UNIVERSITETET I
TROMSØ – DET JURIDISKE FAKULTET
3. AVDELING –
HØSTEN 2001
SENSORVEILEDNING - TEORI NR 1:
I hvilken grad
kan en kreditor ved kreditorforfølgning få bedre rett i et formuesgode enn
debitor. (Reglene om omstøtelse skal ikke behandles).
Om oppgaven:
Problemstillinger rundt kreditorenes beslagsrett er en sentral del av
konkursretten og den dynamiske tingsrett, og må kunne sies være en sentral
oppgave som er godt dekket i pensum og undervisningen. Oppgaveteksten burde
ikke medføre store tolkningsproblemer, og det er videre oppgitt at reglene om
omstøtelse ikke skal behandles.
Pensumlitteratur:
Kåre Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern , 3. utg (1999)
Tilleggslitteratur:
Mads Henry Andenæs: Konkurs (1999) kap. 13, 14, 18 og 19
Sjur Brækhus: Omsetningen som rettsteknisk problem. Tinglysning,
Institutt for privatretts stensilserie
nr. 90, 2. utg (1983)
Om innholdet:
1. Innledning
Innledningsvis bør kand. si noe om hva som menes med ”kreditorforfølgning”
og ”bedre rett”.
Utgangspunkt for oppgavens tema er at kreditor har et usikret pengekrav
mot debitor som er forfalt. Inndrivelse av andre krav enn pengekrav skal ikke
behandles. Dersom debitor ikke betaler må kreditor iverksette
kreditorforfølgning mot skyldneren. Dette kan enten skje som ledd i enkeltforfølgning
(utlegg) eller ved kollektivforfølgning (konkurs).
Felles for begge tilfelle av kreditorforfølgning er at debitor ikke
umiddelbart mister eiendomsretten til sine gjenstander. Den bedre rett
som kreditor får ved kreditorforfølgning innebærer at kreditor først skal ha
full dekning for sitt krav før noe eventuelt tilfaller debitor eller andre
rettighetshavere. Oppfyller debitor kravene ved enkeltforfølgning eller konkurs
vil debitor få tilbake full rådighet over sine eiendeler.
Ved enkeltforfølgning får kreditor utleggspant i skyldnerens eiendeler eller
det stiftes utleggstrekk i lønn. Betaler ikke debitor kan kreditor realisere
utleggspantet, og ta seg dekket i det som salget innbringer.
Ved konkurs blir debitor fratatt den faktiske og rettslige rådighet over
sine eiendeler, jf. kkl § 100. Formålet med en konkursbehandling er å realisere
alle eiendelene til debitor for så å fordele utbyttet av salget etter nærmere
prioritetsregler i dl. kap 9.
Oppgaven spør etter reglene ved kreditorforfølgning og det er derfor
forsvarlig å avgrense mot tilfeller der debitor frivillig medvirker til:
-
-
gjeldsforhandlinger med påfølgende tvangsakkord.
-
-
frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningslovens regler.
-
-
etterfølgende frivillig sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.
-
-
inndrivelse av forfalt og mislighold krav sikret ved avtalepant.
Ved alle disse tilfeller kan det tenkes at kreditor for bedre rett i
et formuesgode som tilhører debitor. Konflikten mellom flere kreditorer
om best rett er et spørsmål om prioriteten mellom heftelser og faller
også utenfor oppgaven etter min vurdering.
2. Hovedregelen om
beslagsrett
2.1 Formålet bak reglene
om kreditorbeslag
Det bør gis et pluss til kand. som behandler hensyn bak reglene for
kreditorbeslag, herunder rettsvern.
-
-
notoritetshensyn: hindre kreditorsvik, avdekke proforma.
-
-
publisitet: omverden får kjennskap til utlegg og konkurs.
-
-
rettstekniske hensyn: enkle å
praktiske, beror som utgangspunkt ikke på skjønn.
-
-
ikke betinget av god tro eller legitimasjon.
-
-
rettsvernstidspunkt er skjæringstidspunkt.
-
-
forutberegnlighet.
2.2 Beslagsretten i
forhold til skyldneren
§ 2-2. Hovedregel om beslagsretten.
Når
ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i
ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden,
og som kan selges, utleies
eller på annen måte omgjøres i penger.
Hovedregelen om beslagsretten gjelder ved utlegg,
gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo, jf. dl § 2-1 1. ledd.
Beslagsrett eller beslagsfrihet utover det som
følger av bestemmelsen, krever særlig hjemmel i "lov eller annen gyldig
bestemmelse". Med "annen gyldig bestemmelse" menes beslagsforbud
som nevnt i kap. 3. En
behandling av disse regler faller utenfor oppgaven. Ettersom det er tale om en
beslagsrett har bostyret og skiftesamlingen har en skjønnsmessig adgang
til å gi avkall på denne, jf kkl § 118.
Beslag
kan bare tas i et "formuesgode". Lovgiver valgte "gode"
fremfor "gjenstand", fordi det førstnevnte er mer abstrakt, jf NOU
1972: 20 s. 255. Beslagsretten er begrenset til formuesgoder som det er
lovlig adgang til å omgjøre i penger, Andenæs s. 50.
Formuesgoder uten annen
økonomisk verdi, men kun affeksjonsverdi så som private brev,
familiefotografier mv. faller utenfor. Det gjelder pass, førerkort e.l. Avtalemessige begrensninger av skyldnerens rådighet over et
formuesgode avskjærer ikke uten videre beslagsretten.
Vilkåret ”formuesgode” må også avgrenses mot
skyldnerens personlige goder eller rettigheter. Til kategorien personlige
rettigheter hører også rett til å drive handel, håndverk eller annen virksomhet
i forhold til næringslovgivning som krever at utøveren oppfyller visse vilkår, Andenæs
s. 47.
I
utgangspunktet kan det tas beslag i alle formuesgoder som tilhører
skyldneren på beslagstiden, mens det ikke kan tas beslag i formuesgoder som
tilhører tredjemenn.
Det vil derfor være
relevant å komme inn på grensedragningen mot:
-
-
leie/ låneforhold
-
-
leasing
-
-
kommisjonsvarer
Komml. § 53. Gods, som er overgit kommissionæren til salg, vedblir at være
kommittentens eiendom, indtil eiendomsretten er gaat over til tredjemand, eller
til kommissionæren, hvis denne selv træder ind som kjøper.
Gods, som indkjøpskommissionæren
erhverver for kommittentens regning, er dennes eiendom.
-
-
proforma: legitimasjon som eier – hjemmelshaver - ikke tilstrekkelig til
kreditorbeslag.
-
-
oppbevaring
-
-
fullmektigforhold
Poenget her er at det er de reelle
eiendomsforhold som er avgjørende, og ikke de formelle.
Hvorvidt skyldneren har en
rettslig legitimasjon er heller ikke avgjørende. Kreditorbeslag er uansett ikke
betinget av god tro hos kreditor.
Det er
videre eierforholdene på beslagstiden som er
avgjørende. Med "beslagstiden" menes ved enkeltforfølgning når utlegg
tas, og ved bobehandling tidspunktet for boåpningen, jf. tvfl § 7-8 og dl § 1-4. Hvis beslagsretten skal omfatte
formuesgoder som skyldneren erverver etter dette tidspunkt, må det ha særlig
hjemmel. Eksempler på dette er dl § 2-11 til § 2-13 som åpner for å trekke skyldnerens erverv
under konkursbehandlingen inn i bomassen.
Selv om kreditor finner frem til et formuesgoder som
tilhører skyldneren kan beslagsretten være begrenset ut fra særlige lovbestemmelser.
Dekningsloven
inneholder flere unntak, men noen uttømmende fremstilling av reglene i §§ 2-3 ff
faller etter mitt skjønn noe på siden av oppgaven. Det er forsvarlig å nevne
disse reglene, men noen slagside mot ukritisk opprams av lovtekst bør ikke
oppgaven få. Etter mitt skjønn er det tilstrekkelig å nevne formålet med slike
regler uten å komme inn på enkeltvilkår.
Formuesgoder som tilhører tredjemenn, kan det i
utgangspunktet ikke tas beslag i. Det må derfor trekkes en grense både i
forhold til skyldnerens hjemmelsmenn og i forhold til skyldnerens suksessorer.
De nærmere regler om grensedragningene må i stor grad søkes utenfor dekningsloven.
2.2 Beslagsretten i
forhold til skyldnerens suksessorer – ”ut av boet” konflikten.
I pensum er beslagsrettens overfor skyldnerens suksessor
behandlet i Andenæs kap. 18 og 19 og i Lilleholt, Godtruerverv og
kreditorvern, Oslo 1994, s. 173 – 231.
For at en suksessors rett skal være beskyttet mot beslag,
er imidlertid gyldig erverv ikke tilstrekkelig. Vedkommende må i tillegg ha
fått rettsvern for sitt erverv.
Det bør gis et pluss til kand. som får frem
konfliktsituasjonene og hvorfor det er viktig å ha klare regler som avgrenser
mot skyldnerens rettsetterfølgere, herunder påpeke faren for kreditorsvik og
lignende.
Den
mest hensiktsmessige måten å disponere dette stoffet vil være å behandle
reglene for rettsvern mot kreditorbeslag i forhold til de enkelte formuesgoder.
Det er heller ikke noe vilkår at alle tenkelige konfliktsituasjoner behandles.
Fast
eiendom:
-
-
Utleggstaker går foran eldre avtaleerverv som ikke er tinglyst - tgl §§
20, 21. Intet vilkår om god tro.
-
-
Avtale erverver må få tinglyst sin rett før konkursåpning – tgl § 23.
Intet vilkår om god tro.
-
-
Begrenset rett (pant) må tinglyses før konkursåpning – tgl. § 23.
Unntak:
-
-
tgl. § 22 nr 1 – 2 som er begrunnet utfra ønsket å om unngå et
”dobbeltsporet” sett av rettsvernsregler.
-
-
tgl. § 22 nr. 3 fordi kortvarige oppsigelige bruksretter ikke utgjør
noen stor fare for kreditorsvik.
Annen
realregistrerbart løsøre:
-
-
Også her krav om registrering i vedkommende realregister før
konkursåpning eller utlegg blir tatt, jf. sjøl. § 23 (utlegg) og § 25
(konkurs).
-
-
Petroliumsregisteret og Luftfartsregisteret har tilsvarende regler.
Løsøre:
-
-
Hovedregel: Krav om overlevering før konkurs/ utlegg tas.
Unntak:
-
-
Interesselæren – den manglende overlevering er i hovedsak i kjøperens
interesse og innebærer ingen kreditt fra selger. Videre lar løsøret seg
atskille og identifisere. ”Kudommen” og ”Jernskrapdommen” sentrale.
-
-
Overlevering til tredjemann som sitter på tingen på vegne av kjøper har
funnet sted før konkurs eller utlegg.
-
-
Overlevering på prøve stiller vanskelige spørsmål. I tilfelle der det
foreligger såkalt ”åpent kjøp” kan kjøper tilbakelevere varen, og dette reiser
problemer.
-
-
Særspørsmål knyttet til beslag i penger, behandlet i Andenæs kap. 14.
Registrerte
fondsaktiva:
-
-
Regler om dette finnes i vpsl § 5-1 som tilsvarer tgl § 20 i forhold til
eldre uregistrerte rettsstiftelsers vern mot yngre utlegg.
-
-
Vern mot konkurs forutsetter registrering i VPS senest dagen før
konkursåpningen ble registrert i registeret til forskjell fra dagen for konkursåpning
som gjelder etter tgl § 23.
Registrerte
livsforsikringer:
-
-
Behandlet i Lilleholt s. 211 – 213 og forventes ikke at kand. kommer
nærmere inn på.
-
-
Uansett likartede regler som gjelder for andre registrerbare
formuesgoder.
Verdipapirer
/ Omsetningsgjeldsbrev:
-
-
Vilkår for rettsvern er overlevering før konkursåpning eller utlegg.
Ulovfestet regel.
Enkle
pengekrav:
-
-
Vilkår for rettsvern er melding til debitor cessus før konkursåpning
eller utlegg, jfr gbl § 29 første ledd. Tilstrekkelig har ”melding er kommet
frem og ikke til kunnskap”.
Oppsummering:
Det
forventes ikke at kand. skal komme inn på alle de forskjellige formuesgoder.
Det sentrale er at fremstillingen av reglene for fast eiendom og løsøre skjer
på en oversiktlig og ryddig måte. Behandling av øvrige formuesgoder bør i
stedet gi uttelling i den grad kand. evner å gjøre dette poengtert og
kortfattet.
2.3 Beslagsretten i
forhold til skyldnerens hjemmelsmann – ”inn i boet” konflikten.
I pensum er beslagsrettens overfor skyldnerens hjemmelsmann
behandlet i Andenæs kap. 13 og 14 og i Lilleholt, Godtruerverv og
kreditorvern, Oslo 1994, s. 232 – 241.
I forhold til skyldnerens hjemmelsmenn er også her
hovedregelen at det er eierforholdene på beslagstiden som er avgjørende. Også
her er det et pluss dersom kand. evner å gi en god beskrivelse av
konfliktsituasjonen.
Slik jeg ser det reiser ”inn i boet” konflikten to
spørsmål:
1.
1.
Kan kreditor hindre overlevering ved
bruk av regler om stansningsrett?
2.
2.
Kan kreditor heve kjøpet etter
overlevering som følge av betalingsmislighold?
Stansningsrett – før overlevering.
Stansningsretten overfor formuesgoder på vei ”inn
i boet” skal behandles og også her vil det være hensiktsmessig å drøfte ut fra
hvilket formuesgode det er tale om.
Er salgstingen ”på vei inn” i boet, men enda ikke
fysisk overlevert kan kreditor hindre rettstap gjennom sin stansningsrett.
Overleveres tingen til boet vil selger kun sitte tilbake med et usikret
pengekrav som ikke har særlig utsikt til dividende i de fleste bo.
Ved konkurs gjelder dl § 7-2:
Dl. § 7-2. Retten til å holde
tilbake egen ytelse.
Viser det seg at skyldneren mangler
midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale i rett tid, kan den annen part holde sin
ytelse tilbake, eller når ytelsen er avsendt fra leveringsstedet, hindre at den blir overgitt til skyldneren
eller dennes bo inntil sikkerhet blir stilt for motytelsen. Dette gjelder selv om tidspunktet for skyldnerens
ytelse ikke er kommet.
For løsøre finnes en regel i kjl. § 61 annet ledd:
Kjl. § 61. Forventet kontraktbrudd.
(1) Dersom det
etter kjøpet framgår av en parts handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til
å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter, kan den annen part innstille
sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake.
(2) Har selgeren
allerede sendt tingen og viser det seg forhold på kjøperens side som nevnt i
første ledd, kan han hindre at
tingen blir overgitt til kjøperen eller hans bo. Dette gjelder selv om kjøperen
eller boet har mottatt
transportdokument.
Poenget er at kjøper kan hindre overlevering ut
fra reglene om forventet kontraktsbrudd – antesipert mislighold. Det er videre
et vilkår at kjøper eller noen på hans vegne har fått overlevert tingen.
Hevingsrett etter overlevering.
Spørsmålet er om det er anledning til å påberope
betalingsmislighold som grunnlag for å heve kjøpet etter at salgstingen er
overlevert til kjøper. I så fall vil kreditor få rett til å få tilbakebetalt
kjøpesummen.
Fast eiendom:
Ikke mulig å heve på grunn av betalingsmislighold
etter at skjøte er tinglyst, jfr avhl § 5-3 fjerde ledd. Det betyr at debitor
må ha fått tinglyst sitt skjøte før utlegg etter konkursåpning.
Unntak:
- Tinglyst
forbehold om heving før kjøperen overtar bruken, jfr avhl § 5-3 fjerde ledd og tgl § 21 tredje ledd.
Avhl § 5-3, fjerde ledd:
Seljaren kan ikkje heve etter at
skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det
gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite
hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller
kjøparen ikkje held fast ved avtala.
Bestemmelsen i siste setning viser tilbake til reglene i tgl § 21 tredje
ledd.
Tgl § 21, tredje ledd:
Rettsstiftelse som skjer
gjennem forbehold ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til § 20 foran
rettserhverv som utledes fra den nye eier såfremt forbeholdet enten fremgår av
den nye eiers
hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette. Om
prioritet for panterett som
sikrer lån for erverv ved tvangssalg gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33
annet ledd annet punktum
og § 11-51 fjerde ledd tredje punktum tilsvarende.
Løsøre:
Utgangspunktet er at overlevering hindrer heving,
og at denne må avgrenses på samme måte som selgers stansningsrett.
§ 54. Heving når kjøperen ikke
betaler.
(4) Er tingen allerede overtatt
av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen. Et
internasjonalt kjøp kan likevel heves uten slikt forbehold, for så vidt hevingen ikke har betydning for
den rett tredjemann, derunder kjøperens bo, har til tingen.
Er tingen som er solgt til debitor kommet ”inn i
boet” ved overlevering inngår denne i kreditorbeslaget selv om selger ikke har
fått betaling. Skal selger være beskyttet må han ha betinget seg gyldig
salgspant eller kjøper avviser tingen.
3. Bedømmelsen
For bestått:
Kandidater som ikke kommer inn på
problemstillinger rundt rettsvern i forhold til debitors suksessor og
hjemmelsmenn vil etter mitt skjønn være i faresonen. Det samme gjelder kand.
som med bred penn hevder at kreditorbeslag beror på reglene om ”god tro”.
Den typiske ”strykbesvarelse” vil jeg anta vil
inneholde en mer eller mindre lett omskrivning av dl § 2-2, og deretter kommer
en ukritisk opprams av reglene om beslagsfrihet i øvrige regler i dl kap 2.
Grensen haud/ laud:
Problemet rundt rettsvern er sett og behandlet
forsvarlig, herunder de unntak som gjelder for løsøre i ”ut av boet”
konflikten. Hensyn og de hovedtrekk som reglene om kreditorbeslag bygger på
behandles. Relevante avgjørelser tas med. Stansning- og hevningsretten i forbindelse med ”inn i boet” konflikten er
med.
For god uttelling legger jeg vekt på evnen til å beskrive
konfliktsituasjon, og moden rettskildebruk, herunder evnen til å oppstille en
regel i lys av de grunnleggende hensyn.
Om nivået:
Dette virker å være en enten - / eller oppgave. De
som ikke forstår hva oppgaven handler om faller dessverre fort av lasset. De
som ser problemstillinger rundt rettsvern og kreditorbeslag kommer greit fra
det. Jeg har også rettet noen oppløftende besvarelser som vitner om god
oversikt og forståelse. Med andre ord en teoridag slik den erfaringsmessig
arter seg på 3. avdeling.
Tromsø, 12.12.01