UNIVERSITETET I TROMSØ

Candjur.‑eksamen

2. avdeling, våren 2002

Praktisk oppgave, tirsdag 21. mai 2002 kl 0900‑1700

I

Karl Ås og Tone Trall møttes på et vekkelsesmøte i 1970. Møtet mellom dem vekket mange følelser, og litt senere fødte Tone tvillingene Peter og Pan. Karl og Tone giftet seg i god tid før fødselen. Den lille familien bodde hjemme hos Tones foreldre. Mer enn tvillingene hadde imidlertid ikke ekteparet sammen, og i 1974 flyttet Karl tilbake til sine foreldre. De ble aldri formelt separert eller skilt, og noe skifteoppgjør ble heller ikke foretatt.

Karl betalte pålagte barnebidrag, men hadde ut over det ingen kontakt med Tone eller barna. Tone, som mente man bare kunne gifte seg en gang, forholdt seg til det formelle ekteskapet, selv om Karl på alle måter var ute av hennes liv. Hun involverte seg aldri i noe nytt forhold, men tok seg godt av barna. Etter at barna flyttet ut ble hun en høyt verdsatt medarbeider i bymisjonen.

Like før jul i 1999 oppdaget Peter ved en tilfeldighet en dødsannonse over sin far. I annonsen sto Kari Svendsen oppført som "trofast livsledsager". Peter kontaktet skifteretten på det stedet hvor Karl hadde bodd, og fikk vite at samboeren Kari og Kreftforskningsfondet var oppgitt som arvinger i henhold til testament. Han fikk tilsendt gjenpart av dødsfallsmeldingen og av testamentet, som han umiddelbart sendte videre til Pan og Tone.

I testamentet sto det følgende:

"Jeg, Karl Ås, som ikke har livsarvinger, bestemmer med dette at huset i Åslia skal arves av min trofaste samboer Kari Svendsen. Øvrige verdier jeg måtte etterlate meg skal tilfalle Kreftforskningsfondet. "

Under henvisning til at de var livsarvinger, begjærte Peter og Pan den 2. januar 2000 offentlig skifte av boet etter faren. Begjæringen ble tatt til følge, og på den første skiftesamlingen forsøkte skiftedommeren å klarlegge hva de ulike arvingene var uenige om.

Peter og Pan krevde som Karls livsarvinger, pliktdelsarv. Verken Kari eller Kreftforskningsfondet bestred at Peter og Pan var Karls livsarvinger, men de hevdet det ville virke åpenbart urimelig å sette testamentet til side til fordel for barn som arvelater omtrent ikke hadde sett. I alle fall mente Kari testamentet måtte gi henne rett til å beholde huset, mot å betale Peter og Pan den del av husets verdi som oversteg den fri tredjedel. For det første viste hun til Karls klare ønske, og for det annet til at arvelovens regler bare sikret arvingene rett til verdier. Subsidiært krevde hun å overta huset som gjenlevende samboer etter reglene i husstandsfellesskapsloven § 2. Kari og Karl hadde vært samboere i snart 20 år, og Karl kjøpte huset et par år etter at de hadde flyttet sammen, for at de to skulle ha et sted som var deres felles hjem.

Ved takst ble husets verdi fastsatt til kr 1.600.000. Karl etterlot seg ellers verdier for kr 200.000.

For det tilfellet at Peter og Pan hadde krav på pliktdelsarv oppsto det videre tvist mellom Kari og Kreftforskningsfondet om fordelingen av den fri tredjedel. Kreftforskningsfondet viste til at det bare var testasjonen til fordel for Kari som var i strid med pliktdelsreglene, og som derfor måtte bortfalle. Videre viste de til testamentets klare bestemmelse om at de skulle arve alt unntatt boligen. Kari på sin side mente det ville være mest i tråd med Karls formål med testamentet at hun arvet hele verdien av den fri tredjedel.

Partene kom ikke til enighet, og arvetvisten verserte for domstolene i flere år.

II

Tone Trall hadde opprinnelig bestemt seg for ikke å blande seg inn i det hun betegnet som åtselfuglenes kamp om restene av et liv. Etter at hun i en drøm ble minnet om at hun fortsatt var Karls lovlige ektefelle, bestemte hun seg for å hedre Karls minne ved at han i alle fall skulle fa ha en ekte kone etter sin død.

I et brev til skifteretten datert 15. august 2000 gjorde hun oppmerksom på at hun var Karls gjenlevende ektefelle, og at hun derfor krevde sin lovlige arv etter Karl. Det var ubestridt at Tone ikke hadde fatt kjennskap til testamentet før Karls død. Partene var videre enige om at det ikke var felleseiemidler å skifte mellom ektefellene.

De øvrige arvingene hevdet for det første at et så fullstendig og langvarig samlivsbrudd som i dette tilfellet måtte likestilles med formell separasjon, slik at retten til arv etter loven var falt bort.

For det annet vist de øvrige arvingene til at Karl hadde disponert over alt han eide i testament, og at Tone ikke hadde angrepet testamentet i tide.

Tone viste for det første til lovens klare ordlyd. For det annet mente hun det måtte være tilstrekkelig at Peter og Pan hadde angrepet testamentet i tide. Derved måtte også hennes arverett etter loven være i behold. I alle fall hadde hun krav på minstearv.

Endelig hevdet Tone at testamentet uansett måtte anses bortfalt fordi Karl, da han opprettet det, ikke var klar over at han fortsatt hadde en trofast og arveberettiget kone.

III

Tone krevde dessuten å få overta det hun kalte "fellesboets boligeiendom". Som gjenlevende ektefelle mente hun seg berettiget til dette etter reglene i sl § 61, uavhengig av om hun hadde krav på arv etter Peder.

Peter og Pan motsatte seg dette, i det de i kraft av pliktdelsreglene hevdet å ha krav på å overta eiendommen.

Også Kari bestred Tones krav, idet hun viste til sin egen rett til å overta boligen, som hun mente fulgte både av testamentet og av hennes lovgitte rettigheter som gjenlevende samboer etter husstandsfellesskapsloven § 2.

IV For det tilfellet at Tone måtte respektere Karls testament, hevdet Tone at hun i alle fall overfor Peter og Pan måtte ha rett til å sitte i uskifte med pliktdelsarven. Hun viste til at selv om pliktdelsreglene var begrunnet i hensynet til livsarvingene, måtte virkningene av at reglene var krenket bli at testamentet ble satt til side, slik at arven ble fordelt som om testamentet ikke var opprettet. Peter og Pan var i prinsippet enig i dette, men viste til at Tone gjennom Karls testament var fratatt en hver rett til å gjøre gjeldende arverettigheter, herunder rett til uskifte. Tone fastholdt at det eneste pliktdelsreglene sikret livsarvingene var at arven skulle fordeles etter loven, og da fremgikk det av al § 1 tredje ledd at de måtte respektere hennes rett til uskifte.

Kandidatene skal drøfte og avgjøre prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.

Tromsø, 21. mai 2002