Sensorveiledning: Vår 1990

Teori nr. 1.

Oppgaveteksten er helt klar og burde ikke misforstås. Det er reglene i kap. III om rådighet i levende live og ved testament som skal behandles. Jeg har rettet 27 besvarelser og de færreste klarer å behandle kun dette. Vilkår for å sitte i uskifte og omfang av boet skal ikke behandles. Emnet er meget sentralt og behandlet av Unneberg Del III s. 250‑262 og videre Lødrup Materiell skifterett § 24.

De fleste foretar en oppdeling mellom livs‑ og dødsdisposisjoner.

1. Livsdisposisjoner

Hovedregel § 18.1. Regelen bør belyses med eksempler. Av begrensninger i rådighet har vi §§ 19, 21 og 24.2.

1. § 19 er den praktisk viktigste begrensningen. Regelen bør behandles vesentlig grundigere enn § 21 og § 24. Kand. bør vise at de har forstått skillet i § 19.1 mellom gave av fast eiendom og andre verdier. Det finnes lite rettspraksis om "mishøve til formuen i buet". Det praktiske alternativ i § 19 er § 19.4 om gavesalg. Vi har etter hvert fått en omfattende rettspraksis om gavesalg av fast eiendom. Visse forhold går igjen i mange av disse dommer ‑ forbehold om borett, vederlag for pleie og stell i fortiden og gunstig oppgjørsmåte. To sentrale dommer er Rt. 1982 s. 948 og Rt. 1982 s. 1165.

Foreligger det gavesalg kan de øvrige arvinger kreve omstøtelse etter § 19.2. Forutsetning er at kjøper er i ond tro. Ond tro må inkludere både at gjenlevende sitter i uskifte og prisen.

2. § 21 rammer at gjenlevende gir helt eller delvis arveoppgjør. En gave som ikke rammes av § 19.1 kan antagelig betraktes som delvis arveoppgjør. § 21 bør begrunnes. Det finnes lite rettspraksis om § 21.

3. Siste begrensning er § 24.2. § 27 kan kort nevnes. § 24.2 har minimal praktisk betydning.

4. Begrensninger kan også følge av testament samt ektepakt hvor gjenlevende sitter i uskifte med særeie. Sitter gjenlevende i uskifte med grunnlag i samtykke kan begrensninger følge av avtale.

2. Dødsdisposisjoner

§ 18.2 bør behandles sammen med § 26. Gjenlevende kan råde over 1/2 eller brøken etter § 26.2. Den gjenstandsmessige rådighet ved testament bør også nevnes.

Mitt inntrykk av besvarelsene er at nivået er forbausende dårlig. Mange behandler ukritisk store deler av kap. 3. Hos mange består 1/2 til 3/4 av besvarelsen av irrelevant stoff. Behandlingen av §§ 19, 21 og 24.2 blir hos mange ren avskrift av loven. Mange bruker mer plass på § 24.2/27 enn § 19. Nesten ingen gir en grundig fremstilling av § 19 som er det sentrale.