Teoretisk oppgave nr 2,
onsdag 17. november 1993 kl 0900 ‑ 1500
Bokmål:
"Kravet om god tro som vilkår for ekstinksjon"
Nynorsk:
”kravet om god tru som vilkår for utsletting (ekstingsjon)
Eksamenskravet i tingsrett:
"Grundig kjennskap til reglane om ulike slag
ting, til reglane om grenser for og registrering av fast eigedom, råderetten
som eigar til og som rettshavar i tast eigedom, sameige, hevd, tilfeldig
erverv, legitimasjon og rettsvern ved overføring av fast eigedom og vanleg
lausøre''
Eksamenskravet er altså grundig kjennskap, og bare
for å ha nevnt det, i den grad en må trekke på kunnskaper i andre av 3.
avdelings disiplinene (hvilket en må), så er der også (for nærværende emne)
kravet grundig kjennskap.
om emnet i
pensumslitteraturen vil jeg særlig vise til
Tilrådd litteratur:
Kåre Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern, 1989: først
og fremst på sidene 140 -146 under 5.4 God tru. Dette inngår som del av
kapittel 5: Almenne spørsmål kring godtruerverv på sidene 117 -153.
Det skulle være unødvendig å gi nærmere henvisninger
fra den øvrige litteratur vedrørende "God tro" i
ekstinksjonesammenheng, man finner det overalt hvor ekstinksjonsspørsmål
behandles.
Dog vil jeg ikke unnlate å nevne at Brækhus/Hærems fremstilling
av god tro i forbindelse med ekstinktivt erverv, i Norsk tingsrett på side 462
til 474, på mange måter gav malen for. en slik oppgave "en gang for
alle". Men denne bok er ikke pensum, boken er for lengst utsolgt fra
forlaget og ellers vanskelig å skaffe seg, så kand kan ikke forventes kjenne
til akkurat den fremstilling.
Oppgaven er helt sentral på 3. avdeling. Kandidatene
må forventes å ha grundig kjennskap til emnet. Nettopp fordi emnet er så
sentralt, og behandlet i flere av 3. avdelingsfagene, må en kunne kreve et
relativt høyt presisjonsnivå i besvarelsen.
Kand. bør først si noe kort om hva det hele dreier
seg om, dvs det er ekstinksjon, og hva som ligger i dette. Jeg har i denne
sensorveiledningen funnet å ta med den nynorske oppgaveteksten fordi en her gir
det forløsende ord "utsletting" som gjør at alle kandidater skulle
kunne komme på rett spor. Det er å erverv en rett som man egentlig ikke er
berettiget til, og ikke minst, at en ved dette utsletter en annens rett, den
bedre berettigede. Altså er okkupasjon av herreløst gods/land ikke ekstinktivt
erverv. Men det bør ikke gjøres for mye ut av selve ekstinksjonsbegrepet.
Kand bør og få frem, siden oppgaveteksten er helt generell,
at dette kan skje ikke bare av eiendomsrett, men og av andre rettigheter, for
eks panterett. Noen nærmere analyse av dette skulle ikke være nødvendig eller
ønskelig. Derimot bør det unne komme frem igjen under de forskjellige emner i
forbindelse ned eksempelbruk og henvisninger og drøftelser ved lovregulering
etc.
Det sentrale i oppgaven er begrepet "god
tro". I dette ligger også at oppgaven ikke bør føre til en generell
gjennomgang av alle mulige regler hvor ekstinksjon skjer. Dette er etter min
mening feil i den forstand at det er ikke noen prøve på å fremstille vilkårene
for ekstingksjon på alle områder og lovregler hertil. Jeg "frykter"
nok at de såkalte "innarbeidingsspesialistene" blant kandidatene her
vil stikke seg frem. Det er greit nok og i en viss grad nødvendig at man ved
den generelle fremstilling av begrepet
og kravet til god tro, ser på og vurderer særskilte regler og områder. Men det
jeg frykter et at en får en fremstilling av alle vilkår for ekstinksjon på alle
mulige/tenkelige forhold. Men vi får se når oppgavekonvoluttene kommer. Og la
det være sagt, min frykt var ikke ugrunnet. Både ved egen erfaring under
retting, og etter samtale med medsensor forstår jeg at kandidatene, til tross
for den helt klare oppgavetekst, her har tatt feil. Det skrives generelle
ekstinksjonsbesvarelser istedenfor at kandidatene konsentrerer seg ;om emnet,
selve vilkåret "GOD TRO",
Forsåvidt er den fremstilling som Lilleholt har på
sidene 140-146 en god veiledning i både disponering av en slik oppgave som
denne, og fordelingen av besvarelsen på de generelle begrep /vilkår . Jeg
gjengir kapitteloverskriftene for oversikts skyld:
-God tro som grunnvilkår
for godtroerverv
-God tro og legitimasjon
-Nærmere om
aktsomhetskravet
-Det avgjørende tidspunktet
-Hvem som må være i god tro
Etter min mening er det mer enn tilstrekkelig å
begrense oppgaven til disse hovedpunkter, så får man under hver del trekke frem
enkeltregler og belyse god tro kravet ut fra disse underveis. Personlig vil jeg
si at det vil bli noe uheldig, og kan lett føre til dobbelbehandling, om en ‑
slik jeg frykter ‑ kandidatene kaster seg over oppgaven, begynner med
fast eiendom og reglene i tinglysingsloven, så går over på løsøre og tar for
seg godtroervervsloven med vilkårene der og fortsetter så gjennom en
smørbrødliste. Det vil lett bli repetisjon etter en stund. Vel, vi får se. (Og
det fikk vi dessverre).
Selve det juridiske innhold i oppgaven, som sensorene
forutsettes kjenne, går jeg ikke nærmere inn på i veiledning. Jeg mener prinsipielt
at en sensorveiledning ikke skal vare noe forsøk på en minilærebok.
Kand må få frem at når det til ekstinksjon kreves god
tro, betyr dette at B ikke må ha visst om A s manglende rett, og at denne
uvitenhet ikke må ha vært uaktsom.
Kand må si noe om hensyn som taler for/mot
ekstinksjon.
Sentralt er fremstilling av spørsmålet om erververen
har vært i aktsom god tro og hva som ligger i dette. Momenter i vurderingen er
et utgangspunkt om at aktsomhetskravet er objektivt bestemt. Men at en må ta
hensyn til ervervsrens særlige kvalifikasjoner. Videre om tiden til rådighet
for undersøkelser, hvor godt erververen kjenner medkontrahenten, tid og sted
for avtalen, herunder medkontrahentens opptreden. Mange vil vel her belyse det
med eksempler som ved kjøp av stereoanlegg lørdag midnatt på 0le Bulls plass
etc etc. Det kan trekkes inn, til belysning av god troskravet, ulike
formuleringer i ulike bestemmelser, men noen stor realitetsforskjell ligger der
ikke i det annet enn det som må følge av transaksjonenes art. Et generelt
problem er hvor langt undersøkelsesplikten går. Det kan nok variere etter
formuesgodet, og kan belyses med eksemplet jfr både grunnboksundersøkelser og
undersøkelser i løsøreregisteret. I den forbindelse bør belyses hva den gode
tro vil/kan omfatte (også betydning for hva en ekstingverer). Jfr grunnbøkene
som i utg punktet bare gir hjemmelshaver/heftelser. mens omfanget av det
ekstinktive erverv må klarlegges på annen måte.
Kand må gå inn på at den gode tro skal bygge på
legitimasjon, dvs der er sammenheng mellom avhenderens legitimasjon og
ervervsrens gode tro.
Videre er det viktig å fastslå hvem som må være i god
tro. Jfr situasjonene: Fullmaktsforhold/om erververen er myndig/om erververen
er aksjeselskap eller annen privat sammenslutning/stat eller kommune som
erverver.
Sentralt er også tidspunktet for den gode tro. Utg
punkt er tiden for sikringsakten, mistes den gode tro mellom avtalen og
sikringsakten fylles ikke vilkåret. Her kan kandidatene vise til forskjellige
lovbestemmelser/formuesgodetyper for å belyse,dette.
Det skulle strengt tatt ikke være nødvendig å gå noe
nærmere inn på virkningene av at god tro kravet er oppfylt, det skulle
forutsetningsvis gå frem av en innledning om ekstinksjon. (Men det bør komme
frem).
Avslutningsvis nevnes at kand bør få frem hvilke
typer erverv/overførsler det kan bli tale om ekstinksjon og hvor god tro da er
et vilkår, det skulle ikke være hverken påkrevet eller nødvendig å gå
særlig/nærmere inn på hvor en ikke kan ekstingvere. Oppgaven spør ikke etter
det. Men kand bør nevne, og få det "klinkende klart°", at ved
kreditorekstinksjon er der ikke krav til god tro. Hvis kandidaten under
fremstillingen tar med eksempler på kreditorektinksjon bør man trekke kraftig
om han påstår at god tro her er et vilkår.
Om karakterfastsettingen må en forlange for å stå at
kandidaten får frem at det er den aktsomme gode tro som er vilkåret, kand må
kunne beskrive ved definisjon, eller eksempler, at han forstår hva som ligger i
ekstinksjon, og det bør komme frem at det er tale om mer enn bare eiendomsrett.
Skulle en kandidat bare skrive om eiendomsrett kan det passere hvis det ellers
er en bra besvarelse. Kand må kunne belyse noe nærmere hva som ligger i aktsom
god tro, at en forlanger god tro på et visst tidspunkt, og han må si noe om
hvem som må være i god tro. Den laudable kandidat må få med seg hovedgruppene,
både om legitimasjonen/aktsomhetskravet/tidspunktet/hvem som må være i god tro.
Dette må belyses med eksempler, herunder hvordan lovgiver har løst det på en
del områder. Han bør også påpeke at ekstinksjon også kan skje på ulovfestet
grunnlag, og i den forbindelse drøfte hvorvidt god tro kravet er det samme som
ellers.
Oppgaven er generell i det den kun viser til
ekstinksjon. Det skulle føre til at en også, i eksempelbruken må godta, og
kanskje og kreve av gode besvarelser, omtale av andre former for ekstinksjon
enn "rene" godtroerverv. Jeg tenker på hevd. Her skjer det og
ekstinksjon. Lilleholt nevner i sin bok kort om hevd. Men det som han presiserer
en form for godtroerverv og der skjedd ekstinksjon. Således er jeg kommet til
at en bør forlange, i alle fall av de bedre kandidater, at hevd nevnes som en
ekstinksjonsform og at dette bl.a. bør drøftes i tilknytning til tidspunktet
for den gode tro.
Til. mine medsensorer (de gjennomgående) sendte jeg
ut følgende ”alarm"‑melding som jeg like godt gjengir her i sin
helhet. Jeg ber om at kommisjonssensorene merker seg dette. Jeg har konferert
med eksamensformannen om problemet.
"Før den endelige sensorveiledning foreligger
(kommer om få dager) vil jeg ta opp ett problem som jeg forstår også andre
medsensorer har fått her:
Kandidatene klarer ikke å besvare den rette oppgave.
Flere kandidater besvarer oppgaven som om en spør etter vilkårene for
ekstinksjon, og da for alle slags formuesgoder etc. Dette kan ikke holde. (Det
ble forsåvidt antydet i den foreløpige sensorveiledningen, men at det skulle
slå til slik som her hadde jeg nesten ikke trodd var mulig).
Jeg legger selv karakternivået slik:
De som fullt ut besvarer en slik oppgave, dvs en
generell gjennomgang av vilkårene for ekstinksjon, hvori inngår litt om god tro
uten å ta dette særlig grundig opp, må strykes.
De som i en slik besvarelse, legger særlig vekt på
god tro,. dvs slik at om en så bort fra alt annet, og likevel der er nok stoff
om den gode tro til at dette isolert sett er bra, må trekkes kraftig for
feildisponeringen og for å ta med mye unødvendig, dvs en består, men ikke stort
mer, dvs 3 tallet kommer frem.
Jeg finner dette som en så markert svikt og hos så
pass mange at det må taes opp slik at sensuren blir enhetlig på dette punkt.
Bergen
17.11.93/ 7.12.93