SENSORVEILEDNING

Praktikum

Cand.jur.‑eksamen

2. avdeling høst 1997, Universitetet i Tromsø

1. Emner Arverett: Testasjonsevne, utilbørlig påvirkning, testamentsvilje og konsekvensene av at testators ønsker ikke har kommet til uttrykk i testamentet, formkravene til testament, herunder nødtestament, inhabilt testamentsvitne.

2. Pensumlitteratur

Unneberg, Arveretten med dødsboskifte; pkt 3.2, 3.3, 3.4 og 3.7.

LØdrup, Arverett; § 6, § 7, § 12, § 13, § 1 S

Da Unneberg er gammel og utsolgt, leser de fleste Lødrup.

3. Om oppgaven og besvarelsene

Oppgaven reiser flere spørsmål knyttet til opprettelse og tolking av testament. Den største utfordring vil antakelig bestå i å knytte drøftelsene til lovbestemmelser. Oppgaven reiser også en del vanskelige spørsmål om tolking av testament hvor en eller flere av dets disposisjoner faller bort.

4. Forslag til disposisjon og løsning

4.1 Hadde Peter Vold testasjonsevne?

Drøftelsen må knyttes til al.§ 62, og alternativet sterkt sjelelig svekket da testamentet ble opprettet. Oppgaveteksten gir ikke holdepunkter for å legge til grunn at han var sterkt svekket.

De fleste kandidater får til en rimelig balansert drøftelse. Smertestillende medikamenter og selve situasjonen med mcldingen om den snarlige død fremholdes som momenter som kan tyde på svekkelse. På den annen side fremholdes at Peter i følge oppgaveteksten var ved full bevissthet, samt at dr Dyregod var til stcdc hele tiden og ville ha sagt fra som testamentsvitne. Etter rein mening overseer for mange opplysningen om at Peter var ved full bevissthet hele tiden. Selv om vi ikke kjenner innholdet i testamentsvitnepåtegningen, kan det vises til al.§ 49, 2.ledd og § 50. Enkelte viser også til at disposisjonene virket gjennomtenkt og naturlige.

Svært få tar opp den subsidiære påstand knyttet til § 62 if, om at eventuell svekkelse ikke har hatt noen påvirkning på innholdet. Spørsmålet reises i oppgaven, og bør derfor kort drøftes selv om det resultatet på den prinsipale drøftelse synes klar. De gjennomtenkte disposisjoner er et moment i denne sammenheng. Enkelte nevner også "reproduktive disposisjoner".

4.2 Ble Peter Vold utsatt for utilbørlig påvirkning?

Drøftelsen må knyttes til al.§ 63, og til alternativet utilbørlig påvirkning. Det følger direkte av ordlyden. Det er ikke oppfordring til å drøfte andre alternativer i paragrafen.

Det foreligger verken svik eller tvang. og det er heller ikke grunnlag for å drøfte om Einar har misbrukt Peter lettsindighet. svakhet eller avhengige stilling. se likevel nedenfor om svakhet.

Innledningsvis bør det klarlegges at eventuell ugyldighet må vurderes særskilt for hver enkelt disposisjon. Det er bare testasjonen til fordel for Tobias som Einar har argumentert for. Hans kompromissforslag vedrørende Margrethe kan vanskelig kalles påvirkning. Når det gjelder legatet til seg selv, har han heller ikke påvirket testator.

Peter Vold ble åpenbart utsatt for en viss påvirkning mht Tobias og forskningen. Det er imidlertid ikke holdepunkter for å betegne denne som utilbørlig, og det er bare den utilbørlige påvirkning som ikke tillates. Ut fra ordlyden kan det også vises til at påvirkningen må kunne likestilles med svik og tvang, jfr "annan misleg påvcrknad".

I engelsk rettspraksis er skillet mellom tilbørlig og utilbørlig påvirkning («unduc influence») uttrykt på følgende måte; «a testator may be led but not driven; and his will must be the offspring of his own volition. and not the record of someone's else». Det som ikke er tillatt er «to overpower the volition without convincing the judgement». (Saken "Boysc vs. Rossborough", 1857. Max Rheinstein, The Law of descendents' coat", 2. utg 1955 referert i Arnholm s. 180.)

Så lenge Peter Vold selv var overbevist om at det han gjorde var riktig, og at han selv ønsket det, har det ingen betydning at han ble overtalt, eller minnet om sine tidligere utsagn. Det må gis et pluss til de som kan trekke paralleller til drøftelsen under § 62. Desto mer redusert Peter er, jo mindre skal det til for påvirkningen anses utilbørlig. (Her kan det for så vidt også vises til alternativet utnyttelse av Peters svakhet.)

Etter min mening er det heller ikke grunnlag for å hevde at testasjonen til fordel for Tobias er bygget på den misforståelse om at Peter var forpliktet til det på grunnlag av tidligere "løfter".

4.3 Er professor Einar Wått inhabil som testamentsvitne?

Testamentet inneholder tre disposisjoner, og inhabilitetsdrøftelsene må knyttes til hver enkelt disposisjon. Kandidatene bør utlede dette av ordlyden i al.§ 61: "Disposisjon i testament er ugyldig". De fleste klarer dette. (Selv om de har oversett den samme oppdeling mht §§ 62‑63.)

Testasjonen til fordel for Einar selv er åpenbart ugyldig etter al.§ 61. Dette spørsmålet trenger ingen nærmere drøftelse, noe de: fleste kandidater heller ikke gjør. Likeledes bør kandidatene raskt komme til at disposisjonen til fordel for Tobias'

mor Margrethe ikke er ugyldig. Testamentsvitnets tilknytning er for fjern, og faller ikke innenfor noen av alternativene i al.§ 61. En drøftelse må knyttes til lovens regler, og ikke på generelle vurderinger av tilknytningen. I arveloven finnes det ingen generell regel om "andre særlige tilfelle som kan være egnet til å svekke tiltroen til testamentsvitnets uhildethet".

Når det gjelder disposisjonen til fordel for Tobias, anføres det i teksten to grunnlag: Einar i er tjeneste hos Tobias (§ 61, 2.ledd), og en testasjon til fordel for Tobias er også til fordel for Einar (l.ledd). Det er overraskende få som tar opp begge grunnlag. De fleste kandidater begrenser seg til et av dem.

For begge grunnlag m å kandidatene få frem at resultatet i høy grad beror på en tolking av testamentet, slik at denne tolkingen må gjøres først. Er det testamentert til Tobias personlig? Eller er det forskningsprosjektet, dvs aksjeselskapet som er testamentsarving? En tredje variant, som etter min mening er den riktigste, er at Tobias personlig er arving, men at det til testasjonen er knyttet det vilkår at midlene skal brukes til forskningsprosjektet.

Hvis det legges til grunn at testasjonen er til fordel for selskapet, må disposisjonen antakelig ugyldig fordi Einar er inhabil som testamentsvitne, både etter al.§ 61, Lledd l.pkt og 2.ledd 2.pkt. For det første er disposisjonen da til fordel for Einar jfr oppgavetekstens opplysninger om at han var deleier. Ved at han også var med å drive selskapet, er han også i tjeneste hos det.

Legges det til grunn at testasjonen er til fordel for Tobias personlig, men på det oppgitte vilkåret, må de samme alternativer drøftes nærmere. Ved at midlene er øremerket til forskningen, må det drøftes om Tobias i denne sammenheng må identifiseres med selskapet, og om Einar må sies å være i tjeneste hos selskapet. Ut fra oppgavetekstens opplysninger om at begge to eide og drev selskapet, vil de gjensidig kunne være både arbeidsgiver og arbeidstaker overfor hverandre. Etter min mening taler de beste grunner for å anlegge en slik betraktning, slik at resultatet blir inhabilitet og ugyldighet hva angår denne testasjonen.

Et litt vanskelig spørsmål i denne forbindelse er i hvilken utstrekning det kan legges vekt på hvor aktiv Einar var med å få Peter til å testamentere til Tobias sin forskning. Selv om tilfellet ikke oppfanges av §§ 62‑62, må det antakelig i en helhetsvurdering av § 61, 2.ledd l.og 2.pkt kunne foretas vurderinger som 3.pkt gis anvisning på. I stedet for å anvende 3.pkt, bør problemstillingen i stedet være om do hensyn som ligger bak inhabilitetsreglene bør få anvendelse på spørsmål om hva som skal regnes som i tjeneste. På samme måte som det vil kunne ha betydning hvor aktivt testamentsvitnet som er testamentsarvingens samboer har vært ved opprettelsen. Etter min mening må det uansett gis pluss til de kandidater som ser poenget.

Det neste spørsmålet er om en testasjon til fordel for Tobias, men øremerket forskningen, kan være til "føremon"for Einar. Vurderingene blir noe annerledes enn ved spørsmålet om Einar i tjeneste hos Tobias. Det er også en viktig forskjell i forhold til situasjonen dersom forskningen, dvs AS'et, ble ansett å være testamentsarving. Selv om Tobias etter testamentet er pliktig å la midlene gå inn i forskningen, og de derved indirekte kommer Einar til gode, er det ikke grunnlag for å forstå testasjonen slik at den gir Einar en direkte Økonomisk uttelling. Midlene m å antakelig anses som Tobias' innskudd av kapital. Jeg finner ikke grunn til å spekulere ytterligere i hvordan det i s å fall skulle gjøres. Personlig vil jeg anta at Einar ikke er inhabil på dette grunnlag. Så Icnge kandidaten ser problemstillingen, har det liten betydning hvilket resultat han eller hun lander på.

For de kandidater som legger til grunn at testasjonen er til fordel for Tobias personlig uten at det foreligger fastsatte vilkår som knytter midlene til forskningen, må tilsvarende drøftelser foretas. Under denne forutsetning blir tilknytningen svakere.

Enkelte kandidater foretar en drøftelse av hva testasjonen går ut på, mens svært mange bare legger en tolking til grunn og drøfter inhabilitet på grunnlag av det. I besvarelsene varierer også temaet for inhabilitetsdrøftelsen. Enkelte bygger på identifikasjon og drøfter om testasjonen til Tobias er til fordel for Einar, mens andre drøfter tjenesteforholdet. Noen få klarer å få med begge. De færreste kandidater foretar noen drøftelse over hvordan testamentet må forstås. De legger mao sin egen umiddelbare oppfatning til grunn, uten at spørsmålet om tolking overhodet er tatt opp.

Når det gjelder oppgavetekstens opplysninger om Peter Volds forhold til forskningsprosjektet. er det viktig at kandidatene begrenser bruken av disse til å være tolkingsmomenter for å klargjøre testamentets innhold. (Dvs at han var personlig opptatt av forskningen.) I forhold til habilitetsspørsmålene har Peters tilknytning ingen betydning. Arveloven forbyr ikke noen å testamentere til sin arbeidsgiver eller til sine ansatte. Habilitetsspørsmålene er knyttet til testamentsvitnene, ikke testator. Enkelte bommer på dette, og det er lite skjønnsomt.

Kandidatene bør også ta stilling til påstanden om at eventuell inhabilitet ikke får noen virkning fordi den ikke har virket inn på testasjonen, jfr al.§ 61, 2.ledd Ipkt. Mange overser dette. For det første må kandidaten få frem at unntaket bare knytter seg til 2.ledd om tjenesteforhold, ikke til identifikasjon etter ledd. Videre må antakelig bestemmelsen tas på ordet, nemlig slik at unntaket bare kommer til anvendelse hvis testamentsvitnets tilknytning til testamentsarvingen er fjern og dessuten mest sannsynlig ikke har hatt noe å si for testasjonens innhold. Hvis det legges til grunn at Einar er i tjeneste hos Tobias eller AS'et, er hans tilknytning helt klart ikke Fjern. Uansett må det vel legges til grunn at Einar har påvirket testasjonens innhold ‑ selv om hans påvirkning ikke kan anses utilbørlig etter al.§ 63. (Det må gis et særskilt pluss til de kandidater som klarer å se sammenheng og ulikheter mellom de to bestemmelser.)

I utkastet skrev jeg at det ikke finnes noen unntakshjemler i al.§ 61. slik det gjør ved manglende testasjonsevne i al.§ 62. Dette er riktig hva angår al.§ 61, I .ledd. men helt feil når det gjelder 2.ledd. Beklager!

4.4 Forholdet mellom gyldighetsregler om testamentstolking

Som en generell subsidiær innsigelse overfor påstandene om ugyldighet anfører Tobias og Margrethe at eventuelle formelle feil ikke har hatt innvirkning på testamentets innhold. I den anledning viste de "til bestemmelsen om at et testament skal tolkes i samsvar med testators vilje".

En del kandidater besvarer dette med en kort henvisning til at tolking av testamenter forutsetter et formriktig opprettet testament. Alt for mange, dessverre, går imidlertid i fella og bøyer seg i støvet for prinsippet om testators mening. I utgangspunktet må det trekkes for dette, fordi det er en grunnleggende misforståelse.

Etter min mening må likevel utsagn om betydningen av testators mening vurderes nærmere før kniven faller. I drøftelsene knyttet til §§ 61‑63 er det mange som viser til prinsippet i § 65, men som antakelig tenker på betydningen av testusjonsviljen. N år en kandidat begrunner reglene om utilbørlig påvirkning med at testamentet skal tolkes slik testator mente, tenkes det antakelig på at begrunnelsen for § 63 er at det bare er testators egne testasjonsvilje som er "gyldig". Sclv om formuleringene er lite treffende, bør det vurderes om kandidaten ikke egentlig forsøker å si noe annet. Det må selvfølgelig gjøres et lite trekk for at kandidaten ikke uttrykker seg presist, men det kan ikke gjøres et stort trekk for å være helt på jordet, så lenge det er tydelig at kandidaten har tenkt rett. (Vi får tolke besvarelsen ut fra hva kandidaten mente, og se bort fra "feilskrift og anna mistak", så sant kandidatens mening kan bli klarlagt.)

4.5 Kan testamentsarvingene reparere eventuell ugyldighet gjennom samtykke ‑oversikt

De ulike påstander som partene fremsetter reiser to sett av spørsmål. Kandidatene bør få frem at det bare er i posisjon som arvinger (loddeiere) at Tobias og/eller Margrethe kan gjøre bestemmelser over arven. Det må derfor først avgjøres hva som skal skje med de "ugyldige" disposisjoner. Det må anses opplagt at verken Margrethe eller Tobias kan bestemme at den arven som ved ugyldig testament tilfaller slektsarvingene, likevel skal tilfalle andre.

Mange bommer på dette. Enten overser de problemet, og drøfter generelt om godkjenning av ugyldige testamenter. Eller så legger de, uten drøftelse, til grunn at arven tilfaller slektsarvingene, og drøfter deretter hvorvidt Tobias og Margrethe kan endre dette ved samtykke. Som nevnt blir det relativt meningsløst ‑ og er lite skjønnsomt.

Dersom kandidaten på grunnlag av en tolking av testamentet finner at legatet/Tobias' halvpart tilfaller Tobias og/eller Margrethe, må det deretter drøftes om de kan godkjenne testasjonen slik at den til tross for tilblivelsesmangler likevel skal oppfylles.

Jeg skal først se på hvordan testamentet bør tolkes, dvs hva som skjer med de midler det ikke formriktig er disponert over. Deretter drøftes det i hvilken utstrekning Tobias og Margrethe kan reparere eventuell ugyldighet gjennom samtykke.

4.6 Hvordan fordeles arven dersom Einar var inhabil?

4.6.1 Testasjonen til fordel for Einar

Når en testasjon blir ugyldig, beror det på en tolking av hele testamentet, herunder de øvrige bestemmelser, hva som skal gjøres med "de ledige midler". Det er viktig å få frem at dersom andre testamentsarvinger skal tre inn i den ugyldige testasjon, må dette følge av selve testamentet. Hadde f.eks testamentet hatt et tillegg om at "Mine øvrige

slektsarvinger skal intet arve", ville svaret vært enkelt. Når det ikke følger uttrykkelig av testamentet, må det tolkes nærmere på grunnlag av ordlyden og bakgrunnen for opprettelsen.

Et lite eksempel kan belyse problemstillingen: Hvis testamentet sier: "Alt jeg etterlater meg skal tilfalle Per og På1", vil utgangspunktet lett bli at Per arver alt dersom disposisjonen til fordel for Pål er ugyldig. Annerledes blir nok utgangspunktet hvis testamentet formuleres i to ulike disposisjoner: "I. Per skal arve en halvpart etter meg. 2. Pål skal arve en halvpart etter meg." I det første tilfellet kan testamentet anses som en disposisjon, men hvor en av mottakerne faller bort. I det siste tilfellet kan det hevdes at testamentet består av to disposisjoner.

Utgangspunktet for drøftelsen må være en tolking av ordlyden i testamentet: "Det resterende av min formue skal fordeles... ". Når den første disposisjonen faller bort, kan da "det resterende" forstås som "alt"? Eller er testasjonene til Tobias og Margrethe begrenset til alt minus kr 100.000?

Ved vurderingen av om midlene fra den formuriktige disposisjonen skal fordeles blant de øvrige testamentsarvinger eller tilfalle slektsarvingene, legges det gjerne vekt på om testators mening generelt var å utelukke slektsarvingene, eller om det var et mål at testamentsarvingene skulle få mest mulig.

Testamenter til fordel for andre, trenger ikke være opprettet på grunn av manglende tilknytning til slektsarvingene. men til cross for en alminnelig tilknytning ‑ fordi tilknytningen testamentsarvingen er større.

I denne oppgaven synes opplysningene i teksten å tyde på at Peter Vold ikke hadde noe uttrykkelig Ønske om å utelukke slektsarvingene. På den annen side tok han den avgjørelse å utelukke dem til fordel for Tobias og hans mor ‑ i tillegg ville han gi litt til Einar. Etter min mening er det mest nærliggende å tolke hele testamcntet dithen at alt skal tilfalle Tobias og Margrethe, dog slik at Einar skal ha kr 100.000. Når det siste unntaket ikke kan gjennomføres, synes det mest nærliggende at hele arvcn fordeles mellom de to testamentsarvingene.

Selv om man skal være forsiktig med spekulasjoner over hva testator ville ha gjort, må det vel antas at dersom testasjonen til fordel for Einar ikke hadde blitt opprettet, ville testamentet gått ut på at Tobias og Margrethe arvet alt.

Et annet spørsmål. som det neppe kan forventes at kandidatene tar opp, er hvordan legatet skal fordeles dersom også testasjonen til fordel for Tobias er ugyldig. Får Margrethe sin halvpart av de kr 100.000. eller får hun alt?

4.6.2 Testasjonen til fordel for Tobias Dersom testasjonen til fordel for Tobias er ugyldig, blir drøftelsene langt på vei de samme. Det som skiller de to tilfeller er at det nå dreier seg om en langt større testasjon.

Utgangspunktet bør igjen tas i ordlyden. Rent språklig kan det påpekes at uttrykket "det resterende" står i samme setning som disposisjonen til fordel for Margrethe. Reelt sett kan dette ikke tillegges vekt. Poenget med de to setninger er at formuen (eventuelt etter fratrekk av legatct) skal deles likt mellom Tobias og Margrethe.

Spørsmålet er om Peter bare ville gi en halvpart til Margrethe, eller om poenget var å tilgodese hennes familie, men slik at hennes sønn Fikk en halvpart.

Av oppgaveteksten må det kunne utledes at Peter opprinnelig hadde tenkt å tilgodese forskningsprosjektet med alt. Like før opprettelsen av testamentet vurderte han om ikke også slekten burde arve. For å ivareta hensynet til slekten. ble derfor hans søster Margrethe tilgodesett med en halvpart. Hun var den av slektsarvingene han sto nærmest På samme måte som ovenfor, må det tas i betraktning at Peter hadde et ønske om å tilgodese sin slekt, mens han på den annen side valgte ikke å gjøre det. Hertil kommer at han fant hensynet til slekten ivaretatt ved å testamentere til Margrethe.

Som nevnt ovenfor mener jeg det ikke bør stilles spørsmål om hva Peter ville ha gjort dersom han hadde visst at han ikke kunne testamentere til fordel for Tobias. Det blir på en måte å supplere testamentsviljen.

Selv om det er klart at testator ville testamentert til På1 dersom han visste at testasjoncn til fordel for Per ville bli ugyldig. kan vi ikke la arven gå til Per med mindre det kan utledes av testamentct selv.

Vi har heller ingen særlige holdepunkter i oppgaveteksten for hva Peter Vold i et slikt tilfelle ville ha gjort.

Mens det for legatet til Einar kunne utledes at beløpet ble tatt fra arven som ellers skulle til Tobias og Margrethe. kan man ikke av testamentet utlede at Tobias' halvpart er tatt av arven til Margrethe, slik at hvis testasjoncn til fordel for Tobias er ugyldig, må resultatet bli at Margrethe "får igjen" den siste halvparten. Det vi vet er at Peter Vold hadde et ønske om at slekten skulle arve. Dette ønsket ble imidlertid satt til side fordi han fant forskningen viktigere. Testasjonen til fordel for Tobias var altså ikke på grunn av forholdet til slektsarvingene, men til tross for det. Når testasjonen til fordel for Tobias ikke kan gjennornføres, må antakelig resultatet bli at slektsarvingene trer inn. Vi har ikke tilstrekkelige holdepunkter i testamentet for at Margrethe skal arve alt. Hun var på en mate bare slektens representant.

Dette resultatet kan også begrunnes ved å sammenligne med reglene i al.§ 65, 2.ledd, hvor resultatet blir at testasjonen faller bort når det ikke kan klargjøres hva testator mente.

Det avgjørende må være i hvilken utstrekning kandidatene drøftes spørsmålene basert på rettsregler, og ikke bare på grunnlag av synsing.

4.7 Kan Tobias og Margrethe samtykke til at Einar får legatet?

Den største utfordringen for kandidatene ved dette spørsmålet ligger antakelig i å finne de regler som skal anvendes ‑ og deretter å anvende dem. Som nevnt ovenfor er det bare de som har rett til arv, som har noe med hva som skal skje med den. Tobias og Margrethe har for så vidt rett i at dersom hele arven er disponert over, har ikke slektsarvingene lenger noen posisjon på dødsboskiftet.

Kandidatene bør få frem at inhabilitet ikke innebærer at testasjonen automatisk blir ugyldig. Den gir de øvrige arvingene en rett til å kreve den satt til side. Hvis de ikke angriper testamentet i tide, blir det likevel gyldig, se al.§ 70, 2.ledd. De personer som kan angripe testasjonen til Einar, er derved også de personer som kan godta det ‑ helt enkelt ved å unnlate å fremme innsigelser. En hyggelig overraskelse er at svært mange kandidater treffer godt på disse spørsmål.

Hvem som kan angripe et testament er ikke direkte regulert i al.§ 70, utover at det omfatter "arving etter loven eller etter testament". Det må imidlertid følge av alminnelige regler om rettslig interesse at det bare er den som vil få arv ‑ eller få mer arv ‑ dersom testasjonen settes ti l side, som kan angripe det.

Ovenfor kom jeg frem til at Tobias og Margrethe ville tre inn i arven dersom testasjonen til fordel for Einar ble satt til side som ugyldig. De øvrige slektsarvingene ville derfor uansett ikke fått noen posisjon i boet, og kan derfor ikke motsette seg at Tobias og Margrethe unnlater å angripe det formuriktige testamentet.

Enkelte kandidater drøfte også disse forhold under synsvinkelen avslag på arv. De bør i s3 fall være kjent med at det i teorien hevdes at å samtykke til et formuriktig (eller pliktdelskrenkende) testament ikke omfattes av avslagsreglene i al.§ 74. Et annet spørsmål er om avslag på testamentsarv i det hele tatt omfattes av § 74.

Kandidatene bør også få frem den prinsipielle forskjell mellom avslag og godkjenning av ugyldige testamenter. Ved avslag er det arvingene selv som tar initiativ til å gi andre personen er posisjon som arving. Ved godkjenning er det ikke medarvingene som tar initiativ, snarere tvert i mot, de forholder seg passive ved å ikke angripe testamentet. Dermed er det den avdødes testamentariske vilje som er grunnlag for disposisjonen.

Det som kan volde litt vanskeligheter for kandidatene, er å ordne partsforholdene. Kandidatene bør se at tvisten består mellom Tobias og Margrethe på den ene side og de øvrige slektsarvinger på den andre. Enkelte vil kanskje gjøre Einar til part, siden det er han som vil ha arv. Jeg vil ikke legge for stor vekt på hva kandidatene kommer til her. I de besvarelser jeg har rettet, er det få som problematiserer over dette i det hele tatt. De fleste begrenser drøftelsen til de materielle spørsmål, og bekymrer seg ikke over hvem som er parter. Det må være helt greit.

I praksis må et søksmål fra slektsarvingene i en tvist som dette rettes mot loddeierne (dvs Tobias og Margrethe) med krav om å ha rett på arv. Dersom loddeierne frifinnes. fordi testamentet tolkcs slik at all arv tilfaller loddeierne. har ikke slektsarvingene lenger noe med hvordan loddeierne fordeler arven. Det kan selvfølgelig ikke forventes at kandidatene kommer inn på disse spørsmål.

De som i tilfelle kan motsette seg at arven gis til andre som arv måtte være loddeiernes egne livsarvinger og eventuelt skattefogden. vedrørende spørsmål om arveavgift. Slike spørsmål er ikke~reist i denne oppgaven.

4.8 Kan Margrethe godta eventuell ugyldig testasjon til fordel for Tobias? Svaret på dette spørsmålet må avgjøres på samme måte som under pkt 4.7 ovenfor, og er avhengig av hva kandidaten kommer til når det gjelder fordelingen av arven dersom testasjonen settes til side, se pkt 4.6.2 ovenfor.

Anses Margrethe som enearving, kan hun akseptere den formuriktige disposisjonen til fordel for Tobias.

Hvis slektsarvingene far medhold i at den andre halvparten må tilfalle dem, vil Margrethe også få sin andel (1/4) som slektsarving. Det kan ikke kreves at kandidatene tar opp spørsmålet om hun kan samtykke i at hennes andel i den halvpart som var tiltenkt Tobias, likevel skal tilfalle ham som arving.

4.9 Odin Volds krav på maleriene

Odin Vold anfører tre mulige grunnlag. For det første et ordinært gaveløfte. For det annet at det kan utledes av det skrevne testamentet at han skal ha maleriene. Det tredje grunnlaget er at Peter Volds muntlige utsagn må godtas som nødtestament. Dc fleste får med seg disse grunnlagene. men en del overser et eller to. Blant annet er det mange som slår sammen gaveløftet og spørsmålet om det kan inntolkes i testamentet.

Etter min mening kan det disposisjonsmcssig være greit å starte med det enkleste. man i så å si alle de besvarelser jeg har rettet, følges påstandenes rekkefølge i oppgavcteksten.

Kandidatene bør raskt konstatere at løftet om å få maleriene ved Peter Volds død er en dødsdisposisjon som krever testaments former, jfr al.§ 53 jfr § 48. Det er ingen grunn til å komme inn på avtalerettslige betraktninger. De fleste kommer greit fra dette.

Hvorvidt retten til maleriene kan utledes av en tolking av det skriftlige testamentet, beror selvfØlgelig på en tolking av dette. Det sentrale i dette spørsmålet er at testators mening dessverre ikke får noen betydning så lenge den ikke har kommet til uttrykk i testamentet. I det skrevne testamentet finnes ingen holdepunkter for at Odin Vold skal arve maleriene.

En'drøftelse av disse spørsmål bør ta utgangspunkt i al.§ 65, ledd, og deretter vurdere om 2.ledd kan anvendes. Kan hendelsen anses som et "anna mistak" som gjorde at testamentet fikk et annet innhold enn det testator mente? Enkelte kandidater har‑ antakelig av hjelpsomhet ‑ falt for fristelsen til å anvende denne bestemmelse. Etter min mening er det intet grunnlag for det. De tilfeller al.§ 65, 2.Iedd omhandler er skrivefeil, feil navn på en bestemt person osv. At en tcstasjon ved en feiltakelse ikke har kommet inn i testamentet, faller således utenfor bestemmelsen. Det som kan gjøres etter al.§ 65 er å rinne meningen med testators erklæringer ikke å skape nye testasjoner.

Kandidatene bør raskt kunne avklare at vilkårene for å opprette nødtestament etter al.§ 51 ikke foreligger. Det forelå nemlig ingen situasjon som forhindret opprettelsen av et ordinært testament. Det forhold at et ordinært testament ble opprettet samtidig, og at de to testamentsvitner ble værende hos testator et par timer til, er nok til å vise dette. Mange gjør også denne drøftelsen kort.

Så opplagt som dette spørsmålet er, bør ikke kandidatene bruke tid på drøftelser om det isolert sett forelå en nødsituasjon. Mange foretar dessuten en kort gjennomgang av de øvrige vilkår, og det er bra ‑ så lenge den er kort. Etter min mening må det også anses forsvarlig å avgrense mot de øvrige vilkår.

Vilkåret om brå og farlig sykdom er oppfylt, men denne sykdommen forhindrer imidlertid ikke testator fra å opprette ordinært testament. Videre er formkravene til muntlig testament oppfylt i Samme utstrekning som det skriftlige testamentet var det. Reglene i j§ 61‑63 gjelder som ellers. Enkelte kandidater ser dette, og det er våkent.

Enkelte drøfter om Einars unnlatelse kan anses som annen nødsituasjon. Etter min mening er det greit å lufte spørsmålet, men det er liten grunn til noen lang drøftelse om dette. På en måte kan det hevdes at Einar rent faktisk forhindret at et testament om maleriene ble opprettet, men han utgjorde ikke en slik hindring som sykdom og ulykke kan gjøre. Sanksjonen overfor Einars handling er ikke godkjenning av nødtestament er et mulig erstatningsansvar overfor Odin.

4.10 Kan slektsarvingene få rett til maleriene?

De øvrige slektsarvingene hevder at testamentet på bakgrunn av opplysningene omkring dets opprettelse må tolkes innskrenkende. Kandidatene bør få frem at situasjonen her er den motsatte i forhold til Odins krav. De Øvrige slektsarvinger påberoper seg ikke rett etter testamentet, men hevder at det må tolkes innskrenkende slik at maleriene ikke omfattes av testamentet i det hele tatt, og demed tilfaller dem etter lovens arvegangsregler.

Spørsmål er om Peter Vold med formuleringen "Det resterende av min formue " mente alt unntatt kr 100.000 og maleriene. Spørsmålet er vanskelig, og det avgjørende må være om kandidatene makter å klargjøre problemstillingen. Hvilken løsning de kommer til, er av mindre betydning.

En ren språklig fortolkning av "det resterende" taler i retning av at maleriene omfattes av disposisjonen til fordel for Tobias og Margrethe. Det kan også trekkes paralleller med tolkingsvurderingene under pkt 4.6.

Av større betydning enn selve ordlyden i testamentet, er en klargjøring av testasjonsviljen, dvs hva testator mente, jfr al.§ 65.

Et poeng det kanskje ikke kan forventes at kandidatene ser, er at da testamentet ble skrevet hadde Peter ingen tanker om maleriene. "Det resterende" omfattet på dette tidspunkt også maleriene. Ved undertegning inkluderte imidlertid hans tanker om testamentet også maleriene, og da slik at Tobias og Margrethe ikke skulle ha dem. Etter min mening rnå tidspunktet for undertegningen være avgjørende. Først da ble testamentet formelt opprettet.

5. Karakterfastsettelse

For å bestå må de fleste av oppgavens spørsmål være tatt opp og drøftet. Er drøftelsene gjennomgående svake, samtidig som kandidaten viser åpenbare hull om sentrale forhold, som for eksempel generelle tolkingsprinsipper for testamenter, kommer man fort i faresonen.

Laud bør kunne gis til kandidater som på en tilfredsstillende måte besvarer de fleste spørsmål. Lauden bør etter min mening fortsatt kunne vane i behold selv om man bommer på enkelte spørsmål, så lenge det ikke dreier seg om avslørende kunnskapshull.

Besvarelsen kan disponeres på flere måter, som alle kan være like forsvarlige. Det avgjørende er i hvilken grad kandidaten klarer å få frem en ryddig drøftelse, uten for mange gjentakelser eller motsigelser. Det må legges vekt på hvor godt disponert den enkelte drøftelse er, og i hvilken utstrekning kandidaten viser forståelse for sammenhengen i spørsmålene.

Min erfaring er at de fleste kommer seg brukbart gjennom.