3. avdeling - våren 2001.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.
Oppgaven består av 5 adskilte deler, og skal kunne løses uavhengig av hverandre selv om faktum til en viss grad er en ”historie”.
I grove trekk omhandler
oppgaven følgende fagområder:
Del I Misligholdslæren i kontrakt - erstatning.
Pensum: Jo Hov, Avtalebrudd og
partsskifte, Oslo 1997.
Del II Prioritetskonflikt mellom panthavere og
hjemmelsmann.
Pensum: Jens Edvin A. Skoghøy,
Panteloven med kommentarer,
Oslo 1995.
Del III Retten til deloppgjør.
Intervensjonsbetaling.
Pensum: Trygve Bergsåker,
Pengekravsrett, Oslo 1994.
Del IV Ekstinksjon av factoringpant. Overdragelse av
fordringer.
Pensum: Trygve Bergsåker,
Pengekravsrett, Oslo 1994 og Jens Edvin A. Skoghøy,
Panteloven med kommentarer, Oslo 1995.
Del V Kreditors beslagsrett.
Pensum: Kåre Lilleholt,
Godtruerverv og kreditorvern, Oslo 1999.
Alle de rettsområder oppgaven spør etter må kunne sies være sentrale deler av pensum. Faktum i oppgaven er ikke spesielt komplisert, men det reiser enkelte rettslige problemstillinger som kan være utfordrende for kandidatene.
Formålet med veiledningen er å klargjøre konfliktene, relevante rettslige grunnlag og mulige løsninger. Jeg vil underveis henvise til relevante steder i pensum hvor problemstillingene er beskrevet.
Tvist 1: Data AS v. Kontor AS.
Data AS krever å heve avtalen
Kontor AS bestrider kravet.
1.0
Grunnlag for
kravene fra Data AS.
Et grunnvilkår for å gjøre gjeldende mislighold er at det enten foreligger forsinkelse eller mangel, jf. kjl §§ 22 og 30.
1.1 Foreligger en kjøpsrettslig mangel?
Kand. bør ikke bruke mye spalteplass for å slå fast at avtalen er mangelfull. Det er et grunnleggende prinsipp at tingen skal være i samsvar med avtalte egenskaper, jf. kjl § 17 første ledd - og at et avvik fra avtale egenskaper klart nok er en kjøpsrettslig mangel. Den omstendighet at kjøper tilbys en dyrere vare av bedre kvalitet er her ikke avgjørende.
1.2
Foreligger en
forsinket levering?
Også her bør kand. relativt rask slå fast at det foreligger en forsinket levering. Avtalt levering var 2. mai 2000. Levering fant sted 21. mai 2000. Varene ble således levert 19 dager etter avtalt tid. Av faktum følger det at kjøper ikke hadde behov for de nye møblene før den 15. mai 2000 medfører endrer ikke det faktum at varene er levert for sent. Hadde selger vært klar til å levere sin ytelse i tidsrommet 2. – 15. mai 2000 og kjøper ikke kunne motta varen ville saken derimot stilt seg annerledes.
1.3
Har Data AS
reklamert i tide?
Kand. bør påpeke at misligholdsvirkninger inntrer ikke av seg selv, og en kontraktspart må alltid påberope seg et kontraktsbrudd.
Reklamasjonen over mangler ble fremsatt 21. mai 2000, altså samme dag som kjøper mottok varene. Hvilket ikke reiser noen problemer i forhold til kjl § 32 (1) eller kjl. § 39 (2) og vilkåret om reklamasjon ”innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen”.
Avtalt levering var 2. mai 2000. Levering fant sted 21. mai 2000, og reklamasjon for forsinkelsen ble fremsatt 15. mai 2000 - altså 13 dager etter avtalt leveringstid. Spørsmålet blir hvilken betydning reklamasjonen den 15. mai 2000 får med hensyn til muligheten for å påberope forsinkelsen som hevingsgrunnlag.
Etter kjl § 29 kan kjøperen ikke heve kjøpet, med mindre han gir selgeren melding om kravet innen rimelig tid etter at han fikk vite om leveringen. Data AS reklamerte imidlertid allerede samme dag som møblene ankom, og meddelte selger at varene måtte hentes. Dette må oppfylle vilkårene for en rettidig reklamasjon for å påberope forsinkelsen.
1.4
Har Data AS rett
til å heve kjøpet?
Data AS påberoper seg både forsinkelse og mangel som grunnlag for å heve, jf. kjl. § 25 (1) og § 39 (1).
Vilkårene for å heve kjøpet er etter begge bestemmelser at mangelen eller forsinkelsen er å regne som et ”vesentlig kontraktsbrudd”. Kand. bør slå raskt fast at forsinkelsen alene ikke er noe grunnlag for å heve kjøpet. Riktignok ble varene levert 13 dager for sent, men dette er ikke tilstrekkelig for å begrunne heving.
Derimot er det mer nærliggende å innrømme hevingsrett for mangelfull levering. Selger har erkjent at den leverte vare ikke er i samsvar med avtalte egenskaper og det foreligger da en kjøpsrettslig mangel. Omlevering kommer ikke på tale, og selger kan heller ikke forlange at kjøper beholder varen mot prisavslag. Ingen andre misligholdsbeføyelser vil avhjelpe kjøper og det er da nærliggende å innrømme hevingsrett etter kjl. § 39 (1).
KONKLUSJON: Data as har rett til å heve kjøpet.
Tvist 2: Data AS v. Kontor AS.
Data AS krever at selger betaler erstatning for omsetningssvikt.
Kontor AS bestrider kravet.
2.1
Grunnleggende
vilkår oppfylt.
Det vises her til drøftelsen ovenfor under pkt. 1.1 – 1.3. Kand. bør påpeke at kjøper har adgang til å påberope både mangel og forsinkelse som grunnlag for erstatning. Poenget er at kjøper ikke skal få dekket samme tap ”to ganger”, jfr. kjl. § 22 (1) og § 30 (1).
2.2
Har Data AS krav på
erstatning?
For å kunne kreve erstatning i kontraktsforhold må det videre foreligge et økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og påregnelig årsakssammenheng. Kjøpsloven sondrer mellom direkte eller indirekte tap, og dette har videre betydning for hvilket ansvarsgrunnlag som må foreligge. Det vil derfor være naturlig først å se på hvilket ansvarsgrunnlag som må foreligge for at Data AS skal få dekket sitt erstatningskrav.
a)
Hvilket ”økonomisk
tap” foreligger hos Data AS?
Data AS krever dekket omsetningssvikt fra 2. mai 2000 og frem til kontraktsmessig vare blir levert. Et slikt tap er å regne som et indirekte tap etter kjl § 67 (2). Det kan være en smakssak om kand. finner ut at det faller inn under litra a) eller b).
Begrunnelsen for at tapet faller inn under § 67 (2) bokstav b) - avsavn - er at de forsinkede og mangelfulle kontormøblene vanskeliggjør virksomhetens kontorfunksjoner uten at dette direkte påvirker bedriftens produksjon eller omsetning.
Anvendes kjl. § 67 (2)(a) - driftsavbrudd - må dette begrunnes i at kontormøblene medfører at kjøperen mister muligheten til å inngå fremtidige avtaler med sine kunder eller oppfylle løpende kontrakter.
Del-konklusjon: For å få dekket indirekte tap som nevnt ovenfor må det foreligge et skyldansvar hos selger, jf. § 27 (5) og § 40 (3) a).
Situasjon er derimot at møblene ikke lar seg skaffe fra selger, og Data AS må da foreta et dekningskjøp hos tredjemann. Er tilsvarende møbler dyrere hos tredjemann er prisforskjellen å regne som et direkte tap etter kjl. § 67 første ledd - prisforskjell - .
Dersom Data AS leier møbler hos tredjemann frem til dekningskjøp er foretatt vil utlegg til dette også være å regne som direkte tap etter kjl § 67 (3) a) i dette er et tiltak som ”kompenserer at salgstingen har mangel”.
Reglene i andre ledd gjelder ikke kostnader ved (a) vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler, eller
Del-konklusjon:
- Prisforskjell etter dekningskjøp er direkte tap som forutsetter kontrollansvar.
- Begrensning av tapsposten omsetningssvikt ved leie av erstatningsmøbler er direkte tap som forutsetter kontrollansvaret.
b) Nærmere om ”ansvarsgrunnlag”
De direkte tap som kjøper kan kreve dekket faller i utgangspunktet inn under kontrollansvaret - kjl. § 27 (1) og (4) for forsinkelse og kjl § 40 (1) og (2), jf. § 27 for mangler.
Ansvarsgrunnlag for forsinkelse:
· Kontrollansvar, jfr. kjl. § 27 (1).
§ 27. Erstatning.
(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
Spørsmålet kand. må drøfte er om importforbudet er en ”hindring” som medfører at selger ikke blir erstatningsansvarlig. Etter mitt skjønn er det rimelig klart at importforbudet ligger utenfor selgers kontrollsfære, og det har heller ingen sammenheng med måte han organiserer eller driver sin virksomhet på. Det er et rent ytre forhold som han ikke har mulighet å rå over. Dette skulle lede til at selger ikke kan holdes erstatningsansvarlig for forsinkelsen.
En annen viktig regel finnes i kjl § 27 (3):
(3)
Ansvarsfrihet gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan
ansvar gjøres gjeldende dersom selgeren da plikter å oppfylle men ikke gjør
dette.
Importforbudet ble opphevet 10. mai 2000, og kom frem til kontor først 11 dager senere den 21. mai 2000. Det vil i så fall kun være aktuelt å kreve erstatning for disse 11 dager. At Data AS ikke var klar til å ta i mot varer den 15. mai 2000, endrer ikke på dette all den tid Kontor AS heller ikke var klar til å levere.
Del-konklusjon:
Selger oppnår ansvarsfrihet for forsinkelsen så lenge importforbudet virker, og blir ansvarlig for forsinkelse etter 10. mai 2000.
Subsidiært:
Data AS kunne også ha påberopt seg kjl § 28.
§ 28. Opplysningsplikt om hindring.
Hindres selgeren å oppfylle kjøpet til rett tid, skal han gi kjøperen melding om hindringen og dens virkning på muligheten for å oppfylle. Får kjøperen ikke slik melding innen rimelig tid etter at selgeren fikk eller burde fått kjennskap til hindringen, kan kjøperen kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han hadde fått meldingen i tide.
Det fremgår ikke av faktum at selger sendte varsel om at varene ville bli forsinket, og da oppstiller kjl § 28 annet punktum et eget ansvarsgrunnlag. Poenget er at selger ikke kan slå seg til ro med at den hindring som er inntrådt medfører ansvarsfrihet etter kjl § 27. Han må i tillegg gi kjøper melding om at varen blir forsinket som følge av hindring som nevnt i kjl § 27 første ledd. Ettersom oppgaven ikke legger opp til noen drøftelse av kjl § 28 bør det ikke medføre noe trekk om kandidatene overser bestemmelsen.
Ansvarsgrunnlag for mangel:
· Kjl § 40 (1) – kontrollansvar for mangel.
§ 40. Erstatning.
(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i § 27. Reglene ellers i §§ 27 og 28 gjelder tilsvarende.
Årsaken til mangelen opplyses være at selger ikke klarer å skaffe avtalt vare. Hvorvidt selger kan skaffe de møbler som omfattes av avtalen faller helt klart innenfor selgers kontrollsfære. Tilgang på råvarer og beholdning i eget varelager er som den store hovedregel alltid innenfor selgers kontroll. Det er ikke sammenheng mellom importforbudet, og de mangler som foreligger. Det synes derfor rimelig klart at selger har mangelsansvar etter ”kontrollansvarsregelen”.
· Kjl § 40 (3) litra a) – skyldansvar for mangel.
Som nevnt ovenfor må det foreligge et skyldansvar dersom kjøper skal få dekket sine indirekte tap, jfr kjl § 67 (2). Dersom årsaken til mangelen ”skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side” foreligger skyldansvar. Det er ikke mange momenter fra faktum som taler for at selger har noen god unnskyldningsgrunn for hvorfor rett vare ikke lot seg skaffe. I den grad selger at mottatt en ordre uten å sørge for at den bestilte vare kan leveres vil dette ofte kunne tilskrives ham som en uaktsom ”feil eller forsømmelse” som leder til ansvar.
Del-konklusjon:
Det foreligger mangelsansvar for selger både etter kontroll - og skyldansvaret.
c)
Nærmere om
påregnelig årsakssammenheng
De tap som kan kreves dekket – prisforskjell ved dekningstransaksjon og leie av erstatningsvare – kan ikke sies være en upåregnelig følge av kontraktsbruddet, jf. kjl. § 67 første ledd, annet pkt.
§ 67. Alminnelig regel.
(1) Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet.
Del-konklusjon:
De økonomiske tap er påregnelig.
KONKLUSJON: Data AS har krav på erstatning fra Kontor AS.
Tvist 3: Data AS v. Kontor AS.
Kontor AS mener Data AS har plikt til å redusere tapet ved å ta i bruk de mangelfulle møblene. Data AS bestrider kravet.
Tvisten reiser et spørsmål om kjøpers tapsbegrensningsplikt.
Aktuell bestemmelse finnes i kjl § 70 (1) og er et utslag av den alminnelige lojalitetsplikt i kontraktsforhold.
§ 70. Plikt til å begrense tap.
(1) Den part som påroper kontraktbrudd fra den annens side, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmer han dette, må han selv bære den tilsvarende del av tapet.
Det aktuelle tiltak anføres være at Data AS plikter å ta i bruk de trehvite kontormøblene inntil videre. Rent estetiske hensyn synes ikke være tilstrekkelig tungveiende for at kjøper ikke plikter å ta i bruk den leverte vare inntil videre. Derimot bør det understrekes at tidsmomentet her vil være avgjørende. Selger kan selvsagt ikke ”slå seg til ro”, og plikter å fjerne møblene så snart kjøper har foretatt et dekningskjøp.
KONKLUSJON:
Data AS har plikt til å bruke møblene inntil kjøper har foretatt dekningskjøp.
Tvist 1: CREDITBANKEN
– CASH FINANS – DATA AS.
Det er 3 parter som alle mener å ha rett til varepartiet som er kommet fra Kontor AS.
1. Creditbanken krever varene utlevert i kraft av varelagerpantet.
2. Cash Finans krever varene utlevert i kraft av salgspant.
3. Data AS hevder de har rett til å utøve tilbakeholdsrett i varene frem til de har fått kjøpesummen tilbake fra Kontor AS.
Selv om det foreligger 3 konkurrerende krav bør kand. se om det foreligger sammenfallende interesser for noen av partene.
Den ”egentlige” tvist ligger mellom Creditbanken som varelagerpanthaver på den ene side mot Cash Finans og Data AS på den annen side. Dette fordi Cash Finans og Data AS har til dels sammenfallende interesser i det Data AS er skyldner for det krav Cash Finans har sikret med salgspant. Kjøpesummen som Data AS krever tilbake skal gå til å dekke innkjøpslånet som er ytet av Cash Finans.
Det mest hensiktsmessige blir derfor først drøfte tvisten mellom de konkurrerende panteretter i varelageret. Hovedregelen etter pl § 3-13 (1) er i alle fall at pantsetter - Kontor AS - fritt kan avhende varer som omfattes av varelagerpantet innenfor rammen av vanlig næringsvirksomhet. Opphør reguleres av pl § 3-13 (3) som gir pl § 3-7 (3) tilsvarende anvendelse.
§ 3-13. Avhendelse av pantsatte varer.
(1) Varer av pantsatt varelager kan avhendes fritt innenfor rammen av pantsetterens vanlige næringsvirksomhet.
(2)
Når panthaveren har tatt skritt til å inndrive pantekravet ved varsel om
tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven, har pantsetteren ikke rett til å
avhende varer av pantsatt varelager uten panthaverens samtykke.
(3) § 3-7 tredje ledd gjelder tilsvarende.
---
§ 3-7. Avhendelse av pantsatt driftstilbehør.
(3)
Når tilbehør blir solgt i samsvar med reglene i første og annet ledd eller i
samsvar med regelen i konkursloven § 17 fjerde ledd, og selgeren ikke lenger
har rådigheten over det, faller panteretten bort. Er salget skjedd i strid med
disse reglene, står panteretten tilbake for rettsvinning etter lov av 2. juni
1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre.
Spørsmålet om når panteretten opphører ved salg er behandlet i Skoghøy, Panteloven med kommentarer, s. 313-315. Skjæringstidspunktet for opphør av panteretten følger de samme regler som gjelder for rettsvern overfor pantsetters kreditorer. Utgangspunktet blir derfor at varelagerpantet bortfalt samtidig som Data AS fikk rettsvern ved overlevering av varene den 21. mai 2000.
§ 54. Heving når kjøperen ikke betaler.
(4) Er tingen allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen. Et internasjonalt kjøp kan likevel heves uten slikt forbehold, for så vidt hevingen ikke har betydning for den rett tredjemann, derunder kjøperens bo, har til tingen.
Del-konklusjon: Varelagerpantet er bortfalt / ikke bortfalt.
Det neste spørsmålet er om salgspantet står seg. Det som må behandles er om det er i strid med panteloven at innkjøpslånet ikke ble utbetalt ”direkte til selgeren”, men til Vold Eiendom, jfr. pl § 3-14 litra b).
§ 3-14. Hvilke krav kan sikres.
I forbindelse med salg av løsøre kan det avtales panterett i det solgte (salgspant) til sikkerhet for
(b) lån som tredjeperson har ydet kjøperen til hel eller delvis betaling av krav som nevnt under bokstav a, og som långiveren utbetaler direkte til selgeren.
Etter ordlyden kan det virke som at innkjøpslånet må utbetales direkte til selgeren - Kontor AS. Derimot kan ikke loven her tas helt på ordet. Formålet med bestemmelsen er at innkjøpslånet ikke passerer kjøpers - Data AS - formuessfære. At Kontor AS gir betalingsanvisninger til Cash Finans medfører ikke at salgspantet blir ugyldig,
jf. Skoghøy, s. 321.
(Kand. som kommer til at varelagerpantet bortfaller må drøfte en konflikt
med salgspantet subsidiært).
§ 3-11. Hva panteretten omfatter.
(5)
§ 3-4 tredje ledd og § 3-5 gjelder tilsvarende.
§ 3-4. Hva panteretten omfatter.
(3) Panterett i driftstilbehør som er beheftet med salgspant, eller som pantsetteren bare har en overførbar bruksrett til, omfatter den rett som pantsetteren til enhver tid har i vedkommende ting.
§ 64. Virkninger.
(1) Når kjøpet heves faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort.
(2) Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. En part kan likevel holde tilbake det han har mottatt inntil den annen gir tilbake det han har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente og betryggende sikkerhet ikke blir stilt.
§ 76. Salg.
(1) En part som plikter å dra omsorg for tingen, har rett til å selge den dersom han ikke uten vesentlig kostnad kan ta vare på den, eller den annen part venter urimelig lenge med å overta den eller betale kjøpesummen eller kostnadene med oppbevaringen.
(2)
Dersom tingen er utsatt for raskt å bli ødelagt eller forringet, eller det vil
være uforholdsmessig kostbart å ta vare på den, skal den så vidt mulig selges.
(3) Salg skal skje på forsvarlig måte. Når det er mulig, skal den annen part gis rimelig varsel om at tingen vil bli solgt.
§ 3-16. Forbud mot videresalg eller pantsettelse.
Ting som er beheftet med salgspant, kan ikke avhendes eller håndpantsettes uten med samtykke av salgspanthaveren.
Bestemmelsen er således et unntak fra det som ellers gjelder for avhendelse av ting beheftet med panterett, jf. pl § 1-11 første ledd. Etter dette må løsningen bli at Data AS har plikt til å tilbakelevere varene til salgspanthaver dersom selger ikke kan tilbakebetale kjøpesummen.
Konklusjon: Salgspanthaver har bedre rett til varene enn av Data AS som kjøper.
Hovedregelen er at kreditor har plikt til å motta deloppgjør selv om hele fordringen er forfalt, jf. Bergsåker, s. 310. En regel om betalingsrett før forfall følger av finansavtalelovens § 53.
§ 53. Førtidig tilbakebetaling
(1) Låntakeren har rett til å tilbakebetale lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid.
§ 1-2. Fravikelighet. Forholdet til annen lovgivning.
(4) At en panterett får rettsvern etter denne lov, er ikke til hinder for rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre, med mindre annet er uttrykkelig bestemt i lov.
§ 4-10. Factoring.
(2) Avtale som nevnt i første ledd får rettsvern ved tinglysing på den næringsdrivendes blad i Løsøreregisteret. Rett etter slik avtale kan allikevel ikke gjøres gjeldende mot den som i aktsom god tro har ervervet en konkurrerende rett til et krav som omfattes av avtalen, og som har fått rettsvern for sitt erverv etter § 4-5 eller etter lov av 17. februar 1939 om gjeldsbrev § 29.
§ 4-5. Rettsvern.
(1) Panterett i enkelt krav får rettsvern ved at skyldneren får melding om pantsettelsen, enten fra pantsetteren eller fra panthaveren. Bestemmelsen i § 1-4 gjelder ikke.
§ 41. Rettsmangler. Andre tredjemannskrav.
(1)
Har tredjemann eiendomsrett, panterett eller annen rett i tingen (rettsmangel),
gjelder reglene om mangler tilsvarende dersom det ikke følger av avtalen at
kjøperen skal overta tingen med den begrensning tredjemanns rett medfører.
Toårsfristen for reklamasjon i § 32 (2) gjelder likevel ikke.
§ 2-2. Hovedregel om beslagsretten.
Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.
De problemstillinger oppgaven reiser er dekket i pensum av Kåre Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern , 3. utg. - 1999 samt tilleggslitteratur Mads Henry Andenæs, Konkurs, Oslo 1999, kap. 6 og 12. Dette er kjent stoff for alle sensorer og jeg viser til pensum for enkeltspørsmål.
Poenget i oppgaven er at det ikke foreligger noe pro-forma avtale mellom far og datter. Det var på avtaletiden en reell disposisjon at datteren skulle bli eier. Dette er også bekreftet gjennom utstedelse og tinglysing av skjøte. At Peder Ås utøver en del eierfunksjoner i kraft av å være ”snill far” endrer ikke på det formelle eller reelle eierforholdet til leiligheten.
En kreditor som skal bevise at en opprinnelig reell disposisjon er gått over til å bli et proforma arrangement jobber etter min vurdering i motbakke. For at kreditor skal kunne ta beslag i leiligheten må det føres bevis for at Peder Ås har blitt eier av leiligheten. Peder har stilt sin eiendom som pant for fremmed gjeld, og dette gir ikke noe grunnlag for eierbeføyelser selv om han midlertidig betjener lånet som ble brukt til å anskaffe leiligheten.
Konklusjon: Nordbanken gis ikke medhold.
Gjennomgående sensor, har følgende merknader til bedømmelsen:
Min hovedkommentar er at de fleste kandidatene synes å ha lest oppgaven dårlig. Faktum er tidvis dårlig behandlet, og drøftelsene har en tendens til å få et teoretisk preg basert på kandidatenes mer generelle kunnskaper innen emnet, løsrevet fra partenes anførsler.
Oppgavens del I.
Det er veldig mange som drøfter omlevering, til tross for at dette ikke kreves eller er mulig, jf. faktum. Likeså er det mange (de samme) som unnlater å drøfte heving, ganske enkelt fordi de ikke ser problemet. Heving skal drøftes.
Når man overser hevingskravet smitter det over på del II om tilbakeholdsrett, idet denne relateres til erstatningskravet og ikke, som det er anført i teksten, til restitusjonskravet.
Alt for mange kandidater har for dårlig kontroll på faktum når det gjelder blant annet tidsintervallene. Iht. faktum bestrides ansvar i tidsrommet 2. til 15. mai, og i tiden etter levering den 21. mai. Iflg faktum bestrides derimot IKKE ansvar for tiden mellom 15. og 21. mai. De kandidater som kommer til at så er tilfelle, og ikke foretar en full - prinsipal - drøftelse av ansvarsgrunnlagene for dette tidsrommet, må ikke trekkes for det. Få kandidater får imidlertid med seg forholdet mellom de ulike tidsintervaller i oppgavens pkt. I, sammenholdt med de materielle regler i kjøpsloven, fordi de ikke stiller opp en tidslinje. Derved går de glipp av en drøftelse av sammenhengen mellom kjl § 27 (1) og (3), når importforbudet oppheves den 10. mai.
Sensorveiledningen side 4 nederst: Når importforbudet ble opphevet 10. mai inntrådte ansvarsgrunnlaget for selger, jf kjl ' 27 (1), jf (3). De fleste kandidater, for ikke si alle, drøfter erstatningsansvar først i tiden etter 15. mai, fordi kjøper selv var ute av stand til å nyttegjøre møblene, og derved ikke har lidt noe tap. Det kan virke noe forvirrende det som står i veiledningen, og jeg mener det riktige må være:
Når importforbudet oppheves den 10. mai, bortfaller selgers fritak for ansvar. Ansvarsgrunnlaget slår altså inn den 11. mai. Det faktum at kjøper ikke er ferdig med sin oppussing før den 15. mai, kan bare få betydning i årsakssammenhengen eller i den relasjon at tap ikke anses lidt før 15. mai. Dette går mange glipp av fordi de kun vurderer erstatningsansvaret ut fra en taps-synsvinkel, og glemmer å drøfte ansvarsgrunnlaget eksplisitt.
For øvrig er det mye sammenblanding av ansvarsgrunnlag og annet i drøftelsene om erstatning. Det synes å være vanskelig for kandidatene å holde tunga beint i munnen her.
Oppgavens del II.
Det fremgår faktisk ikke av faktum at Data AS har misligholdt sitt innkjøpslån overfor Cash Finans, hvilket innebærer at salgspantet ikke kan gjøres gjeldende. Det må naturligvis få betydning over for dem som velger å legge vekt på dette.
Varelagerpantet er, med noe hederlige unntak, drøftet uten særlig overbevisning eller med hold i rettslige grunnlag. Det blir for mye reelle hensyn. Oppgaven omfatter ikke konflikten mellom varelagerpantet og salgspantet, noe mange kandidater synes å ville drøfte.
Salgspantet drøftes gjennomgående for dårlig idet de fleste kandidater ikke evner å se de to poengene som ligger i oppgaven: at innkjøpslånet ikke er betalt direkte til selger, eller at det lånet salgspantet skal sikre rett og slett ikke er misligholdt.
Oppgavens del III.
Denne drøftelsen preges hos de fleste av reelle hensyn og liten rettslig forankring. Etter min mening foreligger ingen intervensjonsbetaling. Pengene overføres fra debitor Kontor AS, men av praktiske hensyn gjøres betalingsveien fra Cash Finans via Kontor AS til Vold Eiendom et trinn kortere. Det endrer ikke på hvor pengene kommer fra. Det er ikke Cash Finans som betaler.
Oppgavens del IV.
Det fremgår ikke av faktum om Lillevik Auto betaler til Hans Tastad ved forfall. Videre fremgår det ikke om Tastad har notifisert debitor cessus om sitt erverv av fordringen. Dette skaper problemer, jf. ' 4-10 (2), jf ' 4-5 jf gbl ' 29.
Flere kandidater ser dette at notifisering mangler, og tror det er hovedproblemet. Derved blir god-tro kravet tatt lettere. Dette må hensyntas, selv om hovedformålet med denne drøftelsen er om pantet følger med ved overdragelsen og om Tastad var i god tro.
Oppgavens del V.
Det er mange som går glipp av at Marte faktisk blir eier av leiligheten fra dag 1. Hvis Peder skal oppfattes som eier, må det ha skjedd en overdragelse på et vis.
Alternativt, hvis en betrakter det fra en proforma-synsvinkel, glemmer kandidatene at det som egentlig følger av Bygland-dommen er at det reelle forhold mellom partene, og ikke det ytre skinn av formelle eierposisjoner, skal legges til grunn. I denne saken vår har det vel aldri mellom Peder og Marte vært på tale at Peder skulle eie leiligheten.
Veiledningen har glemt å omtale den subsidiære problemstillingen knyttet til Peders anførsel om at banken uansett ikke kunne kreve utleggspant for et krav som var sikret behørig med pant i Peders eiendom.
Tromsø, 31. mai 2001