1. Oppgavetekst

Sykdomsvilkåret i folketrygdlovens § 8-3.

2. Pensum

Asbjørn Kjønstad, Folketrygdens uførepensjon, 2. utgave Oslo 1992, særlig kapittel 4, "Det medisinske vilkåret for rett til uførepensjon", s.31-76.

Alternativ litteratur:

Nils Nygaard og Gudrun Holgersen, Trygderett – Lovforståelse - analysemetode og begrep, Bergen 1994.

Gudrun Holgersen, Sykdom som trygderettslig vilkår, Jussens venner 1992 nr 4 (s.225-252)

3. Om oppgaven

Oppgaven er sentral i trygderetten, og er delvis knyttet til et eget kapittel i læreboka. "Sykdomsvilkåret" er imidlertid ikke helt sammenfallende med "det medisinske vilkåret". Det kan også spørres om sykdomsbegrepet er det samme som sykdomsvilkåret. Eksempelvis kan varighetskravet sies å være en del av sykdomsvilkåret, mens det ligger utenfor sykdomsbegrepet. Det samme gjelder på mange måter også sosial mistilpasning osv. Mange kandidater viser her liten forståelse, eksempelvis når det drøftes om svak økonomi er en sykdom!

Det ble gitt en lignende oppgave vår 1992 med ordlyden "Sykdom, skade og lyte i ftrl.§ 8-3". Innholdet i herværende oppgave er omtrent det samme, men vi fant den valgte formulering noe mer presis, ved at det tydelig fremgår at det er sykdomsvilkåret som skal behandles. Jeg har ikke funnet kandidater som har fått problemer med avgrensning mot skade og lyte. Omtrent alle sier noe kort om de to begreper, og sier videre at det ikke har noen betydning å skille mellom sykdom, skade eller lyte. Enkelte avgrenser mot skade og lyte, og det må også aksepteres.

Ved høstens seminarer i trygderett har sykdomsvilkåret vært eget tema, og det virker som om de fleste er godt "forberedt" på oppgaven.

Innledningsvis nevnes at ftrl.§ 8-3 ble endret ved lov 16. juni 1995 nr 32, i kraft straks. Den nye lovtekst er vedlagt eksamensoppgaven, og er også inntatt bakerst i sensorveiledningen. Inntatt i sensorveiledningen er for orden skyld også utdrag fra endringenes forarbeider. Lovendringen synes ikke å ha skapt vansker for kandidatene. De fleste er vel kjent med den, og bakgrunnen for endringen. Mange har også fått med seg forarbeidenes prinsipielle uttalelse om at ingen realitetsendring var tilsiktet. I forarbeidene er det presisert at endringene "tar totalt sett verken sikte på noen innstramming eller liberalisering, men skal være en klargjøring og forenkling av dagens system" (Ot.prp 42 s.5, I). Som det fremkommer av Innst.O 63 s.2-4 var imidlertid representantene i sosialkomiteen delt i synet på de forventede faktiske virkninger. En del kandidater har også sin egen begrunnelse for endringen. Generelt mener jeg det bør trekkes for de som gjetter eller har sin egen personlige oppfatning, og dekker denne bak en uetterrettelig henvisning til forarbeidene. Når kandidatene eksempelvis skriver at i følge forarbeidene var meningen med endringen en innstramning av vilkårene for uføretrygd, er dette direkte feil.

Lovendringen innebar for denne oppgavens vedkommende stort sett bare at deler av forskriftene til § 8-3 fra 1991 (gjengitt her på side 6) ble inntatt i lovteksten. De aller fleste har fått med seg dette.

Bakgrunnen er i og for seg et morsomt spill: Departementet gir forskrifter for å motvirke en liberalisering i Trygderettens praksis, Trygderetten svarer med å si at forskriftene mangler lovhjemmel – og departementet foreslår og får vedtatt en lovendring som i det vesentlige inneholder de tidligere forskrifter.

For sykdomsvilkåret er kravet til varig sykdom nå inntatt i lovteksten, jfr § 8-3, 1.ledd if, mens det før bare var lagt til grunn i praksis – knyttet til varighetskravet for ervervsnedsettelsen, se Kjønstad s.109.

For denne oppgaven vil også nytt annet ledd være sentralt:

"Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale og økonomiske problemer, gir ikke rett til uførepensjon."

Teksten er hentet direkte fra forskriftenes § 1, 1.ledd.

Forskriftenes § 1, 2.ledds 3.pkt, særbestemmelsen om lidelser uten objektive funn, er ikke videreført til lovteksten. I Ot.prp’en (s.5) er dette begrunnet med at det er særlig disse bestemmelser som har vært oppfattet som kvinnediskriminerende. Det siktes til fibromyalgi, diffuse plager osv.

Jeg skal komme noe tilbake til lovendringens betydning under veis i sensorveiledningen. Som nevnt innledningsvis kjenner de aller fleste kandidater lovendringen, og har et "balansert" forhold til den. Frykten for at enkelte kandidater blir så ivrige etter å få frem hva som er nytt, at de glemmer det "gamle og kjente" innholdet i sykdomsvilkåret, viste seg heldigvis ubegrunnet.

4. Nærmere om hva besvarelsene bør inneholde
0. Oversikt

Oppgaveteksten burde lede kandidatene til selve sykdomsbegrepet, og de fleste klarer det godt. Mange klarer også på en god måte å sette sykdomsvilkåret i en sammenheng, både i forhold til øvrige vilkår i § 8-3, og i forhold til de generelle (personelle) vilkår i folketrygdloven ellers.

Enkelte får frem at helsemangelsbegrepet sykdom er relativt; det kan ha forskjellig innhold i de ulike bestemmelser det er brukt i. Innholdet i "sykdom" er noe annet i kapittel 3 om korttidsytelsen sykepenger enn i kapittel 8 om langtidsytelsen uførepensjon. Som ytterligere eksempel kan kandidatene vise til at det for medisinsk stønad etter kapittel 2 ikke kreves dokumentert sykdom.

Kandidatene bør vise til de øvrige vilkår i § 8-3, men kun for å sette sykdomsbegrepet inn i en sammenheng. Det bør være klart at kravet til behandling og attføring ikke skal behandles. Dette klarer de fleste. En del går også lenger; de trekker de øvrige vilkår inn til belysning av sykdomsvilkåret. Eksempelvis viser mange til at varighetskravet som regel vil være oppfylt etter flere år med behandling og attføringstiltak.

Etter en innledning hvor kandidaten setter sykdomsvilkåret inn i en sammenheng, bør kandidaten si noe om ordet sykdom. Kandidatene bør eksemplifisere sykdom, men helst uten de helt banale eksempler. Kvaliteten i besvarelsene varierer noe på dette punkt.

Avgrensningen mot årsakskravet skaper problemer for enkelte.

Selve årsakskravet faller utenfor en beskrivelse av sykdomsbegrepet. Men må nok sies å omfattes av oppgaven, som spør etter lovens sykdomsvilkår. Det er ikke en hvilken som helst sykdom som kan medføre de virkninger loven ellers krever. En viss veiledning finnes også i lovteksten, hvor kravet om at den "medisinske lidelsen må ha medført varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til reduksjonen av ervervsevnen", også sier noe om sykdommens omfang, se nytt 3.ledd. På samme måte som nytt 2.ledd setter krav til sykdommens varighet. Det er imidlertid viktig – og egnet til å skille – at kandidatene ser forskjell på krav til sykdommens varighet og omfang, og de tilsvarende krav ervervsevnens nedsettelse.

Noen skriver seg bort i ulike årsaksteorier, de lovendringer som har vært osv. På den annen side er mange kandidater flinke til å knytte årsakskravet til sykdomsvilkåret.

I lærebokas framstilling er dessuten kravet om årsakssammenheng tatt med under det medisinske vilkår, se innledningsvis under Om oppgaven.

Kandidatene kan gjerne starte med uttalelsene fra bestemmelsens opprinnelige forarbeider om at sykdom skal være knyttet til den til enhver tid rådende medisinske oppfatning. Dette bør sammenholdes med samtidige uttalelser om de såkalte fem utestengte grupper; alkoholisme, narkomani, psykopati, kriminalitet og sosial mistilpasning. Det må honoreres for å få frem rettskildespørsmålet knyttet til motstriden som etter hvert oppsto mellom de to uttalelser, etter hvert som særlig alkoholisme ble medisinsk godtatt som sykdom. De fleste er kjent med uttalelser om de utestengte grupper, selv om referansene varierer. Motstriden er det derimot færre som får med seg. Kandidatene bør se at den siste lovendring gjør denne problemstilling mindre interessant, fordi de tidligere uttalelser i forarbeidene nå ikke kan ha særlig rettskildemessig vekt. Se nærmere nedenfor om alkoholisme.

De fleste velger en systematisk gjennomgang av de fem gruppene. Jeg skal nedenfor si noe mer knyttet til hver gruppe. Mer "moderne" problemstillinger er knyttet til diffuse plager, som fibromyalgi, ryggplager osv.

De fleste sier også noe om grensen mellom sykdom og normaltilstand. Dette kan knyttes til de fleste sykdommer, herunder også alkoholisme, men er vanligvis knyttet til alderdomssvekkelse, overvekt osv.

De ulike teorier om påvisning av sykdom er dels mindre kjent, og dels mindre vektlagt. Kandidatene kjenner så vidt til Kjønstads diagnoseteori (sykdom omfatter summen av aksepterte medisinske diagnoser) og Holgersens symptomteori sykdom kan konstateres på bakgrunn av arten og graden av sykdomsmessige symptomer). De fleste nevner disse to teorier, men gir dem ikke særlig grundig behandling. Ved bedømmelsen bør det få betydning i hvilken utstrekning kandidaten – utover mer eller mindre presise referater – viser forståelse for hva teoriene går ut på, herunder forskjellene mellom dem. Jeg synes de færreste har fått med seg Holgersens poenger. Det blir skjevt når kandidatene hevder at symptomteorien går ut på at det skal legges (avgjørende) vekt på hva pasienten/trygdesøker selv føler og mener. Poenget er – slik jeg har forstått det – at det kan stilles en diagnose på bakgrunn av uttalte symptomer, selv om (øvrige) objektive funn mangler.

Det kan også med fordel sies noe om hvordan den siste lovendringen kan oppfattes i forhold til disse teorier – her er meningene delte blant kandidatene. Det nye annet ledd i § 8-3 må etter min mening kunne oppfattes som en tilslutning til diagnoseteorien, men de fleste kandidater mener noe annet. Kanskje de har rett.

Beviskrav o.l. må anses å ligge utenfor oppgaven.

1. De fem utestengte grupper
0. Psykopati

Under denne rubrikken kommer det som forventet mange rare definisjoner og beskrivelser. Det kan antakelig ikke tas for hardt på dette. Medisinen har vel også være ganske vinglete. Kjønstad s.65 viser til at psykopati også anses som en form for asosialitet.

Det må honoreres for de kandidater som kan si noe fornuftig om dette, i stedet for dårlig forstått oppgulp. Kandidatene bør få fram at den "rene" psykopati i trygderetten er definert som varig karakteravvik i form av mangelfull utvikling og kontroll av følelseslivet. Grensene mot karakternevrose som er godkjent som sykdom, er uklar. Det kan også nevnes at psykopati er anerkjent som sykdom i internasjonal legevitenskap. Betydningen av det nye annet ledd kan her nevnes.

Avgjørende i forhold til § 8-3 er igjen symptomenes art og grad, dvs i hvilken utstrekning eventuelle psykopati gir seg sykdomslignende utslag. Se ankesak 1167/71, behandlet hos Kjønstad s52-54.

Helt enkelt kan vi si at det å være rendyrket drittsekk i seg selv ikke kvalifiserer til uføretrygd. Dersom psykopaten er så forstyrret at han overhodet ikke er i stand til å fungere sammen med andre mennesker, vil han letter kunne anses som å lide av sykdom.

1. Alkoholisme

De fleste er kjent med trygderettens ankesak 595/75, "alkoholikerkjennelsen", dog i varierende grad. Kjennelsen er referert hos Kjønstad s.58-59, samt i Kjennelser fra trygderetten s.47-61. Av rettskildemessig betydning er uttalelser om at det må kreves rettskildefaktorer av stor tyngde for å begrunne en innskrenkende tolking av lovens ordlyd til ugunst for trygdede. I kjennelsen vises det videre til at forarbeidenes forutsetninger om rehabilitering for alkoholikere ikke hadde slått til, og at likhetsbetraktninger taler for at alkoholisme omfattes. På den annen side uttales det at man skulle være "relativt streng ved vurderingene av de ervervsmessige vilkår". Disse uttalelser har også fått sin tilslutning i RTV’s rundskriv. Se Kjønstad s.60, samt Holgersen/Nygaard s.183.

Det bør honoreres for fornuftige vurderinger av lovendringens betydning. Selv om de opprinnelige forarbeider har utestengning av alkoholikere som utgangspunkt, er det nå lovfestet at avgjørelsen av om sykdom foreligger skal bygge på et "sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis". Som nevnt ovenfor anvender de fleste den nye lovteksten, og er mindre opptatt av uttalelser i tidligere forarbeider. Av en eller annen grunn har de fleste kandidater et relativt kunstig forhold til hva alkoholisme er, og hvordan alkoholisme kan få betydning for ervervsevnen. De fleste nøyer seg med å si at alkoholisme nå er godkjent som sykdom, men at det fortsatt er symptomenes art og grad som er avgjørende. Det jeg savner er en viss forståelse for hva som menes med betydningen av symptomenes art og grad. De som klarer å si noe meningsfullt om dette bør premieres.

2. Narkomani

For fremstillingen av narkomani gjelder det samme som for alkoholisme. Forarbeidenes utgangspunkt om utestengning må i noen grad anses å være forlatt. I legevitenskapen er narkomani anerkjent som sykdom. De fleste kandidatene kjenner til ankesak 1940/86, referert hos Kjønstad s.62 og i Kjennelser s.173-179. Av interesse er også ankesak 2325/87, gjengitt i Kjennelser s.179-186. Kjønstad (s.63) henviser også til ankesak 1815/87. De siste er det få som kjenner til.

Ingen av disse er imidlertid "rene", idet kjennelsene gjelder trygdesøkere med sammensatte diagnoser. Kandidatene bør likevel kunne vise til trygderettens utsagn om at diagnosen i seg selv ikke er avgjørende, men at spørsmålet om sykdom foreligger må avgjøres på bakgrunn av "symptomenes art og grad". Som for alkoholisme, blir dette referert, men uten at det vises imponerende forståelse. De fleste trekker inn betydningen av lovendringen også her.

Kandidatene kan gjerne komme inn på likheten og forskjeller mellom alkoholisme og narkomani. I RTV’s rundskriv fremholdes som et argument mot å tilstå narkomane uføretrygd at narkomane i motsetning til alkoholister er mentalt og intellektuelt intakte, og at skadene ikke er irreversible. Noen få nevner dette. Personlig har jeg litt vanskelig med å følge argumentet. Et godt "syrehue" er vel vanskeligere å få tilbake til arbeidslivet, enn en tørrlagt alkoholiker.

3. Kriminalitet

Kriminalitet er handlinger, ikke en sykdom. Det forhold at utøvelse av kriminelle handlinger ofte forhindrer et vanlig yrkesaktivt liv, gir i seg selv ikke rett til uføretrygd. Nytt § 8-3, 2.ledd, særlig siste punktum, bør i denne sammenheng nevnes. På den annen side er ikke disse forhold diskvalifiserende slik at de forhindrer uføretrygd dersom det også foreligger en akseptert sykdomstilstand – i praksis gjerne (som følge av) alkoholisme eller narkomani.

Sykdommens årsak er som utgangspunkt uten betydning. Det samme gjelder når det er lovbruddene og straffeforfølgningen som er årsaken. Se ankesak 1603/85, referert hos Kjønstad s.64-65. En del kjenner denne kjennelsen, men uten at den refereres i særlig grad. Noen begrenser seg til å si at i en ankesak fikk en kriminell sykepleier uføretrygd. Det kan ikke gi særlig uttelling.

4. Sosial mistilpasning, miljøskade

Sosial mistilpasning, miljøskade, sosial mistilpasning eller asosialitet er i seg selv heller ikke godkjente sykdomstilstander. I praksis opptrer de ofte sammen med (andre) sykdomstilstander. Se her Kjønstad som gjennomgår en del ankesaker på s.65-72. Dette gjelder ankesak 689/69, 236/70, 587/70, 18/71, 333/72, 792/78, 621/84 og 754/84.

2. Andre særlige tilfeller
0. Fibromyalgi og andre diffuse plager

De fleste kandidater har meninger om disse forhold. Det som kan trekkes inn er lovendringer og forskrifter fra 1991, og ikke minst bakgrunnen for dem. Dette må sammenholdes med lovendringen 1995, hvor forskriftenes bestemmelse om tilstander uten objektive funn ikke ble videreført i lovteksten.

Forskriftene av 1991 ble gitt i samsvar med uttalelser i forarbeidene til delegasjonsbestemmelsen i § 8-3, tidligere 3.ledd c). (Bokstav c er opphevet og tredje ledd er blitt femte ledd.) Formålet var å stramme inn vilkårene for uføretrygd. I trygderettens kjennelse av 19.12.1994 i ankesak 2922/93, den såkalte fibromyalgikjennelsen, ble det uttalt at deler av disse forskriftene manglet lovhjemmel. Trygderetten var satt med syv medlemmer med sikte på en prinsipiell drøftelse av forskriftene. Om behovet for departementets mottrekk, se bl.a vedlagte Ot.prp 42 s.5-6.

Det fleste har god kjennskap til kjennelsen, og problematikken omkring den. Enkelte viser også rimelig god forståelse på dette felt.

1. Alderssvekkelse og overvekt (adipositas)

Det kandidatene burde få frem er den glidende overgang fra normaltilstand til sykdom. Alder innebærer som regel i seg selv en svekkelse av helse og styrke. Som utgangspunkt regnes overvekt med mer enn 50% av normalvekt som sykdom – eller kanskje helst lyte.

Mange utviser på dette området liten forståelse. Det røper ingen god forståelse for problematikken når kandidaten skriver at alder i seg selv gir ikke rett til uføretrygd.

 

5. Karakterfastsettelse

Etter min mening kom de fleste seg godt ut av trygdeoppgaven. (Dessverre bedre enn arverettsoppgaven.)

Ved karakterfastsettelsen bør man etter min mening legges vekt på i hvilken grad kandidaten viser forståelse av stoffet, eksempelvis ved egne forklaringer, formuleringer og eksempler. Videre må det nok i en viss utstrekning også premieres for kunnskaper, særlig til Trygderettens kjennelser.

Det som etter min mening skiller kandidatene er nettopp forståelsen. Mange fremstiller huskestoff uten å forklare, eller på annen måte vise forståelse. Eksempler jeg har hengt meg opp i er bl.a varighetskravet, og nevroser, alder, overvekt, sosiale forhold osv. Disse forhold er nevnt innledningsvis.

En del kandidater husker en del, men viser mindre forståelse. Det kan ikke gi særlig uttelling å huske at lettere nevroser ikke gir rett til uføretrygd. Poenget – som hele tiden bør skinne gjennom – er at lettere nevroser sjelden reduserer ervervsevnen. Alt for mange kandidater mangler perspektiv. Det virker litt halvferdig når kandidaten bare er opptatt av å finne en regel om at sykdommen må ha et visst antall år. De fleste bør skjønne at et halvt års sykeleie ikke kan begrunne uføretrygd etter at man er blitt frisk. (Mange blander også sammen med varighetskravet til hjelpe- og grunnstønad, jfr Kjønstad s.109.)

Noe nærmere om hva som skal med – utover hva som er antydet – finner jeg ikke grunn til gjenta. De fleste som kan noe om faget, klarer også å avgrense tilfredsstillende.

For å bestå må kandidatene ha vist at de skjønner hva oppgaven dreier seg om, samtidig som man viser et minimum av kunnskaper. De jeg har satt til stryk, er kandidater som synes ukjente med faget i sin helhet.

For å få laud må besvarelsen ha vært innom de hovedpunkter er som nevnt ovenfor, og kandidaten må ha vist et minimum av forståelse – for sykdomsvilkåret og for helheten.