UNIVERSITETET I
BERGEN
JURIDISK
EMBETSEKSAMEN, 3 AVDELING, HØSTEN 1997
SENSORVEILEDNING
TIL TEORIOPPGAVE NR 3:
"En virksomhet produserer og importerer
baderomsutstyr. (badekar; dusjkabinett, baderomsmøbler, fliser, veggplater
m.v.). Redegjør for hvordan virksomheten kan sikre sine krav på oppgjør ved
levering til forhandlere og entreprenører."
Oppgaven knytter først og fremst an til emner innen
fagområdene panterett og gjeldsforfølgningsrctt til 3 avdeling jus ved det
jurdiske fakultet i Bergen, men berører også i noen grad problemstillinger
hentet fra kontraktsrett og pengekravsrett. Nedenfor gjengis eksamenskrav og
tilrådd litteratur for de to førstnevnte fagområder
Eksamenskravet i
panterett
"grundig kjennskap til de forskjellige former
for panterett og etablering av rettsvern, samt kjennskap til hovedreglene om
forholdet mellom debitor og panthaver."
Tilrådd litteratur i
panterett
Sjur Brækhus, Omsetning og kreditt 2. Pant og annen
realsikkerhet (2 utg 1994) ‑ heretter benevnt Brækhus ‑ unntatt kap
211.4‑211.9, 212.5‑212.6, 217.2‑217.6, 222.2‑222.3.
223.2.232.13, og 233‑resten av boka.
Eksamenskravet i
gjeldsforfølgningsrett
"Grundig
kjennskap til reglene om fremgangsmåten ved utlegg, gjeldsforhandlinger etter
Konkursloven og
Gjeldsordningsloven og konkurs samt de materielle regler om omfanget
av kreditorenes
beslagsrett og de ulike kravs nærmere stilling."
Tilrådd litteratur i
gjeldsforfølgingsrett ,
Kristian
Huser, Gjeldsforfølgningsrett (l995) – heretter benevnt Huser ‑ unntatt
kap 3, 6 og
figurer
og tabeller.
Mads Henry Andenæs, Konkurs
(1993) ‑ heretter benevnt Andenæs ‑ kap 3, 6, 9.1‑9.6, 11.1,
12, 14, 15.7, 16‑22, 24.1‑24.4, 25, 26.1, 27, 29.1‑29.7, 31‑32
og 34.
I GENERELT OM OPPGAVEN
Oppgaveteksten er vid og
åpner for forskjellige innfallsvinkler. Friheten ved valg av fokus
korresponderer med et ansvar for kand ,til .å definere sin. forståelse. av
oppgaveteksten og redegjøre for den videre behandling i besvarelsen, Som vanlig
har nok dette vise et punkt hvor sensorene skiller mellom kandidatene.
Den frihet i valg av emner
og fremstillingsform som oppgaveteksten åpner for innebærer at kandidatene må
kunne gjøre det godt, både ved behandling i dybden, men ikke minst i bredden.
Oppgaven åpner for et juridisk "fugleperspesctiv", hvor man utfordrer
kandidatenes evne til "sektorovergripende fremstilling" og praktisk
vinkling. Oppgaven stiller dermed også krav til kandidatenes kreativitet.
Det antas at dette er en
oppgave hvor samtlige kandidater må ha noe å skrive om. Det bar derimot ‑
som ofte tidligere ‑ vist seg vanskelig å oppnå de helt gods karakterer,
da oppgaven byr på en rekke utfordringer.
Nedfor gis et forslag til
hva fremstillingen kan romme. Oversikten er verken ment som en uttømmende
opplisting innenfor oppgavens rammer eller som et minstekrav til hva
kandidatene må ha med. Forslaget kan best rubriseres som en momentliste.
II MOMENTLISTE
1 Utgangspunkter
Oppgavens tema kan grovt
sett angis som en redegjørelse for mulighetene for å sikre vareleverandørs krav
på vederlag, med bakgrunn i de særlige problemstillinger som reiser seg når
pengedébitor er forhandler eller entreprenør Kandidatene kan med fordel kort
skissere bakgrunnen for to problemstillinger oppgaven reiser.
Den økonomiske krisen i
forretningslivet på siste del av 1980‑ og første del av 1990‑tallet
viste at det var vareleverandørene som sto svakest blant kreditorene ved
gjeldsforfølgning.
Etter pante‑ og andre
sikkerhetsretter massekrav og prioriterte fordringer kom den usikrede
leverandørgjeld. De "tomme bo" kom først og fremst den usikrede
vareleverandør til skade. Dette illustrerer behovet for at en leverandør av f
eks baderomsutstyr sikrer sitt krav på oppgjør. For en mer rettspolitisk
vurdering se Brækhus kap 219. Mange kandidater vil formentlig også kjenne til
NOU 1993: 16 Etterkontroll av konkurslovgivningen (heretter benevnt Falkangerutvalget hvor bakgrunnen for å vurdere
endringer i pantelovgivningen er ønsket om å tilføre konkursboene mer kapital,
jfr innstillingens s 9.
Det kan først reises
spørsmål om det er naturlig avgrense oppgaven i noen retning. Det kan f eks
forutsettes at virksomheten har kjøpt de importerte varer og således ikke kun
står som agent eller kommisjonær for et utenlandsk konsern. Sondringen mellom
produksjon og import kan det dermed avgrenses mot. Det kan f eks også avgrenses
mot at varene allerede er beheftet med salgspant e 1.
Mer nærliggende er å
vurdere hvorvidt besvarelsen skal konsentreres om levering på kreditt, slik at
kontantsalg faller utenfor. Begrunnelsen kan være at kontantsalg praktiseres i
svært liten utstrekning næringsdrivende imellom. Hvilken løsning kandidaten
velger er av mindre betydning, dersom en ser problemstillingen og evner å
begrunne beslutningen på en tilfredsstillende måte. For sammenhengens skyld vil
også kontantsalg behandles kort nedenfor.
Ved den nærmere tolkning av
oppgaveteksten, vil et første vurderingstema være hva som ligger i begrepet
"levering". Uttrykket kan tenkes å omfatte både salg, kommisjon o a.
Problemstillingen illustreres bl a ved henvisningen til
"forhandlere".
Mest problematisk er
imidlertid hva som ligger i begrepet "sikre". Her bør kandidatene ta
utgangspunkt i partsrelasjonene. For det første må oppgjør sikres inter partes
Foruten sikringsadgangen nevnt nedenfor, vil også inkasso‑ og
tvangslovens regler (ved enkeltforfølgning) og reglene om kreditorenes
beslagsrett utgjøre rammen for adgangen til å sikre vederlagskravet. Oppgaven
legger ikke opp til en utførlig behandling. av tvangsfullbyrdelsesreglene (se
Huser kap 7),men det kan være en fordel om dette nevnes.
For
det annet må krav på oppgjør sikres i forhold til medkontrahentens øvrige
kreditorer (evt også overfor godtroende avtaleerververe). De fleste kandidater
viser til partsrelasjonene og flertallet synes å konsentrere seg om behovet for
sikring mot forhandlerens/entreprenørens øvrige kreditorer.
Det kan knyttes korte
kommentarer til hvilke konsekvenser sondringen mellom enkeltforfølgning og
kollektivforfølgning får for sikringsadgangen. Rettsvernsproblematikken bør tas
opp suksessivt i vurderingen av de enkelte sikringsmuligheter, men bør gjøres
relativt kort.
Også innenfor kategorien
"kjøp" kan det trekkes skillelinjer av betydning for adgangen til
kravssikring.
Ved
kontantsalg vil sikring kunne innebære at det kreves forskudd eller depositum i
det minste at betaling presteres ved levering. Sanksjonsmuligheten ved ikke‑oppfyllelse
fra pengedebitor er at virksomheten utøver tilbakeholdsrett i egen ytelse i
tråd med prinsippct om "ytelse mot ytelse inntil betaling skjer. Endel
kandidater nevner også stansningsretten, i forlengelsen av detensjonsretten.
Som nevnt er kontantsalg ‑ av forskjellige årsaker – mindre aktuelt og
lite praktisert næringsdrivende imellom. Dersom en tidligere har hatt problemer
med å inndrive fordringer fra medkontrahenten, kan en slik fremgangsmåte
likevel være nærliggende.
Ved levering på kreditt ‑
som bør utgjøre hoveddelen av besvarelsen ‑ er situasjonen mer kompleks.
På det faktiske plan kan
man tenke seg en rekke tiltak som er ment å "sikre" krav på oppgjør.
Det kan f eks innhentes informasjon fra kredittopplysningsbyråer (opplysninger
som ikke uten videre kan regnes som oppdaterte), evt innhentes bekreftelse på
betalingsevne eller ‑vilje fra andre leverandører.
Det vil likevel være de
rettslige sikringsmekanismer som står sentralt i oppgaven, jfr nedenfor.
Det nevnes allerede her at
nær sagt enhver form for sikkerhetsstillelse i utgangspunktet kan tenkes
benyttet for å dekke leverandørens krav på. vederlag. Før varelevering kan det
kreves bankgaranti eller kausjon, pant i debitors eiendom eller løsøre,
factoringpant i debitors fordringsmasse (jfr også innhente transport på et krav
debitor har mot andre), tredjemannspant eller ‑annen sikkerhetsstillelse.
Endel kandidater behandler også pantsettelse/overdragelse av egne utestående
fordringer (knyttet til leveringen). Dette vil i beste fall svært indirekte
representere en sikring; formålet er kreditt og likviditet for
utstyrsleverandøren
Eksamensoppgaven
kan selvsagt ikke forstås slik at det skal gis en generell fremstilling av
panteretten, jfr eksemplene over. Det sentrale må være å fokusere spesielt på
forhold som knytter seg til sikring av vederlagskrav ved levering av utstyr til
forhandlere og entreprenører, og da direkte i relasjon til leveransen og det
krav som sakes sikret. I dette ligger altså en klar avgrensning fra
oppgavegivers side. På dens bakgrunn er også en fremstilling av typen "alt
om salgspant" uheldig. Her har mange kandidater feilet.
Det er en fordel om
kandidatene har øye for de forskjellige stadier i leveransen. Sikringsadgangen
kan være forskjellig før/samtidig. med leveringen i forhold.til mulighetene for
å skaffe seg sikkerhet i ettertid ved mistanke om sviktende økonomi hos
forhandleren eller entreprenøren. I relasjon til panterettigheter kan f eks
"sikringsstadiet" og "dekningsstadiet" nevnes, jfr bl a
Brækhus s 9 fig.
I den videre behandling
anses det som et hensiktsmessighetsspørsmål hvordan besvarelsen struktureres,
så fremt fremstillingen er konstruktiv og blir presentert for leseren på en
forståelig måte. Inndeling kan skje etter partsforhold, tidslinje eller annet.
Det mest naturlige er nok likevel å sondre mellom de forskjellige
sikringsformer og innenfor disse evt skille mellom levering til forhandlere og
entreprenører.
2 Kommisjon og andre
mellommannsforhold
Før vi går inn i hoveddelen
av oppgaven ‑ salg på kreditt ‑ skal det kort knyttes noen
kommentarer til mellommannsforhold. Med mellommannsforhold siktes til at
forhandleren eller entreprenøren ikke kjøper baderomsutstyret fra leverandøren,
men formidler utstyret til aktuelle kjøpere for leverandørens regning.
Det er salgskommisjon som
her er det sentrale; agent‑ og andre fullmaktsforhold (se Andenæs s 120)
er neppe aktuelt i et forhold som det foreliggende.
En salgskommisjonær her i
oppdrag å selge varer for oppdragsgivers regning.. men i eget navn, jfr
kommisjonsloven 1916 (kml) § 4 første ledd. Kommisjonsgodsct vedblir å være
,oppdragsgivers eiendom inntil eiendomsretten går over til tredjemann, eller
til kommisjonæren hvis denne selv trer inn som kjøper, jfr kml § 53 første
ledd. Salgskommisjon kan fra en økonomisk synsvinkel vareta samme behov for
kredittsikring som salgspant, se Andenæs s 116 og Brækhus s 79‑80.
Fordelen med salgskommisjon
er at adgangen til å selge varer gjennom kommisjonæren er fri; ved salgspant er
problemet at salgspanteretten i utgangspunktet ikke gyldig kan stiftes når det
foreligger rett til videresalg, jfr nedenfor.
Hovedulempen med
salgskommisjon ‑ fra et kreditorsynspunkt ‑ er at kommisjonæren har
returrett for usolgte varer.
3 Nøkkelpant
Håndpant jfr pl § 1‑1
(3), er pr definisjon upraktisk i varehandelen, og antes i utgangspunktet å
falle utenfor rammene for oppgaven, jfr 'levering” til forhandlere og
entreprenører.
Nøkkelpant etter pl § 3‑2
(2) 2 pkt kan imidlertid være aktuelt. Forholdet ved nøkkelpant er. at
rådigheten fratas debitor ved at lageret hvor varene er plassert ikke kan åpnes
uten etter uttrykkelig aksept og medvirkning fra kreditor. Det finnes endel
rettspraksis om innholdet i rådighetsberøvelsen ved nøkkelpant, se Brækhus s 47‑48.
Fordelen med nøkkelpant ‑ sett fra ebitors side ‑ kan være at han
sikrer sag et lager av ettertraktede varer på et tidspunkt hvor han ikke har
likviditet. Nøkkelpant er imidlertid oftest upraktisk i forhold til salgspant,
og det
kan ikke forventes
at kandidatene behandler dette. Kun et par av kandidatene nevner nøkkelpant.
4 Salgspant
Salgspant er regulert i pl
§§ 3‑14 flg, .se også konstruksjonen ”eiendomsforbehold i
sikringsøyemed” jfr pl § 3‑22
(1). Kandidatene bør påpeke at salgspantet er et underpant jfr pl § 1‑1
(2), men ulikt andre underpanteretter er salgspantet uregistrert og
representerer således en rack, enkel og billig fremgangsmåte for partene.
Salgspant vil på denne bakgrunn være et velegnet sikringsobjekt sett både fra
panthavers og debitors side. ,
Salgspantets store fortrinn
er gjennomslag overfor kreditorene til en kjøper som gjerne på forhånd har
pantsatt driftstilbehør, varelager m m, jfr pl §§ 3‑4 (3), 3‑8 (5),
3‑9 (5), 3‑10 (3) og 3‑11 (5). Det nevnes også at
salgspanthaveren ‑ i motsetning til andre panthavere – kan kreve
tvangsdekning i form av tilbakelevering av salgsgjenstanden jfr kredittkjøpsloven
§§ 15 flg og tvangsloven § 8‑1 første ledd a pkt, jfr § 9‑1 flg.
Kandidatene kan med fordel
navne begrunnelsen for at salgspantet ‑ som uregistrert underpant ‑
er gitt en slik sterk rettslig posisjon.
I den videre fremstilling
er det viktig at kandidatens ikke gir en gjennomgang av typen "alt om
salgspant",, men bevarer fokus på oppgavens sentrale tema å fremstille forhold av spesiell interesse
for adgangen til å sikre krav på oppgjør ved levering til forhandlere og
entreprenører.
Salgspant i varer bestemt
til videresalg er sterkt begrenset. Etter pl § 3‑15 (2) kan salgspant som
utgangspunkt '
"ikke avtales i
ting som kjøperen har rett til å selge videre før den er betalt."
Ved levering til VVS‑forhandler
som i det vesentlige selger utstyr (ferdigvarer) over disk, vil det regelmessig
ikke være adgang til å betinge seg salgspant. Forhandleren står her i en noe
annen stilling enn entreprenøren. jfr nedenfor. Den orienterte kandidat vil
kanskje vise til den historiske bakgrunn for bestemmelsen i pl § 3‑15
(2), bl a Rt 1963 s 109, "Scooter‑doormen". Se også de lege
ferenda‑drøftelsen hos Brækhus s 79‑84.
I det konkrete tilfelle må
kjøpsavtalen. og omstendighetene omkring denne tolkes, med sikte på å klarlegge
hvorvidt det foreligger rett til vidresalg 1 rettspraksis finnes eksempler på
at man har drøftet hvorvidt salgspantavtalen var ugyldig, fordi klausulen i
avtalen som formelt sett forbød vidresalg kun var ment som en omgåelse av
forbudet i pl § 3‑15 (2), se Rt 1991 s 574 og Rt 1992 s 43 8. '
Videre i pl § 3‑15
(2) gjøres nokså omfattende unntak fra hovedregelen; salgspant kan likevel
avtales
"hvor tingen kan
videreselges etter bearbeidelse eller som tilbehør til eller del av en
hovedgjenstand”
Skal unntaket tas på ordet,
vil kun videresalg av (selvstendige) ferdigvarer rammes av forbudet
innledningsvis i pl § 3‑15 (2). Som Brækhus påpeker på s 83 beror
rekkevidden av forbudet imidlertid på hva man legger i begrepene "etter
bearbeidelse" og "som tilbehør ‑til eller del av en
hovedgjenstand".
1 relasjon til
"bearbeidelse" vil den gode kandidat antakelig sammenstille § 3‑15
(2) og § 3‑19 (nedenfor) på dette punkt, jfr Brækhus s 83‑84.
Ved levering av
baderomsutstyr til entreprører (evt også forhandlere som leverer større
systemer/forestår installasjon) blir problemstillingen hvorvidt utstyret regnes
som tilbehør til eller del av en hovedgjenstand.'Det kan her f eks tas
utgangspunkt i avhendingslova §§ 3‑4 flg. Til illustrasjon av
problemstillingen kan det også vises til RG 1993 s 929 (Gulating), som
kandidatene selvsagt ikke forventes å kjenne til. Mange kandidater overser
sjøloven § 45 (uten dermed å bli trukket i karakter)
Kandidater som er oppdatert
innenfor området vil vise til forslaget fra Falkanger‑utvalgets flertall
(7‑1) om utvidelse av forbudet mot å avtale salgspant i varer ment for
videresalg, jfr utkast til nytt annet ledd i pl § 3‑15.,
Etter pl § 3‑19
faller salgspantet bort dersom salgstingen blir inkorporert i en hovedgjenstand
på en slik måte at utskilling ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller
urimelige verditap.
Øvelsen blir i denne relasjon to‑leddet.
Kandidatene må for det første redegjøre for innholdet av de rettslige kriterier
i § 3‑19.
Det første vilkåret i pl § 3‑19 ‑
"uforholdsmessige omkostninger" ‑ sikter til omkostningene ved
å løsgjøre og fjerne det solgte. Det annet alternativ ‑ "urimelig
verditap" ‑ gjelder den skade som man må regne med at det solgte
eller hovedgjenstanden vil bli tilføyet ved utskillingen påløper det både
omkostninger og verditap, må postene kumuleres. Det samlede tap må vurderes opp
mot verdien av de gjenstander som skilles ut. Forskjellen i begrepsbruken i de
to relasjonene ‑ "uforholdsmessig" contra "urimelig" ‑
innebærer ikke at det reelt sett anvendes forskjellige rettslige standarder jfr
Brækhus s 86. Det kan reises spørsmål om ikke bare fysisk sammenføyning, men
også den økonomisk samhørighet mellom det solgte og hovedgjenstanden kan være
så sterk at utskillingsadgangen bør være stengt.
For det annet må
kandidatene ‑ under subsumsjonen ‑ foreta en differensiering mellom
det leverte utstyr; badekar, dusjkabinett, ‑baderomsmøbler, fliser og
veggplater. Utstyret vil i større eller mindre grad anses inkorporert i den
faste eiendom, i togsettet e1. Dette er et punkt hvor kandidatene forventes å
ha kjennskap til den foreliggende rettspraksis, jfr bl a Rt 1949 s ‑949,
Rt 1967 s 1323 og Rt 1991 s 910.
Kandidater som evner å ta
utgangspunkt i lovteksten og tolke denne, som kjenner de rettslig ' ‑utgangspunkter
utviklet i rettspraksis og juridisk teori og som kan belyse den nærmere
grensegang ved eksempler fra rettspraksis er honorert godt.
I forhold til den
klargjøring som ble foretatt i innledningskapitlet, kan en merke, seg at
rettsvernsbestemmelsen i pl § 3‑17 oppstiller en annen begrensning i
adgangen til å betinge seg salgspant i det solgte. Etter pl § 3‑17 (2) er
det i næringskjøp et vilkår at avtale om salgspant må inngås senest samtidig
med overgivelsen og må bekreftes skriftlig av en av partene "uten ugrunnet
opphold" etter leveringen. .
5 Varelagerpant
Varelagerpant kan tenkes å
vase aktuelt dersom forhandleren (evt entreprenøren får det vesentlige av sin
beholdning fra utstyrsleverandøren. Forholdet er imidlertid ofte at en
kredittinstitusjon har betinget seg varelagerpant.
Varelagerpantet er et
underpant nærmere regulert i pl §§ 3‑11 til 3‑13. Både råvarer og
handelsvarer er omfattet, jfr pl § 3‑11 (2), dermed også all
næringsvirksomhet innbefattet handel. Alle typer kreditt kan sikres ved
varelagerpant, ikke bare driftskreditt.
Varelagerpantet er ‑
som tingsinnbegrepspant ‑ per definisjon mer omfattende enn salgspant og
vil slik sett kunne være fordelaktig for panthaver. Som tingsinnbegrep dekkes
varelageret slik det ,består til enhver tid. Det kan diskuteres om forhandlerens
eller entreprenørens "last'" vil tilfredsstille kravet i pl § 3‑11,
(3).
Når
det ellers gjelder fordeler og ulemper med varelagerpant sett i forhold til f
eks salgspant,
vises
til det som er sagt ovenfor. Brækhus, s 61‑68 og ,s 81 foretar en kritisk
vurdering av varelagerpantet
de
lege ferenda og Falkanger‑utvalgets flertall (6‑2) foreslår at
adgangen til å underpantsette varelager blir opphevet. I den grad disse
spørsmål berøres, er det' viktig at kandidatene griper begrunnelsen og
resonnementene snarere enn selve utfallet.
6
Kort om etterfølgende sikring
Det skal avslutningsvis knyttes noen kommentarer til etterfølgende sikring av vederlagets kravet, dvs etter at levering er skjedd. Når' en kreditor for usikret gjeld får kjennskap til at debitor: er i likviditetskrise, vil han presumptivt forsøke å sikre sitt vederlagskrav. ‑ Det er slike tilfeller ofte vanskelig å få stilt pant eller annen sikkerhet for gjelden, i ‑ og med at debitors større formuesobjekter gjerne er overbeheftet.
En løsning kan være å
innhente gjeldsbrev fra debitor, for å oppnå hurtig tvangsdekning Motivasjonen
for debitor kan f eks være tilsagn om akkord eller avdragsordninger.
Særlig etterfølgende
sikring av vederlagskrav vil stå i fare ved en eventuell konkurs, gjennom
dekningslovens omstøtelsesregler.
III BEDØMMELSE .
Som ncvnt innledningsvis er
dette en oppgave hvor kandidatene må ha betydelig frihet til å definere
vurderingstemaene og strukturere besvarelsen. Kandidater som ikke redegjør for
sin forståelse av oppgaven Innledningsvis vil lett komme skjevt ut.
Spesielt
på bakgrunn av den frihet som oppgaveteksten åpner for er det vanskelig å gi
konkrete retningslinjer for sensuren. Det vises til de løpende kommentarer
underveis i veiledningen.
For å passere må det kreves
at kandidaten presterer mer enn ren gjengivelse eller omskrivning av sentrale
lovbestemmelser. Kandidater som ikke finner frem til salgspantreglene ‑
eller som ikke klarer å fremstille hovedtrekkene vedrørende salgspant på en ‑fornuftig
‑måte ‑ vil være i faresonen.
Det sentrale er for øvrig
at kand bør skrive noenlunde treffende om rettstilstanden de lege lata,
relatert til oppgaveteksten. Hodeløse oppramsinger av typen "alt om
pant" kommer fort i faresonen. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært
mye for ståkarakter, verken mht dybde eller bredde.
For laud bør det forventes
at kandidatene ser flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen
Det bør også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden.
Det som presumptivt også
vil skille gode og svakere kandidater er evnen til å være vilkårsorientert og
rettslig poengtert. I denne oppgaven går et av hovedskillene mellom de som har
oppgavens tema i fokus og de som ikke makter dette.
I relasjon til
salgspantreglene vil de gode kandidater f eks få anledning til å vise sine
kunnskaper bør ved angivelse av de rettslige normer som, ligger nedfelt i
pantelovens bestemmelser og ved positivt rettstoff som belyser den konkrete
subsumsjonen. Kandidater som er faglig oppdatert, bl a om Falkanger‑utvalgets
innstilling honoreres.
Et annet avgjørende moment
ved karakterfastsettelsen i denne oppgaven er være hvorvidt kandidaten evner å
belyse forskjeller og likheter. mellom de forskjellige regelsett, spesielt
fordeler og ulemper knyttet til de forskjellige sikringsmekanismer.
Jeg har så langt rettet 28
besvarelser. Av disse er 9 gitt laud, ‑de to beste er gitt 2.55.
Ytterligere 2 besvarelser ligger på grensen haud/laud. 13 besvarelser er gitt
haud, flesteparten ligger i sjiktet 3.10 ‑ 3.15. Det er altså 4
besvarelser som er satt til stryk, alle fordi kandidatene har bommet nokså
kraftig på oppgavens tema og således , behandler utenforliggende forhold. Også
den utenforliggende behandling har vist seg å være gjennomgående svak.
Det synes i det vesentlige
å være samme tendens hos de øvrige gjennomgående sensorer jeg har vært i
kontakt med.