Sensorveiledning UiTø JurFak 3. avd. november 2000

Rettslige konsekvenser av at debitor leverer sin ytelse for sent.

Pengeytelser behandles ikke

1. Pensum i kontraktsrett II (obligasjonsrett) UiTø

Jo Hov: Avtalebrudd og partsskifte (1997)

– "Konsekvenser" av mislighold kap. 8 flg.

Thor Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold §§ 13 – 15

– "Konsekvenser" av selgers forsinkelse s. 338

Viggo Hagstrøm: Entrepriserett. Utvalgte emner (1997)

– "Konsekvenser" av forsinkelse særlig s. 65-72

2. Alminnelig kontraktsrett

Problemet er "konsekvenser" av forsinkelse. Oppgavetekstens obligasjonsrettslige vinkling medfører at studentene forventes å skrive alminnelig kontraktsrett (Hovs bok har et slikt opplegg). De dyktigste studentene går bredt ut, og illustrerer sine poenger med reguleringen av spesielle avtaletyper som f.eks. løsørekjøp, eiendomskjøp (jfr. Falkanger), entreprise (jfr. Hagstrøm), og søker i tillegg å formulere alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

En synsmåte er først å søke å angi det alminnelige og ulovfestede prinsippet, for så å anvende dette prinsippet på ulike avtaletyper. En annen er å først drøfte kjøp og visse andre avtaletyper, for deretter å søke å stille opp det alminnelige prinsippet. Hvilket alternativ som er mest hensiktsmessig, beror på problemets art. Det er bare toppkandidatene som har fått noenlunde klart frem alminnelige prinsipper som nevnt. Men også blant flere av de beste er det en dreining mot kjøp.

3. Kand. som (nesten) bare drøfter kjøp

Noen kand. drøfter bare kjøp, noen har en sterk dreining mot kjøp, og noen setter kjøp i fokus men med avstikkere til håndverkertjenester og forbrukerentrepreise. For bedømmelsen må det viktigste være om kand. viser kontraktsrettslig oversikt, typisk forstår at forsinkelse kan aktualisere en rekke rettslige "konsekvenser". Også studenter som fokuserer sterkt på kjøp må derfor etter omstendighetene kunne få et særdeles solid resultat.

4. Temaet er "konsekvenser" av forsinkelse

Når temaet er "konsekvenser" av forsinkelse, er en tredeling mulig; retten til å kreve oppfyllelse (Hov kap. 8 – denne retten er det som påpekt av Hov s. 92 ikke naturlig å betegne som en "misligholdsvirkning"), samt gjensidighetsvirkninger (eks. holde egen ytelse tilbake, heving) og endelig erstatning. At gjensidighetsvirkninger og erstatning har et ulikt formål – de førstnevnte skal gi den krenkede kontraktspart rett til å omlegge / endre sine yteplikter som følge av den annens mislighold, erstatning skal dekke den krenkedes økonomiske tap – er det et stort pluss å påpeke (men nyansene her er det bare de dyktigste kand. som har fått frem).

Oppgaven er stor; den dekker så godt som alle beføyelser som står til rådighet for den krenkede kontraktsparten (bortsett fra prisavslag, retting og omlevering som er uaktuelt ved forsinkelse), og oppgaven er ikke avgrenset til spesielle avtaletyper. Dette betyr at vi som sensorer i stor grad må akseptere studentenes valg når det gjelder opplegget for besvarelsen.

"Konsekvenser" av forsinkelse kan også være knyttet til annet enn mislighold; eks. risikoens overgang (som skjer ved den faktiske – ikke avtalte – levering) og retten til avkastningen av salgsgjenstanden (det avtalte leveringstidspkt. er avgjørende) – se kjl. §§ 12 flg. og 79 flg.

5. Problemer som skiller kandidatene

Oppgaven skiller godt. Av temaer som skiller kan nevnes:

a. Om kand. forstår sentrale momenter som inngår i vesentlighetskravet ved heving (mange nevner vesentlighetskravet, langt færre er i stand til å si noe fornuftig om dette, utover alminneligheter som at "kravet er strengt" etc.);

b. Om kand. kan analysere kjl. § 27 om kontrollansvar, f.eks. begrepet "hindring". Svært mange makter her ikke å heve seg ut over lovreferat / parafraser over lovteksten;

c. Om kand. også behandler culpa mht. erstatning, og om kand. tydelig presiserer betydningen av å skille mellom ansvarsgrunnlagene (direkte / indirekte tap, og om kand. kort og presist klarer å beskrive hovedforskjellene mellom disse tapstypene);

d. Om kand. i sin behandling av erstatning også ser betydningen av pengemangel, rettsvillfarelse og sier noe fornuftig om medhjelperansvaret;

e. Om kand. også er i stand til å skrive fornuftig om annet enn kjøp, håndverkertjenester og forbrukerentreprise;

f. Om kand. sier noe om ulovfestede avtaletyper, herunder får frem at vi fremdeles i stor grad må anvende ulovfestede og alminnelige prinsipper;

g. Om kand. kan foreta visse sammenligninger mellom regler for ulike avtaletyper, og peke på forskjeller og (kort) si noe om bakgrunnen for disse forskjellene;

h. Om kand. bruker enkle / "banale" eksempler, eller om eksempelbruken på den annen side viser at kand. kan foreta visse dybdeboringer i stoffet.

1. Bedømmelsen

Avgjørende på strykgrensen er her som ellers om kand. misforstår sentrale begreper og regler, eller viser omfattende kunnskapssvikt. En typisk strykbesvarelse nevner både fastholdelse, tilbakeholdsrett, heving og erstatning, men er ute av stand til å si noe fornuftig om noen av skjønnstemaene (intet om "vesentlighet" ved heving, intet om "hindring" etc.). Kand. som klarer å skrive et minimum av fornuft om en eller flere av pkt. a-g foran, har passert strykgrensen, og fordeler seg greit nedover skalaen etter hvor meget fornuft og selvstendig som leveres. Min karakterfordeling blant de 41 kand. er 4 St.t.L, 3 K.f.L, 7 K.vf.L, 5 H.ill, 10 St.t..H og 12 IB.