § 17 2. ledd gjelder etter sin ordlyd bare partene, men etter prinsippene om god forvaltningsskikk kan det være riktig å varsle også andre.

 

Kandidatene kan innledningsvis kort s1å fast at opplysningene ikke kan unntas etter kjl § 18 og 19 og at deler av rapporten inneholder nye opplysninger, dels en annen vurdering av støyproblematikken, enn det syn som naboene har fremmet. Det må trekkes om kandidatene kommer til at rapporten kan unntas som "et internt dokument" jfr fvl § 18 2. ledd.

 

Drøftelsen må uansett om den tar utgangspunkt i 17 1. eller 2, ledd (og forøvrig også § 16) relateres til hva som må ansees som forsvarlig saksbehandling/utredning.

 

Enkelte kandidater vil muligens ta utgangspunkt i fvl § 16. Dette må nok aksepteres da det ikke fremgår uttrykkelig av oppgaven om Hansen er varslet ved nabovarselet eller om rapporten er laget før eller etter at nabovarslet er sendt ut.

 

Det må vel ansees som en saksbehandlingsfeil å ikke sende ut rapporten.

 

Spørsmål 5

Det er anført to grunnlag for at fylkesmannens saksbehandling ikke er forsvarlig. Kandidatene vil nok komme best ut av det ved å behandle de to påberopte forhold hver for sag, men de bør også sees i sammenheng.

 

Manglende befaring:

Innledningsvis kan kandidatene med fordel s1å fast at det ikke er noen bestemmelse om at forvaltningsorganet skal dra på befaring før vedtak fattes. Den aktuelle bestemmelse er fvl § 17 om forvaltningsorganets utredningsplikt samt almene forvaltningsrettslige prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Spørsmålet blir om det var uforsvarlig at fylkesmannen og fylkeslegen fattet sine vedtak/konklusjoner uten å dra på befaring. Begge løsninger kan aksepteres. Fylkeslegen og fylkesmannen kan som utgangspunkt bygge på kommunelegens innstilling og veterinærens rapport. Men på den annen side er det ikke usannsynlig at en befaring villa gi fylkeslegen og/ eller fylkesmannen et bredere grunnlag å treffe avgjørelse på.

 

Dialog

Ved lovendring 12 januar 1995 ble det vedtatt en ny fvl § 11 c (se tidligere § 22) som gir en part som har saklig grunn til dette anledning til å tale muntlig med en tjenestemann ved det organ som behandler saken i den grad forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det.

 

Det må foretas en helhetsvurdering av saksforholdet og vurdere om saken var så forsvarlig opplyst selv uten en dialog (og befaring) at det ikke var en saksbehandlingsfeil å behandle . saken uten dialog. Fvl § 11 c og tidligere § 22 1. ledd sees ikke behandlet i pensum. Det bør ikke trekkes om kandidatene ikke finner frem til fvl 5 11 c. Disse kandidatene bør likevel kunne behandle spørsmålet med bakgrunn i fvl § 17 samt almene regler om forsvarlig saksbehandling.

 

Konklusjonen på dette spørsmål er ikke åpenbar. Selv heller jeg mot at det var en saksbehandlingsfeil at det hverken ble gjennomført en befaring eller dialog med As.

 

spørsmål 6

 

Kandidatene bør først ta stilling til om Holm er part i saken jfr fvl § 6 1. ledd litra a. Dette bør kunne gjøres kort. Det bør være rimelig klart at Holm ikke er part.

 

Spørsmålet blir om Holm er inhabil av "andre særegne forhold" som er egnet til å svekke tillit til hans upartiskhet. Det sentrale er at kandidatene får til en fornuftig og balansert avveining av de ulike momenter.

 

Begge konklusjoner kan nok aksepteres, men etter min mening er Holm inhabil,

 

Avsluttende kommentar:

 

Sensorveiledningen er skrevet uten at jeg har lest noen av besvarelsene. Enkelte spørsmål bærer preg av at det ikke kan gis noe klart svar på hva som er "riktig jus". På disse spørsmål er det som alltid drøftelsen som er det sentrale ikke hvilken konklusjon kandidaten kommer ned på. Jeg er noe usikker på om hvor omfattende oppgaven blir for kandidatene. Det er relativt mye tekst og særlig spørsmål 1 er omfattende å besvare. På den annen side er det kun 6 spørsmål.