Endelig sensorveiledning'
Høst 1998, 2. avdeling, Universitetet i Tromsø.
Pensum:
Nils Nygaard: Skade og ansvar, særlig sidene 173 ‑177,
179 ‑ 242, 257‑ 277, 325 ‑ 339, 433‑434.
Petter Lødrup: Arverett, særlig sidene 368 ‑
372, 380
Del 1.
Tvisten Marte Kirkerud ‑ Staten
1.Er Staten objektivt ansvarlig som gårdeier.
Nygård viser til at visse kumulative minstekrav må
være innfridd for at det ulovfestede objektive ansvar skal få anvendelse.
Skaden må være utslag av en risiko som er skapt ved virksomhet eller drift,
ting eller innretning, og som den påstått ansvarlige har sterk tilknytning til.
Dessuten er det et minstekrav at risikoen er stadig, typisk og ekstraordinær
Den risiko som foreligger i dette tilfellet er ikke
skapt ved virksomhet eller drift, ting eller innredning som gårdeier utøver i
henhold til sine oppgaver. Faren voldes i virkeligheten utenfra, ved nedbør og
temperaturendringer. For skadelidte kan heller ikke risikoen og skaden fremstå
som ekstraordinær.
Det kan ikke være grunnlag for et objektivt ansvar
her. Kandidater som forholdsvis raskt fastslår dette bør få uttelling for det.
2. Er Staten ansvarlig som arbeidsgiver, skl. § 2‑1.
Kandidatene bør raskt fastslå at Staten som
arbeidsgiver for Peder As blir ansvarlig hvis Peder Ås har opptrådt uaktsomt i
sin ivaretakelse av gårdeiers plikter, om de krav skadelidte med rimelighet kan
stille til virksomheten eller tj enesten, er tilsidesatt. Gårdeiers plikter
følger av politivedtektene. Gårdeier pålegges å sørge for strøing av fortau og
gangbane når føret er glatt. Har han ivaretatt plikten på en forsvarlig måte,
eller har han gjort seg skyldig i en forsømmelse. Nygård uttrykker det slik «Om
skadevaldaren ved sin handlemåte har tilsidesatt rimelege krav og forventningar
i høve til risikoen for skade på skadelidenes interessen>. Jeg syntes dat er
naturlig at kandidatene tar utgangspunkt i lovens ordlyd, dvs. om de krav
skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er
tilsidesatt Det skal foretas en aktsomhets vurdering, har Peder As utført
jobben på en forsvarlig måte. Det er klart at Peder As hadde den nødvendige
tilknytning til risikoen. Det var han som hadde ansvaret for å strø når det var
glatt. I dette tilfelle vil det være spørsmål om det var
uforsvarlig av Peder Ås ikke å strø i hele fortauets
bredde på 3,5 meter. Jeg forventer at kandidatene sier noe om risikoen for
skade, om det er risiko for stor skade, og om risikoen overstiger dagliglivets
risiko. Det er klart at Peder As kunne ha strødd i hele fortauets bredde.
Spørsmålet er om det
uforsvarlig av ham ikke å gjøre det. Her kommer også hvilke krav man kan stille
til skadelidte inn, kan man forvente at hun ser seg for og går der det er
strødd.
I læreboken (side 214) er
en dom inntatt i Rt. 1969 s. 560 om strøing av fortau omtalt. Retten fastslo at
«Huseiere har p1ikt til å rydde og strø innen rimelig tid på forsvarlig måte
etter som forholdene tilsier dette». Et avgjørende moment i rettspraksis har
vært om gårdeier har sørget for at det har vært etablert forsvarlige rutiner
for ivaretagelsen av strøplikten. I Rt.1958 side 680 ble dette tillagt
avgjørende vekt da gårdeier ble frifunnet. I Rt 1960/1201 var mangelfulle
rutiner utslagsgivende da gårdeier ble ilagt ansvar. De to siste dommene er det
bare vist til i lærebokcn.
Etter min mening har Peder
As her ikke opptrådt uforsvarlig og det er derfor ikke grunnlag for noe
arbeidsgiveransvar. Avgjørende i denne drøftelsen er likevel åke hvilket
resultat kandidatene kommer til, men om de foretar en fornuftig drøftelse av de
momenter som er avgjørende for om det her kan foreligge ansvar.
3 Kan organansvar gjøres
gjeldene mot staten som en følge av mangelfulle rutiner.
Etter at oppgaven var skrevet og godkjent, ble jeg oppmerksom på
at det kan gjøres gjeldene at staten må være ansvarlig fordi man har hatt for
dårlige runner. Det står at Peder Ås hadde faste generelle rutiner for rydding
og strøing av fortauet. Hvis rutinene følger av overordnet instruks og rutinene
som er fastsatt i instruksen er for dårlig, så har kanskje ikke Peder As
opptrådt uaktsomt, men staten kan bli ansvarlig for mangelfulle rutiner.
Det bør gis et pluss til de
kandidatene som ser denne problemstillingen. Oppgavene legger ikke opp til en
slik drøftelse, så det vil være lite man kan få ut av den. De kandidater som
ikke ser problemstillingen bør ikke trekkes for det.
4. Er staten ansvarlig for
den ødelagte klokken.
Dette er et spørsmål om
kravet til faktisk årsakssammenheng er oppfylt. I lærebok redegjøres det for
betingelseslæren, er den påstått ansvarsbærende handling en nødvendig
forutsetning for skaden. Det redegjøres for hovedårsakslæren, samt at Nygård
foretar en oppsummering og presisering av kravet til årsakssammenheng. For at
en påstått ansvarlig faktor skal kunne være årsak til skaden må tre kumulative
vilkår være til stede. Faktoren må ha forekommet eller eksistert på et gitt
sted, til en gitt tid, i et gitt omfang, dvs at Peder As da ulykken skjedde
hadde forsømt sine plikter. Faktoren må ha årsakscvne, eller skadcevne.
Årsaksevnen til den påstått ansvarlige faktoren må ha realisert seg gjennom
skaden. Lødrup foretar ikke en tilsvarende oppsummering og presisering, så fra
de kandidatene som bar lest ham kan man ikke forvente denne angrepsvinkelen.
Det kan vel her variere
hvilken angrepsvinkel kandidatene tar, men for den gode kandidat bør det hvis
man ser spørsmål 4 og 7 i sammenheng, være mulig å få vist at man har et godt
tak på kravet til årsakssammenheng.
Det må være helt klart at
kravet til faktisk årsakssammenheng i forhold til staten her er tilfredsstilt.
Skaden var skjedd før Lars Holm tråkket på vesken. Den eventuelt «uforsvarlige»
strøingen er en nødvendig forutsetning for at klokken ble ødelagt.
Hovedårsakslæren er ikke så relevant i denne saken, den har sin betydning først
og fremst ved samvirkende årsaker som hver for seg ikke er stor nok til å
forårsake skaden. Hvis vi ser på de tre kumulative vilkårene Nygård setter opp
så er de alle tre til stede. Drøftelsen bør kunne gjøres forholdsvis kort. Det
har de fleste også gjort, men jeg mener et skille mellom kandidatene her fra de
som bare fastslår årssaksammenheng til de som gir en begrunnelse.
Flere kandidater drøfter
også om skaden påregnelig. Det må
selvfølgelig godtas, men jeg mener ikke kandidater som ikke gjør det skal trekkes
av den grunn siden oppgaven ikke legger opp til en slik drøftelse. Det må etter
min mening være klart at skadefølgen er påregnelig.
5. Kan Marte Kirkerud kreve
oppreisning fra Staten. ifr. skl. § 3‑5.
I skl. § 3‑5 fastslås
det at den som forsettlig eller grovt aktløst volder skade på person kan
pålegges å betale oppreisning. Dette er et personlig ansvar som ikke omfattes
av arbeidsgiveransvaret. Skal staten her bli ansvarlig må det følge av det
såkalte organansvaret. Også arbeidsgiver som er juridisk person kan bli
personlig ansvarlig på skyldgrunnlag. Dette gjelder imidlertid bare for
handlinger foretatt av personer som er øverst i ledelsen av den juridiske
person. Når det gjelder staten er det snakk om Stortinget, regjeringen og den
enkelte statsråd. Organansvaret er nok under et vist press, men det må være
klart at en vaktmester ikke kan sies å handle i egenskap av staten. Lærebok
side 235.)
Vilkårene for oppreisning
og organansvaret er behandlet såpass utførlig i læreboken at kandidatene bør
kunne iå noe ut av dette spørsmålet. Ordlyd «den som» gir også en pekepinn. Jeg
er likevel spent på hvor mange som får noe ut av dette spørsmålet.
Jeg
har bare hatt 2 kandidater som har sett at det kan være spørsmål om
organansvar, og bare den ene drøftet dette..
Tvisten
Marte Kirkerud ‑ Peder Ås
6. Kan Marte Kirkerud kreve
oppreisning fra Peder As jfr. skl. § 3‑5.
Marte Kirkerud kan
imidlertid gjøre oppreisningsansvar gjeldene mot Peder ås, idet det jo er han
personlig som eventuelt har voldt skaden ved sin uforsvarlige ivaretagelse av
strøplikten. Det er imidlertid et vilkår at han har opptrådt forsettlig eller
grove uaktsomt.
Det er naturlig at
kandidatene her tar utgangspunkt i sin drøftelse under spørsmål 2. Kom de der
til at Peder As ikke hadde opptrådt uaktsomt, bør de vise til dette og bare
avvise at han har opptrådt grovt uaktsomt. De som kom til at Peder As har
opptrådt uaktsomt, må drøfte om uaktsomheten var grov. Mønsteret for
vurderingen er den samme. Skillet mellom grov og ikke grov uaktsomhet går på
graden av avvik mellom den faktiske handling og normen for forsvarlig atferd.
Handlingen, eller i dette tilfellet mangel på handling, må representere et
markert avvik fra det forsvarlige, skal den kunne karakteriseres som grovt
uaktsom. Jo større risikoen for skade er og for stor skade vil kunne ha
betydning, om det er påregnelig, skadevolders handlingsalternativer og om det
etisk er noe å bebreide skadevolder.
Tvisten Marte Kirkerud ‑
Lars Holm
7. Kan Marte Kirkerud kreve
klokken erstattet av Lars Holm
Det er her to spørsmål
kandidatene må drøfte. Har Lars Holm opptrådt uaktsomt og betydningen av at
klokken allerede var ødelagt. En del kandidater drøfter ikke om Lars Holm har
opptrådt uaktsomt. Jeg mener det følger klart av oppgaven at dette skal drøftes
og manglende drøftelse må her gi trekk
Var
det uforsvarlig av Lars Holm ikke å se seg bedre for da han 1øp til for å
hjelpe Marte. Lars Holm har ingen tilknytning til risikoen, han hadde ikke noe
med fallet å gjøre og hadde heller ikke p1ikt til å hjelpe Marte. Han handlet
ikke i egen, men i Martes interesse. Det er et pluss hvis kandidatene ser det.
Risikoen for skade er liten og også risikoen for stor skade. Jeg kan vanskelig
se at det er noe å bebreide Lars Holm her. Dette er et hendelig uhell, som
Marte er den nærmeste til å bære risikoen for.
Jeg mener kandidatene
forholdsvis raskt bør fastslå at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag.
Jeg
viser til min redegjørelse under pkt. 4. Klokken var allerede ødelagt da Lars
Holm tråkket på vesken. Hans eventuelt uforsvarlige opptreden var ikke en
nødvendig betingelse for at skaden skulle skje. Noen vil nok komme inn på
skillet mellom irreversible og reversible skader. Skaden var irreversibel da
Lars Holm tråkket på vesken. Hvis vi ser på de tre kumulative vilkår Nygard
setter opp så har ikke skadeevnen til den påstått ansvarlige faktoren realisert
seg gjennom skaden, klokken var jo allerede ødelagt
Kravet til faktisk
årsakssammenheng overfor Lars Holm er ikke til stede.
Drøftelser vedrørende menerstatning, påførte utgifter og tap i fremtidig
erverv.
Jeg hadde ikke tenkt at
kandidatene skulle drøfe dette siden kravene ikke er bestridt. En god del av
kandidatene har imidlertid gjort det. Siden Marte har krevd dette er det
selvfølgelig akseptabelt. Jeg mener likevel ikke manglende drøftelse her skal
gi trekk
Påførte utgifter og tap i
fremtidig erverv bør kandidatene bare fastslå at Marte har krav på. De
kandidatene som går inn på selve utmålingen bør trekkes for det. Når det
gjelder menerstatning er det i oppgaven en del opplysninger kandidatene kan
bruke. Det må tas utgangspunkt i skl. § 3‑2, har Marte fatt en «varig og
betydelig skade». Varig er den. Det kan drøftes om den er betydelig. En
henvisning til yrkesskadetrygdlovgivningens krav om 15% må imidlertid være
tilstrekkelig.
Del 2.
Denne delen av oppgaven
legger ikke opp til lange drøftelser. Det er kandidatenes evne til å finne frem
til de relevante bestemmelser og bruke dem på faktum, som her prøves. Finner
man bestemmelsene skal svarene være enkle.
Tvisten Marte Kirkerud ‑
barna.
1. Skal arven inngå i
uskifteboet.
Det følger av arvel. § 17,
1. ledd, 1. pkt‑ at alt som gjenlevende ektefelle blir eier av går inn i
uskifteboet. I bestemmelsens tredje ledd gjøres det unntak for arv gjenlevende
mottar hvis gjenlevende krever skifte innen 3 måneder. Marte mottok arven 31.
mai og krevde skifte 3. september. Det hadde da gått mer enn tre måneder og
arven går inn i uskifteboet.
2. Skal forsikringsbeløpet
inngå i uskifteboet.
Utgangspunktet er også her
arvel. § 17, 1. ledd, 1. pkt. I annet ledd fastslås det imidlertid at
ekteskapsl. § 61 bokstav d skal gjelde tilsvarende. Det følger av denne
bestemmelsen at forsikring som er utbetalt til deleting av fremtidig
inntektstap skal holdes utenfor delingen. Forsikringsbeløpet går derfor ikke
inn i uskifteboet.
Tvisten barna ‑
kjøper.
3. Kan barna kreve salget omgjort.,
Dette er et spørsmål om Marte Kirkerud hadde rett til å selge huset. Det
følger av arvel. § 18 at gjenlevende ektefelle råder som en eier over boet hvis ikke annet er bestemt. Hun har solgt
huset for kr. 100.000; over takst, det er derfor ikke et gavesalg. Arvel. § 19,
1. ledd får derfor ikke anvendelse og barna kan da ikke heller kreve salget
omstøtt etter § 19, 2. ledd.
Jeg syntes de fleste kommer
pent fra del II.
Karakterfastsettelse: Hvis
kandidaten får til gode og fornuftige drøftelser av de spørsmål som knytter seg
til om det foreligger ansvarsgrunnlag bør lauden være sikret selv om det er
enkelte feil og mangler i den øvrige delen av besvarelsen. Og motsatt viser
kandidaten alvorlig kunnskapssvikt på dette området, er vedkommende i faresonen
for stryk selv om han klarer å besvare enkelte andre spørsmål noenlunde tilfredsstillende.
Er kandidaten god på spørsmålene i tilknytning til ansvarsgrunnlag og enten på
kravet til årsakssammenheng eller drøftelsene i tilknytning til kravet om
oppreisning bør vel karakteren ligge rundt 2.55, hvis man da ikke teller helt
igjennom på de resterende spørsmålene.
Jeg har ikke noe særlig mer
å tilføye når det gjelder karakterfastsettelsen Mange kandidater kommer greit
fra besvarelsen. Hvor skjønnsomme og poengterte ansvarsgrunnlagsdrøftelsene er
skiller etter min mening de gode kandidatene fra de mindre gode. Jeg har gitt
kandidater laud selv om de har oversett drøftelsen vedrørende om Lars Holm har
opptrådt uaktsomt. Jeg syntes det er mer forståelig, enn om de overser det
ulovfestede objektive eller arbeidsgiveransvaret.