UNIVERSITETET I TROMSØ – DET JURIDISKE FAKULTET

3. AVDELING – HØSTEN 2001

 

 

SENSORVEILEDNING - TEORI NR 1:

 

I hvilken grad kan en kreditor ved kreditorforfølgning få bedre rett i et formuesgode enn debitor. (Reglene om omstøtelse skal ikke behandles).

 

Om oppgaven:

Problemstillinger rundt kreditorenes beslagsrett er en sentral del av konkursretten og den dynamiske tingsrett, og må kunne sies være en sentral oppgave som er godt dekket i pensum og undervisningen. Oppgaveteksten burde ikke medføre store tolkningsproblemer, og det er videre oppgitt at reglene om omstøtelse ikke skal behandles.

Pensumlitteratur:

Kåre Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern , 3. utg (1999)

Tilleggslitteratur:

Mads Henry Andenæs: Konkurs (1999) kap. 13, 14, 18 og 19

Sjur Brækhus: Omsetningen som rettsteknisk problem. Tinglysning, Institutt for privatretts stensilserie  nr. 90, 2. utg (1983)

Om innholdet:

1.             Innledning

Innledningsvis bør kand. si noe om hva som menes med ”kreditorforfølgning” og ”bedre rett”.

Utgangspunkt for oppgavens tema er at kreditor har et usikret pengekrav mot debitor som er forfalt. Inndrivelse av andre krav enn pengekrav skal ikke behandles. Dersom debitor ikke betaler må kreditor iverksette kreditorforfølgning mot skyldneren. Dette kan enten skje som ledd i enkeltforfølgning (utlegg) eller ved kollektivforfølgning (konkurs).

Felles for begge tilfelle av kreditorforfølgning er at debitor ikke umiddelbart mister eiendomsretten til sine gjenstander. Den bedre rett som kreditor får ved kreditorforfølgning innebærer at kreditor først skal ha full dekning for sitt krav før noe eventuelt tilfaller debitor eller andre rettighetshavere. Oppfyller debitor kravene ved enkeltforfølgning eller konkurs vil debitor få tilbake full rådighet over sine eiendeler.

Ved enkeltforfølgning får kreditor utleggspant i skyldnerens eiendeler eller det stiftes utleggstrekk i lønn. Betaler ikke debitor kan kreditor realisere utleggspantet, og ta seg dekket i det som salget innbringer.

Ved konkurs blir debitor fratatt den faktiske og rettslige rådighet over sine eiendeler, jf. kkl § 100. Formålet med en konkursbehandling er å realisere alle eiendelene til debitor for så å fordele utbyttet av salget etter nærmere prioritetsregler i dl. kap 9.

Oppgaven spør etter reglene ved kreditorforfølgning og det er derfor forsvarlig å avgrense mot tilfeller der debitor frivillig medvirker til:

-         -         gjeldsforhandlinger med påfølgende tvangsakkord.

-         -         frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningslovens regler.

-         -         etterfølgende frivillig sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.

-         -         inndrivelse av forfalt og mislighold krav sikret ved avtalepant.

Ved alle disse tilfeller kan det tenkes at kreditor for bedre rett i et formuesgode som tilhører debitor. Konflikten mellom flere kreditorer om best rett er et spørsmål om prioriteten mellom heftelser og faller også utenfor oppgaven etter min vurdering.

2.             Hovedregelen om beslagsrett

2.1            Formålet bak reglene om kreditorbeslag

Det bør gis et pluss til kand. som behandler hensyn bak reglene for kreditorbeslag, herunder rettsvern.

-         -         notoritetshensyn: hindre kreditorsvik, avdekke proforma.

-         -         publisitet: omverden får kjennskap til utlegg og konkurs.

-         -         rettstekniske hensyn:  enkle å praktiske, beror som utgangspunkt ikke på skjønn.

-         -         ikke betinget av god tro eller legitimasjon.

-         -         rettsvernstidspunkt er skjæringstidspunkt.

-         -         forutberegnlighet.

2.2             Beslagsretten i forhold til skyldneren

§ 2-2. Hovedregel om beslagsretten.

            Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har             fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på             beslagstiden, og som             kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

Hovedregelen om beslagsretten gjelder ved utlegg, gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo, jf. dl § 2-1 1. ledd.

Beslagsrett eller beslagsfrihet utover det som følger av bestemmelsen, krever særlig hjemmel i "lov eller annen gyldig bestemmelse". Med "annen gyldig bestemmelse" menes beslagsforbud som nevnt i kap. 3. En behandling av disse regler faller utenfor oppgaven. Ettersom det er tale om en beslagsrett har bostyret og skiftesamlingen har en skjønnsmessig adgang til å gi avkall på denne, jf kkl § 118.

Beslag kan bare tas i et "formuesgode". Lovgiver valgte "gode" fremfor "gjenstand", fordi det førstnevnte er mer abstrakt, jf NOU 1972: 20 s. 255. Beslagsretten er begrenset til formuesgoder som det er lovlig adgang til å omgjøre i penger, Andenæs s. 50.

 

Formuesgoder uten annen økonomisk verdi, men kun affeksjonsverdi så som private brev, familiefotografier mv. faller utenfor. Det gjelder pass, førerkort e.l. Avtalemessige begrensninger av skyldnerens rådighet over et formuesgode avskjærer ikke uten videre beslagsretten.  

Vilkåret ”formuesgode” må også avgrenses mot skyldnerens personlige goder eller rettigheter. Til kategorien personlige rettigheter hører også rett til å drive handel, håndverk eller annen virksomhet i forhold til næringslovgivning som krever at utøveren oppfyller visse vilkår, Andenæs s. 47.

I utgangspunktet kan det tas beslag i alle formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden, mens det ikke kan tas beslag i formuesgoder som tilhører tredjemenn.

 

Det vil derfor være relevant å komme inn på grensedragningen mot:

 

-         -         leie/ låneforhold

-         -         leasing

-         -         kommisjonsvarer

Komml. § 53. Gods, som er overgit kommissionæren til salg, vedblir at være kommittentens eiendom, indtil eiendomsretten er gaat over til tredjemand, eller til kommissionæren, hvis denne selv træder ind som kjøper.

                Gods, som indkjøpskommissionæren erhverver for kommittentens regning, er dennes eiendom.

-         -         proforma: legitimasjon som eier – hjemmelshaver - ikke tilstrekkelig til kreditorbeslag.

-         -         oppbevaring

-         -         fullmektigforhold

 

Poenget her er at det er de reelle eiendomsforhold som er avgjørende, og ikke de formelle.

Hvorvidt skyldneren har en rettslig legitimasjon er heller ikke avgjørende. Kreditorbeslag er uansett ikke betinget av god tro hos kreditor.

 

Det er videre eierforholdene på beslagstiden som er avgjørende. Med "beslagstiden" menes ved enkeltforfølgning når utlegg tas, og ved bobehandling tidspunktet for boåpningen, jf. tvfl § 7-8 og dl § 1-4. Hvis beslagsretten skal omfatte formuesgoder som skyldneren erverver etter dette tidspunkt, må det ha særlig hjemmel. Eksempler på dette er dl § 2-11 til § 2-13 som åpner for å trekke skyldnerens erverv under konkursbehandlingen inn i bomassen.

 

Selv om kreditor finner frem til et formuesgoder som tilhører skyldneren kan beslagsretten være begrenset ut fra særlige lovbestemmelser. Dekningsloven inneholder flere unntak, men noen uttømmende fremstilling av reglene i §§ 2-3 ff faller etter mitt skjønn noe på siden av oppgaven. Det er forsvarlig å nevne disse reglene, men noen slagside mot ukritisk opprams av lovtekst bør ikke oppgaven få. Etter mitt skjønn er det tilstrekkelig å nevne formålet med slike regler uten å komme inn på enkeltvilkår.

 

Formuesgoder som tilhører tredjemenn, kan det i utgangspunktet ikke tas beslag i. Det må derfor trekkes en grense både i forhold til skyldnerens hjemmelsmenn og i forhold til skyldnerens suksessorer. De nærmere regler om grensedragningene må i stor grad søkes utenfor dekningsloven.

 

2.2            Beslagsretten i forhold til skyldnerens suksessorer – ”ut av boet” konflikten.

I pensum er beslagsrettens overfor skyldnerens suksessor behandlet i Andenæs kap. 18 og 19 og i Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern, Oslo 1994, s. 173 – 231.

 

For at en suksessors rett skal være beskyttet mot beslag, er imidlertid gyldig erverv ikke tilstrekkelig. Vedkommende må i tillegg ha fått rettsvern for sitt erverv.

Det bør gis et pluss til kand. som får frem konfliktsituasjonene og hvorfor det er viktig å ha klare regler som avgrenser mot skyldnerens rettsetterfølgere, herunder påpeke faren for kreditorsvik og lignende.

 

Den mest hensiktsmessige måten å disponere dette stoffet vil være å behandle reglene for rettsvern mot kreditorbeslag i forhold til de enkelte formuesgoder. Det er heller ikke noe vilkår at alle tenkelige konfliktsituasjoner behandles.

 

Fast eiendom:

 

-         -         Utleggstaker går foran eldre avtaleerverv som ikke er tinglyst - tgl §§ 20, 21. Intet vilkår om god tro.

-         -         Avtale erverver må få tinglyst sin rett før konkursåpning – tgl § 23. Intet vilkår om god tro.

-         -         Begrenset rett (pant) må tinglyses før konkursåpning – tgl. § 23.

 

Unntak:

 

-         -         tgl. § 22 nr 1 – 2 som er begrunnet utfra ønsket å om unngå et ”dobbeltsporet” sett av rettsvernsregler.

-         -         tgl. § 22 nr. 3 fordi kortvarige oppsigelige bruksretter ikke utgjør noen stor fare for kreditorsvik.

 

Annen realregistrerbart løsøre:

 

-         -         Også her krav om registrering i vedkommende realregister før konkursåpning eller utlegg blir tatt, jf. sjøl. § 23 (utlegg) og § 25 (konkurs).

-         -         Petroliumsregisteret og Luftfartsregisteret har tilsvarende regler.

 

Løsøre:

 

-         -         Hovedregel: Krav om overlevering før konkurs/ utlegg tas.

 

Unntak:

 

-         -         Interesselæren – den manglende overlevering er i hovedsak i kjøperens interesse og innebærer ingen kreditt fra selger. Videre lar løsøret seg atskille og identifisere. ”Kudommen” og ”Jernskrapdommen” sentrale.

 

-         -         Overlevering til tredjemann som sitter på tingen på vegne av kjøper har funnet sted før konkurs eller utlegg.

 

-         -         Overlevering på prøve stiller vanskelige spørsmål. I tilfelle der det foreligger såkalt ”åpent kjøp” kan kjøper tilbakelevere varen, og dette reiser problemer.

 

-         -         Særspørsmål knyttet til beslag i penger, behandlet i Andenæs kap. 14.

 

 

Registrerte fondsaktiva:

 

-         -         Regler om dette finnes i vpsl § 5-1 som tilsvarer tgl § 20 i forhold til eldre uregistrerte rettsstiftelsers vern mot yngre utlegg.

-         -         Vern mot konkurs forutsetter registrering i VPS senest dagen før konkursåpningen ble registrert i registeret til forskjell fra dagen for konkursåpning som gjelder etter tgl § 23.

 

Registrerte livsforsikringer:

 

-         -         Behandlet i Lilleholt s. 211 – 213 og forventes ikke at kand. kommer nærmere inn på.

-         -         Uansett likartede regler som gjelder for andre registrerbare formuesgoder.

 

Verdipapirer / Omsetningsgjeldsbrev:

 

-         -         Vilkår for rettsvern er overlevering før konkursåpning eller utlegg. Ulovfestet regel.

 

Enkle pengekrav:

 

-         -         Vilkår for rettsvern er melding til debitor cessus før konkursåpning eller utlegg, jfr gbl § 29 første ledd. Tilstrekkelig har ”melding er kommet frem og ikke til kunnskap”.

 

Oppsummering:

 

Det forventes ikke at kand. skal komme inn på alle de forskjellige formuesgoder. Det sentrale er at fremstillingen av reglene for fast eiendom og løsøre skjer på en oversiktlig og ryddig måte. Behandling av øvrige formuesgoder bør i stedet gi uttelling i den grad kand. evner å gjøre dette poengtert og kortfattet.

 

 

2.3            Beslagsretten i forhold til skyldnerens hjemmelsmann – ”inn i boet” konflikten.

I pensum er beslagsrettens overfor skyldnerens hjemmelsmann behandlet i Andenæs kap. 13 og 14 og i Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern, Oslo 1994, s. 232 – 241.

I forhold til skyldnerens hjemmelsmenn er også her hovedregelen at det er eierforholdene på beslagstiden som er avgjørende. Også her er det et pluss dersom kand. evner å gi en god beskrivelse av konfliktsituasjonen.

Slik jeg ser det reiser ”inn i boet” konflikten to spørsmål:

1.                  1.                  Kan kreditor hindre overlevering ved bruk av regler om stansningsrett?

2.                  2.                  Kan kreditor heve kjøpet etter overlevering som følge av betalingsmislighold?

 

Stansningsrett – før overlevering.

Stansningsretten overfor formuesgoder på vei ”inn i boet” skal behandles og også her vil det være hensiktsmessig å drøfte ut fra hvilket formuesgode det er tale om.

 

Er salgstingen ”på vei inn” i boet, men enda ikke fysisk overlevert kan kreditor hindre rettstap gjennom sin stansningsrett. Overleveres tingen til boet vil selger kun sitte tilbake med et usikret pengekrav som ikke har særlig utsikt til dividende i de fleste bo.

 

Ved konkurs gjelder dl § 7-2:

 

                Dl. § 7-2. Retten til å holde tilbake egen ytelse.

                Viser det seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale i rett          tid, kan den annen part holde sin ytelse tilbake, eller når ytelsen er avsendt fra leveringsstedet, hindre at                 den blir overgitt til skyldneren eller dennes bo inntil sikkerhet blir stilt for motytelsen. Dette gjelder selv                 om tidspunktet for skyldnerens ytelse ikke er kommet.

 

For løsøre finnes en regel i kjl. § 61 annet ledd:

                Kjl. § 61. Forventet kontraktbrudd.

                (1) Dersom det etter kjøpet framgår av en parts handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans                 kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine         plikter, kan den annen part innstille sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake.

                (2) Har selgeren allerede sendt tingen og viser det seg forhold på kjøperens side som nevnt i første ledd,       kan han hindre at tingen blir overgitt til kjøperen eller hans bo. Dette gjelder selv om kjøperen eller boet        har mottatt transportdokument.

Poenget er at kjøper kan hindre overlevering ut fra reglene om forventet kontraktsbrudd – antesipert mislighold. Det er videre et vilkår at kjøper eller noen på hans vegne har fått overlevert tingen.

Hevingsrett etter overlevering.

Spørsmålet er om det er anledning til å påberope betalingsmislighold som grunnlag for å heve kjøpet etter at salgstingen er overlevert til kjøper. I så fall vil kreditor få rett til å få tilbakebetalt kjøpesummen.

Fast eiendom:

Ikke mulig å heve på grunn av betalingsmislighold etter at skjøte er tinglyst, jfr avhl § 5-3 fjerde ledd. Det betyr at debitor må ha fått tinglyst sitt skjøte før utlegg etter konkursåpning.

Unntak:

-          Tinglyst forbehold om heving før kjøperen overtar bruken, jfr avhl § 5-3 fjerde ledd og             tgl § 21 tredje ledd.

                Avhl § 5-3, fjerde ledd:

                Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken                 av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg                 rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren                 har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala.

Bestemmelsen i siste setning viser tilbake til reglene i tgl § 21 tredje ledd.

                Tgl § 21,  tredje ledd:

                       Rettsstiftelse som skjer gjennem forbehold ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten                 hensyn til § 20 foran rettserhverv som utledes fra den nye eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den                 nye eiers hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette. Om prioritet for           panterett som sikrer lån for erverv ved tvangssalg gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33 annet ledd                 annet punktum og § 11-51 fjerde ledd tredje punktum tilsvarende.

Løsøre:

Utgangspunktet er at overlevering hindrer heving, og at denne må avgrenses på samme måte som selgers stansningsrett.

                § 54. Heving når kjøperen ikke betaler.

                (4) Er tingen allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det    eller kjøperen avviser tingen. Et internasjonalt kjøp kan likevel heves uten slikt forbehold, for så vidt                 hevingen ikke har betydning for den rett tredjemann, derunder kjøperens bo, har til tingen.

Er tingen som er solgt til debitor kommet ”inn i boet” ved overlevering inngår denne i kreditorbeslaget selv om selger ikke har fått betaling. Skal selger være beskyttet må han ha betinget seg gyldig salgspant eller kjøper avviser tingen.

 

3.            Bedømmelsen

For bestått:

Kandidater som ikke kommer inn på problemstillinger rundt rettsvern i forhold til debitors suksessor og hjemmelsmenn vil etter mitt skjønn være i faresonen. Det samme gjelder kand. som med bred penn hevder at kreditorbeslag beror på reglene om ”god tro”.

Den typiske ”strykbesvarelse” vil jeg anta vil inneholde en mer eller mindre lett omskrivning av dl § 2-2, og deretter kommer en ukritisk opprams av reglene om beslagsfrihet i øvrige regler i dl kap 2.

Grensen haud/ laud:

Problemet rundt rettsvern er sett og behandlet forsvarlig, herunder de unntak som gjelder for løsøre i ”ut av boet” konflikten. Hensyn og de hovedtrekk som reglene om kreditorbeslag bygger på behandles. Relevante avgjørelser tas med. Stansning- og hevningsretten  i forbindelse med ”inn i boet” konflikten er med.

For god uttelling legger jeg vekt på evnen til å beskrive konfliktsituasjon, og moden rettskildebruk, herunder evnen til å oppstille en regel i lys av de grunnleggende hensyn.

Om nivået:

Dette virker å være en enten - / eller oppgave. De som ikke forstår hva oppgaven handler om faller dessverre fort av lasset. De som ser problemstillinger rundt rettsvern og kreditorbeslag kommer greit fra det. Jeg har også rettet noen oppløftende besvarelser som vitner om god oversikt og forståelse. Med andre ord en teoridag slik den erfaringsmessig arter seg på 3. avdeling.

 

Tromsø, 12.12.01