UTKAST TIL SENSORVEILEDNING ‑ VÅR 19991 AVD TROMSØ, GAMMEL MODELL ‑ TEORIOPPGAVE NR 2:

"KJØPSLOVENS REKLAMASJONSREGLER”

0. Innledning

Her følger et utkast til sensorveiledning til oppgaven. Kommentarer mottas gjerne. Jeg vil av eget tiltak komme med suppleringer/kommentarer etter at jeg har lest min del av besvarelsene.

1. Oppgavens dekning i pensum og tilleggslitteratur. mm

I Pensummlitteraturen dekkes emnet først og fremst i Martinussen: Kjøpsrett s 111‑115. I det som er oppført som tilleggslitteratur for studentene, finnes det stoff også i Wyller: Kjøpsretten i et nøtteskall 3 utg 1997 , Selvig: Kjøpsrett til studiebruk og Knophs oversikt til Norges rett.

2. Generelt om oppgaven

Reklamasjonsreglene er sentrale i kjøpsretten. Det gis en samlet omtale av reglene i pensum. Dette bør derfor være kjent stoff for studentene. På den annen side er nok oppgaven krevende, idet den omfatter kjøpslovens reklamasjonsregler generelt. Det er mange lovbestemmelser og det vil nok være en utfordringen for studentene å disponere stoffet på en oversiktlig måte. Mest naturlig er det kanskje å behandle forsinkelsestilfellene og mangelstilfellene hver for seg.

3. Nærmere om hva besvarelsene bør inneholde

Nedenfor følger en oversikt over punkter som det er naturlig å ha med i besvarelsen. Dette er ikke ment som en mønsterdisposisjon; det er mange muligheter å disponere stoffet på.

3.0 Avgrensing av oppgaven

Det er kjøpslovens reklamasjonsregler som skal behandles. Avhendingslovas regler faller utenfor. Det samme gjelder reglene i bustadoppføringslova. Dersom kandidatene på enkelte punkter sammenligner reglene og f eks peker på ulikheter, må dette være greit.

Reklamsjonsreglene har en sammenheng med foreldelsesreglene. Studentene er kjent med foreldelsesreglene fra pensum. Det er fint om kandidatene nevner og forklarer (kort) sammenhengen mellom regelsettene. Det vil imidlertid bære galt av sted om foreldelsesreglene gjøres til noe hovedpoeng.

3.1 Hva er reklamasjon?

Kandidatene bør forklare hva som menes med reklamasjon. I pensum forklares dette slik: Ved kontraktbrudd fra den ene av partene må den annen part gjøre den part som har misligholdt oppmerksom på at det foreligger et kontraktbrudd og at krav vil bli fremmet.

3.2 Begrunnelse for reklamasjon

Kandidatene bør komme litt inn på begrunnelsen for reklamasjonsreglene. Her er det innrettelseshensynet, bevissikringshensynet og prosesshensynet (man sier gjerne at reklamasjonsreglene har en prosessavvergende funksjon) som er det sentrale.

3.3 Når er reklamasjon etter kjøpsloven aktuelt?

Reklamasjon er aktuelt ved kontraktbrudd fra en av partenes side. Det kan enten være ved forsinkelse (total eller delvis forsinkelse) eller ved mangelfull levering (faktiske mangler og rettslige mangler). Det gjelder derimot ingen reklamasjonsfrist ved forsinket betaling fra kjøpers side, se likevel om § 52 tredje ledd nedenfor.

Noen kandidater vil muligens gå inn på øvrige spørsmål i tilknytning til mislighold, f eks når foreligger forsinkelse, når foreligger mangel, hvilke misligholdsbeføyelser kan gjøres gjeldende. Dette faller imidlertid utenfor oppgaven.

3.4 Nærmere om de enkelte reklamasjonsregler

3.4.1 Reklamasjon ved manglier

a) De generelle regler om mangler finnes i kjøpsloven § 32. Her bør kandidatene få fram at det er tilstrekkelig med en nøytral reklamasjon, dvs en melding som gir selgeren varsel om at kjøper mener å ha fått mangelfull levering og en angivelse av hva slags mangel kjøper mener foreligger. Kandidatene bør også få fram at bestemmelsen inneholder to ulike reklamasjonsfrister; en relativ reklamasjonsfrist og en absolutt reklamasjonsfrist.

For så vidt gjelder den relative reklamasjonsfrist, så må reklamasjonen framsettes "innen rimelig tid etter at [kjøperen] oppdaget eller burde oppdaget [mangelen]". Kandidatene må her drøfte utgangspunktet for fristen, som er det tidspunkt kjøperen "oppdaget eller burde oppdaget mangelen". Her bør kandidatene nevne sammenhengen med §§ 20 og 31 om kjøperens undersøkelse før og etter levering. De bør få fram at § 31 ikke gjelder ved forbrukerkjøp, men at dette ikke gjør det risikofritt for forbrukerkjøper å unnlate å se nærmere på leveringen etter å ha mottatt den. Det kan gjeme tenkes at også forbrukerkjøper "burde oppdaget" mangelen, selv om han ikke har den "undersøkelsesplikt" som § 31 statuerer.

Videre må kandidatene drøfte fristens lengde ‑ "innen rimelig tid". Hva som skal anses som rimelig tid må bedømmes konkret i det enkelte tilfelle. Sentrale momenter vil være partenes stilling (f eks forbrukerkjøp eller kjøp mellom næringsdrivende og kontraktsforholdets art.

Kandidatene bør komme inn på hvordan fristen avbrytes. § 32 første ledd fastsetter at kjøperen "gir selgeren melding". Det stilles ikke særlige formkrav til meldingen. Meldingen må imidlertid ha et slikt innhold at den framstå som et varsel om at Kjøperen anser leveransen som kontraktsstridig og at kjøper vil påberope dette som grunnlag for et rettslig krav. Videre må meldingen framsettes overfor "selgeren". Se om reklamasjon overfor tidligere salgsledd under e) nedenfor.

Bestemmelsene om absolutte reklamasjonsfrister framgår av § 32 annet og tredje ledd. Kandidatene må få fram at utgangspunktet for fristen er "den dag da [kjøperen] overtok tingen", jf annet ledd, og at fristens lengde er henholdsvis 2 og 5 år, jf annet og tredje ledd. Vilkårene for at det er 5‑årsfristen som gjelder er at man står overfor et forbrukerkjøp og at "tingen eller deler av den er ment å vare vesentlig lengre". Kandidatene bør omtale når man har med forbrukerkjøp å gjøre, jf § 4 annet ledd. Noen inngående drøftelse av dette vil normalt være lite heldig. Derimot bør kandidatene si en del om hva som ligger i at tingen er ment å vare lenger enn 2 år. Eksempler på slike varer bør nevnes. Det er et pluss om kandidatene nevner at det ved reklamasjoner så lang tid etter kjøpet kan oppstå vanskelige bevisspørsmål. Videre er det et

pluss om kandidatene kort nevner § 41 første ledd siste punktum, som inneholder unntak fra den absolutte reklamasjonsfrist ved rettsmangler.

Kandidater som får fram forholdet mellom de absolutte og relative reklamasjonsfrister bør honoreres, De relative og absolutte frister løper som kjent parallelt, slik at mangelskravet går tapt hvis kjøperen oversitter en av dem. Oppdages mangelen etter 3 måneder, kan kjøperen ikke vente til like før utløpet av den absolutte reklamasjonsfrist før han reklamerer. På den annen side er det for sent å reklamere etter at den absolutte reklamasjonsfrist er ute, selv om kjøperen verken oppdaget eller burde oppdaget mangelen før dette tidspunkt.

Unntaket fra reklamasjonsreglene der selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med rimelighet og god tro bør kort nevnes, jf § 33.

b) Kandidatene bør også komme inn på de spesielle reklamasjonsfrister (spesiell reklamasjon) som gjelder dersom kjøperen krever avhjelp av mangel eller erklærer heving (§§ 35 annet ledd og 39 annet ledd). Dersom kjøperen skal påberope seg avhjelp eller heving kan han altså ikke nøye seg med en nøytral reklamasjon. Han må også ‑ innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen ‑ gi melding til selgeren om at han krever avhjelp/erklærer heving. Dette i motsetning til det som gjelder i forhold til andre misligholsbeføyelser, f eks prisavslag, der det er tilstrekkelig med nøytral reklamasjon, jf a) ovenfor. Kandidatene bør komme inn på begrunnelsen for at det stiftes særskilte krav til reklamasjon ved avhjelp/heving.

c) Kjøpsloven § 85 inneholder egne regler om reklamasjon der kjøperen vil gjøre gjeldende mangelskrav overfor tidligere salgsledd. Hovedregelen framgår av første ledd: Kjøperen må fremme sitt krav mot tidligere salgsledd både innen rimelig tid i forhold til sift eget erverv av tingen Og innen de reklamasjonsfrister som gjelder i vedkommende salgsledd. I forbrukerkjøp er derimot ikke kjøperen bundet av eventuelt fristutløp i tidligere salgsledd, jf annet ledd.

3.4.2 Reklamasjon ved forsinkelse

§ § 23, 24, 29 og 52 inneholder særskilte regler om reklamasjon ved uteblitt eller forsinket levering og betaling.

Kjøpers fastholdelseskrav ved unnlatt levering bortfaller etter kjøpsloven § 23 tredje ledd dersom kjøperen venter urimelig lenge med å fremme kravet. Det gjelder en særregel om aktivitetsplikt for kjøperen ved forespørsel fra selgeren, jf § 24. En tilsvarende bestemmelse som i § 23 tredje ledd gjelder for selgers fastholdelseskrav ved forsinket betaling fra kjøperens side, jf § 52 tredje ledd.

Ved forsinket levering fra selgerens side har kjøperen bare én fristregel: Kjøper kan ikke heve kjøpet med mindre han gir selgeren melding innen rimelig tid, jf § 29. Andre reklamasjonsregler gjelder ikke. F eks gjelder det ingen reklamasjonsfrist for kjøpers adgang til å sette fram erstatningskrav som følge av forsinkelse ved løsørekjøp. Dette i motsetning til etter avhendingslova § 4‑19 første ledd.

3.4.3 Virkningen av manglende (eller for sent framsatt reklamasjon)

Virkningen av unnlatt eller for sent framsatt reklamasjon er at parten er avskåret fra å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende.

4. Noen svnspunkter på karakterfastsettingen

Som nevnt innledningsvis er oppgaven sentral. Mye kan hentes ut av lovens ordlyd. Bestemmelsene er greit omtalt i pensum. Det må derfor kreves at kandidatene finner fram til de sentrale bestemmelsene i kjøpsloven ‑ både de som gjelder ved mislighold fra selgers side og de som gjelder ved mislighold fra kjøpers side. For å stå må de viktigste bestemmelsene omtales noenlunde korrekt. For å få laud bør kandidatene på en fornuftig måte redegjøre hovedtrekkene i bestemmelsene, få fram sammenhengen mellom dem og eventuelt sammenligne bestemmelsene.

Oslo, 28 mai 1999