Praktisk oppgave fredag 3. mai 2002 kl 09.00-18.00

Knut Kirkerud bodde i Lillevik. Han drev med snebrøyting og gravearbeid som selvstendig næringsdrivende. Han eide til dette formål en brøytebil og en gravelaster av typen Digg It, som begge var finansiert ved pantsettelse etter panteloven § 3-8. Forretningen blomstret og nye oppdrag strømmet inn. I januar 2000 ble han spurt om å påta seg omfattende gravearbeider i forbindelse med flere planlagte boligprosjekter i distriktet. Dette takket han ja til. Den gravelasteren han hadde, var imidlertid ikke fullt ut egnet til å gjennomføre denne typen arbeid. Han tok derfor kontakt med selskapet Nestor, som han visste var landsdelens ledende selger av gravemaskiner. Nestor hadde hovedkontor i Trangvik, men i tillegg et avdelingskontor i Lillevik med bare én ansatt, Lars Holm. Da Kirkerud henvendte seg til avdelingen i Lillevik, fikk han opplyst at bestillinger måtte skje gjennom hovedkontoret, idet Lars Holm bare foresto teknisk oppfølgning hos kjøperne.

Kirkerud henvendte seg da til hovedkontoret til Nestor, og 25. januar 2000 ble det inngått avtale mellom Nestor og Kirkerud om kjøp av en ny Turbo gravelaster, som skulle egne seg til å utføre de oppdrag Kirkerud hadde påtatt seg. Etter avtalen skulle den nye gravelasteren leveres 20. februar 2000. Som vederlag skulle Kirkerud overdra sin egen Digg It-gravelaster til Nestor. I tillegg skulle han betale 275.000 kroner.

Nestor meddelte 20. februar 2000 at Turbo-maskinen var forsinket fra produsenten i England. Levering ville derfor tidligst kunne skje i mai 2000. Nestor hadde imidlertid allerede funnet en kjøper til innbyttemaskinen (Digg It-maskinen), og Kirkerud gikk derfor med på å overlevere den til Nestor i mars 2000. Nestor solgte og overleverte den umiddelbart til kjøperen.

Turbo-maskinen som Kirkerud hadde bestilt, ble heller ikke levert i mai 2000. Kirkerud fikk da problemer med å oppfylle inngåtte avtaler om gravearbeid. Dette meddelte han Nestor, som 1. juni 2000 sa seg villig til inntil videre å låne ham en brukt gravelaster av den samme modell som innbyttemaskinen, altså en annen Digg It-maskin. Denne Digg It-maskinen hadde Nestor kjøpt 25. mai 2000 fra Peder Ås. Nestor betalte ikke Peder Ås for denne maskinen før i august 2000. Ås sendte imidlertid - etter avtale med Nestor, Digg It-maskinen direkte til Lillevik med båt allerede 1. juli 2000. Den ble losset på kaia i Lillevik 5. juli 2000. Der ble den tatt i mot av Kirkerud og Lars Holm. Lars Holm hadde noen dager i forveien fått en telefaks fra hovedkontoret, hvor det het: "Vennligst møt opp på bryggen i Lillevik 5. juli 2000 for inspeksjon og bistand med klargjøring i forbindelse med at Kirkeruds maskin kommer." Etter at Holm hadde foretatt en kort inspeksjon, overlot han maskinen til Kirkerud med følgende bemerkning: "Denne maskinen beholder du til du får en annen." Lars Holm nevnte også at Nestors økonomi ikke var hva den en gang hadde vært, og at det derfor slett ikke var sikkert at Turbo-maskinen ville bli levert.

Utover høsten 2000 beholdt Kirkerud Digg It-maskinen. Den avtalte Turbomaskinen kom aldri.

I november 2000 solgte Nestor Digg It-maskinen som Kirkerud hadde i sin besittelse. Kjøper var Mørk Maskin. Maskinen forble imidlertid i Kirkeruds besittelse. Den 13. desember 2000 skrev Mørk Maskin til Nestor og ba om at Digg It-maskinen skulle sendes, fordi Mørk Maskin nå hadde solgt den videre.

Trangvikbanken hadde pant i Nestors varelager. Bankens pantobligasjon lød på 10 millioner kroner og var tinglyst i 1997. Banken skrev 11. januar 2001 brev til Kirkerud, hvor det het:

"Vi er i dag gjort kjent med at en bruktmaskin DIGG IT, som inngår i varelager til Nestor, er i Deres besittelse.

Det anmodes om at maskinen utleveres omgående, da denne nå er solgt.

Eventuelle krav overfor Nestor blir et forhold mellom Dem og Nestor."

Kirkerud svarte at gravelasteren ville bli utlevert når han fikk sitt tilgodehavende fra Nestor. Noen dager senere sa han opp kontrakten av 7. januar 2000 om kjøp av Turbo-maskinen. Trangvikbanken fastholdt sitt krav om utlevering av gravelasteren.

Den 17. februar 2001 ble det åpnet konkurs i Nestor. Varelagerpantet ble ansett overbeheftet. Bostyrer opphevet derfor 27. februar 2001 konkursbeslaget i varelageret og overførte eiendomsretten til banken.

Kirkerud nektet fortsatt å etterkomme bankens utleveringskrav. Han anførte at gravelasteren aldri hadde inngått i Nestors varelager, fordi den ble overlevert direkte fra Peder Ås til Kirkerud før Nestor hadde betalt vederlag for den.

Under enhver omstendighet mente han at overføringen av gravelasteren til ham var en "avhendelse" i relasjon til panteloven § 3-13 første ledd. Og selv om overføringen bare skulle anses som overdragelse til sikkerhet, måtte § 3-13 første ledd antas å omfatte også en slik transaksjon. Panteretten var i begge tilfeller falt bort.

Atter subsidiært anførte han at selv om gravelasteren skulle ha inngått i Trangvikbankens varelagerpant, hadde han en avtalt tilbakeholdsrett eller håndpanterett i gravelasteren for sitt krav mot Nestor. Denne retten hadde som følge av ekstinksjon bedre prioritet enn bankens varelagerpant.

Under enhver omstendighet mente Kirkerud at han hadde legal tilbakeholdsrett etter ulovfestede prinsipper. Vilkårene for slik tilbakeholdsrett var til stede, og tilbakeholdsretten dannet grunnlag for ekstinksjon.

Trangvikbanken tok til motmæle, og anførte at Digg It-maskinen ble en del av bankens varelagerpant da avtalen mellom Nestor og Peder Ås ble inngått 25. mai 2000, og ihvertfall fra 5. juli 2000. Banken mente at Digg It-maskinen ikke ble avhendet fra Nestor til Kirkerud. Avtalen ga bare Kirkerud rett til å bruke den i påvente av at den gravelasteren han egentlig hadde bestilt, skulle bli levert. Panteloven § 3-13 første ledd omfatter ikke overdragelse til sikkerhet, og under enhver omstendighet er ikke øvrige vilkår i første ledd oppfylt.

Videre anførte banken at det ikke ble inngått gyldig avtale om at Kirkerud skulle ha tilbakeholdsrett eller håndpant i den brukte gravelasteren. Vilkårene for å utøve legal tilbakeholdsrett, forelå heller ikke.

Selv om det forelå avtalt eller legal tilbakeholdsrett, mente banken at en slik rett måtte vike for bankens varelagerpant, fordi panteretten ble tinglyst før tilbakeholdsretten ble stiftet. Det var ikke grunnlag for ekstinksjon. Etter panteloven § 3-13 tredje ledd jf § 3-7 tredje ledd annen setning kan ekstinksjon bare skje ved salg. Løsøreekstinksjonsloven er for øvrig ikke anvendelig på slik tilbakeholdsrett som det her er tale om. Under enhver omstendighet var Kirkerud ikke i aktsom god tro.

Tromsø, 3. mai 2002