Oppgaven lyder:
I hvilken grad er det adgang til og behov for å tolke
lover presiserende, innskrenkende, utvidende, analogisk og antitetisk?
Torstein Eckhoff: Rettskildelære (1997), med unntak av
kapittel 6, 8 og 12
Mads. H. Andenæs: Rettskildelære (1997) kapittel 1, del III, kapittel 19 og 21
Finn Arnesen: Introduksjon
til rettskildelæren i EF (1995) s. 10-72
Pensum i
rettskildelære er endret med virkning fra eksamen vår 2002. Det kan tenkes
at enkelte studenter også bruker eksempler fra Nils Nygaard, Rettsgrunnlag og
standpunkt, selv om denne ikke er pensum for inneværende eksamen.
Temaet behandles
spesielt i Eckhoff kapittel 5, men flere kapitler i boken som ikke omhandler
temaet direkte, har betydning for oppgaven. Oppgaven omhandler lovfestet rett
og tolkingsresultatene må sies å være sentrale i rettskildelæren. Jeg tror
likevel oppgaven vil skille kand. godt, fordi den spør om i hvilken grad det er
adgang til og behov for å tolke lovtekst presiserende, innskrenkende osv. Det
kreves dermed at studentene ikke bare fremstiller og gir eksempler på de ulike
tolkingsresultatene, men også reflekterer over disse og foretar en vurdering.
Jeg synes det er
naturlig å dele hoveddelen inn etter de ulike tolkingsresultatene.
Tolkingsresultatene må forklares og gis eksempler på, fortrinnsvis fra
rettspraksis. Videre må det foretas en vurdering av behovet for og adgangen til
å foreta slik tolking.
For oversiktens
skyld har jeg under de ulike tolkingsresultatene delt inn i :
1)
begrepsforklaring
2)
behovet for slik
tolking
3)
eksempler fra
rettspraksis
4)
adgangen til
slik tolking
En slik strikt
inndeling er ikke nødvendig og kanskje heller ikke hensiktsmessig i
besvarelsene. Det sentrale er at kand. evner å si noe om hvert av
punktene.
I innledningen må
studentene forklare at presiserende, innskrenkende, utvidende, analogisk og
antitetisk tolking er ulike tolkingsresultater. Vi sammenligner en naturlig
språklig forståelse av lovens ordlyd med den rettsregelen vi er kommet frem
til, for å vurdere hvilken tolking som er foretatt. En nærmere forklaring av de
ulike tolkingsresultatene kan komme i innledningen, men jeg tror det er en
fordel å vente med dette til hoveddelen.
Studentene må også
forklare ”lov” – formelle lover, Grunnloven, forskrifter etc. Oppgaven kan
avgrenses til å gjelde formell lov, fordi det fins flest eksempler fra
rettspraksis her, men det er ikke nødvendig. For de studentene som kommer inn
på innskrenkende tolking for å unngå motstrid, vil det være uheldig å avgrense
mot andre lovtekster enn formell lov. (Se nærmere om dette nedenfor under
innskrenkende tolking.)
Videre må det gjøres
rede for rettsanvendelsesprosessen, for å belyse hvordan man kommer frem til
rettsregelen. Det er en smakssak om
dette gjøres i innledningen eller som et eget punkt. Fremstillingen må være
tilstrekkelig omfattende til å sette tema inn i en større sammenheng, men ikke
for vidtgående. Oppgaven spør ikke om relevans – slutning – vekt generelt.
Med presiserende tolking menes at det finnes to eller flere tolkingsalternativer som alle ligger innenfor en naturlig språklig forståelse av ordlyden. I slike tilfeller må rettsanvenderen komme frem til et av alternativene.
Behovet: Kand. må forklare hvordan behovet for å tolke presiserende oppstår. Lovteksten inneholder ofte vage ord og uttrykk. Dette må illustreres, for eksempel ”skog” – hvor mange trær må det være for at det kan kalles en skog og ”vesentlig” – hva skal til? Ord og uttrykk kan også være flertydige, som for eksempel tømmer – hestetømmer eller trelast? Når rettsanvenderen står ovenfor flere ulike tolkingsalternativer, må han foreta et valg for å kunne komme frem til et resultat i det konkrete tilfellet. Støtte for det tolkingsalternativet som velges kan finnes i loven selv i form av legaldefinisjoner eller den kontekst uttrykket står i eller andre rettskildefaktorer.
Kand. kan også
nevne at det ville vært mindre overlatt til tolkingen, dersom lovene var
utformet helt konkret, slik som i eldre tider. Det er det imidlertid ikke
mulighet til i dag. Kand. kan kort forklare hvorfor – komplisert samfunn,
lovgiver ikke oversikt over alle tenkelige forhold, lovene ville bli for
statiske, det ville bli for dyrt og ikke minst det ville bli svært uoversiktlig
og således redusere rettssikkerheten.
Eksempler fra rettspraksis: Eckhoff gir ingen eksempler på presiserende tolking i kapitlet om tolkingsresultater. Studentene bør likevel prøve å gi eksempler fra rettspraksis eller i alle fall gi eksempler på lovtekster som må tolkes presiserende. Nygaard bruker Rt 1984 s. 1246 som eks. Spørsmålet var her hvem som skulle anses som fører etter bilansvarslova § 7 tredje ledd – bare den som satt ved rattet eller også den som ledet øvelseskjøringen? Et annet eks fra Nygaard er Rt 1995 s. 1181 om pant i driftstilbehør. Det følger av panteloven § 3-6 at pant i driftstilbehør må tinglyses sammen med den faste eiendommen. Eiendommen var her delt i tre bruksnummer, hvorav to var små og lå i utkanten. De to små var ikke nevnt i pantebrevet. Spørsmålet var om dette var i strid med § 3-6.
Jeg tror de fleste eksemplene vil illustrere at det er glidende overganger mellom presiserende tolking og innskrenkende/utvidende tolking. Dette kan kand. gjerne si noe om, men det kan ikke forventes.
Adgang til: Presiserende tolking er som vi har sett
ovenfor en nødvendighet og begge/alle alternativene ligger innenfor lovens
ordlyd. Uansett hvilket av disse alternativene rettsanvenderen velger, vil
tolkingen være lojal mot lovgiver og holde seg innenfor det som er
forutberegnelig for rettssubjektene. Det er av den grunn ikke noen
betenkeligheter med å tolke presiserende og det er ingen skranker for slik
tolking.
Med innskrenkende tolking menes at rettsanvenderen gir en bestemmelse et snevrere anvendelsesområde eller rekkevidde enn ordlyden tilsier.
Behovet: Behovet for innskrenkende tolking kan blant annet forklares ut fra lovgivningsteknikken. Lovene skal regulere en rekke ulike tilfeller og er dermed svært generelle. Med generelle formuleringer risikerer man at tilfeller som ikke er ment å skulle omfattes av loven likevel rammes, med mindre man tolker loven innskrenkende. I slike tilfeller kan rettsanvenderen sies å være lojal mot lovgiver selv om han foretar en innskrenkende tolking, for eksempel Kyrre Grepp dommen. I andre tilfeller vil en innskrenkende tolking ikke være lojal mot lovgiver, for eksempel bidragsplikt-/sterilitets-dommene.
Videre kan kand. ta opp behovet for innskrenkende tolking for å unngå motstrid mellom rettsregler utledet av ulike lovtekster. Eksempler her kan være tolking av straffelovens bestemmelser om rasisme og ærekrenkelser contra Grunnloven § 100 eller forholdet mellom norsk intern rett og folkerettslige forpliktelser. Med økende internasjonaliseringen er dette særlig aktuelt. Her kan studentene si noe om presumsjonsprinsippet og hvilken betydning det kan få for lovtolkingen.
Eksempler fra rettspraksis: Kyrre Grepp dommen Rt 1922 s. 41, bidragsplikt-/ sterilitets-dommene Rt 1916 s. 648 og Rt 1921 s. 406 er omhandlet i læreboken og også behandlet i undervisningen.
Adgang til: Når man tolker innskrenkende går man utover det lovens ordlyd tilsier. Det må derfor stilles større krav til støtte for en slik tolking i andre rettskildefaktorer, enn når man velger ett av flere tolkingsalternativer som ligger innenfor lovens ordlyd. Dette kan utdypes noe, herunder lojalitet til lovgiver og demokratihensyn.
Betenkelighetene med å foreta innskrenkende tolking er videre at det kan redusere forutberegneligheten. Kand. kan også komme inn på rettstekniske hensyn, men det regner jeg med er relativt få som gjør.
Dersom det er dekning for en innskrenkende tolkingen i rettskildematerialet er det adgang til å foreta slik tolking på alle rettsområder.
Med utvidende tolking menes at man anvender loven på et tilfelle som ikke dekkes av ordlyden. Det er en glidende overgang mellom utvidende og analogisk tolking. Det kan kanskje sies at man ved analogisk tolking bruker rettsregelen (og ikke lovteksten i seg selv) på et annet forhold.
Behovet: Behov for å tolke
utvidende eller analogisk kan oppstå fordi det tilfellet rettsanvenderen står
ovenfor ikke omfattes av lovens ordlyd, men ligner svært mye på de tilfeller
som omfattes; likhetshensyn. Det kan også tenkes at lovens formål tilsier at
loven bør tolkes slik. Formålet var for eksempel avgjørende i sjarkdommen.
Eksempler fra rettspraksis: Her er det en fordel om kand. gir eksempler både innenfor og utenfor legalitetsprinsippets område.
Kand. må forklare hva legalitetsprinsippet er og hvilken betydning det har for tolkingen av lovtekst. Videre bør hjemmelen og anvendelsesområdet nevnes.
Eksempler på utvidende tolking er sjarkdommen Rt 1966 s. 916 og passbåtdommen Rt 1973 s. 433. Eksempler på at utvidende tolking ikke ble foretatt er telefonsjikanedommen Rt 1952 s. 989. Her er det et pluss om kand. reflekterer over hvorfor det ble foretatt utvidende tolking i de to førstnevnte tilfellene, men ikke i det siste.
Utenfor legalitetsprinsippets område kan sirkusteltdommen Rt 1957 s. 778 brukes som eks. på analogisk tolking. Spørsmål om man kan anvende regler om ektefeller analogisk på samboere har også vært oppe i en rekke dommer, se for eksempel Rt 1975 s. 50.
Adgang til: Kand. må få frem at utvidende og analogisk tolking kan være betenkelig fordi forutberegneligheten blir dårligere, hvilket er særlig viktig på legalitetsprinsippets område. Dette bør forklares nærmere og i forlengelsen av dette må det nevnes at det i strafferetten ikke er adgang til analogisk tolking.
Med antitetisk tolking menes at tilfeller som faller utenfor ordlyden løses motsatt av det lovteksten gir anvisning på, motsetningstolking. Dette er nok det tolkingsresultat som er vanskeligst å gi en god begrepsforklaring/definisjon av. Det kan imidlertid bøtes på ved å gi eksempler. Et ofte brukt eksempel er vergel. § 1 som bestemmer at den som er under 18 år er umyndig. Uavhengig av hvilket eksempel som brukes, må kand. få frem hva antitesen blir, her at den som er over 18 år er myndig.
Behovet: I mangel av lovbestemmelse eller andre rettskildefaktorer som sier eksplisitt hva/hvem som skal omfattes, må man i noen tilfeller tolke antitetisk. Dersom vi ikke tolket for eksempel vergeloven § 1 antitetisk, ville vi ikke ha noen regulering på hvem som er myndige. Lovtekstene ville også bli veldig omstendelige hvis antitesen skulle inntas i lovteksten. Vergeloven § 1 måtte for eksempel lyde at den som er under 18 år er umyndig og den som er over 18 år er myndig.
Eksempler fra rettspraksis: I sykejournaldommen Rt 1977 s. 1035 kom retten til at innsynsretten ikke var uttømmende regulert i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Det ble derfor ikke foretatt antitetisk tolking.
Adgang til: For at man skal kunne tolke loven antitetisk, må loven regulere tilfellet uttømmende. Det kan tenkes at lovgiver har uttalt i forarbeidene at en bestemmelse ikke skal tolkes antitetisk, for eksempel avtaleloven § 32 første ledd. Det vil være et sterkt argument mot å tolke antitetisk.
For å bestå må kand. ha forklart de ulike tolkingsresultatene på en god måte og gitt eksempler. Dersom det overhodet ikke er gitt eksempler fra rettspraksis ligger kand. i faresonen og det må kreves mer av de øvrige kvaliteter ved fremstillingen for å bestå. Videre må det kreves at kand. har klart å foreta noen vurderinger av behovet for og adgangen til tolke lovtekst på ulike måter, ellers har man ikke svart på det oppgaven spør om. Her kan det imidlertid ikke kreves så mye for å bestå.
Av en virkelig god besvarelse må det kunne forventes at kand. har et høyt presisjonsnivå og evner å anvende rettspraksis på en illustrerende måte. Videre må drøftelsen av behovet for og adgangen til å tolke innskrenkende, utvidende osv. vise at kand. har forståelse og oversikt. Stikkord er lojalitet til lovgiver, demokratihensyn, rettssikkerhet/forutberegnelighet og legalitetsprinsippet.
Tromsø 26.11.01