SENSORVEILEDNING, TEORI 1. AVD, HØST 1991

OMSORGSOVERTAKELSE ETTER BARNEVERNSLOVEN

1. PENSUM

Advokatfullmektig Jan Fougner: Omsorgsovertakelse etter barnevernsloven, Jussens Venner hefte 4 ,1989, s.113‑122.

Steinar Tjomsland: Tretten høyseterettsdommer om barnevern, i Barnevern, erfaringer og synspunkter, Kommuneforlaget, Oslo 1989, s. 27‑42 og

Ditlef Christiansen: Saksbehandlingen i barnevernsaker, samme bok s.43‑60.

2. OM OPPGAVEN

Oppgaven er sentral i pensum og rimelig avgrenset. Det er likevel en fare for at studentene skriver for mye om saksbehandlingsreglene, til fortrengsel for de materielle reglene. Jeg har forelest over temaet med utgangspunkt i rettssikkerhetsbegrepet og da med en annen disposisjon enn den som følger av lærebøkene. Det er rom for ulike disposisjoner, dette er et forslag.

3. FORSLAG TIL DISPOSISJON OG LØSNING

a Innledning.

Utgangspunkt i norsk rett er at barn fortrinnsvis bør vokse opp hos sine biologiske foreldre. Barnevernlovens tre hovedprinsipp:

1. I størst mulig grad bør man unngå tvang.

2. Det bør ikke foretas mer vidtrekkende inngrep enn strengt nødvendig.

3. Man skal ha barnets beste for øye når det tas avgjørelser.

b. Omsorgsbegrepets innhold.

Barnevernlovens omsorgsbegrep er ikke identisk med barnelovens omsorgsbegrep. I tillegg til den rent faktiske omsorgen fratas foreldrene også retten til å bestemme over en rekke forhold, eks.vis hvor barnet skal oppholde seg og omfanget av samværet, for å nevne noen av ytterpunktene.

c. Grunnvilkår for omsorgsovertakelse:

1. Barnet må være under 18 år på vedtakstidspunktet, jfr. bvl. § 16.

2. Et av kriteriene i bvl. § 16 a‑d må være oppfyllt. § 16a er i praksis den viktigste bestemmelsen, som tildels også dekke de forhold som er nevt i bokstavene b‑d.I en utdyping av § 16 bør flg. tas med:

‑hvilke situasjoner som kan omfattes

‑det sentrale vurderingstema er; hvilken betydning kan dagens situasjon få for barnets framtidsutsikter.

‑rettssikkerhetsmessige aspekter ved en vid og skjønnsmessig hjemmel.

‑kravene til bevis.

I forhold til § 16 bokstav c bør studentene være oppmerksom på at dårlig økonomi i seg selv ikke kan gi grunnlag for omsorgsovertakelse.

3. Forebyggende tiltak etter bvl. § 18 har ikke ført fram. Dette gjenspeiler prinsippet om at man skal forsøke med det minst inngripende tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

4. Helse‑ og sosialstyret anser forebyggende tiltak etter 18 for å være nytteløse. Forebyggende tiltak må ikke prøves hvis de anses nytteløse. De grunnleggende problemene kan være sterkt avvikende personlighetstrekk hos foreldrene, som vanskelig kan avhjelpes ved forebyggende tiltak. Det er også grenser for hvor mye hjelp en familie makter å motta og hjelpeapparatet greier å yte.Jfr. Rt 1982s.764.

5. Barnets beste må tilsi at omsorgen tas, jfr. § 17,2.ledd. Momenter av betydning for hva som er "barnets beste": ‑ Hvor ille er forholdene i hjemmet? ‑ Forventes situasjonen å vedvare. ‑ Tilknytningen til foreldrene, søsken. ‑ Barnets alder. ‑ Hva mener barnet? (avh. av alder.) ‑ Foreldrenes egeninteresse i å få beholde barnet må vike.

d. Hva innebærer det at barnevernet har tatt omsorgen?

‑ Rett og plikt for barnevernet til å sørge for at barnet får forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring, jfr. § 22.

‑ Plassering av barnet.

‑ Den rettslige situasjonen til foreldre som er fratatt omsorgen, men fortsatt har foreldreansvaret. Bestemmelsesrett i en del forhold, samværsrett/sperret adresse, fortsatt verge.

e. Fratagelse av foreldreansvaret, jfr.bvl. § 20.

Når barnevernet har overtatt omsorgen, kan også foreldreansvaret tas. I praksis skjer dette helst hvor det er snakk om langsiktig plassering og da særlig med tanke på adopsjon. Kort om dette.

f. Opphør av omsorgen.

Tilbakeføring av barnet, jfr. bvl. § 48. Vurderingstemaet er flg.:

- Er § 16‑situasjonen opphørt.

- Barnets tilknytning til fosterhjemmet.

- Mulige skadevirkninger ved evt. tilbakeføring.

g. Saksbehandlingsregler.

Slik oppgaven er formulert, hører det med å si noe om saksbehandlingsreglene, som også er omtalt i pensum.

Dette bør imidlertid ikke utgjøre hoveddelen av besvarelsen til fortrengsel for de materielle reglene.

Under dette pkt. er det sentralt å få fram skillet mellom frivillig omsorgsovertakelse og tvangsvedtak. I sistnevnte tilfelle skal sakene behandles i samsvar med reglene i bvl. § 5, med dommer til stede, som en sentral rettssikkerhetsgaranti.

Prinsippet om at tvang skal være siste utvei, kommer til uttrykk i § 19, ved at barnevernet skal søke å innhente foreldrenes skriftlige samtykke før vedtak fattes.

h. Klage, adgang til rettslig overprøving, bvl. §§ 52 fig. Under dette pkt. bør kandidatene kort gjøre rede for: ‑hvem har klagerett

‑ingen klagefrist

‑fylkesmannens kompetanse

‑rettens kompetanse.

4.OM BESVARELSENE OG BEDØMMELSEN.

Jeg har foretatt en rask gjennomgang av 22 besvarelser.

En del av kandidatene skriver om midlertidig plassering etter bvl. § 11. Det kan være relevant hvis det gjøres for å beskrive hvilke tiltak som kan iverksettes i en krisesituasjon, da utredning av spørsmålet om omsorgsovertakelse kan ta lang tid. Midlertidig plassering etter bvl. § 11 er ikke en foreløpig omsorgsovertakelse. Grunnvilkårene etter § 16 og § 19 må ikke være oppfyllt for at § 11 skal kunne anvendes. På dette pkt. er pensumartikkelen noe misvisende, så misforståelser må vel godtas.

Få kandidater får noe særlig juridisk ut av hva som ligger i begrepet "barnets beste".

Ved behandling av saksbehandlingsreglene er det mange som ikke skiller mellom frivillig og tvungen omsorgsovertakelse. Dette bør gi noe trekk.

Som alltid ved oppgaver hvor mye av stoffet er lovfestet, blir det spørsmål om hvordan besvarelser som i det vesentlige kun gjengir loven, skal bedømmes.

For å bestå oppgaven, må det kreves at kandidatene får med seg noe mer enn rent lovreferat. Noen kandidater gir en generell gjennomgang av hele barnevernloven, eller skriver stort sett bare om saksbehandlingsreglene. Disse besvarelsene er på grensen. Hvis de i tillegg er dårlig disponert og inneholder feil, kan oppgaven neppe være bestått.

Evne til å gå i dybden må belønnes framfor det å rekke over flest mulig bestemmelser. Særlig vedr. disposisjonens pkt.3 c, bør det foretas utdypninger.

En laudabel besvarelse bør ha en fornuftig disposisjon, være grundig vedr. de materielle reglene og vitne om forståelse av stoffet.

Jeg mottar gjerne synspunkter på hvordan besvarelsene bør bedømmes.

Tromsø 2. desember 1991