Sensorveiledning for praktisk oppgave til 2. avdeling av juridisk embetseksamen ved Universitetet i Tromsø høsten 1989, tromsømodellen".

Skilsmisse/separasjon

Pensum: Carl Jacob Arnholm og Peter Lødrup, Familieretten §§9 og 10.

Skilsmisse etter ekskapsl. §50. Her er det klart at de forholdene som ligger ca. ett år tilbake i tid, ikke kommer i betraktning, fordi det er mer enn et halvt år siden de ble gjort, jfr 2.‑ ledd. Dette synes svært få å ha oppdaget. Noen har oppdaget det, men tillegger det ikke vekt. Det kan ikke være riktig å drøfte subsidiært hvorvidt disse gamle forholdene kan tilegges vekt. Det siste forholdet er i og for seg relevant, men i seg selv ikke så grovt som kravet i bestemmelsen som er legemsbeskadigelse. Dette er noe tynt behandlet i pensum, men kandidatene burde finne det meste i lovteksten.

Separasjon kan kreves etter §42 1. eller 2: ledd. 1. ledd er betinget av at det foreligger klanderverdige forhold fra den annen part. Jeg mener at det antagelig er tilfelle her mht. den truende adferden Ole‑har vist og viser. Alkoholbruken, eller det manglende underholdet av familien under den siste konflikttiden er antakelig i seg selv ikke nok.

Separasjon etter 2. ledd er det klart at Kari vil få selv om Ole setter seg imot. I praksis er krav fra en part nok. Mange kandidater peker her på at det også er best for barna under henvisning til utsagnet fra Roy:

Midlertidig separasjon kan begjæres etter tml. §426 1. ledd ettersom saken alt står for domstolen. Det må anføres grunner for denne, men de trenger i og for seg ikke å være massive. Her vil behovet for å få midler til livsopphold og fred fra overgrep være relevante.

Foreldreansvar/omsorg

Pensum: Lucy Smith og Peter Lødrup: Barn og foreldre §6.

Begge krever omsorgen for Hilde. Her må kandidatene vise til barnel. §34 3. ledd, og at avgjørelsen først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Her kan diverse argumenter som rettspraksis har lagt vekt på drøftes. F.eks. vil eventuell flytting en omstendighet som ikke regnes å være bra for barn. Det må kunne ordnes ved minimum bruksrett til boligen for den som ellers er best egnet. Videre vil den ordning som gir den størst mulige samlete foreldrekontakt være å foretrekke. I dette tilfelle vil Hilde kunne få kontakt med begge foreldrene om hun skal bo hos Ole, men ikke om hun bor hos Kari, fordi Ole da ikke vil treffe henne. Ole kan ikke tvinges til samvær, jfr. nedenfor. Dette argumentet er likevel svært problematisk ettersom det bygger på Oles vrangvilje og kan tolkes som en manglende interesse for Hilde. Videre vil det være av betydning at barnet psykisk sett er sterkt knyttet til en av foreldrene. Her synes Hilde å være like nært knyttet til begge. En del kandidater påpeker at Ole har god økonomi, og at det i og for seg kan tale for at han får omsorgen, men at den er usikker når han må gå på land. Dette argumentet er etter min mening helt marginalt her. Andre påpeker at Kari har dårlig helse og at det taler mot henne. Etter min mening oppveies dette i alle fall av at det synes å føre med seg at hun er hjemmeværende, noe som vel må sies å være bra for Hilde. Avgjørende for dette spørsmålet må etter min mening være at Kari har vært stabil overfor barna og har vist at hun kan ha omsorgen også alene, ved at hun faktisk har oppdratt barna alene ilange perioder. Ole derimot har vist seg ustabil som oppdrager i og med tilfeller av terorrisering av familien.

Kari krever foreldreansvaret for Hilde. Det må forstås som at hun vil ha det alene. Det kan ikke sies å være bestridt av Ole som ikke vi‑1 ha noe med Hilde å gjøre om han ikke får omsorgen. Det er klart at den som får omsorgen også får foreldreansvar. Den som ikke får omsorgen kan likevel få del i det. Det er ikke klart om Ole krever foreldreansvaret alene. Dette bør dommeren klargjøre, jfr. tvml. §421 2. ledd. Man kan ikke vente at.kandidatene kjenner denne §. Et synspunkt vil i så fall være at man bør være varsom med å gi felles foreldreansvar mot partenes ønske, men det skjer. Hvis han ikke krever det, vil partene fortsette å ha foreldreansvaret sammen.

Midlertidig omsorg for Hilde må kunne kreves dersom partene flytter fra hverandre under saken, jfr. bl. §38 1. ledd. Argumentene her vil være de samme som for den endelige avgjørelsen.

Samværsrett

Pensum: Lucy Smith og Peter Lødrup, Foreldre og barn §7.

Ole motsetter seg ikke samværsrett for Kari om han får omsorgen. Det bør like fullt gis dom for samværsrett når Kari krever det. Ole ønsker ikke samværsrett om Kari får omsorgen. Kari reiser spørsmål om han har plikt til samvær. Dette må i så fall bygge på Hildes rett til samvær jfr. bl. §44 1. ledd. En slik rett må hun sies å ha, men den plikten for Ole som denne retten korresponderer med, er av en moralsk art og kan ikke fremmes for domstolen.

Underholdsbidrag

Pensum: Lucy Smith og Peter Lødrup, Barn og foreldre‑§9, Carl Jacob Arnholm og Peter Lødrup, Familieretten §20 IX.

Ole motsetter seg ikke å betale bidrag til Hilde. Kari får medhold her. Angående Roy vil bl. §53 2. ledd komme til anvendelse. Roy er under vanlig utdannelse i vel et år til. Oles økonomi taler ikke imot at han pålegges å forsørge Roy i denne tiden. At Roy bor borte er irrelevant.

For Karis del kommer eskl. §56 2. ledd, eventuelt §57 jfr. §56 2. ledd til anvendelse. Spørsmålet blir for det første om hennes utsikter til å forsørge seg selv er forringet som følge av ekteskapet eller omsorgen for barna. Andre særlige grunner kan også begrunne bidragsplikt.

Få kandidater har sett at i og med separasjonen vil Kari kunne få uførepensjon ettersom separerte alltid vurderes som yrkeskvinner hvis det ikke er utsikt til at ekteskapet vil fortsette. Normalt vil man si at Kari da er selvforsørgende, dersom ikke partenes forbruks‑ og inntektsnivå er spesielt høyt, og derfor frita Ole for Karis krav på dette grunnlaget. Kandidatene må kunne slutte drøftelsen her.

Forøvrig må utgangspunktet være at Karis manglende inntektsevne ikke er noen følge av ekteskapet. Grunnen til at hun ikke kan jobbe, er først og fremst hennes helsetilstand og eventuelt arbeidsmarkedet. Helsesvikten kan kanskje delvis settes i forbindelse med ekteskapet. Kari har selv delvis begrunnet sitt fravær fra arbeidslivet med omsorgen for barna.

Omsorgen for Hilde vil kunne tale for bidrag i en begrenset periode. Argument her kan være at Kari vil ha krav på overgangsstønad etter ftr. §12‑1 til Hilde er ferdig med 3. klassetrinn. Ifølge §12‑4 5. ledd er denne trygden subsidiær i forhold til underholdsbidrag. Arbeidsmarkedet i seg selv vil heller ikke begrunne underholdsplikt, men man kan vel generelt anta at kvinner ville hatt en bredere yrkesbakgrunn uten omsorgsoppgaver, men det er for lite konkret til å tilegges vekt i denne saken. Man kan ikke vente at Kari flytter for å få arbeid i det tilfellet at hun får omsorgen for Hilde. Får hun ikke omsorgen for Hilde kan dette stille seg annerledes.

Som eksempel på "særlige grunner" nevnes ofte sykdom. Retten til uførepensjon vil her være et argument mot at Ole skal forsørge Kari fordi hun er syk.

Midlertidige bidrag må kunne tilstås for barna etter bl. §59 3. ledd jfr.l. ledd. For Karis vedkommende må avgjørelsen tas etter tvml. §426 1. ledd. Uførepensjon vil hun antakelig ikke få før separasjonen er endelig. Forøvrig vil argumentene ovenfor ha sin vekt, og det vil være større grunn til å gi henne bidrag i en beviselig vanskelig overgangsperiode ved midlertidig separasjon enn som varig ordning.

Boligen

Pensum: Carl Jacob Arnholm og Peter Lødrup, Familieretten §§15 II, 20 V, VII, Helge J. Thue, Samliv og sameie kap. 7.

Ole må sies å ha innbrakt det gamle lille huset og tomta i felleseiet. Selv om det kanskje var meningen at begge skulle betale på det, ble det til at det ble betalt ved Oles arv. For ombyggingen må det diskuteres om Kari er sameier på grunnlag av hennes husmorarbeid og partenes inntektsfordeling, under henvisning til HRs praksis om husmorsameie særlig Rt. 1975 s. 220 og sammenblandingssameie f.eks. Rt. 1977 s. 553. De fleste kommer til at det er sameie og det må være greit. De må så fastslå om noen av dem kan få eiendommen utlagt til seg etter skl. §50 1. ledd. Når det konstateres sameie på ovenstående grunnlag vil normalt ingen få slik rett. HR har også vært tilbakeholdende med å gi sameier rett til naturalutlegg etter 3. ledd bl.a. av hensyn til at parterre kan oppnå bedre pris på det åpne marked. Det synes ikke å være aktuelt i dette distriktet, slik at det burde kunne gis naturalutlegg her. I så fall skal den legges ut til skiftetakst, jfr. skl. §50a jfr. §125 1. ledd. Ifølge rettspraksis vil den som skal ha omsorgen for barna stå sterkt her.

Når Ole ikke vil betale ut Kari må det være fordi han mener han har krav på skjevdeling for så vidt gjelder huset, jfr. eskl. §37; jfr. §54 4. ledd. Skjevdelingskravet er et krav på verdi, slik at det kan løsrives fra tvisten‑om naturalutlegg. Det gamle huset må sies å være ervervet ved arv, jfr. ovenfor. Det skal likevel vurderes om det er rimelig med en skjevdeling for verdien av dette. Mot det taler at ekteskapet var gangske langvarig. Mot det taler videre Karis dårlige økonomi. Partenes personlige forhold taler heller ikke for en skjevdeling.

Bruksrett til boligen

Pensum: Carl Jacob Arnholm og Peter Lødrup, Familieretten §20 VII.

En part kan få bruksrett til boligen etter eskl. §54 2. ledd, eventuelt 4. ledd jfr. 2. ledd. I dette tilfelle vil det være naturlig å gi slik bruksrett til den som får omsorgen for barnet. For midlertidig bruksrett er hjemmelen tvml. §426 1. ledd. Bruksrett er ikke omtalt grundig i pensum.

Sosialhjelpslånet

Pensum: Sosialrett, Kristian Andenæs og Leif Oscar Olsen red. Sosialomsorgsloven av Ragnhild Collin Hansen pkt. 4.

Sosialkontoret kan kreve lånet tilbakebetalt av Ole med hjemmel i lov om sosial omsorg §3 nr. 4 1. ledd. Efl. §7 kan ikke brukes her som det dreier seg om lån. Underholdsplikten vil vare i alle fall til faktisk separasjon. Hvorvidt lånet er tatt opp før eller etter krav om separasjon ble satt fram, jfr. efl. §43, er derfor uten betydning, da dette ikke er noe skiftespørsmål. Dette har en del kandidater likevel drøftet.

Uførepensjonen

Pensum: Hege Brækhus, Uførepensjon for husmødre etter

folketrygdloven (stensil). ‑

Kari har fått avslag på pensjon fordi hun da hun søkte hadde vært hjemmeværende i flere år, og hun var ikke så mye som 50 ufør som husmor, i og med at hun kunne utføre det meste av husarbeidet, jfr. ftrl. §8‑3 1. ledd jfr. 3. ledd. Anken må begrunnes i at hun må vurderes om ren yrkeskvinne eller som kombinert husmor/ yrkeskvinne. Som ren yrkeskvinne har hun krav på full pensjon, og som kombinert husmor/ yrkeskvinne har hun krav på minst 50 % pensjon.

Man må kunne legge til grunn at hennes helsetilstand var hovedgrunnen til at hun sluttet i halvdagsarbeid. Vurderer man hennes status på dette tidspunktet er det klart at hun i alle fall er kombinert husmor/ yrkeskvinne. Mye taler for at vurderingen legges til dette tidspunktet. Trygderetten prøver ofte å forutsi hva en søker ville ha vært som frisk på søknadstidspunktet. Men også da må det legges vekt på at det var pga. sykdom hun sluttet i deltidsarbeidet og at om hun ikke hadde blitt syk, vel hadde fortsatt i dette.

At hun trappet ned fra full tids‑ til deltidsarbeid var først og fremst av hensyn til omsorgen for barna. Nå er det minste barnet, 9 år, og man må kunne vurdere om det er sannsynlig at hun igjen ville være i fulltidsarbeid innen en viss tid om hun hadde vært frisk. Ifølge RTVs rundskriv synes trygdeadministrasjonen å være liberal her, i den forstand at de foretar en slik vurdering selv om yrkesaktiviteten måtte ligge ganske langt fram i tiden. Trygderetten synes å bruke et noe kortere tidsperspektiv. Uansett skulle Hilde nå være så stor at fulltidsarbeid skulle være aktuelt for en som har vært . så aktiv i lønnsarbeid tidligere. Dette kan altså begrunne at huri vurderes sonen yrkeskvinne.

Fiskebruket er nedlagt. Men arbeidsløshet vil ifølge praksis ikke hindre henne fra å bli vurdert som yrkeskvinne. Noe flyttekrav vil man heller ikke ha for en mor i hennes alder i forhold til uførepensjon.

Fra det tidspunkt Kari er separert vil hun automatisk bli vurdert som yrkeskvinne, jfr. ovenfor.

Vurdering av besvarelsene

oppgaven viser seg å være noe for omfangsrik for mange. Man må likevel vente at en som skal ha laud må være innom alle eller nesten alle spørsmålene på en fornuftig måte.

Mange av spørsmålene i oppgaven er lovregulert og en drøftelse på grunnlag av lovstedet skulle være mulig for de fleste. Andre spørsmål krever en noe mer omfattende drøftelse, og kandidatene burde her kunne vise at de kan veie argumenter mot hverandre.

Det er vanskelig å si noe generelt om hva som skal til for å få ståkarakter. Det ser ut til at man må tolerere at det ikke har blitt tid til å behandle enkelte spørsmål. Er besvarelsen tynn vil det utslagsgivende kunne være at kandidaten ikke har begreper om sentrale spørsmål som forskjellen på omsorg og foreldreansvar, likedeling og naturalutlegg ol., videre slikt som at det mangler lovhenvisninger eller ikke tas standpunkt til spørsmålene.

Tromsø 5. desember 1989