Gjenlevende
ektefelles stilling på dødsboskiftet.
I PENSUM
Unneberg, Arveretten med
dødsboskifte, Oslo, 1990, sidene 79‑89, 321‑345, (380‑381) og
497‑520.
II. OM OPPGAVEN , AVGRENSNING
Ordlyden er vid, og gir
anledning til ulike avgrensninger. Den omfatter både ektefellens arverettslige
og skifterettslige stilling. Oppgavekomiteen drøftet om teksten skulle
avgrenses til det ene eller det andre, men valgte å la teksten være vid. Til
gjengjeld må det vises noe romslighet mht ulike avgrensninger. Det er ikke
mulig på seks timer å skrive grundig om alt. Jeg antar det kan være ulike
oppfatninger om avgrensningen blant sensorene, og ønsker derfor
tilbakemeldinger på dette spørsmålet.
Fordi oppgavebunkene og jeg
har hatt forskjellige reiseruter fra Tromsø til Kristiansand, har jeg ikke lest
gjennom besvarelsene, men er blitt orientert av andre sensorer, samt enkelte
kandidater, om hva det er skrevet om.
III. FORSLAG TIL HVA OPPGAVEN BØR INNEHOLDE
Helt enkelt omfatter
oppgaven alle regler som influerer på gjenlevende ektefelles stilling på et
dødsboskifte. Dette omfatter matrielle arverettsregler, hvor særlig minstearven
er av interesse. Den alminnelige legalarverett etter al. § 6 må behandles, samt
adgangen til å gripe inn i legalarveretten ved testament iht a1. § 7. Her bør
særlig beskyttelsen av minstearven nevnes. De generelle vilkår for ektefellenes
arverett i al. § 8 bør også nevnes.
Videre omfatter oppgaven
ektefellens adgang til å overta boet uskiftet. Disse regler må i denne
sammenheng oppfattes som en del av ektefellens arverettslige stilling. Det må
aksepteres om noen velger å avgrense mot uskifte under henvisning til at
oppgaveteksten forutsetter et skifte. Men i så fall ben vel kandidatene
behandle gjenlevendes stilling hvor det skiftes mens gjenlevene er i live.
Vedrørende uskifte bør det behandles hva som kan overtas uskiftet, og overfor
hvilke. arvinger. Sentralt står altså reglene i al. §§ 9 og 10. Det er et pluss
om noen nevner gjenlevendes begrensede adgang til å overta boet uskiftet
overfor avdødes særkullsbarn som noe av bakgrunnen til innføringen av
minstearven. Det bør også gis et pluss for kandidater som reflekterer litt over
disse spørsmål. Også i forbindelse med uskifte bør kandidaten behandle de
spesielle regler om begrensinger fastsatt i testament iht al. § 11. Hva som
senere inngår i uskifteboet, gjenlevendes rådighet og en generell behandling av
opphør av uskiftet, faller utenfor oppgave. Men som nevnt ovenfor faller reglene
oren skifte av uskifteboet men gjenlevende er i live innenfor oppgavetekstens
ordlyd. En inngående behandling av de regler som etter det ovenstående faller
utenfor, må trekke ganske mye ned.
Kand bør ha forstått at
oppgaveteksten er avgrenset til bare å omfatte de regler som gjelder på et
skifte.
På samme måte som for
uskifte, kan det nevnes hvilken adgang gjenlevende har til å overta boet iht
gjensidig testament.
Når det gjelder
behandlingen av gjenlevendes skifterettslige stilling, er det igjen viktig at
kand har for øye at det er de regler som har betydning for hvordan gjenlevende
«kommer ut av» dødsboskiftet, som er av interesse. Dette omfatter først og
fremst retten til naturalutlegg, og gjenlevendes og arvingenes ulike stilling
ved deling av felleseiet, dvs mht vederlagskrav, forloddsretter ol (sl. §§ 66
og 67). Det må poengteres at det er forskjellene som er interessante,
ikke reglene om deling av felleseie i seg selv. Uklar eller misforstått
avgrensning mht dette må det trekkes for. Kand kan også nevne den nye regelen i
sl.§ 107, 2.pkt om arvingenes (kreditorenes) bortfall av bosloddskrav for det
tilfelle at avdøde var insolvent.
Reglene om privat eller
offentlig skifte faller utenfor. Men i den utstrekning det har betydning for
gjenlevendes stilling kan reglene om overtagelse av avdødes gjeld nevnes
Gjenlevendes stilling
dersom avdøde etterlater seg odlingsjord, kan også nevnes, dvs reglene i sl. §
62 og odl. § § 15 og 34‑36.
Kand bør ha fått med seg at
det er gjort endringer i skifteloven og arveloven med virkning fra 1.1.1991.
Læreboken bygger på de nye regler, og endringsloven er inntatt som særskilt
vedlegg i boken. Det er f eks lite skjønnsomt å overse reglene om minstearv,
eller fremstille de gamle skiftereglene f eks den tidligere sl. § 89.
IV. FORSLAG TIL HVA OPPGAVEN MÅ BEHOLDE
Det må trekkes kraftig hvis
kand bare har behandlet gjenlevendes arverettslige eller skifterettslige stilling. Men det bør passere dersom
besvarelsen eller er fornuftig. Derimot kan f eks ikke godtas at kand bare har
skrevet om uskifte, uten å ha behandlet de øvrige arverettslige regler eller
skiftereglene. Det kan heller ikke være tilstrekkelig for ståkarakter at kand
bare har behandlet enkeltstående emner innen det feltet oppgaven spenner over.
v. KARAKTERFASTSETTELSE
Som det har fremgått av det
ovenstående, kan det være noe ulike oppfatninger av hva som kan aksepteres av
forskjellige avgrensninger. I avsnittet ovenfor er det også gitt enkelte
antydninger mht hvor strykgrensen skal gå. For å få laud må det kreves at kavd
har vært innom sentrale deler av begge de to «sider» av oppgaven; den
arverettslige og den skifterettslige. Jeg er takknemlig for synspunkter fra
sensorene på hvordan man oppfatter situasjonen hvor kand bare har behandlet en
av delene.
Artikkel om minstearv i LoR
1991:259 kan leses for å få oversikt.
Nyvågar, 30. november 1991