UNITETET I BERGEN

JURIDISK EMBETSETSEKSAMEN, 3 AVDELING, HØSTEN 1999

           

"Tinglysningsloven § 27 sammenlignet med tilsvarende regler i lovgivningen"

Oppgavens tema er sentralt innen fagområdet Tingsrett II (dynamisk tingsrett) til 3 avdeling jus ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Fra "læringskrav" i Tingsrett II hitsettes

"Det blir krevd grundig kjennskap til de grunnleggende reglane om overføring av ting og kravsrettar. Korleis rettsovergangen skjer legitimasjom og rettsvern ved overføring, prioritet,godtruerverv og verknaden av rettsovergangen for kreditoranes sin dekningsrett; dvs

-          reglane om tinglysing og andre registreringsordningar

-          reglane om godtrurverv av rettar i fast eigedom, lausøyreting pengekrav og andre krav

-          reglane om kreditorekstingsjom av rettar i fast eigedom lausøyreting pengekrav og andre krav

-          reglane om prioritet mellom rettar i fast eigedom, lausøyreting, pengekrav og andre krav"

Som innføringslitteratur er oppgitt Knophs oversikt over Norges rett (11 utg 1998) S§ 36-40. Fra listen over hovedlitteratur i Tingsrett II nevnes de fremstillinger som sammen skal dekke læringskravene for reglene om godtroerverv og kreditorekstinksjon: ,

*Kåre Lilleholdt, Godtruerverv og kreditorvern (2 utg 1994), beretter Lilleholdt særlig s 105-124.

* Kåre Lilleholdt, Ulovfesta ekstinksjon - Norske Fjellhus- og Sigdal-dommane JV 1994 s 279-90, beretter Lilleholt 1994

* Kåre Lilleholt, Legitimasjon, publisitet og notoritet, i JV 1996 s 69-97, heretter Lilleholdt 1996

Stoff om oppgavens tema finnes særlig i Lilleholt side 105-60 og Lilleholt 1996.

 

1.         GENERELT OM OPPGAVEN

Oppgavens tema er sentralt plassert i pensum, litteraturdekningen kan sies å være god og oppgaveteksten er

klart avgrenset. Selv om oppgaven må regnes for å være en av klassikerne blant eksamensoppgavene er den tverrgående og vil ventelig skille godt mellom kandidatene. Alle bør ha noe å skrive om men samtidig kan det vise seg krevende å skrive presist og poengtert om de problemstillinger oppgaven reiser.

Nedenfor gis en grovmasket oversikt over hva fremstillingen kan romme.

 

2. MOMENTOVERSIKT

a) Presentasjon av emnet, avgrensninger

En natur1ig innfallsvinkel til emnet kan være å presentere den konfliktsituasjon (med angivelse av

partsforhold) som tinglysningsloven (tingl) § 27 og tilsvarende bestemmelser regulerer. Kandidatene inviteres til å gi en tverrgående oversikt over den lovgivningsmessige regulering av hjemmelsmannskonflikten. (" H-B) i den dynamiske tingsrett for de ulike formuesgoder.

Det kan være en fordel innledningsvis å presentere det rettslige utgangspunkt om at "Ingen kan overføre større rett enn han selv har" og de hensyn som bærer dette utgangspunktet .Deretter bør problemstillingene rundt ekstinksjon reises, både ved presentasjon av de kumulative vilkår for godtroerverv og de hensyn som bærer ekstingsjonsinstituttet. Det må være riktig å avgrense opp til godtroererverv ,det er - som kjent - ingen godtroervervsregler til fordel for B i egenskap av kreditor.

Kandidatene kan problematisere de ulike ervervsmåter (erverv som bygger på dispositive utsagn fra avhender "avtalelignende" erverv, arv osv). Det må imidlertid også være forsvarlig å avgrense oppgaven til å gjelde avtaleerverv, for derved å kunne konsentrere seg om sammenligningen.

Oppgaven kan disponeres på flere måter. Det avgjørende er å få til en fruktbar sammenligning mellom de ulike regelsett . Her kreves en relativt stram disposisjon, for å unngå de rene oppramsinger. En mulig måte å disponere på er å ta utgangspunkt i vilkårene i tingl § 27 og kommentere de øvrige lovregler ut fra dette. En annen mulighet er å dele behandlingen inn etter de ulike formuesgoder og deretter kommentere de samme hovedpunkter for hver av disse. En tredje - og kanskje mer hensiktsmessig fremgangsmåte - er å dele inn etter de grunnleggende vilkår for ekstinksjon; erverv, legitimasjon, sikringsakt og aktsom god tro (og evt underpunkter under disse). særlig kan dette synes nærliggende fordi ordlyden i tingl § 27 bar den mest "begrensede" rekkevidde. Det sentrale er i ethvert tilfelle at fremstillingen blir ryddig, ender opp med en sammenstilling på vesentlige punkter, og at kandidatene analyserer bakgrunnen for at reglene er utformet ulikt for de enkelte formuesgoder.

b)         Nærmere om sammenligningen mellom tinglysningsloven § 27 og de øvrige lovbestemmelser som regulerer hjemmelsmannskonflikten

Innledningsvis, eller senere, må kandidatene presentere tingl § 27 første ledd, som utgangspunkt for drøftelsen, den godtroende erverver (B) skal kunne stole på de opplysninger som fremgår av grunnboken og skal ikke senere kunne møtes med den innsigelse at As grunnbokshjemmel bygger på et ugyldig dokument. Det er dette som benevnes grunnbokens positive troverdighet.

Med basis i denne bestemmelsen må, det gis en oversikt over de ulike reglers rekkevidde og begrensninger. De lovregler som - foruten tingl § 27 - står mest sentralt er ekstingsjonslovens § 1 flg (løsøre) verdipapirsentralloven § 5-4 (registrerte fondsaktiva) gjeldsbrevsloven § 14 (omsetningsgjeldsbrev) og § 25 (enkle pengekrav). I tillegg kommer en rekke andre lovbestemmelser om hjemmelsmannskonfliktens regulering f eks i andre real- og rettsregistre (skip, offshoreinstallasjoner m v). Det må også kunne være forrvarlig å vise til prinsipper om godtroerverv på ulovfestet grunnlag f eks nyere høyesterettspraksis om utvidende tolkning/ analogisk bruk av tingl § 27), til tross for oppgavetekstens formulering.

Den nærmere sammenligning bør antakelig skje i forhold til ekstingsjonsvilkårene, som nevnt, bør få frem de rettslige og faktiskt forskjeller som følger av registrering i et real eller rettsregister (troverdighet, notoritet og publisitet) som motstykke til reguleringen i forhold til løsøre og forfordringer, lovgivers ønske om negotiabilitet mulighetene for aktsom undersøkelse og kontroll osv.

Når det gjelder omfanget av invindikabiliteten bør kandidatene få frem bakgrunnen for den grense lovgiver har trukket for de innsigelser hjemmelsmannen har i behold, ved de ulike formuesgoder.

 

3.         KARAKTERFASTSETTELSE

Ved karakterfastsettelsen må hovedvekten legges på kandidatenes evne til å abstrahere, ved å trekke ut hovedlinjene i den lovgivningsmessige regulering av hjemmelsmannskonflikter med en nærmere redegjørelse for og analyse av de forskjellige utforminger som reglene er gitt, derav oppgavetekstens formulering "... sammenlignet med ". Det kan ikke være tilstrekkelig å fremstille de enkelte regleres innhold - isolert sett - dersom det ikke foretas en sammenligning. For å passere bør det m a o normalt kreves at kandidatene presterer mer enn ren gjengivelse (oppramsing) eller omskrivning av enkelte, sentrale lovbestemmelser. De kandidater som i tillegg til "oppramsing" av bestemmelser også gjør seg skyldig i misforståelser og uklarheter krysser grensen for det akseptable. Kandidater som ikke klarer å fremstille hovedtrekkene i de lovregler som styrer hjemmelsmannskonflikten på en fornuftig måte vil også være i faresonen.

Det sentrale er for øvrig at kandidatene skriver noenlunde treffende om rettstilstanden de lege lata. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært mye for ståkarakter. Kandidater som kort presenterer hjemmelsmannskonflikten og de mest sentrale lovregler, og deretter trekker enkete tverrgående paralleller - men uten å gjøre forsøk på dypere analyse - bør vel plasseres rundt 3.00, såfremt det ikke tilkommer misforståelser. For laud bør det forventes at kandidatene ser - og forstår - flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen i forhold til ekstingsjonsvilkårene først og fremst godtrovurderingen og omfanget av invindikabiliteten Den laudable kandidat bør klare å trekke frem hovedlinjene i de lovregler som styrer hjemmelsmannskonflikten, og deretter fokusere på de hensyn som gjør seg gjeldende i foldhold til de ulike formuesgoder som basis for den videre analyse av likheter og forskjeller. Av den laudable kandidat bør det også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden. Den gode kandidat vil - som vanlig - også skille seg ut ved å redegjøre vilkårsorientert og rettslig poengtert, med fokus på oppgavens tema.

Bergen, 19 november 1999