UNIVERSITETET I BERGEN

JURIDISK EMBETSEKSAMEN, 3 AVDELING, HØSTEN 1998

SENSORVEILEDNING TIL

TEORIOPPGAVE NR 2:

"Hevingsrett og hevningsoppgjør der en kontraktspart er konkurs»

Oppgavens tema er relativt sentral innen fagområdet Gjeldssøkingsrett til 3 avdeling jus ved Det juridiske fakultet i Bergen etter studieordningen av 1997.

Eksamenskravet i Gjeldssøkingsrett

"Grundig kjennskap til dei ulike formene for panterett og etablering av rettsvern. Grundig kjennskap til reglane om framgangsmåten ved utlegg. gjeldsforhandling etter konkurslova og konkurs, og til dei materielle reglane om omfanget av dekningsretten for kreditorane og den naerare stillinga for dei ulike krava. Kjennskap til hovudreglane om tilhøvet mellom debitor og panthavar."

Tilrådd litteratur i Gjeldssøkingsrett

Sjur Brækhus, Omsetning & Kreditt 2 Pant og annen realsikkerhet (2 utg, 1994), kap 20, 211.3, 212‑212.4, 212.7‑217.14 og 218‑222.1.

Kristian Huser, Gjeldsforfølgningsrett (1995), unntatt kap 3, 6, 12‑16 og figurer og tabeller.

Mads Henry Andenes, Konkurs (1993) ‑ heretter benevnt Andenæs ‑ kap 5, 6, 9.1‑9.6, 11.1, 12‑14, 15.7, 16‑23, 24.1‑24.4, 25, 26.1, 27‑28. 29.1‑29.7, 31‑32 og 34.

Stoff om oppgavens tema finnes først og fremst i Andenes kap 27 og 28.

I GENERELT OM OPPGAVEN

Oppgavens tema er sentralt plassert i «pensum», litteraturdekningen må sies å være brukbar og oppgaveteksten er klart avgrenset. Selv om oppgaven nok må regnes for å‑ være en av klassikerne blant eksamensoppgavene, berører den et krevende rettsområde. På den annen side har kandidatene en nyere lovtekst å to utgangspunkt i, slik at samtlige kandidater bør‑ ha noe å skrive om. Oppgaven har som vanlig skilt godt mellom kandidatene. Mange kandidater befinner seg i nedre sjikt av karakterskalaen ‑ eller i faresonen ‑ fordi fremstillingen blir for overflatisk og man ikke kommer lengre enn til en omtrentlig gjengivelse av hovedprinsipper og av lovteksten i dekningsloven 1984 (dl) kap 7. På den annen side har den flinke kandidat gode muligheter til å briljere.

Nedenfor gis et forslag til hva fremstillingen kan romme. Oversikten er verken ment som en uttømmende opplisting innenfor oppgavens rammer eller som et minstekrav til hva kandidatene må ha med.

II MOMENTLISTE

1 INNLEDNING

1.1 Avgrensning av emnet

Det skulle ikke by på vanskeligheter å avgrense oppgaven. Den flinke kandidat vil kanskje vise til at reglene i dekningsloven kapittel 7 ikke bare gjelder i konkurs. Etter dl § 1‑6 annet ledd kommer reglene i kap 7 også til anvendelse på gjeldsforhandling og offentlig skifte av insolvent dødsbo. Det er ikke nødvendig å gå inn på de forskjeller som finnes mellom de ulike situasjoner.

1.2 Oppgavens tema

Oppgavens tema er hevningsrett; dersom kandidatene ukritisk foretar en gjennomgang av dl kap 7, eller reglene om boets inntreden i konkursdebitors kontrakter, gripes stoffet skjevt an.

Innenfor temaet hevningsrett bør kandidatene av praktiske årsaker foreta endel presiseringer/ avgrensninger innledningsvis for å skjære til oppgaven.

Kandidatene bør innledningsvis presisere utgangspunktet om at det må være inngått en gjensidig bebyrdende avtale med konkursdebitor som den ene av partene. Avtalen må være sluttet mens debitor fortsatt var sitt bo rådig (konkursloven § 100).

Adgangen til å heve en kontrakt overfor skyldneren før konkursåpning reguleres av de alminnelige kontraktsrettslige regler og skal ikke behandles i denne oppgaven. Som utgangspunkt for den videre beskrivelse av hevningsretten i konkurs bør det imidlertid forutsettes at det ville vært grunnlag for å heve avtalen, etter de kontraktsrettslige regler:

Temaet i det videre må være en fremstilling av de særlige forhold som gjør seg gjeldende for hevningskrav hvor den ene av partene er konkurs.

Boets rett til å "heve" overfor konkursdebitors medkontrahent vil i liten grad være aktuell som problemstilling; som vi skal se har boet en valgrett når det gjelder spørsmålet om inntreden i konkursdebitors kontrakter (boet kan riktignok også anses bundet selv om det ikke avgir et disposistivt utsagn om inntreden). Videre tilkommer spørsmålet om boets oppsigelsesadgang for de kontrakter boet anses trådt inn i, jfr bl a dl § 7‑6.

Den problemstilling som oppgaven reiser er om og i hvilken utstrekning konkursdebitors medkontrahent kan heve kontrakten overfor boet, etter konkursåpning. Det er dette forhold bestemmelsen i dl § 7‑7 om begrensninger i hevningsretten for skyldnerens medkontrahent (i loven benevnt "den annen‑part") regulerer.

Også innenfor den gruppe av tilfeller som dl § 7‑7 omfatter kan kandidatene sondre. Dersom konkursdebitor f eks har oppfylt sine forpliktelser før konkursåpning oppstår det i normaltilfellene ingen særskilte rettslige problemer knyttet til konkurssituasjonen. Unntaket er hvor konkursdebitors ytelse går ut på annet enn penger, og hvor et mangelskrav fra medkontrahenten vil kunne gi grunnlag for hevning (overfor boet), jfr noe nærmere nedenfor.

1.3 Hensyn

Kandidatene bør få frem de særlige hensyn som gjør seg gjeldende vedrørende hevningsrett og hevningsoppgjør i konkurssituasjonen, og som begrunner avvikende løsninger i forhold til hevningsadgangen mellom solvente parter. Avveiningen av de kryssende legislative hensyn vil også kunne gi veiledning for tolkningen av de sentrale bestemmelser i dl kap 7. Her bør man m a o trekke inn både de hensyn som taler for boets inntreden og de hensyn som taler for at medkontrahenten skal kunne heve overfor boet, enten for å slippe å prestere sin egen ytelse, eller for å forsøke å skaffe seg en separatistrett (evt dividendekrav) i boet for hevningsoppgjøret.

De preseptoriske reglene i dl kap 7 om boets rett til å tre inn i konkursdebitors avtaler representerer i realiteten et brudd på reglene om debitorskifte, hvor utgangspunktet er at samtykke fra motparten kreves. Boets inntreden innebærer da en slags tvunget gjeldsovertakelse, og krever en særlig begrunnelse. Begrunnelsen for boets rett til inntreden ligger i hensynet til en rasjonell bobehandling. Uten boets adgang til ‑ selektivt ‑ å kunne tre inn i skyldnerens kontrakter ville det være vanskelig å gjennomføre bobehandlingen : og realisasjonen av verdiene på en rimelig økonomiske måte, jfr NOU .1972: 20 s 31.1 og Andenes s 285. Samtidig vil den begrensede adgangen til å benytte konkursdebitors betalingsmislighold som hevningsgrunnlag etter konkursåpning ha en viss sammenheng med det konkursrettslige likhetsprinsippet.

For medkontrahenten kan konkursen derimot få uheldige følger, nettopp som følge av boets rett til "selektiv" inntreden; boet beholder de kontrakter som boet anser gunstige, mens de avtaler som er ugunstige for boet (og kanskje tilsvarende gunstige for medkontrahenten) ikke videreføres. Videre vil boet, selv ved inntreden, naturlig nok representere en virksomhet med et relativt kort tidsperspektiv. Nektelse av inntreden og derpå følgende hevning av kontrakten vil da kunne forhindre at medkontrahenten påføres ytterligere tap. Det vil i enkelte situasjoner være en overhengende risiko for tap, f eks hvor det er tale om en kontrakt med et betydelig omfang, hvor boet ikke stiller sikkerhet i henhold til medkontrahentens krav, jfr nedenfor.

Dekningslovens regler om medkontrahentens hevningsrett (herunder hevningsoppgjør) reflekterer de kryssende hensyn som er skissert ovenfor.

1.4 Det videre opplegg i besvarelsen

Det blir i denne oppgaven svært viktig å ta klart utgangspunkt i lovens ordlyd, og de forskjellige situasjoner som er regulert der. Grovinndelingen bør for øvrig skje i henhold til skillet oppstilt i oppgaveteksten, mellom hevningsrett og hevningsoppgjør. Enkelte av temaene kan rubriseres som gjeldende både hevningsrett og ‑oppgjør, jfr nedenfor. Innenfor disse rammer står kandidatene selvsagt fritt til å velge oppbygning og struktur, såfremt den valgte fremgangsmåte fremstår som fruktbar.

2 HEVNINGSRETT

2.1 Innledning

Redegjørelsen for de sentrale bestemmelser i dl kap 7 har bydd på tolkningsmessige vanskeligheter. Kandidatene burde ha tatt utgangspunkt i "hevningsbestemmelscn", dl § 7‑7, og redegjort grundig for oppbygning av og innhold i denne. Det sentrale er for det første å skille mellom ordinært kontraktsmislighold og slikt mislighold som står i direkte sammeheng med insolvensen (akutt betalingsmislighold m v). For det annet må forholdet til boets inntreden (dl § 7‑3) avklares.

2.2 Utgangspunktet etter dl § 7‑7

Hovedregelen om den annen parts hevningsrett overfor boet fremgår av dl § 7‑7 første ledd;

"Dersom boet ikke trer inn i skyldnerens avtale, eller ikke betaler eller stiller sikkerhet etter § 7‑5, kan den annen part heve avtalen. Mislighold fra skyldnerens side som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen, kan den annen part også gjore gjeldende som hevningsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende avtale.

Ester bestemmelsens første punktum kan det oppstilles følgende klare utgangspunkter:

•Dersom boet ikke ønsker å tre inn i kontrakten har medkontrahenten en ubetinget hevningsrett. Det kan likevel finnes begrensninger i hevningsoppgjøret, jfr, nedenfor.

•Dersom boet trer inn, men ikke betaler, har den annen part også en ubetinget hevningsrett.

•Det samme gjelder dersom boet trer inn, men ikke stiller sikkerhet etter § 7‑5.

Dl § 7‑7 første ledd, annet punktum innebærer at medkontrahentens hevningsrett er i behold overfor boet i tilfeller hvor konkursdebitors vesentlige mislighold ikke har sammenheng med insolvensen. I praksis vil dette være mest aktuelt ved andre former for mislighold enn betalingsmislighold. Medkontrahenten bør f eks kunne påberope seg faktiske og rettslige mangler ved debitors ytelse som hevningsgrunn i samme utstrekning som han ‑ bortsett fra insolvensen som grunn ‑ kunne ha gjort overfor debitor selv, jfr NOU 1972: 20 s 319 og Andenæs s 286. Det er altså de alminnelige kontraktsrettslige hevningsprinsipper som regulerer denne situasjonen.

Regelen i dl § 7‑7 første ledd, annet punktum, skal imidlertid ‑ slik lovens ordlyd legger opp til, jfr NOU 1972: 20 s 320 ‑også tolkes antitetisk; mislighold som står i direkte sammenheng med insolvensen kan bare påberopes som hevningsgrunn etter første punktum. Den annen part kan m a o i denne situasjonen ikke heve en kontrakt som boet trer inn i; kun dersom boet ikke gis rett til å tre inn etter dl § 7‑3 vil avtalen kunne heves av den annen part, med grunnlag i et betalingsmislighold. l Vilkåret i dl § 7‑7 første ledd, annet punktum, om at den annen part bare kan heve på grunnlag av mislighold som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen innebærer da en innskrenkning i forhold til de alminnelige hevningsprinsipper, ved at betalingsmislighold i praksis ikke gir grunnlag for hevning. Begrunnelsen for denne innskrenkningen er at den amen parts unnlatelse av å heve før boåpningen viser at han ikke har lagt avgjørende vekt på betalingsmisligholdet i forhold.til skyldneren selv. Boet bør da ikke stilles dårligere, jfr NOU 1972: 20 s 320 og Andenes s 287.

I "direkte sammenheng med insolvensen" står misligholdet først og fremst hvis det er den akutte likviditetskrise før åpningen av bobehandlingen som har ført til misligholdet, jfr NOU 1972: 20 s 320.

I det videre behandles først den annen parts hevningsrett hvor boet nektes inntreden. Deretter behandles hevningsrett hvor boet har trådt inn i kontrakten.

2.3 Den annen parts hevningsrett når boet ikke trer inn

2.3.1 Innledning

Ovenfor er nevnt situasjonen hvor boet ikke ønsker å tre inn.

Foruten tilfellet hvor hevningskravet bygger på mislighold som ikke har direkte sammenheng med insolvensen, vil boets ønske om inntreden kunne bli nektet i to situasjoner:

• Boets inntreden nektes etter § 7‑3 annet ledd, da "avtalens art" berettiger bruk av insolvensen som opphørsgrunn.

• Boet trer ikke inn i tide, etter dl § 7‑3 første ledd 2 punktum ("interpellasjonsretten")

Det anses ikke nødvendig å gå nærmere inn på interpellasjonsregelen. Da hevning i mange tilfelle vil skje med den begrunnelse at avtalens art er til hinder for inntreden, synes det derimot naturlig å behandle de alminnelige regler om boets inntreden noe nærmere. Kandidatene må innrømmes et visst spillerom her, men bør ikke helt fortape seg i reglene knyttet til boets inntreden.

Det understrekes at selv om man kommer til at boet ikke kan tre inn i kontrakten og at medkontrahentens hevningskrav således fører frem, kan det finnes begrensninger i hevningsrettens omfang, jfr pkt 3 nedenfor.

2.3.2 Dekningsloven § 7‑3

a) Utgangspunkt

Utgangspunktet i dl § 7‑3 første ledd er at boet har en valgrett, mht spørsmålet om inntreden i konkursdebitors kontrakter. Boet kan, i tillegg til å avgi et uttrykkelig dispositivt utsagn, også ‑bli bundet ved konkludent atferd eller ved passivitet (dl § 7‑10, jfr nedenfor),

Boets rett til inntreden griper likevel ikke inn i den annen parts rett til å påberope insolvensen som opphørsgrunn etter "avtalens art", jf‑ dl § 7‑3 annet ledd.

Regelen i dl § 7‑3 annet ledd supplerer den generelle regel i dl § 7‑1 som oppstiller unntak fra reglene i dl kap 7, grunnet "rettsforholdets egenart". Mens § 7‑1 får anvendelse på "sterkt avvikende kontraktstyper ", ifølge lovforarbeidene, vil det ved en vurdering etter § 7‑3 også måtte tas hensyn til "kontraktens individuelle regler, f eks om partenes adgang til å overdra sine rettigheter etter kontrakten", se om dette Andenæs s 283. Bestemmende for avtalens art blir da, i tillegg til de preseptoriske og deklaratoriske rettsregler, også kontraktens egne bestemmelser.

Bakgrunnen for regelen i dl § 7‑3 annet ledd, første pkt er i forarbeidene angitt som at insolvensen i visse tilfelle kan være en relevant bristende forutsetning, jfr NOU 1972: 20 s 313. Enhver uoppfylt avtale som går ut på utveksling av formuesgoder bygger imidlertid på en forutsetning om partenes solvens. På denne bakgrunn gir ikke uttalelsen i forarbeidene mye veiledning; meningen må ha vært å oppstille et begrenset unntak fra boets rett til å tre inn, jfr Andenæs s 287.

I det videre behandles de enkelte typetilfeller hvor boet nektes inntreden (hevningsberettigede tilfeller) som man med grunnlag i lovens forarbeider, rettspraksis og juridisk teori har oppstilt_ I forarbeidene til dekningsloven ‑ NOU 1972: 20 s 313 ‑ heter det at disse unntakene fra inntredelsesretten er "... så mange og vesentlige, at regelens preg av `hovedregel' kanskje blir mer formell enn reell."

For hver kategori er det viktig at kandidatene viser at de forstår den begrunnelse som leder til hevning.

2.3.3 Hovedgrupper av normalt hevningsberettigede tilfeller

a) Kredittavtaler, garantiavtaler og avtaler om stiftelse av ansvarlig selskap

Den første kategori av avtaler hvor medkontrahentcn har hevningsrett grunnet insolvensen, er de kontrakter hvor solvens er en basal avtaleforutsetning. Dette gjelder kredittavtaler, garantiavtaler og avtaler om stiftelse av ansvarlige selskaper, jfr NOU 1972: 20 s 313. For ansvarlige selskaper følger dette nå av selskapsloven 1985 § 2‑36 a), som Andenæs henviser til på s 288. Det finnes rettspraksis på hva dette unntaket kan omfatte.

b) Personavhengige kontrakter

En annen hovedgruppe hvor hevningsrett,regulært vil foreligge er de avtaler som forutsetter en personlig ytelse fra konkursdebitors side. Standardeksemplene er at boet ikke kan tre inn i konkursdebitors stilling som‑ arbeidstaker, evt som selvstendig næringsdrivende (advokat, revisor, arkitekt m fl). De flinke kandidater vil kanskje vise til diskusjonen omkring de tilfeller hvor oppfyllelse av en slik kontrakt tilbys av konkursdebitor selv, på vegne av boet.

c) Langsiktige avtaler

En tredje gruppe er langsiktige avtaler som løper ut over normal avviklingstid for et bo. Selve avviklingen vil kunne være et argument for at boet ikke kan tre inn fordi de nødvendige ressurser for å kunne oppfylle forsvinner. Her må kandidatene trekke boets p1ikt til å stille sikkerhet inn i drøftelsen.

2.3.4 Totalvurdering

Avgjørende vil etter dette bli en helhetsvurdering, hvor flere elementer spiller inn. I dekningslovens forarbeider heter det at henvisningen til "avtalens art" trolig må ses som en fullmakt til domstolene for å avskjære boets inntredelsesrett dersom "særlige grunner" taler for det.

Hvis medkontrahenten delvis har oppfylt sine forpliktelser blir problemstillingen om medkontrahenten kan heve, selv om inntreden ikke er utelukket etter avtalens art. Skal boet i denne situasjonen få avskåret sin rett til å tre inn for den uoppfylte del, må det begrunnes i at ytelsen er udelelig, evt at begrunnelsen må søkes i den funksjonelle eller økonomiske sammenheng mellom de enkelte deler. Spørsmålet er berørt i dl § 7‑4 annet ledd.

2.3.5 Særregulering

a) Leie av forretningslokalcr

Kandidatene kan f eks nevne særregelen i dl § 7‑10 om boets "automatiske" inntreden i konkursdebitors leiekontrakt, vedrørende forretningslokaler.

b) Særlig om kontraktshjemlet hevningsrett

Kandidatene bør ta opp dl § 7‑3 annet ledd annet punktum om kontraktshjemlet hevningsrett for medkontrahenten i tilfelle av konkurs. Bestemmelsen slår generelt fast at en avtalebestemmelse som gir den annen part en videre adgang til å heve på grunnlag av skyldnerens insolvens ikke er bindende for boet.

De kandidater som problematiserer stoffet på dette punktet, herunder viser til de forskjellige tolkninger av denne bestemmelse som finnes i juridisk litteratur (saerlig‑Sandvik, Lærebok‑i materiell konkursrett s 89‑90 og Andenæs s 291) må honoreres godt.

2.4 Hevningsrett etter inntreden

Som påpekt ovenfor vil et vesentlig mislighold fra konkursdebitors side, f eks i form av levering av en sterkt mangelfull ytelse (hvor manglene oppdages etter at boet har trådt inn) kunne gi grunnlag for hevning selv om boet har trådt inn i kontrakten, evt oppsigelse av avtalen.

Dersom boet misligholder kontrakten etter å ha trådt inn (på annen måte enn ved ikke å oppfylle eller stille sikkerhet, iht dl §§ 7‑7 og 7‑5), vil hevningsretten følge av de alminnelige kontraktrettslige regler. Hevningsoppgjøret må løses etter prinsippene i dl § 7‑4, jfr også NOU 1972: 20 s 314.

2.5 Hevningserklæringen

Utgangspunktet må være at hevning kan skje ved en uttrykkelig erklæring fra den annen part til boet. I lovens forarbeider har man imidlertid vist til at forholdene ofte vil ligge slik til rette at hevning fremtrer som det eneste fornuftige alternativ for medkontrahenten. I så fall vil man anse avtalen for hevet hvis ikke medkontrahenten innen rimelig tid erklærer at han ønsker å fastholde, jfr NOU 1972: 20 s 319.

3 HEVNINGSOPPGJØRET

3,1 Hevningsoppgjøret når boet har trådt inn

I tilfeller hvor boet har trådt inn, vil utgangspunktet følge av dl § 7‑4 første ledd som gjelder ved de helt uoppfylte kontrakter. Boet blir som hovedregel "berettiget og forpliktet på avtalens vilkår". Boets rett til å tre inn betyr at boet står som berettiget og bomassen som ansvarlig for oppfyllelsen av skyldnerens forpliktelse, jfr Andenæs s 285.

Er den annen parts ytelse overgitt til boet etter boåpningen. har boet tilbakeleveringsplikt etter dl § 7‑9. Slik overgivelse etter boåpningen har altså ikke betydning for hevningsoppgjøret. Begrunnelsen er at boets stilling ikke skal bli forbedret av det som skjer etter åpningstidspunktet.

Forpliktelser fra perioden før konkursåpning dekkes derimot som dividendefordring (med mindre den annen part har betinget seg sikkerhet som ikke omstøtes). Dersom konkursdebitor har foretatt en mangelfull deloppfyllelse før boåpningen, vil boet altså ikke hefte med bomassen dersom man har trådt inn kun for den resterende_(fremtidige) del av kontrakten. Har boet måttet tre inn i hele kontrakten, pådrar det seg masseansvar også for det tidligere mislighold. Dette følger av dl § 7‑4.

3.2 Hevningsoppgjøret når boet ikke trer inn i kontrakten

3.2,1 Utgangspunktet

Hevningsrett når boet ikke trer inn i avtalen (eller ikke betaler eller ikke stiller sikkerhet etter § 7‑5) innebærer først og fremst at "den annen part" selv blir fritatt for å oppfylle sin del av avtalen, jfr NOU 1972: 20 s 319.

Videre fremgår lovens utgangspunkt for hevningsoppgjøret av dl § 7‑7 annet ledd, første punktum:

"Har den annen part far boåpningen helt eller delvis levert sin ytelse, kan vedkommende for den leverte del bare heve dersom det er tatt gyldig forbehold om tilbakeføring av ytelsen eller dersom ytelsen var en pengeytelse. "

Hevningskravet kan for det første få følger for medkontrahentens ytelse; konsekvensen av hevningsrett blir i tilfelle enten at medkontrahenten far beholde egen ytelse, eller at han har krav på tilbakeføring av denne. Dette kan kalles separatistrett til egen ytelse. For det annet kan hevningskravet få betydning for dividendeberegningen, dvs en rett til å "heve" i form av krav på dividende av egen ytelse. Enkelte vil rubrisere dl § 7‑7 (2) som en regel om hevningsrett, hvilket også må aksepteres.

Hvorvidt den annen part har hevningsrett i betydningen separatistrett overfor skyldnerens bo, beror etter ordlyden i dl § 7‑7 annet ledd første pkt på om dennes ytelse er "levert" til skyldneren før boåpningen, jfr Andenæs s 298. Skjæringstidspunktet settes ved naturalytelser som er overgitt før boåpning; "overlevert" betyr her "overgitt", som i §§ 7‑2 og 7‑9. jfr Andenæs s 298 med videre henvisning.

Før overgivelsen av sin egen ytelse har den annen part dermed hevningsrett i betydningen separatistrett overfor skyldnerens bo. Den annen parts stilling er på dette punkt den samme overfor skyldnerens bo som overfor skyldneren selv før boåpningen.

Etter overgivelsen av sin ytelse . har den annen part normalt ikke separatistrett overfor skyldnerens bo hvis overgivelsen finner sted før boåpningen. Dette følger i mange situasjoner også av kjl § 54 fjerde ledd.

3.2.2 Særlig om hevningsoppgjøret når den annen part har prestert en pengeytelse

Består den annen parts overlevering av en pengeytelse, er hevningsretten uansett i behold, men da alltid begrenset til dividende, jfr dl § 7‑7 annet ledd, annet og tredje punktum. Begrunnelsen er at man ellers ville gi medkontrahenten en ugrunnet fortrinnsstilling i forhold til de øvrige alminnelige kreditorene.

3.2.3 Gyldig forbehold om tilbakeføring

Etter dl § 7‑7 annet ledd, første punktum, vil separatistrett ikke være avskåret dersom det er tatt gyldig forbehold om tilbakeføring. Her vil rettsvernsreglene for de forskjellige kategorier av formuesgoder måtte følges.

3.2.4 Delvis overgivelse

For den overgitte dels vedkommende er separatistrett avskåret. For den ikke overgitte dels vedkommende kan den annen part heve med separatistrett.

3.2.5 Dividenderett

Selv om den annen part ikke har rettsvern til konkursdebitors ytelse, kan den annen part likevel ha krav på dividende av ytelsens verdi. Beregningsmåten følger av dl § 6‑4.

3.3 Erstatningskrav

I dl § 7‑8 er det oppstilt en særskilt erstatningsregel for de tilfeller hvor den annen part hever fordi boet ikke trer inn eller stiller sikkerhet etter § 7‑5. Forutsetningen er at den annen part ikke har overgitt sin ytelse til skyldneren. Det er "tap ved at avtalen ikke blir riktig oppfylt" som kan kreves dekket, m a o den positive kontraktsinteresse. Denne vil kunne konsumere den negative kontraktsinteresse, jfr NOU 1972: 20 s 321 og Andenæs s 321. Kravet blir en dividendefordring.

Ansvaret er objektivt (som det alminnelige prinsipp om ansvar for pengemangel).

Ved hevning på annet grunnlag kan den annen part melde et dividendekrav i boet, dersom det

foreligger et erstatningskrav etter de regler som gjelder for vedkommende kontraktstype, se NOU 1972: 20 s 321.

III BEDØMMELSE

Som vanlig er det vanskelig å trekke opp konkrete retningslinjer for sensuren. Det vises i så måte til de løpende kommentarer underveis i veiledningen.

For å passere bør det etter min mening normalt kreves at kandidaten presterer mer enn ren gjengivelse eller omskrivning av sentrale bestemmelser. De kandidater som i tillegg til å "omskrive" bestemmelsene også gjør seg skyldig i misforståelser må antas å ha krysset grensen for det akseptable.

Det har i denne oppgaven vist seg å være et problem at kandidatene har en relativt fyldig lovtekst å forholde seg til.

Kandidater som ikke klarer å fremstille hovedtrekkene vedrørende hevning i konkurs på en fornuftig måte vil også fort være i faresonen. Det sentrale er for øvrig at kandidatene skriver noenlunde treffende om rettstilstanden de lege lata. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært mye for ståkarakter.

For laud bør det forventes at kandidatene ser flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen. Den laudable kandidat bør f'å frem de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende ved hevning i konkurs. Det bør også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden.

Den gode kandidat vil ‑ som vanlig ‑ ventelig skille seg ut ved å redegjøre vilkårsorientert og rettslig poengtert. Det er viktig å holde fokus på hevningsrett og hevningsoppgjør. Avgjørende er videre at kandidaten evner å tolke innholdet i dl § 7‑7, samt å analysere de særlige hensyn og regler som gjelder ved hevning i konkurs.

Dybdebehandling vil også kunne skille kandidatene, men gir mindre uttelling dersom besvarelsen får slagside. Som nevnt har det for denne oppgaven vist seg å være et problem at kandidatene fortaper seg helt i boets rett til inntreden, . Kandidatene bør imidlertid gis en viss adgang til å briljere, så fremt ikke besvarelsen helt får slagside.

Jeg har så langt rettet 30 besvarelser. Av disse er 3 gitt laud. Beste besvarelse så langt er gitt ca 2.55. Hele 23 besvarelser er gitt haud, noen i sjiktet 2.80‑2.90, men de fleste i sjiktet 3.00 3.15. Totalinntrykket så langt synes å være en oppsamling av heller svake besvarelser. Det er 4 besvarelser som er satt til stryk; de fleste av disse kandidater har strøket fordi besvarelsene rommer lite ut over en omskriving av ordlyden i dekningsloven kap 7. I tillegg kommer gjerne en serie av misforståelser og feil.

Den av de gjennomgående sensorer jeg har vært i kontakt med synes i det vesentlige å bygge på de samme vurderinger.