Endelig

SENSORVEILEDNING

Kombinasjonsoppgave

Cand.jur.-eksamen

Annen avdeling høsten 2001, Universitetet i Tromsø

Pensumlitteratur

Peter Lødrup, Familierett, 3. utgave 1997 § 11

Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold 2. utgave 1997 § 11

Om oppgaven og oppgaveformen

De faglige spørsmål som oppgaven reiser, må alle anses å være relativt sentrale innen statisk tingsrett (ressursforvaltningsrett) og familierett. Spørsmålene om eierskifte ved arv reiser mer tingsrettslige enn arverettslige spørsmål.

Dette er fjerde semester med kombinasjonsoppgave, og studentene burde nå gjennom undervisning og prøveeksamen være kjent med formen. Fortsatt er det likevel mange som ikke klarer å disponere tiden, slik at drøftelsene blir alt for fortunge – dvs at de innledende spørsmål blir behandlet alt for omstendelig, mens kandidaten ikke rekker å besvare de siste. Denne kombinasjonen må det gis trekk for. For øvrig gis kandidatene relativt vidt spillerom i sitt valg om hvilke spørsmålet som skal vektlegges.

Spørsmålene er ulike – både i omfang og art. Noen vil derfor kunne besvares helt kort, mens andre krever en større innsats. Dette er vurderinger kandidatene må gjøre underveis. Oppgaven inneholder ingen retningslinjer for vekting av de enkelte spørsmål, hvilket gir den enkelte et visst spillerom. I en helhetsvurdering bør det legges vekt på om kandidaten har avgrenset og vektet de ulike spørsmål på en fornuftig måte.

Merknader til de enkelte spørsmål

Del I

I a

Gi en definisjon av det ordinære tingsrettslige sameiet.

De fleste kandidater tar utgangspunkt i saml § 1 første ledd, hvor sameie foreligger hvor ”to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal”. Det bør imidlertid presteres noe mer enn en ren avskrift.

Oppgaven ber om en definisjon. En fullstendig gjennomgåelse av sameielovens regler ligger derfor langt utenfor det oppgaven spør etter.

I b

Redegjør for de vanligste måter sameie kan stiftes på.

Sameie stiftes normalt ved avtale, men kan også tenkes stiftet ved gavedisposisjon eller ved testamentarisk disposisjon. Ordinært tingsrettslig sameie oppstår ikke ved ordinær legalarv. Det kan imidlertid ikke trekkes dersom kandidatene bare generelt viser til at sameie kan oppstå ved arv eller gave. I mange tilfeller fremgår det at kandidaten tenker på testamentsarving. Det bør gis pluss til de som påpeker at et arvefall i seg selv ikke stifter noe regulært sameie mellom arvingen. På den annen side kan det ikke trekkes for de som – uten å tenke seg særlig om – viser til at sameie kan stiftes ved legalarv.

Mange kandidater viser imponerende kunnskaper ved å vise til alternative måter, f eks gjennom hevd, tinglysing av erverv på samme dag osv. Dette bør det gis uttelling for.

Videre er det mange kandidater som – inspirert av de etterfølgende spørsmål – går inn på særregler om stiftelse av sameie mellom ektefeller. Som alltid er det et pluss dersom kandidaten har samordnet drøftelsene. Det kan likevel ikke gjøres trekk for en relativt inngående drøftelse omkring ”husmorsameie” og ”sammenblandingssameie” allerede under dette spørsmålet.

En del kandidater viser til at sameie kan oppstå gjennom husarbeid. Jeg liker det ikke, men på bakgrunn av lovtekst, lærebok og undervisning kan det ikke trekkes for dette.

I c

Hvilken betydning får sameieloven i forhold til en avtale mellom sameiere? Hvilke andre forhold kan påvirke rettsforholdet mellom sameiere? Belys ved eksempler.

Kandidatene må vise til saml § 1 annet ledd, hvoretter sameieloven står tilbake for avtale mellom sameierene. Selv om det ikke foreligger noen avtale mellom sameierene, kan det videre tenkes å foreligge særlige rettsforhold som gjør at sameielovens løsninger ikke passer. Et nærliggende eksempel er sameie mellom ektefeller, hvor det både foreligger særlige lovregler og særlige rettsforhold. Det kan vises til el § 31 annet ledd og spørsmål I e.

Det vil være et pluss dersom kandidatene får frem at ”serlege retshøve” både kan omfatte særlige livsforhold – at sameierene lever sammen i ekteskap, og særlige rettsregler – de sameierettslige særregler i ekteskapsloven.

På samme måte som annet kan være bestemt i avtale mellom sameierene, kan det også følge av annet stiftelsesgrunnlag. En del kandidater nevner vilkår i testament eller gave. OM man velger å kalle dette særlige rettsforhold eller likestille det med avtale, kan i denne sammenheng ikke ha betydning.

Jeg har sett det forekomme at kandidatene viser til at sameieloven viker for annen bestemmelse, og at denne bestemmelse kan være i lov, avtale eller annet stiftelsesgrunnlag. Dette er reelt sett riktig, men ikke helt i tråd med ordlyden i saml § 1.

De fleste kommer godt ut av dette spørsmålet, selv om det ofte er litt sparsomt med eksempler.

I d

Gi en oversikt over hovedreglene for en sameiers rettslige og faktiske rådighet over sameiegjenstanden. Forklar begrunnelsen for reglene.

Det bør gis et pluss til kandidater som får frem at fri rettslig og faktisk rådighet som et utgangspunkt følger av selve eiendomsretten, og at unntak må være særlig hjemlet eller begrunnet. Det forhold at flere eier samme gjenstand må normalt føre til enkelte begrensninger i den enkeltes utøvelse av eierrådighet.

Hvordan den enkeltes faktiske rådighet skal utøves, vil normalt være regulert i sameieavtalen.

I mangel av slik avtale følger det generelt av loven at hver av sameierene rett til en så stor bruk av sameiegjenstanden som står i forhold til deres eierandeler, dog slik at det ikke må være til urimelig eller unødig sjenanse for de andre sameierene, se saml § 3 annet ledd. Sameielovens generelle retningslinjer går ellers ut på at hver av sameierene har rett til å bruke sameiegjenstanden til det den er ment til eller vanligvis brukt til, og som er i samsvar med tiden og forholdene, se saml § 3 første ledd.

Som utgangspunkt har den enkelte sameier også fri rettslig (eller juridisk) råderett over sameieandelen, dvs han kan fritt selge, pantsette osv. For overdragelse av sameieandelen fremgår dette også av saml § 10. Begrensninger kan imidlertid være fastsatt i vedtekter, avtale eller lignende – eller det kan følge av det særlige rettsforholdet mellom partene, se saml § 1 annet ledd. Her kan det tenkes alle mulige varianter. Som oftest er de praktisk begrunnet. En seksjonssameier må f eks stå fritt til å selge sin leilighet. I sameie mellom familiemedlemmer vil det ofte være fastsatt begrensninger i adgangen til å selge eller pantsette, og/eller at de øvrige sameiere har en forkjøpsrett.

Utgangspunktet om fri adgang til overdragelser har sin begrensning ved regler om forkjøpsrett. Hvor ikke annet er avtalt eller følger av særlige rettsforhold, har de øvrige sameiere forkjøpsrett når en sameieandel skifter eier, se saml § 11. Dette gjelder både frivillig salg og tvangssalg. Forkjøpsretten gjelder antagelig også når en sameieandel skifter eier i forbindelse med arveoppgjør, se Del III. Med mindre noe annet er bestemt eller avtalt, kan ikke forkjøpsrett gjøres gjeldende ved overdragelse til nærstående (ektefelle, livsarvinger, fosterbarn og husstandsmedlemmer), se saml § 11 jf løl § 8. Denne regelen vil omfatte de fleste eierskifter etter dødsfall.

En del kandidater unnlater å nevne saml § 11 under den rettslige rådighet. Etter min mening blir fremstillingen derved ikke fullstendig. Forkjøpsretten kan både ses som en begrensning i de øvrige sameieres rett til overdragelse, og samtidig som en særlig rettighet for den forkjøpsrettsutøvende sameier.

I tillegg til de generelle sameierettslige regler, er det i ekteskapsloven fastsatt enkelte særregler for ektefeller, se spørsmål I e.

De fleste kandidater begrenser fremstillingen til lovens regler, men det er også enkelte som får frem at særlige begrensninger kan være avtalt eller på annen måte følge av stiftelsesgrunnlaget. Dette bør det gis et pluss for.

I e

Gi en oversikt over de særregler som gjelder for ektefeller som eier ting sammen. Hva er begrunnelsen for særreglene?

Det er mulig dette spørsmålet skulle være bedre presisert, nemlig slik at det ble spurt om sameierettslige særregler for ektefeller. Om det skyldes misoppfatning av spørsmålet, eller generell utglidning vet jeg ikke helt, men alt for mange startet enten i el § 31 eller i el § 36 første ledd og forsvant derfra inn i de generelle rådighetsbegrensninger i el §§ 32-33. Disse er særregler for ektefeller, men er ingen sameierettslige særregler. Bestemmelsen i el § 36 første ledd er strengt tatt unødvendig, men er tatt med for å klargjøre at rådighetsbegrensningene også gjelder der hvor ektefellene eier boligen i sameie.

Det generelle utgangspunkt fremgår av el § 31 annet ledd. Sameielovens gjelder tilsvarende ved sameie mellom ektefeller – så langt de passer. Dette er egentlig unødvendig å si, men var nok nødvendig på bakgrunn av tidligere diskusjoner omkring temaet. Sameielovens regler gjelder imidlertid ikke dersom noe annet er bestemt i ekteskapsloven, ved avtale mellom sameierene eller dersom noe annet følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Dette er samme forbehold som fremkommer i saml § 1 annet ledd, jfr spørsmål I c.

Begrunnelsen for særreglene – og unntaket i saml § 1 annet ledd – er at sameielovens regler tar sikte på å gi retningslinjer for ”normaltilfellene”. I de tilfeller hvor det særlige rettsforhold – og livs- og interessefellesskapet – mellom ektefellene gjør at sameielovens regler ikke passer, er det ikke gitt at disse kan anvendes. For de fleste av disse situasjoner inneholder ekteskapsloven særregler.

Ekteskapsloven inneholder ganske mange særlige sameierettslige regler. I en del tilfeller vil også det særlige forholdet mellom ektefeller få betydning for anvendelsen av de generelle reglene i sameieloven. I utkastet til denne veiledningen gjennomgikk jeg en del av særreglene i ekteskapsloven. Fordi omtrent ingen av de besvarelser jeg har rettet går nærmere inn på disse, gjentar jeg bare denne gjennomgang rent summarisk.

De viktigste sameierettslige særregler under ekteskapet fremgår av el § 36 annet ledd om utvidet forkjøpsrett ved overdragelse eller begjæring om oppløsning. Overraskende mange – også under del II – overser disse regler, også de som ellers viser til el § 36 første ledd.

Reglene i el § 66 innebærer en særlig utløsningsregel ved skifteoppgjør hvor en ektefelle har en vesentlig eierbrøk – anslagsvis 70-80%. Reglene i el § 67 om rett til overtakelse av tidligere felles bolig innebærer også en særlig utløsningsregel for bolig i sameie, men er på den annen side strengt tatt ikke en sameierettslig særregel idet den også gjelder hvor den annen ektefelle er eneeier.

For sameiegjenstander for øvrig gir el § 71 særlige regler som salgsrett (dvs tvangsoppløsning) og forkjøpsrett.

Det var ikke så mange som fikk så mye ut av disse spørsmål. Det kan imidlertid ikke trekkes noe særlig for dette, fordi spørsmålene verken i læreboka eller i undervisningen er fremstilt i et særlig sameierettslig perspektiv.

I f

Hvilken betydning har det for skifteoppgjøret mellom ektefeller, både det verdimessige og det gjenstandsmessige, om en bolig er i sameie eller bare tilhører den ene?

Oppgaveteksten henviser både til likedelingsoppgjøret i el kap 12 og reglene om de enkelte eiendeler i el kap 13. Kandidatene bør se at spørsmålet er begrenset til bolig. (Ikke nødvendigvis felles bolig, men de fleste av de som ser avgrensningen legger dette til grunn, og det er helt greit.)

Det kan kanskje ikke forventes at kandidatene får noe ut av betydningen for det verdimessige oppgjøret (likedelingsoppgjøret). I utgangspunktet har det ingen betydning at de eier noe sammen. Kandidater som raskt konstaterer at eierforholdene har liten betydning for likedelingsoppgjøret, bør få uttelling for det.

Derimot vil det forhold at sameie under ekteskapet etableres i bolig som opprinnelig tilhørte den ene, kunne få betydning for likedelingsoppgjøret ved at den opprinnelige eier ikke har alle sine opprinnelige verdier i behold.

Få – om noen – kandidater ser dette, og det kan vel heller ikke forventes. Særlig gjelder dette hvis boligen var vedkommendes skjevdelingsmidler.

Var boligen likedelingsmidler, dvs var anskaffet under ekteskapet på annen måte enn gave eller arv, får det ingen direkte betydning for likedelingsoppgjøret at en andel senere overføres til den annen ektefelle. Dette gjelder også selv om andelen er overført som gave. Boligens samlede verdi skal fortsatt likedeles, idet gave fra ektefellen ikke kan kreves skjevdelt.

Derimot kan overføringen gjennom gjeldsfradragsreglene få indirekte betydning, ved at den opprinnelige eier nå har mindre likedelingsmidler og den annen tilsvarende mer. Dette kan det i alle fall ikke forventes at kandidatene går inn på.

For det gjenstandsmessige oppgjøret etter el kap 13 kan kandidatene med hell foreta en gjennomgang av de ulike regler.

Retten til å beholde egne eiendeler etter el § 66 gjelder ikke for eiendeler den annen ektefelle har opparbeidet seg en ikke uvesentlig sameierandel i.

Den interesseavveining som må foretas ved krav om overtakelse av felles bolig etter el § 67 vil nødvendigvis bli påvirket av eierforholdene. Eies boligen fullt ut av den annen, må det kreves forhold (interesseovervekt) som kan begrunne en ”ekspropriasjon”. Er boligen i sameie, foretas det bare en utvelgelse av hvem av sameierene som gis rett til å utløse den andre. Noen kandidater får frem dette, mens andre lar seg forlede av lovteksten og hevder at eierforholdene ikke har noen betydning. Så lenge kilden er lovteksten kan det ikke trekkes noe særlig. Derimot bør det gis pluss til kandidater som viser forståelse for hva regelen går ut på, og av det slutter seg til at det vil være lettere å utløse den annen ektefelles sameiepart enn å ”ekspropriere” den annens bolig.

Ved krav om bruksrett etter el § 68 vil sameie ha noenlunde samme virkning i vurderingen av om bruksrett bør tilkjennes. Den annen ektefelle har heller ikke rett til eksklusiv bruk av boligen. I slike tilfeller vil dessuten vederlaget bare gjelde den andre ektefellens sameierandel.

Del II

II a

Per og Kari hadde en fritidsbolig hvor de tilbrakte de fleste ferier sammen. Eiendommen hadde de kjøpt sammen kort tid etter at de giftet seg. Den var i det vesentlige lånefinansiert. Kari var selvstendig næringsdrivende, men forretningen gikk dårlig. Av frykt for kreditorpågang overdro hun sin eierandel i fritidsboligen til sitt særkullsbarn Jeppe. Kan Per kreve å innløse den overdratte sameieandel?

Kandidatene bør ta utgangspunkt i saml § 11 første ledd jf løl § 8, hvoretter det ikke kan gjøres forkjøpsrett gjeldende overfor den overdragende sameiers livsarvinger. Forholdet er imidlertid særlig regulert i el § 36 annet ledd første punktum, hvoretter en ektefelle ubetinget kan gjøre forkjøpsrett gjeldende dersom sameiegjenstanden har tjent til felles personlig bruk – hvilket fritidsboligen etter oppgaveteksten har.

Alt for mange kandidater bommer på dette. Noen går inn i en drøftelse av om hytta kan anses som felles bolig, slik at el § 32 kan anvendes. Andre holder avskjærer forkjøpsrett utelukkende begrunnet i løl § 8. Som tidligere nevnt er det mange som overser el § 36 annet ledd, selv om de bruker første ledd som springbrett inn i el § 32.

II b

Karis sameieandel ble overdratt til Jeppe for en symbolsk sum på kr 10.000, mens den reelle omsetningsverdien var kr 800.000. Per mente han kunne løse inn den overdratte sameieandel mot å betale overdragelsessummen, mens Jeppe mente han i tilfelle måtte betale vanlig omsetningsverdi. Hva må Per betale dersom han gis rett til innløsning?

Det fremgår av el § 36 annet ledd første punktum at innløsning skal skje etter skiftetakst, dvs markedsverdi, jf sl § 125 første ledd. Det samme resultat følger for øvrig også av løl § 19 annet jf første ledd.

Det avgjørende bør være om kandidatene ser særregelen i ekteskapsloven. På den annen side blir det jo ikke feil å anvende løl § 19.

II c

Heller ikke forholdet mellom Per og Kari gikk etter dette særlig bra, og de ble separert kort tid etter at sameieandelen var overdratt til Jeppe. På skifteoppgjøret krevde Per vederlag fra Kari fordi hennes likedelingsmidler var redusert som følge av overdragelsen til Jeppe. Har Per krav på vederlag?

Det fremgår at hytta var anskaffet under ekteskapet, og dens nettoverdi er følgelig likedelingsmidler. Spørsmålet er om Kari ved overdragelsen til Jeppe ”på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget”, jf el § 63 annet ledd.

Det vesentlige i den kortfattede drøftelse som skal foretas er om overdragelsen har medført en vesentlig reduksjon av likedelingsgrunnlaget og om overføringen kan betraktes som utilbørlig. Omtrent alle klarer å definere denne problemstilling, men det er noe varierende om både vesentlig og utilbørlig drøftes, eller bare det ene vilkåret.

Kandidatene vet ikke noe om formuesforholdene ellers, eller om hvor mye av gjelden som var nedbetalt, men må kunne legge til grunn at likedelingsgrunnlaget er redusert med omkring kr 800.000 – hvilket må betegnes som vesentlig.

Videre bør det presiseres at utilbørlighetsvilkåret knytter seg til forholdet til Per, jf den noe tilsvarende bestemmelse i el § 58 tredje ledd b if hvor det uttrykkelig sies ”utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen”. I forhold til faktum bør kandidatene få frem at formålet ikke var å unndra verdier fra Per i forhold til et forestående skifteoppgjør, men å holde verdiene unna kreditorene. Mange kandidater gjør det.

På den annen side kan det vel hevdes å være litt dårlig gjort å ikke snakke med Per først. Etter tradisjonell lære ville nok Per fått vederlagskrav.

De fleste kommer godt ut av denne drøftelsen, selv om de ulike forhold vektlegges noe forskjellig.

Del III

Innholdet i sameieloven § 11 før og etter lovendringen i 1994

Dette er først og fremst ment som et rettskildespørsmål. Kandidatene bør først vise til at saml § 11 i dag omfatter ethvert tilfelle hvor sameieandelen ”skiftar eigar”, og således også omfatter overgang ved arv. På grunn av reglene i løl § 8 vil imidlertid forkjøpsrett ikke kunne gjøres gjeldende overgang ved arv til ektefelle eller livsarvinger. Det er imidlertid deres nære posisjon, og ikke overdragelsens karakter som begrunner denne regelen. Likevel blir realiteten i spørsmålet bare aktuelt ved arveovergang til slektsarvinger i annen eller tredje arvegangsklasse.

Spørsmålet er komplisert. De fleste kandidater som gjør et ærlig forsøk på drøftelse får frem de ulike hensyn, og det er positivt. Noen er også inne på betydningen av at en tilsynelatende realitetsendring ikke er omtalt i forarbeidene. Dette er i seg selv meget positivt, men mange av drøftelsene blir relativt løse spekulasjoner over hva som var ment.

Etter min mening må nok spørsmålet besvares med at gjeldende rett er slik det følger av gjeldende lovtekster. Det finnes ikke tilstrekkelig holdepunkter for å fravike den klare ordlyden.

Enkelte oppfatter spørsmålet til å gjelde hvorvidt overgang ved arv i det hele tatt omfattes av forkjøpsrettsreglene, dvs om arvefallet innebærer et eierskifte. Spørsmålet er godt og løsningen er etter min mening diskutabel. Det følger for øvrig at løl § 11 tredje ledd at forkjøpsretten normalt utløses av selve arvefallet. Mange får dessverre lite ut av drøftelsene, ofte fordi de synes å ha misoppfattet spørsmålet.

Del IV

IV a

I en sameieavtale mellom Peder og Lars står det følgende: ”Hver sameier skal fritt kunne avhende sin sameierandel, uten at den andre kan gripe inn i salget.” Peder selger sin eierandel til Marte. Lars mener han i kraft av sameielovens bestemmelser har rett til å kjøpe Peders sameieandel. Har Lars en slik rett?

Det fremgår av saml § 1 annet ledd at lovens regler, herunder saml § 11 om forkjøpsrett, bare gjelder så langt ikke annet følger av avtale mellom sameierene. I dette tilfellet er det avtalt at hver sameier fritt skal kunne selge sin sameierandel, uten at den andre kan gripe inn i salget. Det må forstås som at den andre ikke har forkjøpsrett.

De aller fleste kandidater får frem både utgangspunktet i saml § 11, og begrensningen som følger av avtalen, jf saml § 1 annet ledd.

IV b

Peder og Lars drev hvert sitt gårdsbruk. Lars sin gård var tidligere skilt ut fra Peders eiendom, og ved denne fradelingen ble en beitestrekning gjort til sameie mellom de to brukene. Etter at Peder døde ble gården overtatt av hans eneste og nærmeste slektsarving, niesen Kari - datter av Peders søster. Lars hevdet å kunne gjøre forkjøpsrett gjeldende etter saml § 11. Kan han det?

Det er uttrykkelig sagt at beitestrekningen ble gjort til sameie mellom de to brukene. Kandidatene bør derfor raskt komme til at saml § 11 ikke hjemler forkjøpsrett ved realsameie, dvs ”part som ligg til fast eigedom og skiftar eigar saman med den”, jf saml § 11 tredje ledd.

Kandidatene bør derfor ikke gå seg vill i drøftelser om betydningen av at niesen Kari ikke tilhører den vernede personkrets løl § 8, eller om overgang ved legalarv generelt ikke utløser forkjøpsrett. Alt for mange overser realsameiet og saml § 11 tredje ledd, slik at det utelukkende foretas en drøftelse etter løl § 8. Av de som ser saml § 11 tredje ledd, er det også mange som viser til rådighetsbegrensningen som fremgår av saml § 10 annet ledd. Det er positivt.

Videre fremgår det av teksten at spørsmålet gjelder forkjøpsrett etter saml § 11. Det gis derfor ingen oppfordring til å drøfte om forkjøpsretten kunne bygge på avtale. For å være sikker på å unngå dette, ble det i eksamenslokalet opplyst at spørsmål a og b skulle drøftes helt uavhengig av hverandre, slik at opplysninger i a ikke skulle kunne anvendes i b. Jeg har ikke sett besvarelser som går inn på spørsmålet.

Karakterfastsettelse

Ovenfor har jeg under gjennomgangen av de enkelte spørsmål gitt uttrykk for mange synspunkter av betydning for karaktersettingen. Fordi spørsmålene i den kombinerte oppgaven er mer konkrete, må det i forhold til praktikumen leges mer vekt på hvilket resultat kandidatene kommer til. Men også her gjelder selvfølgelig at gode drøftelser teller mer enn et isolert sett riktig resultat. Det avgjørende er som ellers argumentasjonen, herunder kandidatens rettskildebruk og kjennskap til tingsrettlige og familierettslige regler og prinsipper. Generelt bør det gis stor uttelling til de som viser kunnskaper, innsikt og forståelse – også der hvor kandidaten kanskje bommer litt på hva som er gjeldende rett.

Som nevnt innledningsvis varierer både vanskelighetsgrad og omfang. Enkelte spørsmål forutsetter større oversikt enn det kan forventes på 2.avdeling. Formålet med denne variasjon, er – på samme måte som ved praktikumen – at de ulike deler av oppgaven skal kunne besvares relativt enkelt, samtidig som de særlig dyktige kandidater gis muligheter til å vise kunnskaper og forståelse.

For å bestå må kandidaten ha foretatt noenlunde brukbare drøftelser av de fleste spørsmål i oppgaven. At enkelte spørsmål er utelatt eller bommet på, bør ikke i seg selv lede til stryk.

For å oppnå laud bør kandidaten ha vist kunnskaper og en viss forståelse, samtidig som de grove feilskjær er unngått. Der hvor besvarelsene varierer fra spørsmål til spørsmål, bør det kunne gis laud samlet selv om enkelte spørsmål er svakt besvart – forutsatt at feilene ikke er for grove.

Mitt inntrykk er at de fleste har gode tingsrettslige kunnskaper, men at de har vanskelig for å sette disse inn i en ekteskapsrettslig sammenheng. Antakelig skyldes dette først og fremst at dette ikke er så vanlig i ekteskapsrettslige fremstillinger, slik at det nødvendigvis ikke skyldes svakere kunnskaper i ekteskapsrett. En del besvarelser avdekker imidlertid stygge hull, f eks når kandidatene blander sammen felleseie og sameie, og særeie og eneeie. Jeg har også sett vilkårene i el § 59 om skjevdeling som definisjon på eneeie.

Det er vanskelig å si noe generelt om slike svakheter. Den enkelte sensor må uansett foreta en konkret helhetsvurdering av kandidatens prestasjon.

Jeg tar fortsatt gjerne i mot innspill fra medsensorer. Særlig gjelder dette mulige feil eller uklarheter i sensorveiledningen.

Tromsø, 7. desember 2001