Del I: Nils Nygaard, Skade og ansvar, 5.utgave 2000.

Bortsett fra det som er sagt om betydningen av skadelidtes forhold under fremstillingen av de enkelte ansvarsgrunnlagene og under utmålingsreglene, gir Nygaard i kapittel 4, V en helhetlig fremstilling av "Skadelidnes vågnad, samtykke, fråskriving, medansvar og passiv identifikasjon".

Del II: Inge Lorange Backer: Innføring i naturressurs- og miljørett, 3.utgave 1997, kap III.

Oppgaveteksten i del I refererer ikke til en kapitteloverskrift eller til et klart avgrenset tema.. Det er en oversiktsoppgave som setter krav til kandidatens helhetsforståelse. Fordi oppgaven er gitt som halvdagsoppgave, kan det på den annen side ikke forventes at kandidatene går særlig i dybden.

Oppgaveteksten er formulert i en lang setning, og mange kandidater hadde problemer med å forstå innholdet. Det bør nok derfor vises noe overbærenhet med de som ikke treffer helt. På den annen side må det lede til trekk dersom kandidatene behandler medvirkning. En besvarelse som bare behandler medvirkning etter skadelidte § 5-1 kan ikke passere.

Et naturlig utgangspunkt vil etter min mening være å se på de ulike vilkår for erstatning og så stille spørsmålet om hvilken betydning forhold på skadelidtes side kan fal ved vurderingen av om disse vilkår er oppfylt. En del kandidater gjør dette, men langt fra alle.

Vedrørende del II har vi mottatt følgende fra faglærer Anders Haugestad "Det er særlig kap III i læreboka som danner grunnlaget for besvarelsen av denne oppgaven. Kapitlet har overskrift "Miljørettslige prinsipper", noe som betyr at avgrensningen av hva et miljørettslig prinsipp er for noe ikke bør skape for store problemer for studentene. Samtidig er ikke innholdet i dette begrepet helt klart. På s 47 - 48 opererer Backer med 5 - 6 forskjellige betydninger. Nyansene mellom disse betydningene er nokså abstrakt, og det bør vel ikke forventes for mye av studentene på dette punkt, men det vil jo være naturlig og fint om de innledningsvis sier noe om hva de mener med et miljørettslig prinsipp. (I forelesningen sa jeg noe sånt som at et hovedpoeng med kap III var at studentene skulle få en forståelse av viktige hensyn i miljøpolitikken, og jeg gikk ikke nærmere inn på Backers begrepsanalyse.

I miljørettsdelen er det relativt enkelt å skille ut kandidater som har lest pensum. De mest elegante besvarelser er de som - i tråd med oppgaveteksten - redegjør for de ulike miljørettslige prinsipper og som viser hvordan disse har kommet til uttrykk i rettsreglene som verner mot forurensninger.

4.1 Innledning

Innledningsvis kan det pekes på at erstatningsretten dreier seg om forholdet mellom skadelidte og den påstått ansvarlige skadevolder, og at forhold på skadelidtes side av den grunn kan få betydning i ulike sammenhenger.

Et startpunkt for disponeringen kan være å ta utgangspunkt i de tre klassiske inndelinger; ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og utmåling. På hvilke måter kan forhold på skadelidtes side få betydning ved vurderingen av om det foreligger ansvarsgrunnlag? Hvilken betydning kan det få at skadelidte utgjør en årsaksfaktor, men som ikke kan bebreides ham som uaktsom medvirkning? I hvilken utstrekning kan individuelle forhold hos skadelidte hensyn tas ved utmålingen av erstatningen?

4.2 Betydningen av forhold på skadelidtes side ved vurderingen av ansvarsgrunnlag

Generelt vil ansvarsgrunnlagets art påvirke hvilken betydning skadelidtes forhold har. I det subjektive skyldansvaret har forhold på skadelidtes side stor betydning, mens det nærmest er uten betydning for bilansvaret som er en lovfestet kanalisering av ansvar.

Sentralt i vurderingen av om skyldansvar foreligger er spørsmålet om skadevolder kunne og burde ha handlet annerledes. Hvem som er den potensielle skadelidte har særlig betydning ved vurderingen av hvilken oppfordring skadevolder hadde til å handle annerledes. Det må eksempelvis tas større hensyn til barn enn til fagpersonale som har større forutsetninger for å kjenne til risikoen enn den påståtte skadevolder.

Eksempler som kanskje kan bli brukt er:

• Rt.1947:723 Jernsplintdommen: Det måtte tas særlig hensyn til at barn hadde sin

lekeplass rett utenfor smia.

• Rt.1950:1091 Rulledommen: Kravet til sikkerhetsanordninger er større når en rulle er

plassert i vaskekjelleren på en boligblokk, enn om den for eksempel hadde vært

benyttet i et vaskeri.

• Rt.1957:985 Brannslukkerapparatdommen: Vaktmesteren på meieriet måtte kunne

stole på at reparatøren hadde tilstrekkelige kunnskaper til å behandle et

brannslukkerapparat som var tett i tuten.

• Rt.1958:675 Hotelltrappdommen: Den slitte hotelltrappa var mindre farlig for

stamgjesten fordi han var kjent med trapp as beskaffenhet.

• Rt.1991:1303 Gulvlukedommen: I vurderingen av hvilke sikkerhetsanordninger som

kan kreves, må det i restaurantlokaler hvor det serveres alkohold "tas med i

vurderingen at variasjonsbredden i opptreden kan være større her enn i andre

omgivelser".

•Rt.1964:446 Hengebrodommen: Risikovurderingen ble gjort konkret. Hengebroa frembød "ikke særlig risiko for skytterlags- og heimevernsfolk".

4.2.3 Det ulovfestede objektive risikoansvar

I et objektivt ansvar vil forhold på skadelidtes side generelt ha mindre betydning. Det ulovfestede objektive ansvaret har utviklet seg fra skyldansvaret, og har derfor enkelte subjektive momenter i seg. Vilkårene for å ilegge ulovfestet objektivt ansvar er i gove trekk at skaden stammer fra en stadig og typisk risiko ved virksomhet, drift, innretning eller ting som skadevolder har tilknytning til. Risikoen må imidlertid være ekstraordinær for skadelidte, dvs overstige hans tålegrense. Hvem som er skadet, dvs utsatt for risikoen, vil derfor ha betydning.

• I Rt.1966:1532 Florisdommen ville kanskje resultatet blitt et annerledes dersom det var

et barn som hadde satt seg fast i svingdøren.

• I Rt.1991:1303 Gulvlukedommen bygger flertallet ansvaret på objektivt ansvar for

uforsvarlig ordning. Argumentasjonen går derfor ut på at hvem som er potensielle

skadelidte har betydning for vurderingen av om risikoen var ekstraordinær.

• I Rt.1973:1268 Flymanøverdommen bygget frifinnelsen av Staten delvis på en

betraktning om at den som driver virksomhet som er sårbar ved strømbrudd selv står

nærmest til å treffe nødvendige tiltak og derfor også må bære risikoen hvis han ikke har

gjort det.

Ved ulovfestet objektivt ansvar spørres det også om hvem som står nærmest til å bære det

økonomiske tapet. Har skadelidte bedre dekningsmuligheter (forsikringer, økonomi,

muligheter for pulverisering osv) vil dette kunne påvirke ansvarsspørsmålet.

4.2.4 Arbeidsgiveransvaret

Det er et vilkår for arbeidsgiveransvar at skaden er forvoldt ved uaktsomhet. Det som er sagt ovenfor om skyldansvaret får derfor tilsvarende betydning ved spørsmål om betydningen av skadelidtes i forhold ved ileggelse av arbeidsgiveransvar. Kandidatene bør også få frem at dette forhold fremgår uttrykkelig av ordlyden i skadeserstatningsloven § 2-1 nr 1: I skyldvurderingen skal det tas hensyn til "om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt".

Utover betydningen for den konkrete skyldvurderingen av arbeidstakers handlemåter, får antakelig det refererte fra ordlyden også betydning i en større helhetsvurdering av forholdet mellom arbeidsgiver og skadelidte. Eksempelvis ble skadelidtes (varehusets) tilknytning til de stjelende vaskehjelper (ansatt hos den påstått ansvarlige arbeidsgiver, rengjøringsbyrået) tillagt betydning i Rt 1982:1349 Rengjøringsbyrådommen. Tilsvarende må det antas å ha fatt betydning at skadelidte i Rt 1950:330 Lommebokdommen var en fattig enke som hadde mistet sin mann og hans lønn for det siste året.

4.2.5 Bilansvaret

I bilansvaret er ansvarsgrunnlaget definert som et krav om at skaden skal være forvoldt på en bestemt måte - skade som motorvogn gjør på personer eller eiendom, se bilansvarsloven § 1 jf § 4. Det sentrale er hvorvidt skaden motorvognens fremdriftsmaskineri, bevegelighet og tyngde, dvs egenskaper som er en del av det farekompleks som er grunnlaget for motorvognansvaret, jf Innstilling fra Motorvognansvarkomiteen av 1951 side 58 og Rt 1980:1061 Truckdommen. I disse vurderinger har i utgangspunktet forhold på skadelidtes side ingen betydning.

Mer avanserte kandidater kan imidlertid ta opp spørsmålet om bortfallsreglene i bilansvarsloven § 7 tredje ledd kan omfatte forhold på skadelidtes side som ikke faller inn under uaktsom medvirkning (første ledd).

Det samme gjelder ved spørsmål om ansvarsfordeling når to motorvogner er involvert. I forhold til motpartens trafikkforsikrer kan en skadelidt få nedsatt sin erstatning fordi skaden skyldes teknisk svikt ved bilen han satt i, se bilansvarsloven § 8 annet ledd.

4.3 - Skadelidtes betydning som årsaksfaktor

Skadelidtes betydning som årsaksfaktor er kanskje den vanskeligste delen av oppgaven, og det kan ikke forventes mye. På bakgrunn av pensum er det antakelig problemstillingen omkring samvirkende årsaksfaktorer som vil bli tatt opp. Det mest kjente eksempel fra rettspraksis er Rt.1992:64 P-pilledom IL Dommen burde være kjent for de fleste.

Problemstillingen er i korte trekk at forhold ved skadelige (på skadelidtes side) har vært en nødvendig samvirkende årsaksfaktor, men uten at skadelidte kan bebreides for sitt bidrag til at skaden skjedde (slik at medvirkningsreglene ikke kan anvendes). I P-pilledom II ble det konkludert med at skadelidtes disposisjon for blodpropp mest sannsynlig var en samvirkende årsaksfaktor. I følge Høyesterett var det i slike tilfeller avgjørende om den årsaksfaktor som kan føres tilbake til skadevolder "har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den".

Etter min mening vil det være mer nærliggende å stille spørsmålet hvem som må bære risikoen for Årsaksfaktorene på skadelidtes side. Det spørsmålet løses ikke gjennom rene årsaksbetrakninger men må søkes løst i det aktuelle ansvarsgrunnlaget. I P-pilledom II gjorde i og for seg Høyesterett også dette ved å peke på at p-pilleprodusentene hadde større kunnskap enn skadelidte om risikoen for at blodpropp økte i kombinasjon med visse forhold hos brukerne. Det kan imidlertid ikke forventes at kandidatene går inn på disse spørsmål. Oppgaveteksten omfatter også tilfeller hvor skadevolder frifinnes fordi skadelidte selv anses å ha forårsaket skaden. Når det legges til grunn at skadelidte selv har forårsaket - eventuelt ikke

forhindret - det forhold som ledet til skade på ham selv, ville nok forholdet som regel ha blitt vurdert som uaktsomt. Som eksempler nevnes

• I Rt.1957:1 011 Asanedommen ble det pekt på bilens manøvrering forhold somårsaksfaktor.

• Rt.1957:985 Brannslukkerapparatdommen: "Når uhellet likevel inntraff, kan det bare skyldes at [skadelidte] ikke var omhyggelig nok med oppstakingen."

4.4 Individuelle hensyn ved erstatningsutmålingen

Forhold på skadelidtes side kan få betydning på flere måter ved utmålingen.

Ved krav om erstatning for lidt inntektstap eller tap i fremtidig erverv vil personlige forhold få betydning for utmålingen. Det er kanskje ikke riktig å si at skadelidtes lønnsnivå vil ha betydning. Dette kan rubriseres som skadens størrelse. Derimot vil hans evne til å omstille seg få betydning for den nærmere utmålingen, se skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd. Også andre forhold omkring skadelidtes livssituasjon vil kunne få betydning for hvor mye skadevolder må betale i erstatning. Fordi skadelidte har små barn kan det eksempelvis ikke forventes at han flytter for å få jobb et annet sted.

Skadelidtes økonomiske forhold, forsikringsmuligheter osv vil også kunne få betydning ved spørsmål om erstatningen kan lempes, se skadeserstatningsloven § 5-2.

Fra faglærer Anders Haugestad: "Kap III i læreboka gjelder miljørettslige prinsipper på hele miljørettens område, mens oppgaven er avgrenset til å gjelde rettsreglene om forurensninger. Det betyr at studentene i forhold til kap 3 må plukke ut relevante prinsipper og vinkle dem spesielt i forhold til forurensningsproblemene. I tillegg er det i kap XII, punkt 3 omtalt enkelte prinsipper som bare gjelder forurensningsspørsmål. Dette er det henvist til i kap III, punkt 2.

I det følgende skal det sies litt om de miljørettslige prinsippene omtalt i kap III sett i forhold til forurensningsproblemene. Under punkt 3 omhandles prinsippet om "bærekraftig utvikling". Også i forhold til forurensningsproblemene er dette et relevant prinsipp. Under punkt 4 omhandles grunnloven § 110 b. Personlig har jeg litt problemer med å betrakte denne grunnlovsparagraf i seg selv som et "miljørettslig prinsipp". Da synes jeg det er mer naturlig å si at enkelte miljørettslige prinsipper er grunnlovfestet gjennom denne paragrafen, slik Backer på en måte legger opp til øverst på s 52. Som det står der inneholder paragrafen to hovedtemaer - retten til en viss miljøkvalitet (som henger nært sammen med prinsippet om bærekraftig utvikling) og retten til miljøinformasjon. Begge disse momentene er av relevans for oppgaven.

Prinsippene i punkt 5 og 6 er lite aktuelle i forhold til forurensningsproblemene. Punkt 7 om solidaritet over grenser og generasjoner henger nært sammen med prinsippet om bærekraftig utvikling. Punktet er relevant også i forhold til forurensningsproblemene, og på s 58 henvises bl.a til retningslinjen i forurensningsloven § 2 nr 6 om at forurensning skal motvirkes i samme utstrekning hva enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge.

Punkt 8 gjelder prinsippet om integrering av miljøhensyn i beslutningsprosesser, som også er et relevant prinsipp på forurensningsfeltet. Eksemplene som er omtalt der gjelder imidlertid i liten grad forurensningsproblemene.

Punkt 9 gjelder forebyggende tiltak og føre-var-prinsippet. Dette er relevant i forhold til oppgaven. De eksempler som er brukt gjelder i stor grad nettopp forurensningsproblemene.

Det som står om fredningsprinsippet i punkt 10 er lite aktuelt på forurensningsområdet Derimot er punkt 11 om prinsipper for å unngå unødig miljøforringelse av ellers samfunnsnyttig virksomhet relevant. Det gjelder både prinsippet om best mulig lokalisering og prinsippet om bruk av best anvendbar teknologi. Punkt 11.4 er derimot lite relevant.

Punkt 12 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaverne er viktig på forurensningsområdet, hvor det kalles prinsippet om at forurenseren skal betale.

Som Backer skriver innledningsvis i kap HI gjelder punkt 13 og 14 prosessuelle rettigheter (retten til miljøinformasjon og prinsippet om borgermedvirkning og høring). Begge disse punktene er av betydning på forurensningsfeltet.

Når det så gjelder prinsipper som bare gjelder i forhold til forurensningsproblemene, omtales følgende i kap XII, punkt 3:

• Prinsippet om at forurensningen skal bekjempes ved kilden og at forurensning skal forebygges ved miljøvennlige produksjonsmåten fremfor ved rensing av utslipp

• Prinsippet om lokalt tilpasset forurensningspolitikk

• Prinsippet om kostnadseffektivt miljøvern.

Her kunne også "fra vugge til grav"- prinsippet vært omtalt. Dette prinsippet innebærer at man skal vurdere miljøvirkningene fra et produkt i alle dets faser. Prinsippet er så vidt nevnt av Backer nederst på s 49, men han avgrenser seg mot det fordi boka hans fokuserer på spørsmål knyttet til arealbruk (se forordet).

Avslutningsvis i kap III, punkt 1 skriver Backer at han i dette kapitlet vil behandle prinsipper angående innholdet av reglene,' mens han i kap IV, punkt 14 vil behandle prinsipper

vedrørende valget mellom forskjellige virkemidler. I kap IV 14 behandles bl.a hensynet til

kostnadseffektivitet. Personlig synes jeg dette hensynet vel så gjerne kunne fatt plass i kap III.

Slik det nå er plassert virker det litt bortgjemt i forhold til dets reelle betydning (selv om det også nevnes i kap XII punkt 14). Selv om prinsippet er sentralt på forurensningsområdet, kan man vel derfor ikke trekke for mye dersom man ikke har fått det med seg. I kap IV 14 behandles for øvrig også bl.a hensynene til virkemidlenes miljøeffektivitet (eller styringseffektivitet) og dynamisk effektivitet. Dersom det er studenter som også skriver om disse hensynene bør de få et pluss, men det bør ikke trekkes dersom man ikke har dem med.

For å oppsummere er det mange miljørettslige prinsipper som kan sies å ligge til grunn for rettsreglene på forurensningsområdet, og det er vel vanskelig for studentene å få med seg alt. Når det gjelder bedømmelsen av besvarelsene vil det vel være et pluss at det sies noe om hvordan de miljørettslige prinsippene er nedfelt i regelverket. Av betydning i denne sammenheng er bl.a grl § I 10 b og forurensningsloven § 2 som inneholder retningslinjer for gjennomføringen av loven. Jeg synes også det ville være fint om de tok med konkrete eksempler på prinsippenes relevans for praktiseringen av regelverket (f.eks i forhold til praktiseringen av konsesjonsordningen for forurensende utslipp, se forurensningsloven §§ 11 og 16). Utfra oppgaveteksten kan det vel imidlertid ikke sies å være nødvendig å gå inn på slike konkrete eksempler.

Studentene har for øvrig fatt beskjed om at det til eksamen våren 2000 var tilstrekkelig å lese forrige utgave av læreboka (1995-utgaven). I forhold til den aktuelle eksamensoppgaven, skal det imidlertid ikke være betydningsfulle forskjeller mellom 95- og 99utgaven. En viss forskjell er det i lærebokas disponering av kap III. I den siste utgaven er punkt 7 om solidaritet over genser og generasjoner flyttet fremover (tidligere punkt 12).

Videre er punkt 13 om retten til miljøinformasjon flyttet fra å være et underpunkt under grl § 110 b til å bli et eget punkt. Personlig synes jeg dette medører at grupperingen av prinsippene har blitt mer oversiktlig. En fordel med den siste utgaven er også at det sies noe mer om disposisjonen av kap III enn i forrige utgave (se kap III, punkt 2, annet avsnitt).

Når det gjelder undervisningen så besto den av 5 forelesningstimer. Det som står i Backers kap HI ble ikke spesielt grundig behandlet. Det ble foretatt en relativt rask gjennomgang ut fra samme disposisjon som i læreboka. Kap XII i læreboka (om forurensning), ble behandlet på den måten at jeg i stor grad tok utgangspunkt i lovteksten i forurensningsloven. Konsesjonsordningen for forurensende utslipp og relevante hensyn i den forbindelse ble relativt grundig behandlet. Derimot gikk jeg i liten gad inn ,på det som står i kap 12, punkt 3 om prinsipper og strategier for å bekjempe forurensning. Når det gjelder kap IV om virkemidler ble hovedvekten lagt på valg mellom virkemidler, særlig mellom juridiske og økonomiske virkemidler, og relevante hensyn i den forbindelse, dvs det som behandles i kap IV punkt 14 i læreboka.

Mange strevde med denne oppgaven, herunder med å forstå selve oppgaveteksten. Som nevnt innledningsvis må det derfor vises overbærenhet med hvordan besvarelsene er avgrenset. Et minstevilkår er imidlertid at kandidaten behandler spørsmål som ligger innenfor oppgavens tema. Eksempelvis kan det ikke gjøres kraftige trekk dersom kandidaten bare har behandlet betydningen av skadelidtes forhold ved utmålingen, eller bare som årsaksfaktor osv. Ligger besvarelsen i sin helhet utenfor temaet, må på den annen side dette lede til stryk.

For å bestå må således kandidaten på en noenlunde akseptabel måte ha behandlet spørsmål som ligger innenfor oppgavens tema. Har kandidaten tatt opp de fleste relevante spørsmål som det er redegjort for ovenfor, bør dette i utgangspunktet lede til laud. Laud bør etter min mening også gis selv om kandidaten bare behandler enkelte relevante temaer, forutsatt at det utvises en viss erstatningsrettslig forståelse. Utvises det god oversikt og helhetsforståelse bør de gode karakterer generelt sitte løst. Dette var en vanskelig oppgave.

Som nevnt innledningsvis synes det som om noen har lest, mens andre ikke har det. Kandidater som verken kjenner rettsreglene eller prinsippene kan ikke passere, selv om de sier aldri så mye vakkert om hvor viktig det er å bevare jorden for kommende generasjoner.

Ved siden av i hvilken utstrekning kandidaten viser miljørettskunnskaper, bør det etter min mening vektlegges i hvilken utstrekning kandidaten makter å sentrere besvarelsen omkring oppgaveteksten. Oppgaveteksten ber først og fremst om en redegjørelse for miljørettslige prinsipper. Rettsreglene som verner mot forurensninger skal bare refereres til som eksempler på hvor disse prinsipper er kommet til uttrykk. En formålsløs fremstilling av reglene i forurensningsloven er således i seg selv ikke en besvarelse av oppgaven.

Skal det sies noe mer konkret om stryk- og laudgrense, må det som nevnt ovenfor bli at kandidater som verken kjenner lovgivning eller prinsipper ikke kan passere. For å oppnå laud bør besvarelsen være knyttet til oppgaveteksten og kandidaten må vise et minimum av forståelse.

Særlig erstatningsrettsdelen har vist seg å være vanskelig for de fleste å få, noe ut av. Jeg har gått gjennom teori 1-besvarelsene i en gruppe og sammenholdt resultatene med de samme kandidaters praktikum- og teori 2-besvarelser. Selv om jeg rettet erstatningsrettsdelen i teori 1 med et i utgangspunktet mildt sinn, ble det et ganske konsekvent og markert skille i forhold til de øvrige delresultatene. Hvis de øvrige grupper får lignende resultater, bør vi på sensurmøtet drøfte hvilken betydning dette skal få for sluttkarakteren.

Tromsø, 24. mai 2000