UNIVERSITETET I BERGEN

CAND. JUR. EKSAMEN TREDJE AVDELING HØSTEN 1991

Sensorveiledning til Teoretisk oppgave nr. 1, mandag 18. november 1991

"Hvor langt er betalinger foretatt av konkursdebitor før fristdagen bindende for konkurskreditorene?"

Nærværende sensorveiledning er utarbeidet på basis av et utkast datert 18. november 1991 som er utsendt til og drøftet med eksamensformannen og de øvrige gjennomgående sensorer.

Oppgaven forutsetter behandling av sentrale konkursrettslige og pengekravsrettslige regler, ispedd noe dynamisk tingsrett. Oppgaven gir gode muligheter for den flinke kandidat til å vise juridiske kunnskaper og forståelse. Oppgaven synes på den annen side også velegnet til å avdekke kunnskaps‑ og forståelsessvikt.

Oppgaven spør etter utstrekningen av kreditorenes beslagsrett med hensyn til konkursdebitors betalinger før fristdagen. Hvor langt plikter konkurskreditorene å respektere disse? Det bør forutsettes at betalingsakten er gyldig. Svaret beror da på:

1. Spørsmålet om betalingsaktens rettsvern , og
2. Boets adgang til å omstøte betalinger som har fått rettsvern.

Under den gjennomgående sensur viser det seg imidlertid at de aller fleste kandidatene nøyer seg med å behandle omstøtelse. En mulig forklaring på dette er at kandidaten tolker uttrykket "før fristdagen" slik at det alene spørres etter omstøtelse, idet fristdagens funksjon primært er knyttet til omstøtelse. Selv om oppgaveteksten neppe er helt heldig her, må det imidlertid kunne forventes at kandidatene ser og nevner rettsvernsreglenes betydning for fastleggingen av omfanget av kreditorenes beslagsrett innenfor vårt tema; konkursdebitors betalinger.

Tilrådd litteratur omkring spm. 1. er Kruger: Pengekrav, 2. utg. s. 269‑287, jfr. også Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern, særlig s. 181 flg. De relevante omstøtelsesreglene behandles hos Sandvik: Lærebok i materiell konkursrett, særlig på s. 34‑41 og s. 49‑59.

Ad. spm. 1.

Når har betalingsmottager rettsvern i forhold til betalerens kreditorer? Det kan her innledningsvis foretas en presisering av betalingsgjenstanden; penger. Det er akseptabelt at kandidatene berører betaling med annet enn penger, men det bør skje helt kort og poenget bør da være at rettsvernsakten i så fall følger reglene for det aktuelle formuesgode uavhengig av at det skjer "betaling" . I det følgende (under dette spørsmål) behandler jeg kun betaling med penger.

Kandidatene bør se at det ikke gis lovregler om rettsvernsakten ved betaling. Kandidatene henvises da til andre rettskilder. Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i begrunnelsen for særskilte rettsvernsregler, hensynet til notoritet og publisitet (i vekslende grad), og se hvordan hensynene har blitt ivaretatt og kommet til uttrykk i rettsvernsregler på områder som har likhetstrekk med det foreliggende betalinger. Rettsvernsreglene om løsøre er nærliggende, jfr. imidlertid Krager s. 282 som påpeker at notoritets‑ og publisitetshensynet har mindre vekt ved betalingstransaksjoner (særlig hvor betalingsformidling skjer gjennom bank/post) enn ved disposisjoner over løsøre.

Kruger konkluderer for sin del ( s. 283) med at "det er vanskelig å komme utenom et konvertert "overleveringskrav" fra den tradisjonelle dynamiske tingsrett også i betalingsformidlingen". I hvilken utstrekning tingsretten oppstiller krav om overlevering (for rettsvern ved avhendelse av løsøre) er omdiskutert, jfr. feks. Lilleholt s. 187 som konkluderer med overlevering som hovedregel og utgangspunkt, men oppstiller en del modifikasjoner som har sitt utspring i interesselæren, jfr. Brækhus & Hærem, Norsk Tingsrett s. 513, og ku og jernskrapdommene, hhv. Rt 1910.231 og Rt 1912.263.

Det kan bemerkes at vi har en parallell til interesselæren forsåvidt angår kontoopprettelse i kreditors favør/utskillelse av beløp i egen kasse; her har betalingsmottager rettsvern dersom betaler har plikt etter lov eller avtale til å foreta atskillelse og atskillelse er foretatt, jfr. nærmere hos Krager s. 286.

Etter behandlingen av hovedreglene om rettsvern for betalinger, er det på sin plass med noe kasuistikk, jfr. Krager s. 269 flg om ulike betalingsmåter. Betaling med sjekk anses (i alle fall) ikke foretatt før utsteders konto er belastet, jfr. Knuger s. 284.

Kandidatene bør videre behandle spørsmålet om når rettsvernsakten må være gjennomført: Det vises her til Kruger s. 284‑85 hvor de to mulige løsningene presenteres: Enten gir boåpningen automatisk virkning som tilbakekall av betalinger som ikke har oppnådd rettsvern, eller så må boet utøve tilbakekall, således at tidspunktet for tilbakekall blir skjæringspunktet mht når rettsvern må være oppnådd. Den første løsningen har bredest støtte i juridisk teori, men Kruger argumenterer for den andre løsningen. Løsningsalternativene bør anses likeverdige; kvaliteten på kandidatenes resonnementer får bli avgjørende.

Ad spm. 2.

Kandidatene skal her behandle Deknl §§ 5‑5 og 5‑9 og bør behandle § 5‑4 (om enn i korte trekk). Det bør etter min oppfatning avgrenses i forhold til motregning iht Deknl § 5‑6. Det bør imidlertid ikke trekkes om kandidatene behandler bestemmelsen kort. Som Sandvik gjør gjeldende på s. 42 vil allerede Dl § 5‑5 kunne ramme motregning i visse tilfelle, jfr. s. 35. Oppgaven bør videre forstås slik at det skal avgrenses mot gaver (jfr. dog § 5‑4 som viser til § 52). Behandling av reglene i §§ 5‑3, 5‑7 og 5‑8 må klart anses å være utenfor oppgaven, og slik behandling bør føre til trekk. Oppgaven spør ikke etter virkninger av omstøtelse. §§ 5‑11 og 5‑12 skal da ikke behandles. Noen kandidater behandler § 5‑15. Etter min oppfatning gir oppgaveteksten ikke foranledning til å ta opp spørsmålet om frist for omstøtelse, men så fremt behandlingen er kort, bør det aksepteres. En del kandidater skriver så meget om perifere eller irrelevante regler og problemstillinger at det knapt blir tid til å behandle §§ 5‑5 og 5‑9. (En besvarelse jeg har gjennomgått omhandlet sistnevnte regler på ca. 3 av besvarelsens 21 spalter!) Slike kandidater vil lett befinne seg i faresonen.

Kandidatene bør konsentrere behandlingen av § 5‑5 omkring de sentrale og mer problematiske sider ved bestemmelsen, herunder vilkårene "usedvanlige betalingsmidler", "før normal betalingstid", "betydelig forringet betalinsevne" samt reservasjonen for betalinger " som etter forholdene allikevel ikke fremtrådte som ordinær". Kandidatene bør se at det. er denne reservasjonen som er den helt sentrale komponenten i regelen (parallell til "utilbørlig" kravet i Deknl § 5‑9). Det gir gjennomgående best utbytte såvel systematisk som faglig dersom kandidatene behandler "ordinær" reservasjonen i tilknytning til behandlingen av de enkelte omstøtelsesvilkår. Kandidater som overser ordinær reservasjonen eller misforstår denne, skal ha vesentlig trekk.

Videre skal fristreglene i 2. og 3. ledd behandles. Her bør kandidatene konsentrere seg om å få frem og begrunne hvorfor fristene er forskjellige etter hhv 2. og 3. ledd samt beregne fristene, herunder såvel fristens utgangspunkt som lengde.

Kandidatene skal særskilt forklare hva som menes med "foretatt" og i den forbindelse nevne § 5‑10 og vise til (den eventuelle) drøftelsen av rettsvernsreglene for betalinger, jfr. under spm. 1. ovenfor.

Vilkåret "usedvanlige betalingsmidler" reiser en rekke problematiske spørsmål. Kandidatene bør ta opp spørsmålet om og når cesjon (og pantsettelse/sikringscesjon, jfr. § 5‑5, 4. ledd) av pengekrav mot tredjemann kan anses som betaling med usedvanlige betalingsmidler, jfr. Sandvik s. 37‑38 med henvisning til rettspraksis. "Ordinær"‑reservasjonen får betydning dels med hensyn til hvilket betalingsmiddel det er tale om, dels hensikten med betalingen, jfr. Sandvik s. 36‑38. Et pluss til kandidater som får frem den praktiske betydning av at pantsettelse/sikringscesjon av enkle pengekrav er regulert i § 55, 4. ledd og ikke omfattes av § 5‑7. Om de øvrige sentrale vilkår som nevnt ovenfor; se Sandvik s. 38‑41.

Ved behandlingen av § 5‑9 bør kandidatene konsentrere seg om å supplere fremstillingen av § 5‑5 og herunder få frem den utvidede adgang § 5-9 gir til omstøtelse. Kandidatene bør nevne at § 5‑9 kan anvendes også innenfor omstøtelsesfristene etter § 5‑5, noe som vil være hensiktsmessig pga de ulike virkninger av hhv objektiv og subjektiv omstøtelse, jfr. §§ 5‑11 og 5‑12.

Kandidaten bør ved behandlingen av § 5‑9 konsentrere seg om det første handlingsalternativ; begunstigelse av en fordringshaver på de øvriges bekostning. "Utilbørlig"‑vilkåret bør behandles i umiddelbar tilknytning til det aktuelle handlingsalternativ, jfr. Sandvik s. 56 for vårt område. Kandidatene skal dernest behandle vilkåret om at debitors økonomi var svak/ble alvorlig svekket, de subjektive vilkår samt omstøtelsesfristen. Det må gi vesentlig trekk dersom "utilbørlig" overses eller misforstås.

Av sentrale dommer om omstøtelse av betalinger nevnes: Ringen‑dommen, Rt 1933.1265, Rt 1969.624, Rt 1970.52, Rt 1974.631, Rt 1982.1232 og Rt 1986.681

NÆRMERE OM BEDØMMELSEN AV BESVARELSENE

Oppgaven reiser mange spørsmål av vekslende vanskelighetsgrad. Rettsvernspørsmålet er formentlig mest problematisk. Ved bedømmelsen oppstår spørsmålet om hvilken betydning det skal tillegges at enten rettsvernspørsmålet eller omstøtelsesreglene er ubehandlet, eventuelt at behandlingen av omstøtelsesreglene begrenses til kun å omfatte § 5‑5.

Det må etter min mening anses som en klar mangel at rettsvernspørsmålet overses som et selvstendig tema i oppgaven. Dersom kandidaten nøyer seg med å behandle omstøtelse, bør behandlingen av dette være meget god for at besvarelsen skal gis. laud. Behandling av rettsvernspørsmålet i tilknytning til reglene om fristberegning ved omstøtelse, vil i større eller mindre grad kunne avhjelpe den manglende behandling av rettsvern som selvstendig tema. Allerede det forhold at kandidatene kun nevner at betalingen (foruten å være uomstøtelig) må ha rettsvern for å stå seg mot betalerens kreditorer, bør hjelpe noe på. Også på de svakere nivå, herunder strykgrensen, må det tas hensyn til og gis markert trekk for manglende behandling av rettsvern. Med mindre de sentrale omstøtelsesreglene behandles svakt, bør imidlertid en slik besvarelse ikke settes til stryk.

Dersom kandidaten overser Dl § 5‑9 må det føre til vesentlig trekk. Dersom kandidaten helt eller i det vesentlige overser rettsvernspørsmålet, bør Dl § 5‑5 være behandlet godt for at besvarelsen som også overser eller får lite eller intet ut av § 5‑9 skal kunne passere. Jeg har hatt besvarelser på, under og like over strykgrensen hvor kandidaten har oversett rettsvernspørsmålet, behandlet § 5‑5 relativt godt, og enten oversett eller nøyet seg med lovreferat av § 5‑9. Helhetsinntrykket har blitt avgjørende for den endelige dom i slike tilfelle.

Den laudable besvarelse bør i utgangspunktet inneholde gode drøftelser av rettsvernspørsmålet, Dl § 5‑5 og § 5‑9.

For at besvarelsen skal passere bør i utgangspunktet hovedtrekkene i DL §§ 5‑5 og 5‑9 være behandlet tilfredsstillende.

Feil og mangler ved deler av besvarelsen skjerper kravene til besvarelsen for øvrig for at den skal passere. Kandidater som nærmest skriver en oversiktsoppgave om omstøtelse, jfr. ovenfor under spm. 2, 1. avsnitt, vil som utgangspunkt ikke ha besvart oppgaven til ståkarakter med mindre de har fått med tilstrekkelig om Dl §§ 5‑5 og 5‑9 til at hovedtrekkene i disse bestemmelsene kan sies å være behandlet tilfredsstillende.

Bergen, 2.desember 1991