UTKAST TIL SENSORVEILEDNING ‑ VÅR 1998 2 AVD TROMSØ

TEORI 1: MEDVIRKNINGSREGLENE I SKADESERSTATNINGSLOVEN § 5‑1

1 Jeg er bedt om å utarbeide utkast til sensorveiledning til oppgaven.

Skadeserstatningsloven § 5‑1 er så vidt sentral og innholdet i den forutsettes så gods kjent at jeg av hensyn til medsensorene ikke ser noen grunn til å redegjøre nærmere for innholdet i reglene 1 eller forsøke å utarbeide noen "mønsterbesvarelse". Jeg nøyer meg med enkelte generelle merknader, bl a om hva jeg mener bør vektlegges under sensureringen. Jeg har ennå ikke lest noen av besvarelsene, men vil så snart disse er kommet gå gjennom min "bunke", slik at jeg om nødvendig kan korrigere/supplere det som sies her.

2 Innholdet i skadeserstatningsloven § 5‑1 omhandles i pensum hos Nygaard, Skade og ansvar, 4 utg, 1994, først og fremst på s 315‑325 og s 373‑385. Relevant stoff finnes imidlertid også andre steder boka . Lødrups lærebok i erstatningsrett (3 utg, 1995) er oppført som tilleggslitteratur. Der drøftes skadelidtes medvirkning generelt på s 214‑329. I og med at skadeserstatningsloven 5‑1 inneholder de generelle regler om skadelidtes medvirkning, er, framstillingen hos Lødrup selvfølgelig også relevant. Noen studenter kan kanskje også ha lest Marius Ryels artikkel (avhandling) i Jussens Venner 1985, s 184‑267. Jeg vet ikke om studentene leser Karnov, men Nygaards kommentarer til paragrafen der er informative, ikke minst vil de kunne være det for sensor under rettingen.

3 Disposisjonsmessig reiser vel ikke oppgaven de store utfordringer. Det må være fullt forsvarlig å redegjøre for innholdet i de enkelte bestemmelsene i § 5‑1 i rekkefølge. En annen mulighet vil være å drøfte nr 1 og 2 i sammenheng, for deretter å redegjøre for nr 3 (passiv identifikasjon).

4 Kandidatene bør ikke gå rett løs på en drøftelse av paragrafen. En innledning med en "rettslig plassering" av de forhold som bestemmelsen omhandler, bør være med. tin erfaring er at det ofte er vanskelig for kandidatene å utforme en god innledning til denne type oppgaver, og jeg mener vi her ikke bør være for kritiske. Kandidatene bør imidlertid trekkes dersom det innledningsvis gjøres inngående rede for de alminnelige erstatningsvilkår. En kort presentasjon av disse må imidlertid være greit. Forholdet til særlover med bestemmelser om skadelidtes medvirkning kan også naturlig nevnes innledningsvis. Likeledes kan det være naturlig å nevne forholdet til lempingsregelen i § 5‑2. (Kandidatene bør for øvrig få fram at lemping etter § 5‑2 er noe annet enn avkorting/bortfall etter § 5‑1).

5 Kandidatene bør komme inn på de hovedhensyn som ligger bak bestemmelsene om skadelidtes medvirkning. Det er en del hovedhensyn som gjør seg gjeldende i forhold til alle bestemmelsene i § 5‑1; disse er det naturlig at det gjøres rede for innledningsvis i besvarelsen. Jeg vil imidlertid anta at det vil være mest vellykket å behandle de mer spesielle hensyn som

ligger bak de enkelte bestemmelsene i direkte tilknytning til disse.

6 Kandidatene bør nevne at bestemmelsene i § 5‑1 i hovedsak svarer til det som tidligere fulgte av strl ikrl § 25, slik at den rettspraksis og teori om denne fortsatt har vesentlig vekt.

7 Når det gjelder § 5 ‑1generelt, bør kandidatene få fram at en forutsetning for avkorting eller bortfall pga medvirkning, er at skadevolderen er ansvarlig for skaden, slik at skadelidte i utgangspunktet har krav på full erstatning.

8 i forhold til hovedbestemmelsen i nr.1 er det særlig fire forhold som bør drøftes:

For det første, kravet om at skadelidte må ha medvirket til skaden, dvs at dersom han hadde handlet som ha skulle ville han ha avbrutt eller hindret den årsakssammenheng som skadevolderen svarer for, slik at skaden dermed helt eller delvis ville vært unngått eller hindret. For det andre bør kandidatene særlig komme inn på kravet om at skadelidte skal ha medvirket ved egen skyld. Her bør kandidatene få fram at dette omfatter både forsett og alle former for uaktsomhet.

For det tredje at medvirkning fra skadelidte ikke ubetinget medfører avkorting eller bortfall, jf kan erstatningen settes ned" osv. For det fjerde må kandidatene redegjøre for hvilke vurderinger som skal gjøres mht om og evt hvor mye erstatningen skal settes ned. Her kan det være naturlig å nevne forholdet til § 5‑2. Den særskilte bestemmelsen om barn under 10 år bør også nevnes.

9 For så vidt gjelder § 5‑1 nr‑2, bør kandidatene særlig få fram at det er samme skyldkrav til skadelidte her som etter nr 1. Videre bør kand drøfte om bestemmelsen bare knytter seg tiltiltak forut for skaden eller om bestemmelsen også gjelder slik at den for konsekvenser for manglende avgrensning av skadefølgene.

10 Bestemmelsen i nr 3 er kanskje den største utfordringen for kandidatene, idet bestemmelsen ikke sier noe nærmere om når skadelidte hefter for andres medvirkning. I motsetning til nr 1 og 2 gir ikke lovteksten noen hjelp ved drøftelsen. Ved drøftelsen av bestemmelsene i nr 1 og 2 kan kandidatene komme langt ved å bruke lovteksten på en fornuftig måte, mens de i forhold til nr 3 må trekke på ervervede kunnskaper om emnet. Passiv identifikasjon drøftes i et eget underkapittel hos Nygaard, og framstilles også greit hos Lødrup.

Kandidater som har lest pensum/eventuelt tilleggslitteraturen godt, bør kunne klare å framheve seg her.

11 Hensett til hvor sentralt emnet for oppgaven er, samt at lovteksten gir kandidatene mye hjelp, vil jeg anta at de

fleste vil klare å skrive til ståkarakter. Det bør imidlertid kreves mer ennbare en omskrivning av lovteksten for å få ståkarakter.

For å få laud mener jeg at kandidatene bar komme inn på hovedhensynene bak § 5‑1, de bør trenge dypere ned i bestemmelsene (først og fremst nr 1 og 2); vesentlig mer enn bare å gjengi lovbestemmelsene med egne ord. Litteraturen viser til en del dommer på området. Enkelte av dommene bør emm nevnes for at man skal få laud. Videre må man få fram hovedpunktene om passiv identifikasjon, først og fremst de ulike tilfellene hvor man etter rettspraksis har foretatt/ikke foretatt passiv identifikasjon.

Oslo, 18 mai 1998