Endelig
SENSORVEILEDNING
Teori 2
Cand.jur.-eksamen
2. avdeling høst 1999, Universitetet i Tromsø
1. Oppgavetekst
"Hvilke formål og hensyn ligger bak ekteskapslovens regler om økonomiske forhold mellom ektefeller, og, hvordan har disse kommet til uttrykk i loven?"
2. Aktuelle deler av pensum:
Peter Lødrup, Familieretten, 3. utg. §§ 7 - 25
Anne Hellum Penger og verdighet etter ektefellelovens § 1
Inge Unneberg, Samboerrett
Denne oppgaven svarer ikke til noen kapitteloverskrift i pensum, men berører store deler av pensum. Det er klart at studentene skal ha kunnskaper on i begrunnelsen for sentrale regler innenfor et fag. Begrunnelsene for de enkelte reglene fremgår av pensum mer og mindre eksplisitt. Faget husmor- og samlivsrett fokuserer spesielt på husmorens fortjenester og behov. I undervisningen er begrunnelsen vektlagt Oppgaven stiller likevel store krav til kandidatenes evne til selvstendig analyse og framstilling
Denne oppgaven kan angripes på mange nivåer. En måte er å se på de enkelte reglene på et område og ta for seg begrunnelsene. Oppgaveteksten tilsier imidlertid at det her er begrunnelsens som er utgangspunktet og at det er reglene som skal være illustrasjonen.
Kandidatene bør derfor først finner fram til noen bærende hovedhensyn. Det første i så måte blir 1)hensynet til den av ektefellene som bruker mest av sin arbeidskraft i hjemmet og. av den grunn får en dårligere inntjeningsevne. Dette er hensyn kandidatene bør kunne håndtere ut i fra vinklingen som er gitt dette faget. Et annet hovedhensyn er 2)hensynet til kreditorene. Dette hensynet er nokså lett identiliserbart i pensum for reglene det gjelder. Et mulig tredje hensyn er 3)hensynet til å holde greie på hvem som eier og er ansvarlig for hva i en slik sambesittelse som ekteskapet innebærer.
Ofte omtales fellesskapet mellom ektefellene som en begrunnelse for reglene. Dette kan godt nevnes, men det er viktig at kandidatene kommer nærmere mer konkrete begrunnelser. På den annen side vil opphør av livsfellesskapet ofte markere en begrunnelse for opphør av enkelte virkninger.
Det er de økonomiske forholdene i ekteskapet som skal analyseres ut ifra slike formålsbetraktninger. Det er vanlig her å dele inn i eiendomsforholdene og forsørgelse. Det er imidlertid en styrke om kandidatene makter å se sammenhengen mellom disse.
Besvarelsene kan med fordel avgrenses mot prosessuelle regler som bare er der for å sette de materielle reglene ut i livet. Også bestemmelse som er av rent praktisk karakter eller som er underregler av andre regler ved at de gir en nærmere detaljert anvisning på en annen regel, vil være mindre aktuelle i besvarelsen av denne oppgaven.
1) Hensynet til den av ektefellene som bruker mest av sin arbeidskraft i hjemmet og av den grunn får en dårligere inntjeningsevne
Når det gjelder hensynet til den som gjør ulønnet arbeid i hjemmet, bør kandidatene gjøre nærmere rede for hva dette hensynet går ut på. Samfunnet vil fremdeles tilgodese at ektefeller arbeider i hjemmet, riktignok under sterk debatt ut ifra ulike syn på likestilling mellom kjønnene. Det er særlig på grunnlag av ektefellenes valg om å ta seg av barna i hjemmet som gjør at dette hensynet fremdeles er aktuelt.
Det fins på formuessiden to parallelle ordninger som delvis overlapper hverandre.
Den ene som er de relativt nye reglene om sameie, utgiftfordelingssameie og husmorsameie samt de gamle sameieformene. Dette er i prinsippet tingsrettslige regler, men regelen om husmorsameie finner vi lovfestet i el. § 31 tredje ledd. Kandidatene vil finne mye om begrunnelsen i de sentrale sameiedommene Rt. 1975 s. 220, Rt. 1976 s, 694, Rt. 1980 s. 140 3 osv. Det er en styrke om kandidatene også tar med muligheten for gjeldsansvar som en følge av sameiereglene og setter dette inn i formålsdiskusjonen.
Den andre er reglene om likedeling, av nettoformuen ved oppløsning av ekteskapet. Dette er en ren familierettslig konstruksjon. Her inntreffer fordelen først ved ekteskapets opphør eventuelt ved et tidligere skifte (det siste er mindre praktisk). Ved at det er nettoen som deles gir disse reglene den ektefellen som har arbeidet i hjemmet en beskyttelse mot den andre ektefellens gjeld.
Selv om begge disse ordningene er begrunnet i hensynet til den som gjør ulønnet arbeid i hjemmet, så er den nærmere begrunnelsen noe ulik. For sameiekonstruksjonen er det hus- og omsorgsarbeidet i seg selv som fører til medeiendomsrett. Mens for likedelingsregelen er det knyttet direkte til at det foreligger et ekteskap. Arbeidsinnsatsen som måtte være der blir mer skjult. Om kandidatene foretar fornuftige kommentarer og avveininger av hensiktsmessigheten av disse to regelsettene er det et klart pluss.
Også reglene om forsørgelse både under ekteskapet og den svakere retten etter separasjon og skilsmisse er begrunnet i det ulønnede arbeidet. For aktuelle mottakere av forsørgelse, er disse reglene i praksis viktigere enn formuesreglene Også begrunnelsen er like sterk for disse rettighetene. Likevel er rettighetene i praksis svakere. Forsørgelse i ekteskapet fordi den vanskelig kan tenkes tvangsgjennomført under ekteskapet, og når det gjelder forsørgelse etter ekteskapet, forventes det i stor utstrekning annen finansiering enten gjennom trygd eller eget lønnsarbeid, j f. § 79 flg"
Begrunnelsen viser seg også i reglene i § 38 om at forsørgelsesplikten er gjensidig jf. overskriften til kap. 7. Det vil si at også hus- og omsorgsarbeid regnes som forsørgelse. Dette går dessuten fram av bestemmelsen. Vi skal her merke oss at også barnas behov er nevnt. Tenker man seg her at det dreier seg om omsorg og arbeid for den andre ektefellen, er det en begrunnelse for opphør ved opphør av ekteskapet, men hoveddelen av omsorgen og arbeidet gjelder tredje personer som barn, syke og gamle, og denne delen opphører ofte ikke ved skilsmisse og separasjon. At arbeidet ofte gjelder barn, er klarer forutsatt for sameiekonstruksjonene
Også de nye sameieformene er begrenset til bestående samliv. Her vil det abstrakte fellesskapet igjen komme inn som supplerende begrunnelse ved at opparbeiding av sameie opphører når fellesskapet opphører selv om arbeidet er der fortsatt.
Dette at disse ordningene normalt tar slutt når ekteskapet er slutt på tross av at hus og omsorgsarbeid ofte øker da, kan enkelte kandidater kunne filosofere over at det da ikke bare er hus- og omsorgsarbeidet som er begrunnelsen, men noe annet ved ekteskapet. Det er fint om kandidatene kan resonnere over dette abstrakte "fellesskapet", men det kan man ikke vente. Men ettersom dette konkret gjelder noens arbeid og økonomi så er det en fordel om de viser noe kritiske sans her. Det kan her påpekes at reglene om forsørgelse etter ekteskapets opphør i fjor ble noe styrket i lovgivningen (§ 81) etter en konkrete saker i HR Rt. 1997 s.806.
Det er også bra om kandidatene ser sammenhengen mellom formuesoppgjøret og spørsmålet om forsørgelse Vi har på seminar - gjennomgått en dom fra New York der de deler verdien av ektefellenes utdanning om den er tatt under ekteskapet. Her er begrunnelsen nettopp at en så omfattende deling av verdiene i ekteskapet er bedre enn en rett til bidrag ettersom det er et engangsoppgjør den gjenspeiler innsats mer enn behov og kan derfor oppleves som mer fortjent, men bidrag er en mer usikker rettighet, som bl.a. faller bort ved gjengifte.
Så langt går ikke delingen hos oss. Tvert imot er det bare omsettelige formuesgoder som er gjenstand for deling jf § 61. Bestemmelsen inneholder også unntak for en del erstatningsbeløp, herunder erstatningsbeløp for dekning av tap i framtidig erverv bokstav d. Skjevdelingsregelen gir visse muligheter til å holde produksjonsaktiva utenfor delingen. Det opparbeides ikke sameie i slike kapitalgjenstander. Dette kan ses på som eksempler på at det en ektefelle i framtiden skal skaffe seg inntekt fra nettopp i liten utstrekning er gjenstand for deling hos oss. Spørsmålet om forsørgelse etter skilsmisse burde derfor være mer aktuelt i vårt system.
Hensynet til en ektefelle som arbeider i hjemmet, kan også sees på som sosiale hensyn i alle fall etter at slikt arbeid ikke lenger er så påkrevet. Det kan skje om denne ektefellen blir syk eller arbeidsløs. På grunn av manglende rettigheter i det alminnelige arbeidslivet, mangler disse de sosiale rettighetene andre har. Reglene som tilgodeser husarbeid, tilgodeser også de som er i slike situasjoner også til en viss grad etter skilsmisse jf. delingsreglene og reglens om underhold. Begrunnelsen er her manglende sosiale rettigheter for husmødre i disse tilfellene.
Fra dette nivået, kan kandidatene se mer på detaljbegrunnelsene for enkelte regler.
Rådighetsinnskrenkningcr i § 32 og 33. representasjonsretten i § 41. Alle har nær sammenheng med forsørgelse
Skjevdelingsregelen er vel egnet til å belyse hvor langt likedelingsregelen er begrunnet.
Retten til naturalutlegg for bolig og innbo i § 67, bruksrett til bolig § 68, vederlagskravene.
2) Hensynet til kreditorene
Når det gjelder hensynet til kreditorene, må kandidatene kunne gjøre nærmere rede for hva dette hensynet går ut på. Den individuelle eiendoms- og heftelsesformen er her utgangspunktet samt ektefellenes sambesittelse.
De må videre kunne illustrere dette med reglene om formkravene og kravet om tinglysning ved gaver § 50 jf §54 og § 55 og reglene i §§ 51 og 52. Også de tilsvarende reglene i dekningslovens § 5-2 må kunne nevnes.
Også systemet med gjeldsavlegging for likedeling i §58 må sies å være begrunnet ut i fra hensynet til kreditorenes rett til dekning,
3) Hensynet til å holde greie på hvem som eier og er ansvarlig for hva
Her vil vi kunne kategorisere de reglene som gjelder for alle i samfunnet, men som kan trenge en presisering når det gjelder ektefeller fordi de besitter sine aktiva sammen og fordi de ofte ikke tenker så mye på hvem som eier og hvem som er ansvarlig. Å holde greie på slike forhold kan ha betydning for rådigheten, både den faktiske og den rettslige, for hva kreditorene kan holde seg til og for rettigheter på skifte.
Reglene om rådighet over egne gjenstander § 31, ansvar for egen gjeld § 40 og reglene om å beholde egne gjenstander på skiftet i § 66. Reglene om særeie og ektepakter. Opplysningsplikten i § 39 er mer begrunnet i behovet for å vite hvor mye man kan vente seg av rettigheter i den andres del av eiendelene.