SENSORVEILEDNING TEORI 2, UNIVERSITETET I TROMSØ HØST 1989.

Pensum:

Lødrup, Lærebok i erstatningsrett s.241-262.

Alternativt:

Nygaard, Skade og ansvar s.313-337

Avgrensning:

Kravet til nærhet og påregnelighet går ut på kvalitative krav til en allerede fastslått faktisk årsakssammenheng. Det må følgelig avgrenses mot drøftelser av når det foreligger årsakssammenheng, f eks samvirkende og konkurrerende årsaker, faktisk bevistvil osv. Det må her presiseres at spørsmålet om årsakssammenheng i erstatningsretten både er et faktisk og et rettslig spørsmål. Denne oppgaven går som nevnt på det rettslige spørsmål: Det er allerede konstatert en faktisk årsakssammenheng, er den av en slik art at skadevolder kan holdes ansvarlig for det oppståtte tap?

En del kandidater har problemer med å avgrense mot en fremstilling av ansvarsgrunnlagene. Det er langt på vei forståelig. Vi støter her på en del generelle systematiske problemer. Grensen mellom ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng vil være vanskelig å trekke. Om man vil plassere nærhets- og påregnelighetskravet under ansvarsgrunnlaget for denne type skade eller under årsakssammenhengen vil ofte kunne være en smakssak. "Problemet blir om den aktuelle skaden fall innanfor ramma av den risikoen som ligg til grunn for ansvaret." Nygaard s.316. Som en veiledning kan det være greit å skille mellom primærskader og følgeskader (eller følgetap). Er det primærskaden som er upåregnelig vil man ofte komme til at den faller utenfor ansvarsgrunnlaget. Gjelder det derimot en følgeskade, kan den skadevoldende handling eller virksomhet falle inn under ansvarsgrunnlaget, mens følgeskaden faller utenfor ansvaret. (Dette vil selvsagt variere noe med type ansvarsgrunnlag.) Denne problematikk kan (og bør) nevnes. Det kan til en viss grad også aksepteres at kandidatene viser hvordan spørsmålet om påregnelighet kan variere med hvilket ansvarsgrunnlag som er aktuelt. Det må imidlertid fremgå klart at oppgavens hovedtema er spørsmålet om ansvarsgrunnlag. Noen kandidater går etter min mening for langt i å fremstille ansvarsgrunnlagene. Alt som sies om det enkelte ansvarsgrunnlag som ikke er relatert til spørsmålet om påregnelighet eller nærhet er utenfor oppgaven, og det må trekkes for det.

Spørsmålet om tilstrekkelig tilknytning til den skadde interesse (herunder diskusjonen om tinglige/obligatoriske rettigheter og integritet/ikke-integritetskrenkelser), må i denne sammenheng ses som et spørsmål om hva som omfattes av ansvarsgrunnlaget. Slik oppgaveteksten er formulert må det være riktig å begrense drøftelsen til hvordan skaden er skjedd, og avgrense mot type interesse. Eksempelvis kan det nevnes at en del kandidater kommer noe inn på spørsmålet om erstatning for sjokkskader. Det sentrale i denne oppgaven er selve årsaksrekken, ikke interessens art.

En del kandidater synes å se spørsmålet om nærhet og påregnelighet under ett. Dette kan aksepteres, men det bør fremgå at det kan være to forskjellige problemstillinger. En årsaksrekke kan være helt påregnelig, men et følgetap kan likevel falle utenfor fordi det er for avledet. Et godt eksempel har vi i Flymanøverdommen (Rt.1973:1268) hvor det ble uttalt: "De sentrale vilkår for erstatningsplikt, årsakssammenheng og påregnelighet må utvilsomt anses fyldestgjort i det foreliggende tilfelle. Tvilen i saken knytter seg til kravet om en viss nærhet i årsakssammenheng, uavhengig av den konkrete påregnelighet."

Nærmere om problematikken og innholdet i besvarelsen:

-Krav til nærhet i årsaksrekken:

Av hensyn til skadevolder må det settes en grense for hvor langt ansvaret skal strekke seg. Ansvarsgrunnlaget er begrunnelsen for å overføre det oppståtte tap fra skadelidte til skadevolder. Denne begrunnelsen vil følgelig svekkes jo lenger ut i årsaksrekken vi kommer. Sentralt i vurderingen om et ansvarsgrunnlag foreligger, er spørsmålet om skaden eller risikoen kunne forutses eller regnes med fra skadevolders side. Kunne ikke skaden forutses, vil man vanskeligere komme til at det foreligger ansvar. Selv om skadevolder har foretatt en handling som betinger ansvar kan det tenkes at noen skade(følge)r er så fjerne eller uventede at skadevolder likevel ikke kan pålegges erstatninsplikt.

Fra Flymanøverdommen kan igjen siteres: "Det synes åpenbart at det under nåtidens tekniske og samfunnsmessige forhold må settes en grense for erstatningspliktens mulige ringvirkninger. Ellers vil en måtte regne med at erstatningsplikten ofte kan komme til å gi seg urimelige, urettferdige og for den enkelte skadevolder helt ruinerende utslag."

Momenter ved vurderingen av denne avgrensingen vil først og fremst være tilknytningen til primærskaden og avstanden i tid og sted mellom den ansvarsbetingende handling og følgeskaden eller -tapet. En god illustrasjon av problemet får vi ved en sammenstilling av Flymanøverdommen og Kabeldommen (Rt.1955:872). Disse dommene nevnes av de fleste. (Selv om ikke alle like godt får frem poengene.) Flymanøverdommen er et eksempel på at også geografisk avstand kan få betydning. I Kabeldommen var den skadde interesse også fysisk nærmere primærskaden (kabelbruddet). Etter min mening må likevel det sentrale i Kabeldommen være at det var den skadde interesse (leveranse av strøm til verkstedet gjennom kabelen) som direkte ble satt på spill. (Losen var klar over kabelen og at den førte strøm til verkstedet.)

Eksempler på avgrensing av ansvaret pga tidsfaktoren har vi i Lierdommen (Rt.1967:697). Videre i P-pilledommen (Rt.1974:1160): "...vi har å gjøre med et tilfelle hvor den tidsmessige sammenheng mellom kvinnens død og forutgående bruk av p-piller byr på en rekke tvilsmomenter."

I tillegg vil det være av betydning hvilket ledd i årsaksrekken skaden eller tapet er.

-Krav til påregnelighet:

Med påregnelig forstår vi at skaden eller årsaksrekken kunne forutses, regnes med. Det er de upåregnelige skader skadelidte trenger vern mot og som skadevolder kunne ha forhindret.

I stedet for påregnelig brukes ofte ordet adekvat.

Det er vanskelig å sette opp generelle kriterier for påregnelighet. Sentrale synsvinkler er imidlertid å se på selve hendelsesforløpet - måten skaden skjedde på - og type skade.

Sentralt i alle ansvarsgrunnlag står risikoen for skade. Ved skyldansvaret er det et moment hvorvidt skadevolder kunne regne med at hans handling skulle medføre skade. Ved det objektive ansvaret spør vi om skaden er typisk for denne virksomheten. I dette ligger det en slags forventning om hvordan hendelsesforløpet i et gitt tilfelle vil bli. Den som kaster en stein mot et vindu må regne med at ruta kan knuses. Men må han regne med at han ved å knuse ruta utløser et alarmsystem som det tilfeldigvis er overledning i, slik at bygningen brenner ned? Upåregnelige er skader hvor hendelsesforløpet utvikler seg anderledes enn forventet.

Som eks kan det siteres fra P-pilledommen; "Om en slik sammenheng foreligger, (mellom pillebruk og blodpropp) har den imidlertid hittil bare manifistert seg i et forsvinnende lite antall sykdomstilfelle..."

Hendelsesforløpet kan utvikle seg upåregnelig fordi en uventet årsaksfaktor som ikke kan føres tilbake til skadevolder, virker inn. Denne årsaksfaktor kan føres tilbake til skadelidte, tredjemann eller naturkrefter.

Eksempler på skadelidtes innvirkning finner vi i Rt.1964:446 (Hengebrudommen). Ved å bære "blinken" alene over hengebrua "...utsatte han seg for en særlig stor fare og en risiko som fra skytterlagets side måtte være helt upåregnelig".

Tilsvarende i Rt.1957:1011 (Åsane) hvor det var bilens manøvrering og glatt føre som var den dominerende årsak til utforkjøringen, ikke det at veien manglet rekkverk.

I Rt.77:313 ble en gutt skadet i en betongblander som han etter eget ønske hadde krabbet inn i. Det ble her en ansvarsfordeling (75% selv) fordi det at han selv krabbet inn i blanderen var en vesentlig årsaksfaktor.

Endelig kan det vises til Rt.1974:41 (Stigedommen) hvor Høyesterett fant at produsenten ikke kunne regne med at en bruker ville sette stigen opp ned.

Disse vurderinger kan også sammenligninges med reglene om skadelidtes medvirkning i E § 5-1.

Eksempler på tredjemanns inngripen finner vi i Rt.1958.984 (Blystad fabrikker). Byretten frifant fordi gartnerens inngripen i årsaksrekken var helt upåregnelig for den påståtte ansvarlige fabrikken som bare hadde lagt fra seg filmen. Lagmannsrett og HR kom derimot til at det nok var upåregnelig at skaden skjedde slik den gjorde. Det var likevel en generell påregnelighet for skade ved at ildsfarlig film ikke oppbevares betryggende.

I Rt.1933:475 (Hesjetråd-dommen) ble naturkrefter eller tilfeldigheters innvirken tillagt betydning. Kraftverket hadde objektivt ansvar for skader som kraftledningene forårsaket, men dette "uheldet (maa) ansees for at være av saavidt enestaaende og uforutseelig art" at ansvar ikke kan pålegges. Den dominerende og uventede årsaksfaktor var her spennet i tråden.

Betydningen av type skade ser vi ved igjen å se på ansvarsgrunnlagene. Ved vurderingen av om ansvarsgrunnlag foreligger tas det utgangspunkt i sentrale skadealternativer. Er den inntrådte skade perifer i forhold til dette er det et moment som taler for at den ligger utenfor ansvaret. Er skaden atypisk eller perifer vil den også være upåregnelig. Vi tar utgangspunkt i den frembragte risiko og spør om skaden er atypisk eller uventet i forhold til denne. Hagstrøm uttrykker dette som at skaden må ligge i farens retning.

Som eksempler satt på spissen kan vi tenke oss overraskelsespartyer som tar livet av jubilanten med svakt hjerte. Eller det vennskapelige dultet i ryggen som fører til en skiveutglidning.

Bedømmelse:

En laudabel oppgave bør etter mitt syn ha "truffet" det oppgaven spør om. Besvarelsen må få frem det sentrale i problematikken vedrørende kravet til nærhet og påregnelighet i årsakssammenhengen. Det er mitt inntrykk at få kandidater har truffet helt vedrørende denne avgrensingen. De fleste skriver enten generelt om årsakssammenheng, eller generelt om påregnelighet. Det siste kan som nevnt skyldes at de samme spørsmål dels gjør seg gjeldende ved vurdering av om det foreligger ansvarsgrunnlag. Avgrensingen skulle imidlertid ikke være vanskelig å lese ut av oppgaveteksten. Det bør derfor trekkes for drøftelser som ikke faller innenfor den nevnte avgrensing.

Strykgrensen er vanskelig å fastsette. Et eksempel på en oppgave som bør bedømmes til stryk er hvor kandidaten bare har gitt en fremstilling av de ulike ansvarsgrunnlag. Normen må generelt være at en besvarelse skal bli ansett som bestått må vært inne på den sentrale problemstilling, uten å ha med for mye som ligger utenfor.