Juridisk embedseksamen 3. avd. høsten 1994

Universitetet i Bergen

Teori nr. 3

"I hvilke tilfelle kan skadelidte i et kontraktsforhold kreve erstatning, uten hensyn til utvist skyld ?"

Anbefalt litteratur: Viggo Hagstrøm: "Fragmenter fra obligasjonsretten", stensilserie Ifp nr. 143 for 1992 (H 1) kap. 48 fra s. 169‑202. Noe fra kap. 42, om risikoplassering ved oppfyllelseshindringer s. 18‑30; og noe om renteplikt efter Kjl. § 65 og afael. § 7‑3, se s. 137‑140.

Noe fra Hagstrøm I.fp. nr. 140 (H 2) er også aktuelt, se s. 60‑64, om brudd på kreditorplikter. Kai Kruger: "Norsk Kjøpsrett" 1991 (K 2) § 17, særlig s. 327‑353. Kjøpsrett er pensum til 1. avd., men jeg minner om eksamenskravene til 3. avd...."grundig kjennskap til reglene ...om kontraktsavvikling, mislighold...". Trygve Bergsøker: "Pengekravsrett" 1994. Jeg har kun utgavene fra 1992, og referansene er til dem.

Tilleggslitteratur er nå Kai Krager: "Norsk Kontraktsrett"' 1989'. særlig § 47 s. 787‑812, og noe

om risikovurdering ved oppfyllelseshindring l.c. s. 193‑196.

Professor Krager har også skrevet en artikkel i Jussens venner, som jeg ikke har sett.

Endelig i Kai Krugers Kompendium (udatert) har Ola Mestad en artikkel om force majeure efter Ot. prp. nr. 81.

Jeg minner om at selve lovforslagene i de ulike NOU'er er lovlige hjelpemidler. Det samme gjelder de ulike norske standarder, som brukes med høyst varierende held.

Forøvrig henviser jeg til litteraturreferansene ved de enkelte punkter.

Det er forelest over oppgavens tema våren 1994.

Jeg knytter erfaringene frå sensuren til de enkelte punkter nedenfor.

I. Generelt om og avgrensning av oppgaven.

Oppgaven må oppfattes som en oversiktsoppgave, hvor god disposisjon og fremhevelse av de mest relevante lovbestemmelser til utdypning av det tema som behandles er det vesentlige. Hvis ikke for mye mangler, det blir f.eks. bare om kjøp, bør man se hen til hva kand. har vist av innsikt, og ikke telle for mye mangler.

Kand. bør snarest gi oss en oversikt over de viktigste grupper av kontraktsregulert, lovfestet og ulovfestet objektivt ansvar (det skjer sjelden). Noe om kontraktsmedhjelpere er kanskje perifert, men jeg tar det med, av grunner som vises nedenfor. Pal. skal neppe med, det er fint om det objektive direkteansvar, så som Kjl. § 84, .og Afael. §§ 4‑16 kommer med.

II. Innledning, definisjoner, legislative hensyn.

A. Kand. får vise at han ser at det er en betingelse for erstatning i kontrakt at mislighold er inntrådt. D.v.s. ikke korrekt oppfyllelse, hvor denne ikke beror på kreditor, eller noe på kreditors side (K 2 s. 259‑260, H 1 s. 11‑13). Mislighold av biplikter hører også med. (Det hopper de fleste over). Mange tar med sondringen genus ‑specie, som vel fortsatt har betydning også når det gjelder kontrollansvaret og muligheten til å overvinne.

B. De legislative hensyn (se K 2 s. 309‑314).

Den kand. som ofrer litt tid og spalteplass på legislative hensyn bak de objektive ansvarsregler i kontrakt vil score meget, og gi en god oversikt for den senere detaljfremstilling og eksemplifikasjon.

Mens reglene utenfor kontrakt har som hovedformål å trekke opp .."grensene for den alminnelige handlefrihet", er erstatningsansvaret i kontrakt, foruten de vanlige reparasjons‑ og prevensjonssynspunkter, et subsidiært oppfyllelsespress, som bør aksentueres. Problemet er å plassere risikoen riktig for en

kalamitet som ingen i grunnen kan bebreides. Den kand. bør få et pluss, som et eller annet sted viser

at de objektive ansvarsregler i kontrakt er påtagelig nødvendige, fordi norsk rett tillater avtaler om goder, som realdebitor ennå ikke har på avtaletidspunktet. Man slår altså lettere til med et objektivt ansvar, men har en tendens til å trekke adekvansen snevrere. Sondringen i Kjl. § 67 er i så måte symptomatisk. Bevishensyn

må også med.Det viser seg at de færreste får noe særlig ut av de legislative hensyn, ut over reparasjon og prevensjon, og "oppmuntringshensynet" Noen nevner "risikoen", men får lite ut av det. Enkelte greier sogar å blande vågnad og ansvar.

Innledningsvis kan det også være naturlig å nevne at de fleste av våre lovbestemmelser kan fravikes ved avtale, bortsett fra de tilfelle hvor det gjelder forbrukerforhold med yrkesrepresentant for realdebitorsiden.

III. Hoveddelen punktvis.

1. De ulovfestede regler om kontraktsmedhjelper ‑identifikasjon. Noe perifert, men se nedenfor.

2. Kontraktsregulering av det objektive ansvar.

3. Det lovfestede objektive ansvar. a) Det objektive ansvar minus force majeure b) Kontrollansvaret (objektivt ansvar minus dobbelt force majeure), herunder ansvar for biplikter. c) Det rene objektive ansvar for mislighold. d) Særavsnitt om rettsmangler, Veritas‑ansvar m.m. e) Direkte‑krav mot tidligere salgsledd,, f.eks. Kjl. § 84 og Afael. § 4‑16. f) Andre forhold, så som brudd på kreditorforpliktelser, kan også tas med, men blir perifere.

Ad. 1, kontraktsmedhjelperidentifikasjon.

Her viser jeg til K 2 s. 327‑330, og H 1 s. 160‑169. Dette er muligens noe perifert, men hos meg har flere kand. satt likhetstegn mellom Kjl. § 27,2.ledd og de ulovfestede regler om kontraktsmedhjelperidentifikasjon. Dette anser jeg som en stygg feil, og det medfører at de ikke får behandlet KjI. § 27,2.ledd, og de tilsvarende i Afael. og Hvtjl. De ser da heller ikke at det ulovfestede medhjelperansvaret supplerer § 27 (1). Inn under dett( hører også tilvirkningstilfellene, hvor tilvirkeren er profesjonell eller uttrykkelig har påtatt seg prosjekteringsfasen, jfr. Rt. 1982/1357 (Vest‑Telemark Næringsbygg‑Nordtex), og Rt. 1992/ 295, mindretallets votum s. 300. Om den omvendte situasjon, hvor byggherren fikk en del av prosjekteringsansvaret, fordi han hadde valgt en bestemt metode, se Rg. 1994 s. 308.

Ad. 2, kontraktsklausuler, som regulerer det objektive ansvar.

(H 1 s. 195‑201, K 2 s. 311 med note 4 og 7, og s. 339. Se også K 1 § 47 pkt. 3 og 4 s. 781‑799, og K 1 s. 188‑193. Med forbehold ( i all hovedsak) for forbrukerforhold ansvarsgrunnlaget avtalereguleres. Det blir helst mest om tilsikring og garanti, samt dagbøter ved mislighold. Det er vanskelig å finne andre eks. på avtaleregulert objektivt ansvar. De fleste avtalereguleringer går på andre misligholdsbeføyelser, eller når mislighold skal ansees inntrådt. Endel eks. kan dog hentes fra NS 3430. Dessverre er det‑mange kand. som enten helt overser avtalereguleringen, eller avgrenser mot dette, idet de forutsetter at det ikke foreligger avataleregulering, og holder seg til de deklaratoriske regler.

Ad. 3, det lovfestede objektive ansvar.

a) Det objektive ansvar minus force majeure

Se H s. 169‑70, jfr. s. 22‑24, og K 2 s. 310‑311. Vi har regler om denne ansvarstype i Sjøl. §§ 131 og 132 (gods). Veifrakti. §§ 27 og 28, Jernbaneansvarsl. § 3 og Gbl. § 7,3.ledd. Kjl. § 8 hører også med her.

Noen trekker inn Husleiel. §§ 14,15 og 18,3. ledd, hvilket i hovedsak er galt. Her beskrives et subjektivt ansvar med omvendt bevisbyrd Det verste er imidlertid at en rekke kand. tror at det objektive ansvar minus force majeur er et ulovfestet ansvar og vi får ikke noe om lovreglene. Det er vel en misforståelse av H1 s.169-171. De gir seg i kast med en lengre diskusjon om hvorvidt kontrollansvaret har overtatt det objektive ansvar minus force majeure. Men da kommer det lite av verdi ut av dette punkt.

b) Kontrollansvaret, H 1 s. 171‑190 og K 2 s. 330‑338. De fleste legger naturlig nok hovedtyngden i besvarelsen her, og det må godtas, når kand. ser at vi også har andre regler. Om kontroll ansvaret har vi regler i Kjl. § 27,1.og 2. ledd, jfr. § 40, og § 57. Hvt‑jl. § 28,1. og 2. ledd, Afael. § 4‑5, 1. og 2.ledd, jfr. § 5‑4, og § 4‑14. Man kan også ta med Biplikter § 57 (2) B, jfr. § 50, samt ansvar for opplysninger efter Kjl. § 18, jfr. § 86. Kand. må få frem at det er et objektivt ansvar med visse lempningsregler. De fleste ser dette. Når det kommer til linjene hindring‑kontrollsfære, og årsaksperspektivet/påvirkningsperspektivet, svikter det stort. Det blir opphakket efter de enkelte uttrykk i 1. ledd, og liten oversikt. Det finnes dog meget hederlige unntagelser. Om de som resultat lander på årsaks perspektivet eller påvirkningsperspektivet, er av mindre betydning. Det er liten unnskyldning for svikt på dette punkt. Det er grundig behandlet i K 2 s. 330‑333, og H 1 s. 180‑184.Det er vesentlig at kand. også ser sammenheng mellom § 27 (1) og (2), og at vilkårene for ansvarsfrihet må fylles både av realdebitor selv, og den tredjemann, som han i denne sammenheng har overlatt hel eller delvis oppfyllelse. Det bør også komme frem at medhjelperne efter Hvtjl. og Afal. er noe snevrere enn Kjl.

Noen greier seg bra her, men dessverre er det en del som overhodet ikke behandler de tre paragrafers 2. ledd, antagelig p.g.a. misforståelsen m.h.t. det ulovfestede medhjelperansvar, se ovenfor under 111., 1.

De bedre kand. bør få frem at det objektive ansvar minus force majeure er strengere enn kontrollansvaret. Sannsynligvis både i kravet til hindringens styrke og til uforutsebarhet (sondringen generell (abstrakt) forutsebarhet‑praktisk (konkret) forutsebarhet. Se her K 2 s. 333, samt note 49 på s. 334. Den virkelige gode kand. ser at ved specieytelser blir realdebitors påvirknings muligheter vesentlig mindre enn ved genusytelser.

Hovedinntrykket av behandlingen av kontrollansvaret er‑med en del hederlige unntak‑ at kand. ikke ser de store linjer, men fortaper seg i opphakket detaljtolkning av de enkelte ord og uttrykk.

c) Rent objektivt ansvar for mislighold.

H 1 s. 190‑194, K 2 s. 327‑328, og K 1 s. 798‑799. Vi har lovregler i Luftfarstsl. § 133 (personskade), (Luftfratsl. Av 11.6.93 §§ 10‑17, jfr. § 10‑23), Sjøl. § 97,2.ledd (farlig gods). Omtrent ingen nevner lovregler her. Derimot får en del med seg de supplementer vi som oftest gjorde til Gkjl. § 23, så som stort sett objektivt ansvar for egen pengemangel, for uvitenhet om egen forpliktelse, samt intern kommunikasjonssvikt. Noen får frem noe om Morarentel. § 3, jfr. § 2, og det er positivt. Vegfraktl. § 28,2. (mangler ved kjøretøyet). Når det gjelder kjerneegenskaper ved specieytelser, ser noen dette, men de fleste gjør det ikke. Jeg viser til H 1 s. 195-201. K 2 s. 339 rynker noe på nesen av læren om kjerneegen skaper. Under dette punkt tar deri del med garanti og tilsikring, men det hører strengt tatt hjemme under avtaleregulert ansvar.

d) Rettsmangler‑Veritas‑ansvar, se H 1 s. 192‑194, og Bergsåker (1992) del 11. s. 20‑23. Svært mange tar opp vanhjemmel og andre hindringer, men de er svært unøyaktige. Kjl. § 41,2.ledd (og 3.) gir et rent objektivt ansvar for opprinnelig, total og partiell vanhjemmel . Afael.§ 4‑17 (2)regulerer, kun opprinnelig total vanhjemmel. Efterfølgende vanhjemmel går efter reglene om mangler, og det samme gjelder politimessige mangler (offentligrettslige rådighetsbegrensinger) i Afael. § 4‑18. Partielle opprinnelige

rettsmangler efter Afael. § 4‑17 (1), går efter regler om mangler.

De kand. som ser Veritas‑ansvaret, Gbl. § 9, kommer oftest greit fra det. Mange ser det ikke.

e) Visse særspørsmål.

Brudd på kreditorplikter hører med, men er perifert stoff. Det vil oftest bero på et skyldansvar. Jeg viser til H 2 s. 60‑64, og K 1 s. 193‑196.

De færreste får med seg noe om direkte krav mot selgers hjemmelsmann, Kjl. § 84 og Afael. § 4‑16.

Casus‑mixtusansvaret er nevnt av et par, og det er et pluss, hvis det behandles skikkelig, men det er perifert. Jeg viser til K 2 s. 329‑330, og Krugers presisering om at minstebetingelse er at tapet vitterlig ville vært unngått, om man hadde sett bort fra realdibitors forsømmelige mora.

Om de ulike mangler, henvises til de kommentarer som er innflettet til de enkelte punkter. Efter konferanse med et par av de gjennomgående sensorer, synes hovedinntrykket å være at resultatet er grått, dels meget grått. Kand. synes å kunne lite alminnelig obligasjonsrett, og det svikter nokså meget når det gjelder oversikten‑linjene. Dertil er det en rekke kand. som leser altfor unøyaktig.

Når det blir spørsmål om stå/stryk, har en av sensorene et betydelig antall stryk, den annen nokså mange, men dog et mere nyansert bilde. Peronlig har jeg ‑ uten å være ferdig med sensuren ‑ ikke så mange stryk, men dessverre nokså mye i det grå, og særlig det mørke grå på 3‑tallet. Jeg har hatt vanskelig for å sette stryk denne gang. Trass i visse grove svikt, finnes det hos de fleste en del positivt, som gjør at jeg synes det kan passere. Jeg har også en del lauder, men foreløpig kun i svakteste skikt. Første sensor i kommisjonen vil se om det foreligger noen nivåforskjell mellom de gjennomgående sensorer.

Oslo, den 26. desember 1994