CAND.JUR. EKSAMEN 3. AVD. HØST-2002
SENSORVEILEDNING
TIL TEORIOPPGAVE NR. 3
"Om vilkårene
for å ekstingvere eiendomsrett til og begrensede rettigheter i ikke
realregistrert løsøre."
Oppgavens tema et av de mest sentrale innenfor faget dynamisk tingsrett. Det må forventes at kandidatene har grundig kjennskap til emnet.
Litteratur:
Oppgavens tema er i pensumlitteraturen behandlet i Kåre Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern, 1999.
Denne veiledningen tar først og fremst sikte på å gi en oversikt over hvilke problemstillinger kandidatene må gjennom for å løse oppgaven, samt gi en veiledning til hvordan ulike valg av løsninger kan gi utslag i bedømmelsen. Jeg tar ikke sikte på å gi en uttømmende behandling av oppgavens materielle tema.
Det sentrale for innledningen bør være å presentere oppgavens tema på en slik måte at leseren raskt får oversikt over hvilke problemstillinger oppgaven reiser og samtidig får en innføring i hvor man befinner seg i det "juridiske landskap."
En hensiktsmessig måte å angripe dette på er å forklare sentrale begreper i oppgaveteksten. Det er naturlig her å ta utgangspunkt i begrepet "ekstingvere". Det er i den forbindelse viktig å sette begrepet inn i en sammenheng, og ikke nøye seg med å redegjøre for kjerneinnholdet. Ved sistnevnte fremgangsmåte vil fremstillingen fremstå som ufullstendig, leseren får ingen innføring til hva som er situasjonen for de ulike problemstillinger. Dette kan løses ved å forklare hvilke tilfeller som aktualiserer spørsmålet om ekstinksjon. Det er da fornuftig å redegjøre for både godtroerverv og kreditorekstinksjon, samt konflikttypene dobbeltsuksesjon og hjemmelsmannskonflikten.
Det sentrale for godtroerverv er at ekstinksjon er aktuelt dersom en person (A) har disponert over et formuesgode til fordel for B uten å være innehaver av den rettighet som det er disponert over, enten fordi 1) A aldri har vært innehaver av den aktuelle rettighet (hjemmelsmannskonflikten) eller 2) fordi A allerede har disponert over rettigheten til fordel for en tidligere suksessor (S) eller fordi S har ervervet rettigheten på grunnlag av kreditorbeslag (dobbeltsuksesjonskonflikten). For fullstendighetens skyld kan det her være hensiktsmessig å presisere hovedregelen om at ingen kan overdra større rett enn det vedkommende er innehaver av, og at ekstinksjon representerer et unntak fra denne hovedregel ved at retten til eldre rettighetshaver uslettes til fordel for B. Det bør vises til rettsgrunnlaget: godtroloven.
Tilsvarende bør det for kreditorekstinksjon gjøres rede for hovedregelen om at kreditor bare kan beslaglegge det som tilhører debitor (dekningsloven § 2-2), men at reglene om kreditorekstinksjon gir kreditor (både enkeltforfølgende og konkursbo) grunnlag for å ta beslag i rettigheter som debitor (A) har overdratt til en tidligere suksessor (S). Ekstinksjon innebærer på samme måte som for godtroerverv at retten til eldre rettighetshaver blir utslettet til fordel for kreditor. Her kan det med fordel nevnes at kreditor ikke kan ekstingvere i hjemmelsmannskonflikten, men at konflikten mellom H og kreditor må løses ut fra reglene om eiendomsretten til det aktuelle formuesgode. Dette er en problemstilling som faller utenfor rammene for denne oppgave. Det bør presiseres at kreditorekstinksjon reguleres av ulovfestede rettssetninger.
Det legges ikke opp til en grundig analyse av begrepene "eiendomsrett" og "begrensede rettigheter". En kort redegjørelse for begrepene er imidlertid på sin plass, gjerne med eksempler på begrensede rettigheter som er praktisk for løsøre. Det er viktig for besvarelsen av oppgaven at kandidaten legger til grunn en fornuftig forståelse av begrepet løsøre, og avgrenser mot verdipapirer. Noen definerer også verdipapirer som løsøre, noe som resulterer i at ekstinksjonsreglene for denne type formuesgode også blir behandlet. Jeg anser ikke feildefineringen å være en stor feil i seg selv, men feilen får nødvendigvis konsekvenser for bedømmelsen idet kandidaten bruker mye tid på forhold som faller utenfor oppgaven med tilsvarende mindre vekting av oppgavens sentrale problemstillinger.
Det er krevende å skrive en god innledning som gir leseren tilstrekkelig innføring og plassering av tema (mange nøyer seg med å gi en mer eller mindre strukturert samling av forklaring av begreper). Etter min oppfatning er dette en viktig del av oppgaven, og de som lykkes med å skrive en god innledning bør derfor få god uttelling.
Ovennevnte gir en grov oversikt over hva besvarelsen bør inneholde. Kandidatene har flere valgmuligheter mht. disponering. Jeg antar at et hovedskille mellom godtroerverv og kreditorekstinksjon hvor vilkårene behandles samlet for begge konflikttyper (gjelder bare godtroerverv) vil gi minst fare for dobbeltbehandling. Lilleholt følger en disposisjon som i større grad skiller mellom konflikttyper og hvilken erverver S er. Selv om dette øker faren for dobbeltbehandling, bør en slik inndeling ikke i seg selv føre til trekk.
Oppgaveteksten gir antakelig en ekstra utfordring ved at det sondres mellom eiendomsrett til og begrensede rettigheter i løsøre. Dette er en noe uvanlig sondring i oppgaver innenfor faget dynamisk tingsrett. Vilkårene for ekstinksjon er i stor grad like og utfordringen kan løses ved å foreta en samlet behandling av vilkårene for ekstinksjon av alle rettighetstyper, men fortløpende presisere det som særskilt gjelder for ekstinksjon av begrensede rettigheter (særlig salgspant og tingsinnbegrepspant). Hovedfokus ligger imidlertid på de alminnelige vilkår for ekstinksjon, og manglende behandling av særlige regler/nyanser for begrensede rettigheter får neppe avgjørende betydning for bedømmelsen. Flere kandidater unnlater å behandle kreditorekstinksjon, eller nevner dette bare så vidt. Selv om behandlingen av godtroerverv forholdsmessig tar størst spalteplass, er en slik unnlatelse å likestille med at bare halve oppgaven er besvart. Det skal mye til før en slik besvarelse kan bedømmes til laud. En ellers tynn besvarelse vil lett kvalifisere til stryk.
Mange starter drøftelsen med å gi en oversikt over legislative hensyn som gjør seg gjeldende ved ekstinksjon – noe som jeg finner fornuftig. De viktigste hensynene er:
Dersom en avtaleerverver må bekymre seg for om andre enn selger har rettigheter i et formuesgode han vil kjøpe, vil dette være en begrensning for omsetningen. Ekstinksjonsreglene gir avtaleerverver den nødvendige forutberegnelighet, og mulighet til å sikre sine interesser. Det samme hensynet kan samtidig være et argument for vindikasjon, idet også hjemmelsmann kan representere omsetningsinteressen som for eksempel utleier.
Jo større mulighet H eller S har til å frata A legitimasjon, dess større grunn er det for at B skal ekstingvere, noe som også påvirker ekstinksjonsreglene. Når H har utstyrt A med legitimasjon i et pro-forma-arrangement er ikke H beskyttelsesverdig. Dersom det er lett for B å ta fra A legitimasjonen ved for eksempel et kjøp, er heller ikke B særlig beskyttelsesverdig. Der det er lett å ta fra A sin legitimasjon, men ikke praktisk gjennomførbart, for eksempel ved utleie, er det flere hensyn som tilsier at regelen bør være vindikasjon. Når H ikke har verken mulighet til å kontrollere eller ta fra A sin legitimasjon, for eksempel ved tyveri, er hensynet til vindikasjon sterkest.
Ekstinksjonsreglene kan bidra til at rettighetshavere sørger for å ivareta sine interesser ved å etablere rettsvern for sine rettigheter og på den måte frata A legitimasjonen og således hindre etterfølgende kolliderende rettighetserver. (Et hensyn som bare gjør seg gjeldende i den grad rettsvernsakten fratar A sin legitimasjon og ikke når S har etablert salgspant eller tingsinnbegrepspant. I H-B konflikten vil de preventive virkninger av ekstinksjonsreglene variere med hjemmelsmannens mulighet til å hindre A i å være legitimert.
Reglene om ekstinksjon verner om den etablerte tilstand, noe som er et hensyn i seg selv
En regel om ekstinksjon kan i større grad enn vindikasjon sikre et rimelig resultat i det konkrete tilfellet på grunn av eksinksjonsreglenes krav til B's gode tro.
* * *
Enkelte kandidater får med seg samtlige (eller mange) hensyn, men avslører samtidig at de er lest men ikke forstått, for eksempel ved at poenger som er aktuelle for et av hensynene presenteres i sammenheng med et annet. Svikt i forståelsen må føre til trekk.
* * *
Ved presentasjon av vilkårene for ekstinksjon er det viktig at kandidaten tar utgangspunkt i ordlyden i godtroloven § 1. Mange svikter her og presenterer vilkåret først og viser deretter til hvor vilkåret kommer til uttrykk i lovteksten. Selv om dette innholdsmessig er korrekt viser dette manglende forståelse (eller i alle fall manglende bevissthet) for den juridiske metode. Dersom kandidatene skal kunne måles etter ferdigheter i den juridiske metode, må dette få betydning for karaktersettingen. Bruk av andre rettskilder varierer. Henvisning til ordlyd og reelle hensyn kan imidlertid være tilstrekkelig for å oppnå en meget god karakter – dersom disse kilder er utnyttet godt.
Det er naturlig å starte med at godtroloven § 1 hjemler ekstinksjon når en løsøreting blir "solgt", eller avhendet "mot vederlag". Dette bør avgrenses mot gaver, arv. Det er fint om kandidaten problematiserer gavesalg. Dette bør sammenholdes med begrunnelsen, omsetningsinteressen og at erverv som faller utenfor lovens ordlyd i denne sammenheng ikke er beskyttelsesverdig. Det kan gjerne presiseres at bestemmelsen ikke gjelder ved kreditorbeslag.
Videre bør det vises til at avhenderen må "sitte med tingen". I juridisk terminologi omtales dette som et krav til avhenders legitimasjon, avhender må ha et ytre skinn av å være innehaver av den aktuelle rettighet. Legitimasjonskravet bør utdypes en del og begrunnes, herunder bør sammenhengen til godtrokravet nevnes. I forarbeidene (Ot.prp. 56 (1976-77) s.36) er det oppstilt som et veiledende kriterie at "avhenderen i den konkrete ytre situasjon fysisk sett er herre over tingen på samme måte som en eier eller som en annen med den påståtte rådighetsrett vanligvis er". Eksempler er på sin plass. Det er også rom for å reise spørsmål om avhender er legitimert dersom andre sitter med tingen. Lilleholt svarer bekreftende under henvisning til forarbeidene, og under forutsetning av at avhender har kontroll med utleveringen. Spørsmålet om når avhender må være legitimert kan med fordel problematiseres (på avhendelsestidspunktet eller ved overleveringen). Lilleholt tar opp dette spørsmål på side 68 og konkluderer med at overleveringstidspunktet er avgjørende. Det kan også vises til at eldre rettighetshaver kan unngå senere ekstinktive erverv ved å etablere rettsvern for eget erverv, idet dette normalt vil frata A legitimasjonen. De kandidatene som i en slik sammenheng viser til unntak når S har etablert salgspant og tingsinnbegrepspant viser oversikt.
Godtroloven § 1 krever videre at B får tingen "overlevert" – et krav til sikringsakt. Det kan her reises spørsmål om lovens ordlyd skal tolkes bokstavelig eller om det er tilstrekkelig at avhender er fratatt rådigheten. Lilleholt konkluderer med at sistnevnte alternativ er tilstrekkelig, noe som støttes av sammenheng i regelsystemet og begrunnelsen for vilkåret (det er først når erverver er beskyttet mot senere erververe han har en slik beskyttelsesverdig interesse at det bør lede til ekstinksjon).
Godtroloven §1' krav til "god tro" hos erverver bør behandles særlig grundig, idet dette er et av de bærende vilkår for regelen. Her er det aktuelt å problematisere: tidspunktet for den gode tro, presisere hva man må være i god tro om, nærmere om aktsomhetskravet, hvem må være i god tro, presisere sammenhengen med legitimasjonskravet herunder spørsmålet om B rent faktisk må bygge på A's legitimasjon. Det er også aktuelt å reise et særskilt spørsmål om aktsom god tro (herunder B's undersøkelsesplikt) mht S' salgspant eller tingsinnbegrepspant (undersøkelse i løsøreregisteret?). Jeg går ikke nærmere inn på ovennevnte problemstillinger, men henviser til Lilleholt s. 148 flg.
Unntakene for godtroerverv bør også presenteres, også her er det viktig for bedømmelsen hvorvidt kandidaten trekker frem begrunnelsen for unntaket. For dobbeltsuksesjonskonflikten er det relevant å trekke frem unntaket for tinglyst salgspant og utleggspant i motorvogn (godtroloven § 4 nr. 2). I den forbindelse er det aktuelt å vise til at muligheten for å sjekke heftelsen i løsøreregisteret uansett kunne gjort det vanskelig for B å være i aktsom god tro. For hjemmelsmannskonflikten er unntakene i godtroloven § 2 de sentrale.
Vilkårene i godtroloven § 3 for vindikasjonskravet bør nevnes, idet resultatet av at H/S ikke oppfyller disse vilkår er ekstinksjon (hvilket bare er aktuelt dersom B er godtroende – ondtroende erverver kan eventuelt vinne rett på bakgrunn av ulovfestede passivitetsregler).
Bakgrunnen for reglene for kreditorekstinksjon er faren for kreditorsvik – dette bør utdypes og gjerne illustreres med eksempel. Det bør også vises til at faren for kreditorsvik er størst i dobbeltsuksesjonskonflikten, og at kreditor derfor ikke kan ekstingvere hjemmelsmannens rettigheter. Konflikt mellom H og B løses av reglene for overgang av eiendomsrett.
Begrunnelsen for kreditorekstinksjon gjør det nødvendig med regler som sikrer notoritet – og dette begrepet bør kandidaten forklare. Det bør vises til at det er begrenset mulighet til å ivareta dette hensynet for løsøre, idet den rettsvernsakt som er praktisk gjennomførbar gir mindre grad av notoritet enn for eksempel rettsvernsakten for etablering av rettigheter i fast eiendom. Det er i tillegg behov for regler som sikrer publisitet, idet dette er viktig for den som skal inngå avtaler/vurdere inndrivelse av krav.
* * *
Kandidaten bør få frem at reglene om kreditorekstinksjon er oppstilt på ulovfestet grunnlag, og at reglene utvider kreditors beslagsrett etter dekningsloven § 2-2. Kandidaten bør raskt komme inn på det sentrale vilkår: manglende rettsvern for S' disposisjon. Rettsvernsakten variere med hvilken rettighet S har etablert i formuesgodet. For erverv av eiendomsrett er rettsvernsakten i utgangspunktet overlevering, men slik at det er tilstrekkelig å ta fra A rådigheten. Lilleholt behandler dette spm på s. 190 – 194. Interesselæren til Brækhus/Hærem basert på Høyesterttsdommene inntatt i Rt. 1910 s. 231 (Kudommen) og Rt. 1912 s. 263 (Jernskrapdommen) bør være kjent for de fleste. Det er bra om kandidatene presiserer at Høyesterett i dommene drøfter om eiendomsretten er gått over til S – og at unntaket for overlevering som rettsvernskrav er oppstilt i juridisk teori. Det sentrale i læren er at unntak for krav til overlevering aksepteres dersom løsøret befinner seg hos A i S' interesse, S ikke har gitt kreditt og løsøret er individualisert (sistnevnte gjelder for genusvarer). Mer om dette i Lilleholt s. 191.
Når S har etablert panterett følger rettsvernsreglene av panteloven: pl. § 3-2 ved håndpant, §§ 3-6 og 3-12 ved underpant og § 3-17 ved salgspant. Kravene til rettsvern for utleggpant følger av pl. § 5-6.
Bedømmelsen må som vanlig bero på en totalvurdering av kandidatens prestasjon, hvor rettskildebruken og evnen til å vise forståelse ved å få frem hensynene bak og begrunnelsen for reglene er særlig relevant. Jeg viser for øvrig til det som er sagt om dette innledningsvis.
Oslo, 10. desember 2002